Afleveringen
-
iNyheters favorittkommunist heter Mímir Kristjánsson. Nå gjester han podkasten Ness og dundrer til mot Støres populisme, Tina Brus polariserende retorikk, og tar et kraftfull oppgjør med woke- og kanselleringskultur.
– Arbeiderpartiets forslag om en fastpris på strøm er mye mer populistisk enn vårt forslag om en makspris, sier Rødts Mímir Kristjánsson på podkasten Ness.
Han tar et humoristisk og velformulert oppgjør med en offentlighet og et kommentariat som først og fremst er opptatt av HVEM som hevder noe, og som er mye mindre opptatt av HVA de sier.
– Jeg er så lei av mennesker som alltid skal argumenterer utifra at de er moralsk overlegne, sier han.
-
Samme dag som Senterpartiet forlot regjeringen, slapp Ola Borten Moe seg helt, helt, helt løs i podkasten Ness.
Mange tenker som Ness: Ola Borten Moe er den beste partilederen Senterpartiet aldri fikk. Nyss gjenkomment fra USA og fylt med iver etter å ha sett innsettelsen av president Trump slipper han seg i denne podkasten helt løs og gir sitt syn på norsk, amerikansk og internasjonal politikk.
Det er en mildt sagt spennende reise å høre hva politikere egentlig tenker.
I podden går Ness og Borten Moe innom klimapolitikken som er blitt "et kollektivt selvmord", atomkrig og armageddon, fødselstall, energisystem som tillater økonomisk vekst, og mer.
Er vi på kurs rett mot fjellveggen? Eller kommer "vi" til å greie oss? Det får du svar på i denne podcasten.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Samfunnsøkonom og forfatteren av besteselgeren "Oljeboka", Øystein Sjølie, og professor ved NTNU, Jonas Kristiansen Nøland, slakter i dagens utgave av podkasten Ness regjeringens forslag om en fast Norgespris på strøm.
– I flere tiår har vi ført en politikk som skulle tilpasse forbruket vårt til mer ustabil produksjon, nå ved et pennestrøk endevender de denne politikken, sier Øystein Sjølie.
Nå som den jevne norske strømkundene fra og med 1. oktober vil kunne regne med 40 øre (før moms og avgifter som vil presse den reelle prisen opp mot 1 krone), så vil alle andre som også ønsker stabile strømpriser, måtte betale enda mer.
– Dette betyr at næringslivet, unntatt kraftkrevende industri, vil måtte betale enda mer for strømmen, sier Sjølie.
Professor Nøland mener at hele tiltake minner om å ta paracet mot kreft.
– Vi har et system som har dysfunksjonelle trekke, og som mister legitimitet i befolkningen, men istedenfor å gjøre noe med de underliggende problemene så prøver man seg på tidenes populistiske quick fix, forklarer han.
I podkasten blir mange poeng forklart: Hvorfor et mer ineffektivt system ikke vil bli billigere, hvorfor alle som arbeider med ENØK nå vil slite, og hvordan regjeringen nå sier rett ut at velferd er viktigere enn klimapolitikken.
-
Trgve Slagsvold Vedum er ferdig som finansminister, men går rett til angrep på Sylvi Listhaug og Frp for å vinne nærvelgeren tilbake.
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness er gjør Trygve Slagsvold Vedum det klart at han trives i rollen som opppsisjonell.
Kultur- og identitetspolitikk krigen blåses i gang ved første setning: – I Norge finnes det bare to kjønn.
Dessuten:
– De norske mediene må slutte å idiotforklare Donald Trump. Du klarer ikke å bli valgt amerikansk president to ganger hvis du er helt idiot, sier Vedum.
Han er klar på at Senterpartiet nå vil gå først i kampen for nasjonalkontroll over den norske kraften.
– Vi må ha en klimapolitikk, men det skal være en rasjonell og effektiv klimapolitikk. Ikke masse dyr sympolpolitikk.
Her hele samtalene i dagens ferske podkast hvor han snakker om make Norway great again, hva som egentlig gikk galt med regjeringskvartalet, om hvor idealistisk Jonas Gahr Støre er, og om Espen Barth Eide egentlig er en rotte, for å nevne noe.
