Afleveringen
-
Eivind TrĂŠdal (MDG) er gjest i denne episoden av podcasten Ness.
-
I dagens utgave av podkasten Ness synger Geir Ugland Jacobsen, partileder for Norgesdemokratene, ut politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr StĂžre svikter Norge, ifĂžlge ham.
â Erna Solberg hevdet at nordmenn ikke har mer historisk rett til Norge enn andre. Jonas Gahr StĂžre mente vi fĂžrst og fremste mĂ„tte ta hensyn til Tyskland i energipolitikken. Da setter de ikke Norge fĂžrst, sier Geir Ugland Jacobsen.
MÞt sivilÞkonomen som var bedriftsleder fÞr han ble leder for Oslo Frp, og som sÄ ble ekskludert fra partiet siden han var misfornÞy med Siv Jensens ledelse av partiet.
â Jeg satt pĂ„ innsiden og sĂ„ hvordan Frp var nasjonalkonservative utad, mens de var globalister innad i regjeringen. Velgerne ville ha nasjonalkonservativ politikk, men Frp lurte dem.
En av de store fanesakene for Geir Ugland Jacobsen og Norgesdemokratene er effektivisering av offentlig sektor.
â Jeg mener man kan kutte 500 - 600 milliarder kroner pĂ„ statsbudsjettet. Det er slĂžsing pĂ„ alle felter. Hvis man i tillegg kutter alt som har med klima, alt som har med ikke-integrerbare innvandrere, da er man flere hundre milliarder kroner pĂ„ vei.
Han mener at lĂžsningen er Ă„ kutte stort i inntektsskatten.
â Et bunnfradrag pĂ„ 500 000 kroner, og flat skatt over det. Et slikt system vil innfĂžre enormt med arbeidslyst.
HÞr hele den spennende samtalen om hvordan han mener Ukraina-krigen ikke er Norges krig, hvor dyktig han mener Trump har vÊrt og hvordan han vil slÄss for norsk suverenitet her.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
I dagens rykende ferske idé om podkasten Ness snakker sjefÞkonom Jan Ludvig Andreassen om Trumps Þkonomiske politikk, og hva dette vil komme til Ä bety for norsk Þkonomi og din lommebok.
Jan Ludvig Andreassen, sjefÞkonom i Eika Gruppen, er tydelig pÄ hva han tror er retningen under Trump.
â Jeg tror alt vil bli verre.
En del forhold ser i skrivende stund om ettermiddagen 11. mars ille ut. Hittil i Är har teknologiindeksen NASDAQ falt 9,4 prosent, mens Dow Jones er ned 2,36 prosent, mens hovedindeksen pÄ Oslo BÞrs er opp 3,6 prosent siden nyttÄr.
Men fortsatt er alt hĂžyere enn for ett Ă„r siden.
â Jeg var alt for tidlig ute og spĂ„dde nedtur i september. Det var basert pĂ„ at amerikanskje konjunkturer gjerne gĂ„r i femĂ„rssykluser, og en nedtur var pĂ„ gang.
NĂ„ mener Jan Ludvid Andreassen at minst to forhold preger markedene negativt.
â Det fĂžrste er at markedenes eufori over Trump, all deregulering og veksten han ville gi, er iferd med Ă„ gi seg. Isteden har de fĂ„tt masse tariffstrif (toll) og handelskriger pĂ„ gang. NĂ„ er de iferd med Ă„ oppdage at Trump faktisk vil gjĂžre det han har sagt at han skal gjĂžre, og tilsynelatende lytter han ikke til noen Ăžkonomer som vil hĂžre pĂ„ ham. Dette leder frem til det andre forholdet. Alle som sitter med store investeringsbeslutninger idag, vil fort lande pĂ„ et vedtak og det blir: La oss vente Ă„ se. NĂ„ skjer det sĂ„ mye, og ingen aner hvor dette lander, at de enkle er Ă„ holde pĂ„ pengene, og vente. NĂ„r mange nok gjĂžr det samtidig, da kan vi fĂ„ en selvforsterkende effekt nedover.
Og hva tror Jan Luvig Andreassen nÄ tror vil skje med norske boligpriser, arbeidsledighet og vekst, det snakker han ogsÄ om i podkasten.
-
Hvorfor ser vi bÞker bli forsÞkt stanset, foredragsholdere angrepet, filmer tatt ned fra strÞmmetjenester, akademikere bedrive selvsensur og ansatte fÄ sparken over gamle kommentarer i sosiale medier?
Dette prÞver Andreas Hardhaug Olsen Ä svare pÄ i sin bok Kateterprofetenes opprÞr, som ifÞlge ham selv handler om "arven fra Det nye venstre, og hvordan vÄr tids vekkelse kritiserer Vesten i stykker".
