Afleveringen

  • Ursula von der Leyen er Europas ubestridte leder

    Ursula von der Leyen er Europas ubestridte leder

    · Energi og Klima

    I en tid der det er trĂžbbel i Tyskland og Frankrike stĂ„r EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, frem som Europas ubestridte leder – uten utfordrere.

    27. november ga Europaparlamentet sin stÞtte til historiens blÄeste EU-kommisjon. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen og de Þvrige 26 kommisÊrene vil dermed formelt vÊre i gang med den nye femÄrsperioden 1. desember.

    – Ursula von der Leyen hatt fĂ„tt et mandat og hun har ogsĂ„ tatt en del grep for Ă„ sikre at hun ikke har noen intern opposisjon i kommisjonen, slik hun hadde i forrige periode med noen gutter som gjerne ville hatt jobben hennes. NĂ„ er hun den suverene sjefen. Det som kommer til Ă„ bli hennes problem er om hun klarer Ă„ skape brede nok allianser til Ă„ vedta politikken sin, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

  • Trump kaster skygger over klimatoppmĂžtet

    Trump kaster skygger over klimatoppmøtet

    · Energi og Klima

    – Alle tar det USA sier pĂ„ COP29 med en klype salt. Om to mĂ„neder kommer de til Ă„ si noe annet og USA vil sannsynligvis ikke etterleve forpliktelsene som det nĂ„ forhandles om, sier forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.

    Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmĂžter vist seg relativt immune. Land har mĂžtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet.

    I Ă„r er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjĂžre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger Ă„rets klimatoppmĂžte i stĂžrre grad denne gang.

    – Det er hĂžyere geopolitisk spenningsnivĂ„. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – ogsĂ„ i Argentina. Klima er merkbart lavere pĂ„ dagsorden og det er ekstra vanskelig Ă„ mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, hĂžye rentekostnader og mange har det vanskeligere Ăžkonomisk, sier Kallbekken.

    MĂ„ mobilisere store pengestrĂžmmer

    Og det er nettopp finansiering som er hovedtema pÄ Ärets COP. PÄ klimatoppmÞtet i KÞbenhavn i 2009 ble det satt et mÄl om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar Ärlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nÄs innen 2020. NÄ skal det vedtas et nytt finansieringsmÄl som skal gjelder fra 2025.

    – En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i stĂžrrelsesorden 1000 milliarder dollar i Ă„ret. AltsĂ„ ti-gangen det som gjelder for Ăžyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i Ă„ret, mens rike land har vĂŠrt nĂžlende med Ă„ legge tall pĂ„ bordet. For Ăžyeblikket er det belĂžp i stĂžrrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennĂ„ stor usikkerhet om verden vil klare Ă„ lande en enighet pĂ„ COP29, forklarer Kallbekken.

    Suksess neste Ă„r kan vĂŠre avhengig av suksess i Ă„r

    Lykkes man ikke, kan det fÄ store konsekvenser. Neste Är skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag. - Finansiering og klimamÄl henger sammen. Lander man et ambisiÞst klimafinansieringsmÄl i Är, vil flere land vÊre villige til Ä melde inn ambisiÞse klimamÄl i 2025, sier Kallbekken.

  • Zijn er afleveringen die ontbreken?

    Klik hier om de feed te vernieuwen.

  • Treig COP-start, rask hĂžring av EU-kommisĂŠrer

    Treig COP-start, rask høring av EU-kommisærer

    · Energi og Klima

    KlimatoppmÞtet COP29 er i gang, men det startet trÄtt. Europaparlamentets grilling av nye EU-kommisÊrer er ferdig. For fÞrste gang pÄ lenge ligger det an til at samtlige 26 kommisÊrer fÄr tommelen opp.

    Det er snart to mÄneder siden EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen leste opp navnene pÄ de 26 kandidatene som er valgt til Ä sitte i EU-kommisjonen den neste femÄrsperioden.

    Samtlige 26 har stilt til hÞring i Europaparlamentet nÄ i november. Parlamentet har makt til Ä si nei til kommisÊrer som ikke overbeviser. For fÞrste gang pÄ lenge, ligger det imidlertid an til at samtlige 26 blir godkjent.

    At denne prosessen ikke drar lengre ut i tid enn nĂždvendig, er viktig. For EU har mange utfordringer Ă„ lĂžse. At Donald Trump vant presidentvalget i USA, gjĂžr ikke listen av utfordringer kortere.

