Afleveringen
-
Han har mer eller mindre grunnlagt en hel vitenskap. Jon Larsen var den fÞrste i verden som fant mikrometeoritter. FÞrst ble han ledd av, nÄ forskes det tungt pÄ disse ÞrsmÄ partiklene fra verdensrommet. Kanskje er det sÄnn at det var mikrometeoritter som "sÄdde" livet pÄ jorda... Ja, ogsÄ mÄ vi snakke litt om kvasi-forskeren Avi Loeb. Jon er ikke veldig imponert. Jon er sinna!
-
Suksess eller katastrofe? Space X har gjennomfÞrt den tredje Starship-testen. Det gikk sÄnn helt passe. I denne episoden fÄr du detaljene om oppskytingen, og tanker om veien videre for den enorme raketten.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
GÊrningene i Kreml leder an og alle andre fÞlger etter. Star Wars blir stadig mer ekte og er det slik at verdensrommet vil fylles med vÄpen? Det norske forsvaret er Äpenbart interessert i verdensrommet. Forsvarsministeren var nylig pÄ besÞk hos ISAR, og det var mange uniformer da AndÞya Space Port ble Äpnet. Vi mÄ snakke om atomvÄpen, anti-altmulig vÄpen og andre vÄpen i verdensrommet.
-
WiFi og Bluetooth er topp stemning det, men ikke overalt! Vi har gjentatt og gjentatt at pÄ Ny-à lesund er det radiostillhet, og der er det viktig! Men hvorfor er det viktig, og hva skjer hvis vi wi-fier og blÄtanner pÄ dette magiske stedet? Kartverket og Ny-à lesunds google, Leif Morten Tangen og kommunikasjonsrÄdgiver Erik Hattrem er med i kapselen.
-
ADVARSEL: Dette er en episode som kan fremkalle kosmisk nihilisme. Paracet kan vÊre nyttig. HÄkon Dahle jobber med James Webb-teleskopet og gir en oppdatering pÄ forskning, planlegging av nye observasjoner, teleskopets evner. For en berg og dalbane dette er, men det krever konsentrasjon. Pokker sÄ fascinerende verdensrommet er! Og fytti for et teleskop! Du er herved advart.
-
Han er sjef for Norges mest verdifulle selskap, og har sÄnn ca 20.000 ansatte, men han er ogsÄ rom-nerd. Equinor-sjef Anders Opedal er gjest i Romkapsel. Han kom litt for seint fordi han ble sittende fast i en samtale med John Kerry. Det fÄr vÊre greit. Anders gleder seg til Ä fÞlge Artemis-prosjektet, og fÞlger nÞye med pÄ "Space Twitter"... Eirik er ikke alene der!! Vi gjetter ogsÄ pÄ at Equinor-sjefen bidro med den dyreste dressen som noen gang har vÊrt i Romkapsel... bortsett fra den gangen Nima hadde med seg Orlan-romdrakta.
-
2024 er Äret da ALLE skal sende sonder til mÄnen. Det kommer til Ä bli fullt der opp etter hvert. New Space skal sende sonder, Old Space skal sende sonder, alle land med noe som ligner et romprogram skal sende sonder til mÄnen. Vi snakker mÄnesondebonanza.
-
Vi mÄ jo snakke om det. Marcus Wandt ble den fÞrste personen med norsk statsborgerskap i verdensrommet. All mulig respekt til Marcus! Han er en svensk astronaut, men er han den fÞrste norske astronauten? Nei, mener vi. Men hva mener Nima Shahinian? Mannen som hÞyst sannsynlig blir en av de fÞrste som faktisk er i verdensrommet under norsk flagg!
-
Hun er egentlig Stasjonssjef for Kartverket pÄ Ny-à lesund, men vi dÞpte om tittelen hennes til Base Commander. Det hÞres tÞffere ut. Susana Garcia Espada forklarer VLBI og livet pÄ Ny-à lesund. Opptaket blir avbrutt av en alarmtelefon, vi klatrer inne i radioteleskopene, og vi fÄr svar pÄ nÞyaktig HVA signalet Kartverket tar ned fra kvasarene egentlig er.
-
Slipp 1 av 2 denne mandagen. Vi streamet live fra Ny-Ă lesund, torsdag 18.januar. Dette er lyden fra streamen. Denne kan fungere som en slags oppsummering av inntrykkene fra Romkapsels polarekspedisjon.