-
Landets mest meritterte sjeføkonom tar et voldsomt oppgjør med Martin Bech Holtes virkelighetsbeskrivelse i podkasten Ness.Suksessboken "Landet som ble for rikt" er blitt en kioskvelter, men sjeføkonom i Sparbank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, tar i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness et voldsomt oppgjør med suksessboka.
Ifølge Norges kanskje mest meritterte sjeføkonom, så tar Martin Bech Holte grovt og voldsomt feil på minst tre punkter.
Det stetter rett og slett ikke at skuffende norsk produktivitetsvekst, kan forklares med sløsende politikere, forklarer Harald Magnus Andreassen.
Den lavere produktivitetsveksten er ikke et særnorsk fenomen. Dessuten forklarer endringer i bytteforholdet, prisforskjellene mellom det vi kjøper og det vi selger, som er markedsbestemt, ikke politisk bestemt, den viktigste forklaringen.
Hør hele det forrykende oppgjøret her.
-
Det pleier å bli noe stort og mektig av ledere i AUF. Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Reiulf Steen er bare noen eksempler.
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness tar Gaute Skjervø til orde for at det vil være bra for Arbeiderpartiet å fortsette alene uten Senterpartiet i regjering.
– Jeg tror Senterpartiet hadde tjent på å gå for seg selv, sier Skjervø.
Han sier videre at Ap og Sp "skiller seg veldig i synet på tradisjonelle verdier.
Det hadde vært bra for Sp å gå ut og "rendyrke sin profil", mener Skjervø, som også mener "det ville vært bra for Arbeiderpartiet å rendyrke sin og snakke som skole, arbeid og bolig".
Han tror en slik skilsmisse kunne "vippe Sylvi Listhaug ut av posisjon".
Men er det ikke en fare for Ap i at Senterpartiet vil skifte til borgerlig side, spør Ness.
Skjervø anerkjenner at Senterpartiet historisk har vært et borgerlig parti. Men han tror samarbeid med spesielt Venstre vil være vanskelig, samt at Sp får mer igjen til jordbruket ved å samarbeide med Ap og forbli på rødgrønn side.
I podkasten kommer man også inn på innvandrings- og kraftpolitikk. Skjervø anerkjenner at fascist- og rasiststemplet har sittet for løst på venstresiden og at innvandringskritikk er legitimt.
Han bedyrer videre at det er idealisme og ønsket om å gjøre verden som driver ham, ikke et ønske om makt eller status.
– To av mine beste venner ble drept på Utøya 22. juli. 2011. Kampen mot ekstremisme og hat, den er dypt personlig for meg.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
EUs 4. energimarkedspakke betyr nesten ingenting, likevel kan den skape regjeringskrise? Paradokset blir forklart i dagens lynpodkast.
Motvinds kommunikasjonssjef Gaute Grøtta Grav er blitt hatobjekt nr. 1 for fornybarbransjen.
Ifølge for fornybarbransjen så er EUs 4. energimarkedspakke plain vanilla; bra for Norge, og selvsagt. I dagens utgave av podkasten Ness forklarer Gaute Grøtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge at det ikke er så enkelt.
– Den pakken er alt annet enn easy peasy. Norge vil måtte kutte behandlingstiden til for nye vindkraftverk, vi vil kunne bli presset hvis andre land ikke oppfyller sine forpliktelser, og dessuten åpner vi dørenene for de nye direktivene som allerede er kommet, og de er helt forferdelige.
Hvor forferdelig forklarer han i dagens podkast.