    – Valget av Trump er en internt utfordring i stĂžrre grad nĂ„ enn i 2016. Det er et helt annet EU nĂ„. Det er regjeringer med trumpister. Det er riktig at Kommisjonen er bedre forberedt denne gang, men sannheten er at EU har problemer med Ă„ samle seg om tiltak – ogsĂ„ tiltak som er ment Ă„ dempe skadevirkningene av valget av Trump, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

    Storbritannia viser klimalederskap

    Foruten siste nytt fra Brussel er vi i denne podkast-episoden ogsĂ„ innom klimatoppmĂžtet COP29 som startet denne uka og pĂ„gĂ„r frem til 22. november. Mange statsleder glimrer ved sitt fravĂŠr pĂ„ Ă„rets COP – deriblant Norges statsminister. Men Storbritannias Keir Starmer mĂžtte opp til hĂžynivĂ„delen av mĂžtet og annonserte et nytt, forsterket klimamĂ„l.

    – Storbritannia skal kutte utslippene med 81 prosent innen 2035, sammenliknet med nivĂ„et i 1990. Det mĂ„ man kunne kalle et ambisiĂžst mĂ„l. Det er i trĂ„d med britenes bidrag til at verden klarer Ă„ begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier Olav ØvrebĂž.

    Nyheter fra klimatoppmÞtet COP29 fÞr du ved Ä abonnere pÄ nyhetsbrevet COP29: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

  • Hva gjĂžr vi nĂ„r naturen slutter Ă„ ta opp karbon?

    Hva gjør vi når naturen slutter å ta opp karbon?

    · Energi og Klima

    – HĂ„pet og motivasjonen er at hvis vi tar vare pĂ„ intakt natur, restaurerer Ăždelagt natur og slutter Ă„ bulldose rett ut i nye omrĂ„der, vil det monne og effekten er mye nĂŠrmere i tid og rom enn effekten av klimatiltak, sier klimaforsker, Ăžkolog og fagansvarlig kystlynghei ved Lyngheisenteret, Siri VatsĂž Haugum.

    I mÞte med klimaendringene er naturen vÄr beste hjelper.Naturen tar opp mer enn halvparten av karbonet som vi mennesker slipper ut i atmosfÊren. Men noe har endret seg.

    – Vi ser et veldig stort skifte de siste ti Ă„rene. Naturens karbonopptak svinger mer fra Ă„r til Ă„r, sier Haugum.

    Store naturomrÄder som tidligere fungerte som store karbonsluk har sluttet Ä ta opp karbon. I noen tilfeller skyldes det kun klimaendringene. Andre steder skyldes det en kombinasjon av klimaendringer og areal-endringer.

    TĂžrke og barkebilleangrep. Branner. Styrtregn. Alt har betydning for naturens karbonopptak.

    – Det er ikke den gjennomsnittlige temperaturĂžkningen naturen reagerer pĂ„. Det er de store utslagene - som veldig vĂ„te Ă„r eller veldig tĂžrre Ă„r, forklarer Haugum.

  • Shippingtopp Lasse Kristoffersen: - Tror nullutslipp i 2050 er for seint

    Shippingtopp Lasse Kristoffersen: - Tror nullutslipp i 2050 er for seint

    · Energi og Klima

    – I dag skjer det lite pĂ„ bakken som tilsier at skipsfarten nĂ„r mĂ„let om nullutslipp i 2050. Men klimaendringene eskalerer raskere og jeg tror 2050 er for seint, sier CEO i Wallenius Wilhelmsen, Lasse Kristoffersen.

    FNs internasjonale sjÞfartsorganisasjon, IMO, har vedtatt at den globale skipsfarten skal nÄ nullutslipp innen 2050. To dager etter det amerikanske presidentvalget, konstaterer Lasse Kristoffersen, administrerende direktor i shipping- og logistikkselskapet Wallenius Wilhelmsen, at nÊringen mÄ klare seg uten drahjelp fra USA de neste Ärene.

    - Det vil vÊre naivt Ä tro at klimaarbeidet fÄr noen som helst medvind med Trump, sannsynligvis tvert imot. Men da fÄr vi bare kjÞre pÄ enda hardere, sier Kristoffersen.

    Wallenius Wilhelmsen er globalt ledende innen bilfrakt og har en flÄte pÄ 125 skip. Selskapet har selv et mÄl om Ä redusere sine utslipp til netto null i 2040.

    - Jeg er dritbekymret

    Kristoffersen skapte overskrifter da han i august i Ă„r gikk hardt ut mot Norges manglende klimalederskap og han beskrev nordmenn som ansvarslĂžse karbonprofitĂžrer i en kronikk i E24.

    - Jeg er dritbekymret fordi det skjer altfor lite i alle sektorer over hele verden nÄ. De som ikke er bekymret har ikke gjort hjemmeleksen sin, sier Kristoffersen.

    Han etterlyser klimalederskap i befolkningen, i nÊringslivet og i politikken. Og er det én oppfordring han vil komme med, sÄ er det at politiske partier bidrar til Ä avpolitisere klimadebatten.- Vi har ikke tid eller rÄd til at partier gÄr til valg pÄ mer eller mindre klimapolitikk. Vi trenger tverrpolitiske kompromisser som kan stÄ seg de neste tiÄrene, sier Kristoffersen.