Innledningsvis i denne podcasten oppsummerer Ole AsbjĂžrn Ness boken slik:
â FĂžr ville marxistene ha kontroll pĂ„ produksjonsmidlene, men nĂ„ har det dannet seg en nymarxisme som vil ha kontroll pĂ„ kultur- og ideologiproduksjonen.
Olsen pÄpeker at allerede for over hundre Är siden advarte den tyske sosiologen Max Weber mot det han kalte kateterprofeter: aktivistiske forelesere som utnytter sin posisjon til Ä bedrive politisk indoktrinering av studenter.
â I Vesten har den illiberale aktivismen fĂžrt til et debattklima preget av demonisering og selvsensur - og et samfunnslim som gĂ„r i opplĂžsning, hvor en ny form for tribalisme truer med Ă„ ta over for dagens liberale orden, mener Hardhaug Olsen.
-
Helge LurÄs mener det er store blindsoner og forglemmelser i mÄten Europa nÄ behandler spÞrsmÄlet om USAs rolle i Europa, geopolitikk, Nato-utvidelser og Ukrainas rolle.
Trump stopper vÄpenhjelp og etterretningsdeling med Ukraina, og han krever at Nato-land i Europa betaler sin andel. Norge Þker stÞtten til Ukraina til 85 milliarder i 2025. President Macron sier i en tale at Russland truer hele Europa.
NÄ skal Europa "ta ansvar for egen sikkerhet"LurÄs mener det er pÄfallende at Trumps inntreden blir sett pÄ som et brudd med en angivelig stabil periode der internasjonale regler og institusjoner ble respektert. Han viser til Natos bombing av Serbia i 1999, USAs invasjon av Irak i 2003, Natos intervensjon i Libya i 2011 som eksempler der store deler av verden vil hevde at internasjonal rett ble brutt og stormakter tok seg til rette.Videre synes LurÄs europeiske ledere burde huske at det var amerikanske strateger, de sÄkalte "neoconservatives", som fra 1990-tallet ansÄ Nato som et redskap for amerikansk dominans og hegemoni i Europa og som vill har utvidelser Þstover. Vest-europeiske ledere advarte mot disse utvidelsene og mente snarere at det ville provosere Russland og destabilisere Europa.
â Det er altsĂ„ ikke slik at USA ensidig har betalt for europeisk sikkerhet, sier LurĂ„s.
â Amerikanske strateger sĂ„ Nato som et redskap for Ă„ fremme USAs makt.Man kan snarere si at Europa har blitt pĂ„fĂžrt ustabilitet som fĂžlge av amerikanske geopolitiske ambisjoner.
Dermed er det en paradoksal situasjon at USA under Trump nÄ forlater prosjektet om Nato-utvidelse Þstover, mens europeiske ledere tar eierskap til det som opprinnelig var et nykonservativt amerikansk prosjekt.
LurÄs mener europeiske ledere burde minne Trump pÄ hvordan Nato ble sett pÄ som etr redskap for amerikanske interesser og der utvidelsene ble instigerte i Washington.LursÄ advarer videre om en ensidig offentlighet der folk er skremt vekk fra avvikende syn pÄ hva den russiske trusselen egentlig er.
Han siterer Steve Bannon, som i et intervju nylig etter Macrons tale sa: "The Russians can't even take Kharkiv, and these idiots thinks Putin is a threat to the whole of Europe".
Ness er av den oppfatning at Natos utvidelser ikke er Ă„rsak til Putins ambisjoner for Ukraina, og at det er genuine ekspansjonistiske trekk ved Russland.
LurÄs mener oppmalingen av en russiske trussel kan vÊre fristende Ä bruke for mainstream europeiske ledere som forÞvrig er under sterkt folkelig press for sin rolle i innvandringsliberale prosjekter og en en kostbar klima- og energipolitikk. NÄr det gjelder Ä skape frykt for Russland har de langt stÞrre stÞtte ogsÄ blant den befolkningen som kritiserer dem for innvandrings- og klimapolitikken.
NÄr det gjelder utsiktene til vÄpenhvile og fred i Europa mener LurÄs uttalelser fra Trump om at det er "en god ide" at Storbritannia og Frankrike sender tropper dit kan tyde pÄ at Trump ikke har forstÄtt Putins rÞde linjer.
LurÄs tror ikke Putin kommer til Ä akseptere det og heller vil foretrekke en fortsettelse av krigen.
-
Jarle AabÞ er en levende legende blant norsk journalister. I dagens utgave av podkasten Ness snakker han ut om hvordan dagens journalister svikter hÄndverket og erstatter nyheter med vinkelmakt.
â Journalister har makt til Ă„ vinkle historier. Misbruker de den makta blir de maktas tjenere, sier AabĂž.
Det ble en episk episode: â Dette er en av de kuleste podkastene jeg har laget, sier Ness til Ness.