-
Han var FrPs wonderboy på slutten av 1980-tallet, men forsvant ut i «oppgjøret» med liberalistene i FrP på Bolkesjø i 1994. Så hadde han et stint som justisminister i Solbergregjeringen fra 2018-19, men måtte trekke seg da samboeren ble tiltalt for å ha fabrikkert trusler.De har nå flyttet fra hverandre.Nå gjør finnmarkingen nok et comeback i politikken, etter mange år som godt betalt PR-konsulent i First House og har førsteplassen på Oslo FrPs liste i 2025.Derfor passer det seg med en opptreden på Norges mest populære podkast, iNyheters «Ness».Og Ness, som er født i 1974, omtaler den ti år eldre Wara som en «legende» da høyre-bølgen gikk over i en FrP-bølge og Wara fremsto som den «intellektuelle finnmarkingen» som «fortalte folk hvorfor de burde ta kontroll over eget liv».Wara kom inn på Stortinget som 25-åring i 1989. Men før det var han rådgiver.– Vi hadde et idealistisk, fantastisk utgangspunkt. Og jeg var helt sikker på at vi hadde rett.Og monopolene falt. Telemonopolet og NRK-monopolet. Og det var ikke lov å selge melk og brød etter klokken 17.Liberalistene hadde vind i seilene.Og i 1989 falt Berlin-muren.Wara var en av dem som trodde på ”The End of History” [En tese fra tidlig 1990-tall av Francis Fukuyama om det liberale demokratiets endelige, globale seier].Så gjorde han noe annet, med familie og barn. Og mer anonym jobb i kommunikasjonsbransjen.Inntil telefonen fra Siv Jensen om han kunne ta justisministerjobben.Men etter et år var han ute, og tilbake i First House. Men han hadde fått smaken på politikken. «Det var jo litt moro,» sier Wara.Selv om «det private» overskygget. Men også det lærer man av, sier han og peker hen mot situasjonen der samboeren ble tiltalt, dømt og måtte sone for truslene hun selv konstruerte.Og så kom tanken, «jeg nærmer meg 60 år, og løper på hamsterhjulet, som et konsulentselskap er med salg, og timer og leveranser, lørdager».Situasjonen var den at han ikke lenger «hadde kjærring» og forsørgeransvar. Han kunne fortsette å tjene mye penger og «kjøpe ny Porsche hvert år».– Men jeg har ikke den interessen, sier Wara. – Jeg vil mye heller ta ut velstanden i noe som er interessant, «og det er jo politikk,» sier han på finnmarksdialekten han har beholdt.Se og hør mer av denne fascinerende samtalen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Christian Anton Smedshaug (55) har en doktorgrad i økologi, er forfatter av flere bøker og underviser på NMBU. Han skriver også fast i Klassekampen og er tidligere statssekretær for Sp.
I denne podkasten hos Ole Asbjørn Ness er det de lange linjer, industripolitikk og verdikjeder, Europas akterutseiling, Trumps USA, Kina og energi som opptar tenkeren Smedshaug.
– Vi er i en tideverv som er helt skjellsettende, sier Smedshaug.
Han trekker paralleller til murens fall i 1989, som også innledet en ny epoke.
Og den epoken er nå i ferd med å være over.
– Festen i Vesten, fra 1990 til 2020, er over.
Vi trodde at hvis vi bare spredde våre verdier og vår produksjon og optimaliserte inntektene i de store selskapene med varer fra Russland eller produksjon i Kina så ville dette likevel gå bra.
Og at hvis folk ble rikere, så ville de bli som oss. Og hele verden ville bli et rikt, liberalt samfunn der vi alle kunne utnytte hverandres mer eller mindre naturgitte forutsetninger.
Smedshaug legger til at 1990-tallet innebar store omveltninger og var vanskelig for mange mennesker. Sovjetunionen ble til mer enn ti nye stater og det var fattigdom.
Under «festen i Vesten» trodde man på globalisme. Den epoken er slutt.
– Vi vender nå tilbake til den historiske virkeligheten. Det har ikke vært noe globalt fellesskap. Det har vært allianser. Det har vært strategier. Det har vært ulike grupper som har stått opp imot hverandre. Du har funnet dine naturlige allierte. Og du har hatt folk du har vært mer eller mindre uenige med, og halvveis fiender slik det er i ferd med å utvikle seg mot Russland nå. Det er en tøff omstilling, sier han.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
– Mamma er zen-buddhist og vegan, men heldigvis er pappa litt mer normal, sier Frøya Skjold Sursæther.Hun er bare 18-år gammel, men hun har førsteplassen på Miljøpartiet De Grønne sin liste for Hordaland. Nå har hun hoppet av skolen for å slåss for stortingsmandatet på heltid.I det siste har hun dukket opp i spaltene da hun kritiserte retorikken til andre ungdomspolitikere om innvandring: "– Når de mest profilerte tungvekterne i politikken tillater seg å bli drøyere og drøyere i retorikken, så kan man banne på at kommentarfeltrollene og den alminnelige mannen i gaten kommer til å gjøre det samme," sa hu til VG.Det førte toø at Unge Høyres leder, Ola Svenneby, tok et oppgjør med henne på podkasten Ness.Nå gjester hun selv Ness, og tar et forrykende oppgjør med rasistisk retorikk, klimaskepsis, og de som tror at norsk økonomi sikres ved fortsatt utvinning av olje- og gass.