  • Trump eller Harris? Valget vil ha enorm betydning for klimaet

    Trump eller Harris? Valget vil ha enorm betydning for klimaet

    · Energi og Klima

    Donald Trump kaller klimavitenskapen svindel. Han vil Ăžke oljeproduksjonen og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid. – Trumps politikk vil ha mer vidtrekkende konsekvenser denne gang, sier professor ved Institutt for internasjonale miljĂž- og utviklingsstudier ved Norges miljĂž- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ekspert pĂ„ amerikansk klimapolitikk, Guri Bang.

    En uke fĂžr valget er det umulig Ă„ si hvem som blir USAs neste president. Men valget vil ha stor betydning for amerikansk energi- og klimapolitikk og minst like stor betydning for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

    Da Donald Trump var president i 2017-2021 trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er ventet at han vil gjÞre det samme pÄ nytt, hvis han vinner valget 5. november. I tillegg er det hevdet at han kan komme til Ä ogsÄ trekke USA ut av FNs rammekonvensjon om klimaendring.

    - Konsekvensene vil vÊre mer vidtrekkende denne gang. Forrige gang Trump meldte USA ut av Parisavtalen var avtalen fersk, og den inneholdt et forbud mot at parter kunne trekke seg ut de fÞrste tre Ärene etter at den var ratifisert. Denne gang kan USA vÊre ute av avtalen ett Är etter at utmeldelsen er sendt inn. Det samme gjelder for FNs rammekonvensjon om klimaendring. USA vil da stÄ helt utenfor det internasjonale klimasamarbeidet. Det kan ogsÄ bli vanskeligere for den neste presidenten Ä fÄ nÞdvendig stÞtte fra Senatet til Ä melde USA inn igjen, forklarer Bang.

    Hun er gjest i denne podkastepisoden og forklarer hva presidentvalget i USA betyr for amerikansk energi- og klimapolitikk og for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

  • Nytt klimamĂ„l for 2035: - En mulighet til Ă„ rydde opp i mĂ„lsalaten

    Nytt klimamål for 2035: - En mulighet til å rydde opp i målsalaten

    · Energi og Klima

    Neste Är skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamÄl som vil vÊre vÄrt forsterkede bidrag til Ä nÄ mÄlene i Parisavtalen. Regjeringen foreslÄr i hÞringsnotatet at Norge bÞr vedta og melde inn et mÄl for 2035 som ligger i intervallet 55-80 prosent reduksjon i utslippene, sammenliknet med hva Norges utslipp var i 1990.

    Ansvarlig redaktĂžr i Energi og Klima, Anders Bjartnes, er kritisk til regjeringens forslag. I Parisavtalen er alle land forpliktet til Ă„ forsterke sitt klimamĂ„l hvert femte Ă„r. Norges eksisterende klimamĂ„l for 2030 er 55 prosent kutt i utslipp. Dermed vil ikke 55 prosent i 2035 vĂŠre en skjerping av mĂ„let. – Regjeringen skriver med rene ord – rett ut – at dette vil vĂŠre et brudd med Parisavtalen. Hvordan noe sĂ„nt kan slippe gjennom den kvalitetskontrollen du mĂ„ forventet at er i regjeringen, er veldig rart, sier Bjartnes.

    - Signaliserer at alt er pÄ bordet

    Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen mener regjeringen tar klimapolitikk-debatten flere steg tilbake. – Det regjeringen signaliserer er at alt er pĂ„ bordet – til og med et alternativ der vi bryter med Parisavtalen, sier han.

    I denne podkast-episoden gÄr vi gjennom de mange klimamÄlene og utslippsmÄlene Norge har vedtatt for 2030, og hvorfor Norge nÄ bÞr benytte anledningen til Ä sette Norge pÄ en retning mot netto null utslipp i 2050.

    Lesestoff:

    Les mer om Norges klimamÄl her: https://www.energiogklima.no/nyhet/sporsmal-og-svar-om-norges-klimamal

    Her er regjeringens hÞringsnotatet om nytt klimamÄl for 2035: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/

  • EU: ToppmĂžte, ministermĂžter, kjernekraftkrangling og COP-kompromiss

    EU: Toppmøte, ministermøter, kjernekraftkrangling og COP-kompromiss

    · Energi og Klima

    Det har vĂŠrt en travel uke i EU med toppmĂžte, og mĂžte mellom EUs energiministre og EUs klima- og miljĂžministre.