AabÞ har vÊrt PR- og kriserÄdgiver i over tjue Är. Men en gang ble han av Dagens NÊringslivs legendariske redaktÞr KÄre Valebrokk beskrevet som "en journalist av Guds nÄde."
â I min tid som journalist sĂ„ leverte vi en sak om dagen. I dag skal en "journalist" levere fem seks saker. Kvaliteten blir tilsvarende. Vi var dessuten opptatt av Ă„ gĂ„ etter makta. Det var makta som skulle fĂ„ kjĂžrt seg, i dag opplever jeg at mange journalister klapper for makta.
I denne episke episoden beskrever AabÞ hvordan han dro til USA med en statsrÄd og en statssekretÊr, og statsrÄden skrev "fuck the rest, we are the best", eller da en bigamist og konsernsjef ville kjÞpe representasjonsbolig, og da en konserndirektÞr begikk en voldtekt, og hvordan det gikk at han sluttet i PR-selskapet Wara og Madland for Ä nevne noe.
-
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness gir den politiske fritenkeren Ola Borten Moe, stortingsrepresentant for Senterpartiet, sin analyse av de siste ukenes stormkast i verdenspolitikken.
â Er Europa sĂ„ dumme at vi begĂ„r kollektivt selvmord?
Det er spÞrsmÄlet Ola Borten Moe stiller mot slutten av dagens podkast, etter Ä ha raljerrt over europeisk sikkerhets, forsvars og energipolitikk.
Han kommer rett fra Stortinget hvor Jonas Gahr StĂžre nettopp har advart om at Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig.
Ola Borten Moe oppfordrer til at vi mÄ holde hodet kaldt hva gjelder Donald Trump.
â Jeg mener at vi mĂ„ legge til grunn at USA under Donald Trump er en rasjonell aktĂžr, sier Borten Moe.
isÄfall sÄ gjÞr Donald Trump fÞrst og fremst det han har lovt at han skal gjÞre: Han deregulerer, kutter den fÞderale staten, fÄr kontroll pÄ grensene, et generelt libertariansk prosjekt, men med bruk av toll, og det var dette programmet han vant valget pÄ, minner Borten Moe pÄ.
Han tar likevel et forbehold.
â Er Donald Trump rasjonell? Jeg legger det til grunn, men jeg kan ta feil. Uansett er det en ting som gjelder bĂ„de for Norge og Europa nĂ„. Vi mĂ„ ruste opp og ruste opp, og vi mĂ„ gjĂžre det samtidig med at vi fĂ„r tilbake til vekstkraften i europeisk Ăžkonomi.
Han mener at Europa nÄ mÄ slutte med sin alenegang i klima- og energipolitikken.
â Vi kan ikke vĂŠre det eneste kontinentet som fĂžrer en klimapolitikk.
Men han ser ingen tegn til at hverken den norske eller europeiske eliten forstÄr hva som skjer.
â EU vil nĂ„ kutte 90 prosent av klimagassutslippene innen 2040, samtidig som kontinentet skal rustes opp og folks akl fĂ„ det bedre. Det vil aldri skje. Og snart kommer den nye klimameldingen hvor de norske mĂ„lene klimamĂ„lene vil bli gjort enda mer ambisiĂžse.
Han mener at resultatet er gitt.
â Enten sĂ„ tar de europeiske og norske elitene til vettet, eller sĂ„ vil vi fĂ„ en europeisk eller norsk Donald Trump, sier Ola Borten Moe.
-
I podkasten Ness tar Ola Svenneby, leder for Unge HĂžyre, og Gaute SkjervĂž, leder for AUF, et oppgjĂžr med hvordan de eldre har sviktet og latt forsvarsevnen kollapse i Norge.
â Det offisielle bildet er at forsvarsevnen til Norge er for dĂ„rlig. Det som skremmer meg er at nĂ„r jeg snakker med offiserer i forsvaret og e-tjenesten, sĂ„ forteller de meg at det stĂ„r enda dĂ„rligere til enn hvordan den offisielle versjonen er, sier Ola Svenneby.
Det gir Gaute SkjervĂž ham rett i. SkjervĂž er EU-motstander, mens Svenneby er EU-tilhenger, men ingen av dem mener at dette er tidspunkt for en ny avstemning om norsk medlemskap i EU.
Nordisk forsvarsallianse
â Det vi bĂžr fĂ„ til er en nordisk forsvarsallianse, innenfor NATO. Norge, Sverige, Finland og Danmark vil ha 250 kampfly til sammen, det er slagkraftig. Og jeg synes vi burde se til Finland og la oss inspirere av forsvarsevnen der. De stoppet Stalin alene, og de er fortsatt respektert i Moskva for det, sier SkjervĂž.
Begge er skeptiske til Trump, men er samtidig opptatt av Ă„ holde USA i Europa. Og de trekker frem flere grep som vi bĂžr ta hurtig for Ă„ Ăžke forsvarsevnen.