-
Hogne Hongset gir seg aldri i kampen mot løgnene og bedragerne som ifølge ham ødelegger norsk natur og det norske strømmarkedet.I dagens utgave av podkasten Ness møter vi Hogne Hongset som i flere tiår har fulgt det norsk energipolitikk med argusøyne. Veteranen Hongset har arbeidet i både LO og Eqinor, men nå er han ute med sin åttende kriminalroman, "Svik", som er en heidundrande fortelling om hvordan fornybarbransjen forsøker å ødelegge for utviklingen av kjernekraft i Norge.Hongset er også rådgiver for Motvind, og kjøper man boken via Motvind går 50 prosent av pengene rett til Motvind.Det er ikke første gang Hognset raljerer med kraftbransjen. Hele to ord fra ham er gått inn i det norske språket.– Det første er vindbaroner, og det andre er klimaprofitører.I samtalen trekker Hognset de lange linjene og viser hvordan fremsynte en gang sikret at evigvarende vannkraft ble et mulig uendelig konkurransefortrinn, men hvordan så Statnett tok politikerne ved nesen og ga vekk hele fordelen.
-
I en podkast-samtale hos Ness sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola Honningdal Grytten at den mye omtalte boken til Martin Bech Holte, «Landet som ble for rikt», tegner et stort sett riktig bilde av norsk økonomi.
Vi liberaliserte økonomien fra slutten av 1970-tallet, fikk en krise på slutten av 1980-tallet, også fordi finansmarkedet ble liberalisert litt for raskt. Men fra 1990-tallet og frem til finanskrisen i 2007/08 så hadde Norge en raskere produktivitetsvekst enn mange andre vestlige land.
Men deretter gikk det galt.
– Vi har mistet disiplin, sier Grytten.
Han kvalifiserer det likevel. Land som får store eksportinntekter fra naturressurser, pleier å gå i en valutafelle. Politikerne fristes til å bruke pengene tilbake i egen økonomi, men uten at ressursene er til stedet. Og oppnår man i stedet inflasjon. Mer penger jager de samme ressursene.
Det har også Norge gjort, sier Grytten, men i mindre grad enn mange andre har gjort. Man kan kanskje si: Vi har feilet, men ikke så mye som man kanskje kunne forvente.
– En viss puritansk tankegangegang har det vært: Det er ikke bra å bruke å bruke for mye. Dermed er det ingen katastrofe i norsk økonomi. Men det er faresignal, og jeg er enig [med Bech Holte, red. anm] i at vi har brukt altfor mye penger.
– Hvilke faresignaler ser du? spør Ness.
– At vi alltid roper etter penger, og at vi alltid vil bevilge penger. For da skal vi få det bedre. Men penger er ikke produksjonsmidler, slår Grytten fast
– Penger er først og fremst byttemiddel. Et betalingsmiddel. Så når vi pumper veldig mye penger inn i økonomien, men samtidig ikke har evne til å produsere eller stå for verdiskapning som tilsvarer den ekstra pengemengden så får vi inflasjon. Vi får svekket konkurranseevne. Vi får høyere rente. Og vi får strukturelle problem med at vi putter for mye i offentlig sektor og for lite i privat, konkurranseutsatt sektor. Og det er mer produktiv sektor.
Det er en felle Bech Holte sier vi har gått i, og det er jeg enig i sier økonomiprofessoren.
Når det gjelder de økonomiske epokene, sier Grytten at «mange tror at Norge var veldig fattig, for eksempel i 1945, og at det var sosialdemokratiet og Gerhardsen som fikk fart på det.
Men sammenliknet med andre land, hadde Norge ganske lav veksttakt i de tiårene, sier han og er også på det punktet enig med Bech Holte.
– Det var olje og gass som gjorde oss rike.
Når det kommer til situasjonen nå, sier Grytten så viser han til Draghi-rapporten og sier vi har «lullet oss inn i for mye planøkonomi»
Grytten har også klare oppfatninger om så vel smalt ytringsrom i Norge som om innvandring.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Den tidligere McKinsey-partneren og samfunnsøkonomen Martin Bech Holte har skrevet noe så sjelden som en bok om samfunnsøkonomi som har blitt en bestselger. «Landet som ble for rikt» blir nå trykket i nye opplag.
