Afleveringen
-
Send us a text
Bjørn og Egil fortsetter i det iskalde sør med Antarktis-ekspert Ola Fredin og er blant annet innom praktiske utfordringer ved lengre opphold i verdens kanskje mest ugjestmilde område.
For hvordan håndterer man egentlig søppel i Antarktis, og hvilke kjøretøy brukes under ekspedisjoner? Hvordan får man i land utstyr når «havnen» er en 30 meter høy isvegg? Hvordan kan seler bli mumifisert, og hvilke pingvintyper kan man møte?
Andre spørsmål trioen utforsker:
Hvordan kan kosmisk stråling avsløre hvor lenge bergarter har vært eksponert over isen? Finnes det sprekker på polplatået? Hvordan skiller man egentlig mellom øst og vest i Antarktis?Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
Hvorfor blåser det alltid i Antarktis? Hvorfor finner vi så mange norske etternavn på kartet der nede? Og hva skal til for å kvalifisere seg til en ekspedisjon til verdens mest ugjestmilde kontinent?
Denne gangen har Bjørn Frengstad og Egil Tjåland fått med seg kollega og geolog Ola Fredin, som har vært i Antarktis to ganger for å forske på isens bevegelser og klimahistorien i sør. Han deler historier fra feltarbeidet på isødet – og planene for sin tredje tur tilbake.
Programlederne lurer også på hvilken norsk øy i Sør-Atlanteren som regnes som verdens mest øde, hvordan sjøfolk beskrev de fryktede sydlige breddegrader i seilskutetiden, og hvorfor Antarktis egentlig er verdens største ørken.
Bli med på en iskald, men fascinerende episode av Geoskravl!
Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Send us a text
I denne eksplosive episoden er vulkaner og kunst et tilbakevendende tema. Egil og Bjørn undres over om Ole Bull virkelig spilte fele på toppen av Kheopspyramiden, og i såfall - hva spilte han? Hva skyldes den rødlige bakgrunnen i Munchs maleri «Skrik»? Hvordan ble forfatteren av boken «Frankenstein» inspirert av følgene fra et vulkanutbrudd?
På et mer eksistensielt plan grubles det over om står vi overfor en nær utryddelse av menneskeheten fra en kjent supervulkan, og om man koble geovitenskap og ingeniørvitenskap for senke temperaturen på jorden, og dermed redusere global oppvarming.
Av andre spørsmål programlederne vi er innom:
Hva er enkleste måten å huske navnene på de to vulkanske bergartene aa og pahoehoe? Hva er egentlig «storofsen» og «vesleofsen»? Hva har myntsamlere og paleontologi til felles?Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
Har geovitenskapen noe å si om historiske og religiøse fortellinger? Det er hovedtema for denne halvtimens skravl mellom Bjørn Frengstad og Egil Tjåland. Av de mange spørsmålene programlederne er innom:
Hva var steintavlene med de ti bud laget av, og hvor store var de egentlig? Startet den franske revolusjonen delvis på grunn av et vulkanutbrudd? Og kan Marie Antoinette ha vært trønder?Hvor kaldt og utrivelig var det under Fimbulvinteren – og kan vi knytte denne norrøne myten til faktiske klimahendelser?Kan Askefast-episoden i Norge i 2011 forklare en av de ti landeplagene i Egypt?Hva er egentlig et pergament, og hva har dette med FUTHARK å gjøre?Hvilket av de ti bud brytes oftest?
Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
I vår tiende skravlerunde utforskes fjellenes fascinerende fortelling, fra deres spede opprinnelse til deres rolle i turismens historie. Vi er også innom nordmenns skiftende oppfatning av fjell gjennom tidene, og norske eventyreres klatrebedrifter verden over. Vi sneier videre innom:
Et mislykket forsøk på å fly en drage på toppen av Mount EverestLord Byrons pionerrolle innen "ryggsekkturisme" på 1800-talletFossiler på Mount Everest og deres geologiske betydningSnømåking som en uventet modell for å forstå fjellkjededannelseJordens virkelig høyeste fjell, målt fra planetens indreOg hva er egentlig verdens høyeste fjell?
Fjell er fellesnevner for denne halvtimens reise i geologiens og turismens historie, fra de første britiske adelige som beundret norske fjell på 1800-tallet, til moderne klatrere som utforsker verdens høyeste topper.
Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
I vår niende skravlerunde ser vi på forholdet mellom sukkerbiter og Nordsjøens geologi, og spør oss hvorfor Henrik Wergeland egentlig skrev «Nisser og Dverge»?