â Forsvaret mister kompetent personell som det vil ta mange Ă„r og erstatte, hvis det i det hele tatt er mulig, pĂ„ grunn av en pensjonsordning som det ville kostet peanĂžtter Ă„ gjĂžre bedre. SĂ„nn kan vi ikke ha det, sier Svenneby.
HĂžr hele samtalen mellom de to mulige fremtidige statsministrene i dagens utgave av podkasten Ness.
-
Trump innfÞrer toll pÄ Mexico, Canada og Kina, sjefÞkonom Harald Magnus Andreassen forklarer i denne hastepodkasten hva dette kan bety.
â Vi er i helt ukjent territorium. Ingen har opplevd noe lignende. Ingen kan ennĂ„ si helt hva konsekvensene blir, sier Harald Magnus Andreassen, sjefĂžkonom i Sparebank 1 Markets.
Han sier at det fÞrste som nÄ vil skje er at alle investeringsbeslutninger vil ble satt pÄ hold.
â Er dette et midlertidig fenomen, vil Trump snu etterhvert som prisene stiger, bĂžrsene faller og det viser seg hvor kostbar denne politikken blir, eller vil verdens handslinjer og verdikjeder mĂ„tte bygges pĂ„ ny? Det fĂžrste som skjer er at alle investeringsbeslutninger vil bli satt pĂ„ vent. Skal man bygge i Mexico, i USA eller ikke i det hele tatt? Det logiske nĂ„ er Ă„ vente.
AI-modellen Grok beskriver tollene og svarene fra Canada, Kina og Mexico som fĂžlger:
"Basert pÄ tilgjengelig informasjon per 4. mars 2025, har Donald Trump som amerikansk president innfÞrt nye tollsatser mot Mexico, Canada og Kina, noe som markerer starten pÄ en potensiell handelskrig. Her er en beskrivelse av tollene og de forelÞpige reaksjonene fra de berÞrte landene:
De nye tollene fra USA
Mexico og Canada: USA har innfÞrt en toll pÄ 25 % pÄ nesten alle varer importert fra Mexico og Canada. Dette inkluderer et bredt spekter av produkter, med unntak av energiressurser fra Canada (som olje og gass), som er ilagt en redusert tollsats pÄ 10 %. Disse tollene trÄdte i kraft natt til 4. mars 2025. Trump har begrunnet tiltaket med behovet for Ä stanse strÞmmen av ulovlig innvandring og narkotika, spesielt fentanyl, over grensene.Kina: Toll pÄ kinesiske varer har blitt Þkt fra 10 % til 20 %, i tillegg til eksisterende tollsatser fra tidligere handelstvister. Dette fÞlger en tidligere varslet intensjon om Ä straffe Kina for deres rolle i fentanylproduksjon og -handel, selv om den nÄvÊrende satsen er lavere enn Trumps tidligere trussel om 60 %.Tiltakene ble formalisert gjennom presidentordrer signert i forkant, og Trump har understreket at tollene skal beskytte amerikansk Þkonomi og tvinge selskaper til Ä flytte produksjon til USA. Han har ogsÄ fjernet muligheter for forhandlinger om utsettelse, og varslet gjensidige tollsatser dersom landene svarer med egne tiltak.
ForelĂžpige svar fra Mexico, Canada og Kina
Canada: Canada har reagert raskt med Ă„ kunngjĂžre mottiltak, inkludert 25 % toll pĂ„ amerikanske varer til en verdi av 155 milliarder dollar. Statsminister Justin Trudeau har kalt Trumps politikk "selvskading" og varslet at Canada vil stĂ„ opp mot presset. Tiltakene inkluderer toll pĂ„ amerikanske matvarer, biler, stĂ„l og aluminium, noe som kan ramme amerikanske eksportĂžrer hardt. Canada har ogsĂ„ tidligere investert i grensesikkerhet for Ă„ imĂžtekomme Trumps krav, men anser tollene som uakseptable.Mexico: Mexicos president Claudia Sheinbaum harrespondert med Ă„ iverksette "plan B," som inkluderer bĂ„de toll- og ikke-tollbaserte mottiltak for Ă„ beskytte landets interesser. Dette innebĂŠrer tollsatser pĂ„ amerikanske varer, selv om spesifikke detaljer om omfanget ikke er fullt ut klarlagt ennĂ„. Mexico har ogsĂ„ avvist Trumps pĂ„stander om samarbeid med kriminelle organisasjoner og styrket grensesikkerheten med 10 000 nasjonalgardister for Ă„ dempe konflikten, men tollene har likevel blitt mĂžtt med motstand.Kina: Kina har svart med Ă„ innfĂžre tollsatser pĂ„ 10â15 % pĂ„ amerikanske landbruksprodukter som kylling, svin, soya og storfekjĂžtt, med virkning fra neste uke. Landet har uttrykt sterk misnĂžye og varslet at de vil klage USA inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Kinas handelsdepartement har lovet "passende mottiltak" for Ă„ sikre landets rettigheter, noe som antyder en eskalering dersom situasjonen forverres. -
Tirsdag morgen kommer nyheten om at USA setter all militÊr assistanse til Ukraina pÄ pause. Talsmenn oppfordrer ogsÄ "partnere" til Ä jobbe for fred.