    Klimaminister-mÞtet gikk mange timer pÄ overtid fÞr medlemslandene klarte Ä enes om mandatet som EU drar til klimatoppmÞtet COP29 med neste mÄned. MÄlet om 90 prosent utslippskutt innen 2040 er ikke med i teksten, og formuleringen som sier at EU skal fÞre en ambisiÞs og realistisk klimapolitikk vitner om at EUs medlemsland landet pÄ et kompromiss der bÄde landene som gjerne vil at EU skal vÊre helt i front i den globale klimakampen og landene som er bekymret for at klimapolitikken kan bli dyr og vanskelig, ble hÞrt.

    Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask forteller om det viktigste som skjer pÄ energi- og klimafeltet i EU akkurat nÄ.

  • Nils RĂžkke (Sintef) – BlĂ„tt hydrogen er ikke en dĂžd idĂ©

    Nils Røkke (Sintef) – Blått hydrogen er ikke en død idé

    · Energi og Klima

    – Vi nĂ„r ikke klimamĂ„lene uten hydrogen. Men jeg tror vi skal starte med grĂžnt hydrogen fĂžr vi gĂ„r over til blĂ„tt hydrogen og sĂ„ tilbake til grĂžnt, sier direktĂžr for bĂŠrekraft i Sintef, Nils RĂžkke.

    Nylig ble kjent at bÄde Equinor og Shell legger planene om produksjon og eksport av blÄtt hydrogen fra Norge til Tyskland, i skuffen.

    Begrunnelsen var at markedet ikke er pÄ plass. Det er ikke etterspÞrsel eller betalingsvilje. Og i fÞlge kommunikasjonsdirektÞr i Norske Shell, Jan Soppeland, er «grÞnt hydrogen tydelig favorisert».

    SÄ var dette slutten pÄ hele ideen om at Norge kan bli en eksportÞr av blÄtt hydrogen?

    Nei, mener direktĂžr for bĂŠrekraft i Sintef, Nils RĂžkke.HĂžr hvorfor i denne podkastepisoden der Nils RĂžkke er gjest og snakker om hydrogenets rolle i klimaomstillingen og Norges muligheter som hydrogeneksportĂžr.

  • Verden trenger 240 Northern Lights i 2030

    Verden trenger 240 Northern Lights i 2030

    · Energi og Klima

    Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i Äret. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger sÄ mye CO2-lagringskapasitet globalt.

    26. september 2024 – tre Ă„r og fire mĂ„neder etter at davĂŠrende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland ĂŠren av Ă„ markere at fĂžrste fase av Norges fĂžrste fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig.

    Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som ogsÄ inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg pÄ Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip.

    Fangst fra 2025

    Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp fÞrste halvÄr 2025, og hvis alt gÄr etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget pÄ Klemetsrud fanges fra 2029.Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altsÄ ferdigstilt.

    – Setter Norge i en globalt ledende posisjon

    - NÄ beviser vi for hele verden at det gÄr an Ä fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent pÄ norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimalÞsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima.

    Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten.

    - Dette er viktig. NÄ viser vi at vi har fÄtt et prosjekt som fÞr bare var pÄ power point og nÄ er en realitet som gjÞr at kunder i Europa har mulighet til Ä lagre CO2-en sin trygt i NordsjÞen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal.

    Northern Lights fase to kan vĂŠre klar i 2028

    I fÞrste fase har Northern Lights kapasitet til Ä lagre 1,5 millioner tonn CO2 per Är. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet pÄ 5 millioner tonn per Är.- Vi er egentlig klare til Ä starte utbygging av neste fase sÄ fort vi fÄr klarsignal. Arbeidet kommer til Ä ta oss cirka tre Är. Hvis vi fÄr et klarsignal relativt snart, skal vi vÊre klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen.

    – Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre

    Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i Äret.For Ä vÊre innenfor mÄlene i Parisavtalen vil vi mÄtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030.Selv om Northern Lights utgjÞr en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert pÄ reservoarfysikk, Martin FernÞ ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

    - Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altsĂ„ hvordan gjĂžr man karbonfangst og -lagring pĂ„ en god og sikker mĂ„te. Vi kan vĂŠre et foregangsland. Har holdt pĂ„ med dette i 10-15 Ă„r. Det som jeg gjĂžr mer og mer nĂ„ er Ă„ snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere Ă„ sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebĂŠrer. NĂ„r Northern Lights er pĂ„ plass kan vi peke pĂ„ et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier FernĂž.

    – NĂ„ begynner jobben

    Det har vĂŠrt bred politisk stĂžtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. NĂ„ venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

    – SpĂžrsmĂ„let er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da mĂ„ selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.

  • Northvolts problemer og det globale batterimarkedet

    Northvolts problemer og det globale batterimarkedet

    · Energi og Klima

    Kan europeiske batteriprodusenter overleve i konkurranse med Kina og USA?