Egil og Bjørn filosoferer videre over følgende:
Kan løvetanns seige oppdrift gjennom asfalt sammenlignes med dannelse av oljefelter? Er det virkelig mulig å gå tørrskodd på en stor asfaltsjø? Hvordan kobles bibelske Sodoma og Gomorra inn i en geologisk sammenheng?Asfalt fungerer ikke bare til å kjøre på, men også til å konservere urdyr, - som dinosaurer. Vi får også høre om hvordan plankton har gjort Norge rikt. Men hva har kasinoet i Monte Carlo med oljeleting å gjøre?
Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
Fjell er episodens stikkord! Vi får vite hvorfor tunneler så ofte har en bøy, og hvordan de kan ødelegges av svelleleire.
Hvordan klarte man å tømme fjellene på Svalbard for kull, men samtidig holde steinmassene på plass med stålbolter?Bjørn og Egil forklarer hvordan ingeniørgeologer hindrer Det skjeve tårn i Pisa fra å velte – og spør seg om Venezia en dag vil synke til bunns.Det samme er utfordringen på Ekofisk – hva er de økonomiske konsekvensene av at dette innbringende feltet synker?Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
Nok en halvtime høyt og lavt i geofagenes verden der vi dykker ned i Mjølnir-krateret i Barentshavet, og spør oss om dyrelignende fossiler i Antarktis kan bevise liv - på Mars.
Hvor kraftige er egentlig jordskjelv? Og kan de skje i Stavanger? Hvor dypt har mennesker boret inn i jordskorpen, og vil man kunne bore helt til jordens kjerne? Hvor er det spesielt farlig å bo på jorden i forhold til jordskjelv? Og kan geofysikk avsløre brudd på prøvestansavtalen for atomsprenginger?
Bjørn og Egil er også innom følgende store spørsmål:Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
Egil og Bjørn snakker denne gangen snakker mest om fjell – ikke minst hvordan Andesfjellene og Himalaya ble til. Og kan Nanga Parbat en dag bli verdens høyeste fjell?
Det skravles videre om:
🔹 Alfred Wegeners kamp for å bli anerkjent for platetektonikk
🔹 Milutin Milankovitsjs forklaring på klimasykler og istider
🔹 Hva har egentlig Darwin og Newton til felles?
🔹 Den ene geologen som satte fot på månen
Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
Hvordan henger gneis og bacon sammen? Og kan en kvartskrystall gi deg bedre søvn? Vi er innom Erich von Däniken og utenomjordiske forklaringer på geologi,
og forholdet mellom ønskekvister og geofysikk i nok en humørfylt halvtime med Egil og Bjørn.Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
Egil og Bjørn gjør oss kjent med Victor Moritz Goldschmidt, den norske vitenskapsgiganten som revolusjonerte geokjemien, og sneier innom etableringen av Norges geologiske undersøkelser og dens pionerer. Samtidig utforsker vi de overraskende likhetene mellom bakverk og bergarter—og diskuterer om man virkelig kan smake seg frem til mineraler.
Vi blir også med på Albert Einstein første utenlandstur før vi skrur den geologiske klokka 250 millioner år tilbake da Oslofeltet med sine vulkaner ble dannet.
Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
Vi beveger oss fra Abraham Lincoln og bankkollaps, vi hvalspråk til ubåtenes måter å kommunisere på. Egil avslører slektskap med forfedre i Doggerland, og Bjørn bekjenner at steinalderen ikke er over.
Geoskravl er en podcast fra Institutt for Geovitenskap ved NTNU.
Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
Stikkord: Kvikkleire, Storeggaskredet, turbiditt
I denne episoden skravler Egil og Bjørn om de enorme kreftene bak undersjøiske skred, som Storeggaskredet utenfor Mørekysten for 8200 år siden, og hvordan slike skred kan dokumenteres ved å måle kabler som ryker i dypet. De diskuterer også turbiditter – undersjøiske strømmer som transporterer sand og leire ut på havbunnen – og hva som skjer når man eksperimenterer med dem, gjerne iført flosshatt. Samtidig går praten løst om geologiske prosesser som forklarer hvorfor landheving og skred er viktig for å forstå dagens landskap.Geoskravl er en podcast fra Institutt for Geovitenskap ved NTNU.
Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
-
Send us a text
I denne episoden diskuterer Egil og Bjørn hvordan kvikkleire,- et geologisk "korthus" - kan skape store skred når saltet som binder leiren vaskes ut.Du får også vite sammenhengen mellom napoleonskake og kvikkleire.Samtalen sneier også innom Doggerland, et nå oversvømt landområde mellom Norge og Storbritannia, og hvordan landheving etter istiden har formet det norske landskapet.Geoskravl er en podcast fra Institutt for Geovitenskap ved NTNU.
Følg oss i sosiale medier:
https://www.linkedin.com/company/department-of-geosciences-ntnu/
LinkedInInstagram
https://www.instagram.com/ntnu_geovitenskap/Har du spørsmål, tips eller forslag? Send mail til [email protected]