Ole AsbjÞn Ness og Helge LurÄs setter seg derfor ned i en ny hastepodkast for Ä snakke om konsekvensene.
LurÄs mener budskapet fra Trump ikke kan misforstÄs. Han Þnsker absolutt ikke at europeiske land nÄ skal Þke stÞtten til Ukraina og prÞve Ä kompensere for frafallet av amerikansk stÞtte.
â Dette dreier seg ikke om Ă„ spare penger for USA. Det dreier seg om Ă„ fĂ„ slutt pĂ„ kamphandlingene, sier LurĂ„s.
â Det er det Trump Ăžnsker.
LurÄs mener Trump kommer til Ä se det som en direkte provokasjon om europeeren fortsetter pÄ en annen linje.
Og skulle de fortsette Ä opponore mot USA, stÄr Nato virkelig i fare.
LurÄs mener videre at dersom Europa gir et klart signal til Zelenskyj om at de ogsÄ vil trappe ned den militÊre stÞtten dersom han ikke er mer samarbeidsvillig med de amerikanske fredsprosessene, vil de rette seg etter det i Kyiv.
â De ukrainske frontlinjene kan kolllapse innen fĂ„ mĂ„neder om den vestlige stĂžtten bortfaller fullstendig, sier LurĂ„s.
Han legger til at USA har gitt omlag 25 prosent og Europa 20 prosent av den militÊre produksjonen, mens Ukraina selv stÄr for omlag 55 prosent.
Men sÊrlig USA stÄr for kritisk materiell.
-
Minervas redaktÞr Nils August Andresen er ogsÄ Russland-kjenner. I dagens utgave av podkasten Ness, tar han til orde for at Norge bÞr spille en stÞrre rolle for Ukraina.
â Norge kan for eksempel si til Storbritannia: Hvis dere stiller med 100 milliarder kroner, da stiller vi med det samme. Per innbygger sĂ„ vil vi da bidra mye mer enn Storbritannia, og det vil kunne gjĂžre en forskjell.
â Vil ikke det kunne fĂžre til at Russland straffer Norge?
â Norge har allerede en konflikt med Russland om Ukraina. Vi kan ikke late som om vi ikke er i konflikt. I Utenriksdepartementet sĂ„ er det alltid en strategi om at Norge skal ligge midt i NATO, men gitt de mulighetene vi har til Ă„ spille en rolle nĂ„, og hvor viktig dette er for Norge, sĂ„ tror jeg det ville vĂŠre riktig Ă„ vĂŠre litt mer offensive nĂ„, sier Nils August Andresen.
I dagens podkast gÄr han grundig gjennom om vi fortsatt kan stole pÄ artikkel 5, NATO-traktatens punkt om at et angrep pÄ ett land er Ä anse som et angrep pÄ alle, men ogsÄ pÄ om hva han mener mulighetene for europeisk alenegang er viktig.
Han er imidlertid ikke enig med VGs kommentaravdeling som nÄ samstemt hevder at Norge bÞr melde seg hurtigst mulig inn i EU og at det kommende stortingsvalget bÞr bli et EU-valg.
â Jeg er for EU-medlemskap, men jeg heller til at BjĂžrgulv Braanen, Klassekampens tidligere redaktĂžr, har rett her. Vi mĂ„ skynde oss langsomt, og fĂžr det er blitt tydelig flertall i befolkningen for EU, tror jeg at det er for tidlig Ă„ starte en debatt om norsk EU-medlemskap igjen.
-
SĂžndag var det toppmĂžte i London mellom Zelenskyj og 19 andre statsledere, i hovedsak fra EU. Det bel annonsert at Ukraina og Europa vil komme opp med sin egen fredsplan, som de vil legge frem for USA.
Storbritannias statsminister Keir Starmer annonserte pÄ ny at en "koalisjon av villige" kunne sende soldater til Ukraina som ledd i en sikkerhetsgaranti.
Men hva inebĂŠrer egentlig en sikkerhetsgaranti?
Det diskuterer Helge LurÄs og Ole AsbjÞrn Ness i denne podkasten. LurÄs mener europeiske ledere ikke ser ut til Ä forstÄ at en sikkerhetsgaranti er en annen mÄte Ä uttrykke Natos artikkel 5 pÄ, og at det er uakseptabel for Russland.
â Russlands krav var og er nĂžytralitet for Ukraina, sier han.