    Svenske Northvolt skulle bli en hypermoderne batteriprodusent. En spydspiss i den grĂžnne omstillingen. Men den siste tiden har historiene om Northvolt handlet mer om problemer med Ă„ betale lĂžnningene, mystiske dĂždsfall, skuffende produksjonsvolum, bestillinger som er kansellert – og oppsigelser.

    Det er flere ting som har gÄtt galt, men Northvolts stÞrste utfordring er at batteriproduksjonen er mye mindre enn planlagt.

    - Northvolt har ikke klart Ä leve opp til den posisjonen de har hatt som en spydspiss og et symbol pÄ de nye grÞnne verdikjedene. Det er flere ting som ikke har fungert optimalt, men det stÞrste problemer er at de ikke har klart Ä skalere opp produksjonen. Det viser at det ikke er sÄ enkelt som man kanskje har tenkt Ä bygge opp en batteriproduksjon. Det er ekstremt smÄ feilmarginer, sier Þkonom og partner i Menon Economics, Jonas Erraia.

    AvgjĂžrende teknologi i klimaomstillingen

    Batterier er en avgjĂžrende teknologi i det grĂžnne skiftet, og det har vĂŠrt en formidabel vekst i etterspĂžrselen de siste 6-7 Ă„rene. Men den globale produksjonskapasiteten har Ăžkt enda mer.

    - Selv med en forventet Ärlig vekst fremover pÄ 20-30 prosent, vil produksjonskapasiteten vÊre hÞyere enn etterspÞrselen. Det vil vÊre en overkapasitet i batterimarkedet i hvert fall frem til 2030, sier Erraia.

    Dette gjĂžr at konkurransen i det globale batterimarkedet er tĂžff, og den er sĂŠrlig tĂžff for europeiske selskaper.

    Tre utfordringer for europeiske batteriprodusenter

    I en fersk rapport som Menon Economics publiserer om kort tid, peker Erraia og kollegaene pÄ tre utfordringer som sÊrlig treffer europeiske batteriprodusenter.

    - FĂžrste utfordring er at det er en fallende vekst i elbilsalget – sĂŠrlig i Europa. Den andre utfordringen er at batteriprodusenter i andre regioner – sĂŠrlig i USA nyter godt av svĂŠrt gunstige subsidier. Og den tredje utfordringen er den ekstremt harde konkurransen fra kinesiske produsenter som bĂ„de har bedre teknologi og som har demonstrert at de har kompetanse til Ă„ skalere opp produksjonen raskt, sier Erraia.

    - Et marked for europeiske batterier

    Selv om konkurransen om markedsandelene er hard, tror han pÄ ingen mÄte at den europeiske batterinÊringen er dÞdsdÞmt.

    - Men de skal finne sine nisjer for eksempel innen den maritime sektoren og tungtransport. Og sÄ bÞr man i stÞrre grad koble forskning med tidlig kommersialisering. Historisk har vi vÄrt dÄrlige pÄ det i Europa. Europeiske produsenter kan ikke konkurrere med kinesiske pÄ pris, men det vil vÊre kjÞpere i Europa som er villige til Ä betale noe ekstra for et lavere klimaavtrykk og for sikkerheten det gir Ä ha europeisk produserte batterier, mener Erraia.

  • EUs nye kommisĂŠrer med ansvar for klima, energi, miljĂž og omstilling

    EUs nye kommisærer med ansvar for klima, energi, miljø og omstilling

    · Energi og Klima

    Svensken, dansken, spanjolen og nederlenderen fÄr nÞkkelroller i den nye EU-kommisjonen. De blir ogsÄ viktige for Norge.

    I en uke der «Boris» har krevd minst 24 menneskeliv i Sentral-Europa og skogbranner har herjet i Portugal og Frankrike, har EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presentert sine 26 kommisĂŠrer – en fra hvert medlemsland – som skal utgjĂžre den nye Kommisjonen den neste femĂ„rsperioden.

    Hvis Europaparlamentet aksepterer kandidatene, er det svenske Jessika Roswall, Dan JÞrgensen fra Danmark, spanske Teresa Ribera og Wopke Hoekstra fra Nederland som fÄr ansvaret for miljÞ og sirkulÊr Þkonomi, energi og bolig, ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling og klima.