-
Slipp 2 av 2, mandag 22. januar. Kartverket inviterte Romkapsel til Ny-à lesund. Vi takket ja. De har tross alt store radioteleskop som lytter pÄ kvasarer der! SjefsingeniÞr for VLBI i Kartverket, Leif Morten Tangen forklarer hvorfor Kartverket har aktivitet pÄ dette mÞrke, kalde stedet, og ikke minst hva VLBI er og hvorfor det er superviktig!
-
Brennstoffdepoter i rommet er blitt kalt den viktigste romteknologien vi aldri har somlet oss til Ä lage. SpaceX' planer for MÄnen og Mars er helt avhengige av at Starship kan fylle opp tankene i jordbane, og derfor er det venta at de fÞrste seriÞse testene begynner i Är. VÄre gjester fra Propulse, Ask Haugerud Hovik og Simen FlÄtter Flo, bidrar med sin kunnskap om flytende brennstoff nÄr vi snakker om de mange tekniske utfordringene som mÄ lÞses i Ära som kommer.
-
Det gikk under radaren for oss i Romkapsel, men i fjor hÞst flÞy den fÞrste norske raketten med flytende drivstoff og oksidant. Ask Haugerud Hovik og Simen FlÄtter Flo er to av ildsjelene bak bragden. Den fem meter hÞye Bifrost-raketten vant sin klasse i en europeisk konkurranse, og vi snakker om fordelene med Ä 3D-printe rakettmotorer, hvordan man frakter en rakett fra Norge til Portugal og om et mulig trÞndersk romprogram i 2024.
-
Godt nytt Är. Vi ser pÄ kalenderen for 2024. Hva skal opp og hva er planlagt for det nye romÄret. Mars, mÄnen... and beyond? Det blir utvilsomt et hektisk Är for Romkapsel.
-
Gledelig ROM-jul. Tradisjonen tro har Romkapsel fortsatt fyr i peisen og vÄr egen julenisse, Kristopher Schau er pÄ besÞk. En flau og oppsiktvekkende blooper fra romforskningen avslÞres, Mars-ipan spises. Julehygge.
-
SeriĂžs forskning pĂ„gĂ„r. Er den lange svarte "steinen" Oumuamua et solseil, et romskip, en sonde eller bare en stein? Planer finnes for Ă„ ta den igjen Ă„ sjekke. Et strĂ„lende samtaleemne rundt bordet nĂ„r Kristopher Schau besĂžker Romkapsel. SelvfĂžlgelig med digresjoner og Mars-ipan-mumsing. En god juletradisjon. God jul kjĂŠre Ărevenn. (Julebonus med Kristopher kommer 28.12)
-
Mouna Petitjean har vÊrt satelittpilot! NÄ er hun, hold deg fast, Operations Manager pÄ AndÞya. Hennes vei fra Frankrike til Norge er interessant, den starter langt fra space og gÄr bl.a. via jobb for NASA og for Frankrikes NASA-motstykke CNES. Vi gjÞr oppmerksom pÄ at samtalen foregÄr pÄ engelsk, og det var sent pÄ dagen...
-
Ingen organisasjon har betydd mer for utforskningen av rommet enn National Aeronautics and Space Administration, som ble opprettet ved lov i 1958. Vi snakker om NASAs lange forhistorie, om triumfene og feilstegene og utfordringene 65-Äringen stÄr overfor i en ny romfartstid.
-
18. august 1962 ble den fÞrste sonderaketten skutt opp fra OksebÄsen pÄ AndÞya, og siden er det blitt mer enn 1000 forskningsferder opp til det nÊre verdensrommet og den polare atmosfÊren. Vi snakker med VP Sub-Orbital KolbjÞrn Blix om et forskningsmiljÞ i verdenstoppen, og undrer oss over om suborbitale raketter fortsatt vil trengs nÄr romhavna kommer i drift i 2024.
-
Det begynte sÄ lovende. Launch som ikke Þdela launch pad, 33 motorer som brant prikkfritt opp til en vellykket "hot staging" av andretrinnet. Men sÄ RUDet begge trinn, og ferden endte med at viktige mÄl ikke ble nÄdd. Hva var det som funka og ikke funka denne gangen, og hvor gÄr veien videre for Starship-prosjektet nÄ?
- Laat meer zien