Ukraina vil aldri akseptere formelt at de mister territorium og de vil vĂŠre revansjistiske overfor Russland, sier han. Og de vil "kunne oppmuntres" av en sikkerhetsgaranti.
LurÄs mener europeiske ledere har overbevist seg sÄ mye om at Ukraina er de gode og Russland de slemme at de ikke ser at de kan bli dratt med i en konflikt mellom folkegruppere som hater hverandre ved Ä gi garanti til den ene parten.
LurÄs mener videre at initiativet fra Starmer og Macron sammen med Zelenskyj vil bli en gjentakelse av krav som ikke er realistisk grunnlag for en vÄpenhvile og at det kan stikke kjepper i hjulene for Trumps forsÞk i sÄ mÄte.
Dermed kan det skje at Trump simpelthen sier at Ukraina og Europa for holde pÄ alene, mens USA normaliserer forholdet til Russland uavhengig av om kampene fortsetter.
PÄ podkasten diskuterer Ness og LurÄs ogsÄ hvordan det kan komme til Ä se ut.
Ness peker videre pÄ at Jonas Gahr StÞre har uttalt seg balansert og vektlagt viktigheten av Ä ha med USA pÄ det Europa nÄ gjÞr i forhold til Ukraina. Ness mener det er "beroligende".
OgsÄ LurÄs setter StÞre opp som en positiv kontrast til andre i sÄ mÄte, og nevner spesielt Erna Solberg som en "hodelÞs politiker".
-
HÞyre faller som en stein pÄ meningsmÄlingene, det kan vÊre litt fordi TorbjÞrn RÞe-Isaksen valgte pressen fremfor politikken.
Hvis HÞyre hadde hatt et lederalternativ, ville Erna Solberg kanskje blitt vraket pÄ det kommende landsmÞtet. En av dem som da ville vÊrt aktuell valgte pressen fremfor politikken. Gitt hvor elendig HÞyre gjÞr det om dagen, angrer han kanskje ikke pÄ det.
â Jeg skal ikke gi HĂžyre noe rĂ„d om hva de skal gjĂžre nĂ„, sier TorbjĂžrn RĂže-Isaksen, tidliere Unge HĂžyre-leder og statsrĂ„d for HĂžyre, nĂ„ politisk redaktĂžr i E24. En av fĂ„ i partiet HĂžyre som kalte seg konservativ uten Ă„ lĂžpe til med med begrepet liberal i tillegg.
I dagens utgave av podkasten Ness gjĂžr han det likevel.
Allerede i 2023 skrev RĂže-Isaksen en bok hvor han blant annet predikerte at Donald Trump ville bli president igjen.
â Vi mĂ„ prĂžve Ă„ forstĂ„ hvor Trump kommer ifra, og hvorfor den voldsomme optimismen vi 89ere hadde slo sĂ„ feil, forklarer RĂže-Isaksen.
-
Fredag kveld hadde verken Ness eller LurÄs fÄtt sett hele den 40 minutter lange seansen i det ovale kontor for sin «hastepodkast» om temaet. NÄ har begge sett hele pressestreffet.
Og de er like uenige som sist.
LurÄs mener Zelenskyj «belÊrte» Trump om Putin og krigens betydning pÄ en mÄte som var hÞyst upassende Ä gjÞre foran Äpent kamera. LurÄs mener videre Trump faktisk utviste tÄlmodighet, lenge.
Ness pÄ sin side mener Trump og JD Vance var «bÞller» som behandlet en «helt» som Zelenskyj pÄ en svÊrt kritikkverdig mÄte.
LurÄs mener nettopp synet man har pÄ hhv Zelenskyj og Trump bestemmer hvordan man leser situasjonen i Det hvite hus. «Den er helt bestemmende,» sier han og peker pÄ den store kontrasten i bedÞmmelse i kommentarfelt, i sosiale medier og mellom europeiske ledere og Trumps stÞttespillere i USA.
Folk er i psykose og blodtÄke pÄ alle sider.
LurÄs mener Zelenskyjs fortelling i Det hvite hus om at ukrainerne kjemper en kamp for hele Europa og at etter Ukraina, kommer Putin til Ä fortsette angrepet videre, ikke holder analytisk.
Putin gjorde det allerede i 2007 klart at nei betydde nei nÄr det gjaldt Ukraina i Nato. Kravene fra Putin er det han har sagt: NÞytralitet for Ukraina, ikke primÊrt Ä inkorporerer territorium.
Ness er uenig.
Ness peker videre pÄ forskjellen i mÄten Trump ga utvetydig stÞtte til beskyttelse av Polen, men mindre forpliktelse da han ble spurt om de baltiske landene.
Da kommer diskusjonen inn pÄ den situasjonen som oppstÄr nÄr man skal gi garantier til en av partene der to eller flere folkegrupper hater hverandre, slik situasjonen er mellom baltere og russere, ukrainere og russere, og polakker og russere.