    PĂ„driver for utfasing av fossil energi

    Dan JĂžrgensen, som blir kommisĂŠr for energi og bolig, har bĂ„de vĂŠrt parlamentsmedlem i EU, minister i Danmark og en pĂ„driver i de internasjonale klimaforhandlingene for en raskere omstilling bort fra fossil energi. – Han er en grĂžnn sosialdemokrat og erfaren politiker. Det skal bli interessant Ă„ se hvordan han balanserer det Ă„ vĂŠre en pĂ„driver for raskere omstilling bort fra fossil energi med rollen som kommisĂŠr for energi og dermed en representant for land med svĂŠrt ulike energisystemer, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

    Beholder ansvaret for EØS

    MaroĆĄ Ć efčovič fra Slovakia blir kommisĂŠr for handel og Ăžkonomisk sikkerhet og beholder ogsĂ„ ansvaret for Ă„ fĂžlge opp EØS-avtalen.– Selv om han har vĂŠrt krass mot Norge fordi vi har et stort etterslep av direktiv og forordninger som ligger i kĂž og ennĂ„ ikke er implementert i EØS-avtalen, vil nok de fleste mene det er en fordel at en sĂ„ erfaren kommisĂŠr har ansvaret for EØS-avtalen, sier Ask.

    De nye EU-kommisĂŠrene og utfordringene som venter dem er tema i denne podkastepisoden.

  • Fornybardirektivet: BĂŠrebjelke i EU – omstridt i Norge

    Fornybardirektivet: Bærebjelke i EU – omstridt i Norge

    · Energi og Klima

    Fornybardirektivet spiller en viktig rolle i EUs energi- og klimaomstilling. I Norge er direktivet kontroversielt.

    I 2009 vedtok EU Fornybardirektivet og mÄlet om at 20 prosent av EUs energibruk skulle vÊre fornybar i 2020.

    Norge sluttet seg til direktivet to Ă„r senere og fikk ogsĂ„ et bindende nasjonalt fornybarmĂ„l. For Ă„ nĂ„ det nasjonale fornybarmĂ„let etablerte Norge og Sverige et felles stĂžttesystem for utbygging av fornybar energi – ogsĂ„ kjent som det grĂžnne sertifikatmarkedet – og dette markedet bidro til at det ble bygd ut en god del ny vann- og vindkraft.

    Etter 2009 har EU vedtatt nye versjoner av Fornybardirektivet – fĂžrst i 2018 og pĂ„ nytt i 2023. I den nyeste versjonen er mĂ„let at EUs fornybarandel skal vĂŠre 42,5 prosent i 2030. For Ă„ klare det, mĂ„ hvert medlemsland levere inn en troverdig energi- og klimaplan som sannsynliggjĂžr at de vil bidra med sin rimelige andel for Ă„ nĂ„ det overordnede EU-mĂ„let. Medlemslandene skal ogsĂ„ peke ut akserelasjonsomrĂ„der for ny kraftutbygging der konsesjonsprosessene skal gĂ„ betydelig raskere enn i dag.

    Fornybardirektivet er en viktig komponent i EUs klima- og energiomstilling.

    I Norge er Fornybardirektivet kontroversielt. Det er en frykt for at direktivet vil pÄlegge Norge Ä bygge ut mer kraft enn vi selv Þnsker, at ny kraft bygges ut pÄ bekostning av naturen og at ogsÄ de demokratiske prosessene svekkes.

    Seks Är etter at 2018-versjonen av Fornybardirektivet ble vedtatt i EU, er den ennÄ ikke gjort gjeldende i Norge.

    I denne podkastepisoden forklarer forskningsleder Merethe Dotterud Leiren, og forsker II, Marie Byskov Lindberg, begge fra Cicero Senter for klimaforskning, hvorfor Fornybardirektivet er en sÄ viktig del av EUs energi- og klimaomstilling og samtidig omstridt i Norge.

  • Hvor mye norsk olje og gass er det plass til innenfor mĂ„let i Parisavtalen?

    Hvor mye norsk olje og gass er det plass til innenfor målet i Parisavtalen?

    · Energi og Klima

    Om drÞye to mÄneder samles statsledere og klimaforhandlere til klimatoppmÞtet COP29 i Baku.I Paris i 2015 ble verdens land enige om Ä begrense den globale temperaturÞkningen til godt under 2 grader og helst ned mot 1,5 grader.

    PÄ de siste klimatoppmÞtene er det lagt stor vekt pÄ at det er 1,5 grader som gjelder, til tross for at det blir vanskeligere og vanskeligere Ä nÄ.

    Hva innebÊrer det Ä operere «innenfor ParismÄlet»?

    9. august la regjeringen frem Perspektivmeldingen som skisserer Norges utfordringer og muligheter frem mot 2060. I meldingen skriver regjeringen at olje- og gassproduksjonen pÄ norsk sokkel ventes Ä falle med 64 prosent innen 2050. Regjeringen skriver ogsÄ at nedgangen er innenfor intervallet i scenarioer som ifÞlge FNs klimapanel er i trÄd med mÄlet i Parisavtalen.

    21. august la Sokkeldirektoratet frem en ny rapport om ressursene pĂ„ norsk sokkel. Rapporten skisserer tre mulighetsbilder – basis, lav og hĂžy. I det hĂžye mulighetsbildet Ăžker produksjonen pĂ„ norsk sokkel mot 2025 og holder seg pĂ„ et hĂžyt nivĂ„ det neste tiĂ„ret fĂžr produksjonen faller mot 2050 til omtrent halvparten av 2025-nivĂ„et.

    Men hva innebÊrer det Ä operere i trÄd med mÄlet i Parisavtalen?

    I denne podkastepisoden forklarer forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida SognnÊs, hvor mye CO2 vi kan slippe ut innenfor et globalt karbonbudsjett som er i trÄd med mÄlet i Parisavtalen. Hun forklarer ogsÄ hvor mye kull, olje og gass det er plass til i disse scenariene og hvordan land, sektorer og selskaper kan brukes scenariene fra FNs klimapanel pÄ en riktig mÄte.

    Er vi i ferd med Ă„ omstille verden bort fra fossil energi?

    Et hÞydepunkt pÄ klimatoppmÞtet COP28 i Dubai i fjor var enigheten om omstilling bort fra fossile brensler.

    - En god mulighet for Ä fÞlge opp dette pÄ Ärets klimatoppmÞte er nÄr landene kommer til Ä diskutere sine neste nasjonale klimaplaner. De gjelder for perioden frem til 2035 og de skal inneholde en skjerping i forhold til dagens planer og da kommer man egentlig ikke utenom omstilling vekk fra fossil energi, sier Olav ØvrebÞ, redaktÞr i Energi og Klima.

    Han fĂžlger fremdriften i det internasjonale klimadiplomatiet og skriver nyhetsbrevet COP29.

    Nyhetsbrevet er gratis Ä abonnere pÄ, og du finner det her: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

  • Oljemessa og den misbrukte DICE-modellen

    Oljemessa og den misbrukte DICE-modellen

    · Energi og Klima

    Skal det Äpnes for mer aggressiv leting etter olje og gass pÄ norsk sokkel eller skal vi stramme inn aktiviteten? Oljemessa ONS har fÄtt frem ytterpunktene i diskusjonen om Norges energifremtid denne uka.

    – ONS er en arena for to veldig forskjellige fortellinger. PĂ„ den ene siden er det snakk om at vi skal fortsette med olje til over 2050 og at krigen har gjort oss viktigere og fornybart er fortsatt smĂ„tt. Den andre fortellingen er at fossil energi er de store, tunge aktĂžrenes energi, mens fornybar energi handler om raskere, mindre og smidigere lĂžsninger og mer systemlĂžsninger, sier prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Anne Karin SĂŠther.

    Oljemessa ONS ble fÞrste gang arrangert i 1974. Femti Är senere har motstandere at fortsatt oljeutvinning kanskje aldri talt flere og vÊrt sÄ synlige, samtidig som det fra oljeselskap bes om mer areal til Ä lete etter olje og gass pÄ norsk sokkel.

    I denne podkastepisoden forteller SÊther om hvordan ulike syn pÄ Norges rolle i klimaomstillingen kom til uttrykk blant fyrverkeri, hagefester og stands i Stavanger.

    I tillegg: Hvis du noen gang har blitt fortalt at det egentlig ikke er sÄ farlig om verden blir 2-3 grader varmere, fordi det bare betyr 2-3 prosent nedgang i verdens samlede BNP, sÄ skyldes det enten bevisst eller ubevist bruk av en modell som de aller fleste Þkonomer i dag vil si er en feil mÄte Ä bruke modellen pÄ.Hvem som stÄr bak modellen og hva som er galt med den, forteller Lars Ursin, RedaktÞr i forskningsformidlingsprosjektet <2°C i Norsk klimastiftelse.

    Han har ogsÄ skrevet et ekspertintervju om teamet som kan lese pÄ engelsk her: DICE: A fundamentally flawed model https://www.energiogklima.no/to-grader/innsikt/dice-a-fundamentally-flawed-model

    Og pĂ„ norsk her: DICE: – PrisbelĂžnt men upĂ„litelig modell https://www.energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/dice-prisbelont-men-upalitelig-modell

  • Ursula von der Leyen legger kabal med kortstokk full av konger

    Ursula von der Leyen legger kabal med kortstokk full av konger

    · Energi og Klima

    EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen er i gang med Ä sette sammen en ny EU-kommisjon for neste femÄrsperiode, men sliter med at for mange medlemsland har nominert menn til toppjobbene.

    EUs medlemsland har frist pÄ seg til 30.august med Ä nominere sin kandidat til en plass i EU-kommisjonen. Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har bedt landene nominere én kvinne og én mann. Men hun er ikke blitt hÞrt. Blant kandidatene som allerede er kjent, er det en solid overvekt av middelaldrende menn.