Europeiske ledere gir full stÞtte til Zelenskyj etter opptrinnet i Det hvite hus. LurÄs mener man fra europeisk side lar «propaganda vÊre policy» noe som ikke er bÊrekraftig.
Trump har bestemt seg for at krigen skal avsluttes og det er ingenting europeerne pÄ egenhÄnd kan gjÞre for Ä hindre det.
Trump kan legge press pÄ hvert europeisk land hvis de mot hans vilje oppfordrer Zelenskyj til Ä fortsette krigen og gjÞr ham i stand til det.
Samtalen mellom Ness og LurÄs reflekterer en uenighet om hva som bÞr styre vestlig utenrikspolitikk, med Ness som «idealist» og LurÄs som «realist».
Hvis du vil se hva sunn redaksjonell uenighet om sentrale spÞrsmÄl og hvordan den kan diskuteres Äpent og sivilisert i praksis, bÞr man fÄr med seg denne podkasten.
-
â Ikke fortell oss hva vi skal fĂžle. Det er respektlĂžst, sa Trump til Zelenskyj foran pressen i Det hvite hus fĂžr det egentlige mĂžtet skulle starte.
Det ble to minutter med munnhuggeri. SÄ ble hele mÞtet avlyst og Trump skrev pÄ Truth Social at Zelenskyj kunne komme tilbake nÄr han var klar for fred.
â Det er helt krise for Ukraina, sier Helge LurĂ„s i et intervju med Ole AsbjĂžrn Ness umiddelbart etterpĂ„.
LurÄs mener Zelenskyj burde gjort som andre leder pÄ besÞk de siste dagene (Macron og Starmer) og smiske med Trump foran kameraene og heller ta konfrontasjonene bak lukkede dÞrer.
â Ukraina er helt avhengig av USA for Ă„ fortsette denne krigen mot Ukraina. Og Trump bestemmer i USA. Og Trump tĂ„ler ikke fornĂŠrmelser.
Ness pÄ sin side mener det var Vance og Trump som var bÞllene og at "Zelenskyj fikk ikke engang snakke ut"
LurÄs mener Zelenskyj kan forstÄs pÄ et menneskelig plan.
â Biden-administrasjonen dyttet Ukraina inn i denne krigen med sin insistering pĂ„ at Russland ikke kunne legge ned veto mot Nato-medlemsskap. Og Bidens folk overtalte Zelenskyj til Ă„ kjempe videre da han var nĂŠr ved en avtale med Putin om i imĂžtekomme krav om nĂžytralitet, sier LurĂ„s med henvisning til forhandlingene i Istanbul.
NÄ fÞler Zelenskyj seg forrrÄdt da han blir bedt av det samme landet (USA) om Ä sÞke fred pÄ mye dÄrligere betingelser enn da og etter hundretusenvis av dÞde og skadde.
LurÄs tviler pÄ om Zelenskyj kan fortsette lenge som president etter dette.
â Man mĂ„ kunne forvente at han bevarer besinnelsen nĂ„ sĂ„ mye stĂ„r pĂ„ spill.
Hvordan dette pÄvirker en eventuell vÄpenhvile, er det vanskelig Ä konkludere om.
-
I dagens utgave av podkasten Ness tar Johnny Hesthammer et heidundrende oppgjÞr med Ness, og beskriver ogsÄ detalj de bÞllete metodene som aktÞrer som Fornybar Norge og Norsk Industri bruker i energidebatten.
â Kjernekraft vil komme, det er bare et spĂžrsmĂ„l om tid, sier Jonny Hasthammer.
Han er en av fĂ„ som kan skryte av suksess bĂ„de som grĂŒnder og professor. Inn i offentligheten stormet han for fullt med selskapet Norsk Kjernekraft AS som siden stiftelsen har ligget i strid med Norsk Industri, Fornybar Norge og energipolitikerne til bĂ„de HĂžyre og Arbeiderpartiet.
â Jeg har lĂŠrt the hard way hvordan pĂžlser og politikk blir til, og det er ikke lekkert, sier Jonny Hesthammer om den lobbykrigen han plutselig befant seg i.
Han er imidlertid sikrere enn noensinne pÄ at kjernekraft blir en del av den fremtidige energiforsyningen i Norge.
â Kjernekraft er det eneste som kan gi stabil energi, lavere priser og bevare natur over tid. Det skjĂžnner de store teknologiselskapene som Microsoft, Nvidia, Amazon og Google, folk flest i Norge, og stadig flere politikere oppsummerer Jonny Hesthammer.
For ordens skyld opplyser vi om at Ole AsbjÞrn Ness en gang hadde et konsulentoppdrag for Norsk Kjernekraft AS. Hvordan det var Ä ha den angivelige brÞlapen som konsulent, er noe av det Hesthammer ogsÄ snakker om.
-
Tidligere oberstlÞytnant Geir HÄgen Karlsen mener at bÄde Ukrainas og Russlands muligheter til Ä vinne krigen militÊrt er minimale. HÞr hele hans analyse i dagens ferske utgave av podkasten Ness.
Mange i Norge hÄper at mer stÞtte til Ukraina skal kunne tvinge frem en russiske retrett. "Norge mÄ gjÞre alt vi kan for at Ukraina vinner denne krigen," har blant annet Venstre-leder Guri Melbye sagt.
Samtalen med Geir HĂ„gen Karlsen er som en kald bĂžtte vann over alle slike resonnementer.
â Hva hvis Norge gir Ukraina 1000 milliarder kroner av oljefondet, spĂžr Ness.
â De har likevel ikke nok soldater, og de vil heller ikke kunne kjĂžpe det nĂždvendige materiellet. Dette er en utmattelseskrig. Russland har tatt drĂžyt 20 prosent av Ukrainas territorium, og det er helt, helt usannsynlig at Ukraina vil kunne gjenerobre dette.
Han minner om to forhold.
â Russland har fortsatt masse mennesker og mobilisere. Det eneste som kan forandre pĂ„ dette, ville vĂŠre et regimeskifte i Kreml. Det kan skje, men det er ingenting Ă„ satse pĂ„.
Han minner ogsÄ om at Russland er en atomvakt. Heller enn Ä slÄ retrett, vil de kunne bruke atomvÄpen.
Geir HÄgen Karlsen lander pÄ at det om ikke lenge vil ende med en slags vÄpenhvile i Ukraina.
â I fĂžrst omgang en avtale om at man ikke skyter pĂ„ hverandre. Men en fredsavtale, dit er det langt, langt frem, avslutter han.
-
Almir Martin er muslim og mangfoldsrÄdgiver og mener vi mÄ slutte Ä behandle muslimer som barn som ikke tÄler kritikk. Han ynger ut i dagens utgave av podkasten Ness.
Hvis du leser avisenes debattspalter, har du kanskje lagt merke til signaturen Almir Martin.
I Aftenposten dundrer han til med uttrykk som: "Organisasjoner som Islamsk RĂ„d Norge, Muslimsk Dialognettverk og Minotenk har gjort en utilstrekkelig jobb med Ă„ forebygge negativ sosial kontroll og ĂŠreskultur."
I et innlegg i Minerva beskriver han i klartekst de Þkonomiske utfordringene innvandring fÞrer med seg: "sosialhjelpen til innvandrere har Þkt drastisk, med en 70 prosent Þkning i mottagere mellom 2009 og 2019. Denne trenden har fortsatt. Samtidig har andelen mottakere blant norskfÞdte gÄtt ned."
I dagens podkast fÄr vi et dypdykk inn i Almir Martins hode. Han er selv muslimsk, flyktning fra Makedonia, men han nekter Ä la seg plassere i en offerrolle, og han mener at integreringen gÄr helt feil vei.
â Jeg slĂ„ss imot de lave forventningers rasisme, sier han.
-
â Tyskland befinner seg i en vanskelig situasjon, og det tyske valget gjĂžr ikke nĂždvendige forandringer enklere, sier Christian Anton Smedshaug.
I dagens ferske utgave av podkasten Ness analyserer Christian Anton Smedshaug, forfatter av flere bĂžker om Europas problemer, leder for analyseselskapet Agri Analyse AS og medlem av EĂS-utvalget gir her sin vurdering av konsekvensene av det tyske valget.
For det fĂžrste beskriver han et Tyskland som er meget splittet.
â Ăst-Tyskland gikk for Afd, Vest-Tyskland for CDU/CSU, dessuten ser man at mange unge gikk til De GrĂžnne, men isĂŠr det ytterliggĂ„ende venstrepartiet Die Linke.
Han mener at hele den tyske modellen nÄ harker og har alvorlige problemer.
â Demografien er voldsomt utfordrende, eldrebĂžlgen slĂ„r nĂ„ innover landet knallhard. Andelen innvandrere er hĂžy, og integreringsutfordringene store. Samtidig har den gamle modellen med billige innsatsfaktorer fra Kina og Russland som man konverterer til avanserte industriprodukter for eksport, slĂ„tt fallitt.
Umiddelbart har han vanskelig for Ă„ se hvordan Tyskland skal komme seg ut av situasjonen, og enda vanskeligere er det Ă„ si hva dette vil bety for Norge.
HĂžre hele den dystopiske samtalen om "Europas nye syke mann" Tyskland.
-
HĂžyre-politiker BĂ„rd Ludvig Thorheim er "Stortingets James Bond" ifĂžlge Ole AsbjĂžrn Ness.
- Laat meer zien