    Det kan ta tid fÞr en ny kommisjon er pÄ plass. Det er ikke nok at kandidatene aksepteres av Ursula von der Leyen. De mÄ ogsÄ aksepteres av Europaparlamentet.

    I denne podkast-episoden snakker podkast-vert Kirsten Å. Øystese og Energi og Klimas Brusselkorrespondent, Alf Ole Ask, om hvordan EU-kommisjonen settes sammen, hvilke ansvarsomrĂ„der som er mest ettertraktet og hvem som kan ende opp med ansvaret for klima og oppfĂžlging av EØS-avtalen.

    I tillegg er vi innom:

    Hvordan skogbranner, hete, tĂžrke og vannmangel i mye stĂžrre grad er blitt en del av hverdagen i deler av Europa. Hvordan Europaparlamentet ser ut etter valget i juni og etter at partiene til hĂžyre for hĂžyre har konsolidert. Norges etterslep av forordninger og direktiver.
  • Hva er status for Norges klimaomstilling ett Ă„r fĂžr stortingsvalget?

    Hva er status for Norges klimaomstilling ett år før stortingsvalget?

    · Energi og Klima

    Arendalsuka er over og den fÞrste partilederdebatten unnagjort. Med det er den politiske hÞsten i gang og ogsÄ starten pÄ den lange valgkampen frem mot stortingsvalget 2025.

    Hvilke energi- og klimapolitiske saker vil vÊre viktige og hvilke saker burde vÊrt pÄ agendaen?

    - Det gÄr smÄtt med de store, grÞnne industriprosjektene som havvind, elektrifisering av gjÞdselproduksjonen, blÄtt hydrogen. Det gÄr ogsÄ sakte med utbygging av fornybar energi. Samtidig ser vi at det er en Þkt forstÄelse i industrien og fagbevegelsen for at CO2-prisen kommer til Ä bite sÄ kraftig at alternativet til utslippskutt er ikke Ä fortsette som fÞr. Det er Ä legge ned. Det trengs lederskap og samarbeid. Og det er behov for lÞsninger som skyver kostnadene ved for eksempel grÞnn gjÞdsel eller fossilfri betong utover i verdikjedene slik at regningen ender hos sluttbrukerne og ikke skattebetalerne, sier ansvarlig redaktÞr i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

    Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Øystese diskuterer han stÄa i den norske klima- og energipolitiske debatten.

  • Havforsker Marius Årthun forklarer: Hva skjer med GolfstrĂžmmen?

    Havforsker Marius Årthun forklarer: Hva skjer med Golfstrømmen?

    · Energi og Klima

    Du har kanskje lest overskriftene og blitt bekymra eller overrasket. Med ujevne mellomrom dukker de opp i forskningsartikler og media: «Kritisk havstrÞm-system kan kollapse» «GolfstrÞmmen kan kollapse innen fÄ Är» og «HavstrÞmkollaps gir kuldesjokk».

    I denne podkast-episoden forklarer havforsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, Marius Årthun hva han og hans forsker-kollegaer forventer vil skje med havsirkulasjonssystemet i det nordlige Atlanterhavet, GolfstrĂžmmen og Den nordatlantiske strĂžmmen nĂ„r klimaet endrer seg.

    - Vi forventer Ă„ se en svekkelse av GolfstrĂžmmen, men ingen kollaps, sier han.

  • – EUs grĂžnne tog er pĂ„ skinner

    – EUs grønne tog er på skinner

    · Energi og Klima

    Til tross for pandemi, krig, energikrise, inflasjon og bondeopprĂžr har EUs grĂžnne vekststrategi – den grĂžnne given – klart seg godt i Ursula von der Leyens fĂžrste periode som EU-kommisjonens president. sier Energi og Kimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne podkastepisoden trekker vi frem hĂžydepunktene fra fĂžrste halvĂ„r 2024 som ogsĂ„ er siste halvĂ„r av von der Leyens fĂžrste femĂ„rsperiode som president for EU-kommisjonen.

  • Cicero om klimafornektelse, klimaskepsis og motstand mot klimatiltak

    Cicero om klimafornektelse, klimaskepsis og motstand mot klimatiltak

    · Energi og Klima

    - Det finnes ikke data som plasserer Norge i verdenstoppen i andel klimafornektere. Men sammenliknet med Tyskland, USA og Australia er vi i Norge mindre positive til klimatiltak, sier forsker I ved Cicero Senter for klimaforskning, Marianne Aasen.

    I denne episoden forteller hun hva vi vet og hva vi ikke vet om folks oppfatninger og holdninger til klimaendringer og klimapolitikk.

    Vil du gÄ dypere inn i Ciceros klimaundersÞkelse og se pÄ trender over tid, finner du resultatene her: Ciceros klimaundersÞkelse.

  • Laat meer zien