Statens rikdommmen fra oljeinntektene har ikke bare blåst opp offentlig sektor, ifølge Bech Holte. Den har også svekket konkurranseinnstillingen i deler av privat sektor, som snarere enn å overleve kun ved effektivitet og kreativitet, har kunnet tigge staten om penger (subsidier).
I denne podkasten diskuterer Sp-politiker Ola Borten Moe, Bech Holte og verten Ness tilstanden i landet. Hvor galt er det? og Hva kan gjøres?
Det er enighet om beskrivelsen. Norge har fått svekket konkurranseevne, og det er kvaliteten på arbeidskraften som har gått ned.
– Endelig ble denne boka skrevet, sier Borten Moe innledningsvis. Han mener boken er en "systematisering av noe vi egentlig har visst".
Og hva er det? Jo: "Vi kaster bort penger på unyttige ting," sier Borten Moe.
Og der er et av Bech Holtes kjernebudskap.
Oljepengene har blitt en "honningkrukke" for politikerne, hevder Borten Moe og han sier han ikke vet svaret på om de vil kunne klare å la være å bruke det på alskens formål.
Norsk politikk de siste 20 årene har ikke handlet om ressursbruk, hvordan man skal bruke ressursene mest effektivt, men om hvor mye penger man skal bruke.
– Blir boka mer enn en snakkis, klarer vi å gjøre noe med det. Vel, det er et lengre lerret å bleke, sier Borten Moe.
For skal vi gjøre noe med det, må innsikten i boka tas inn i de politiske partiene, i fagmiljøene og i det Borten Moe kaller den "kollektive bevisstheten i den styrende eliten i Norge og aksepteres bredt av det norske folk".
– Nordmenn føler på dette her. Det er ekte for dem, sier Bech Holte om den voldsomt positive mottakelsen av boka.
Han mener også politikerne har reagert positivt, men at "de ikke klarer å gjøre noe med det før velgerne ber om det".
– Det boken handler om er hvordan statens rikdom har forandre belønningssystemet i samfunnet, sier forfatteren. – Og det forandre hele samfunnskulturen.
Når staten bruker penger, er det arbeidskraft den legger beslag på. Og den arbeidskraften som betales med oljepenger, er arbeidskraft som ikke trenger å være konkurransedyktig.
– På 1990-taller var privat sektor konkurransedyktig, og staten hadde beskrankninger.
Privat sektor kunne ikke gå til staten å be om penger. Den fikk til svar: "Det er ikke slik vi operer i Norge. Gå ut og tjen pengene dine! Og hvis du ikke klarer det, må du finne noe annet å gjøre".
Det var belønningssystemet den gang: Ærlig konkurranse i privat sektor. Tøffe budsjetter i offentlig sektor.
– Det tvang frem å få mye for lite.
Men så kom "statens rikdom" gjennom oljepengene. Og da ble det mulig å "få noen kroner fra pengesekken. Både i privat sektor og i offentlig sektor."
Og utfordringen er, hvordan ha et oljefond, og samtidig "beholde rallaren i oss" som Bech Holte formulerer det.
– Det er utrolig vanskelig. Og vi har ikke klart det
Den "produktive" sektoren i Norge blir deretter mindre og mindre. Der næringslivet og arbeidskraften på 1990-tallet måtte bli mer effektiv for å konkurrere med utlandet, har den den de siste tiårene fått en særnorsk subsidie.
– Og med en gang næringslivet ser at det kan få subsidier, så forandre mindsettet. De går fra å konkurrere til å tigge.
– Og hele kulturen i et selskap forandres av det. Du tjener ikke penger i konkurranse med andre. Men fordi du skal få gaver.
– Det er en helt annen måte å tenke på.
Bech Holte sier at "en del av norsk næringsliv er preget av dette". Men ikke alt. "Det er fortsatt mye bra næringsliv i Norge", men i økende grad er de preget av tiggerkulturen.
Og i offentlig sektor har pengebruken ført til at det ikke lenger er beskrankninger.
– Det er utrolig vanskelig å komme ut av det, sier han om situasjonen såvel i privat som offentlig sektor.
-
– Vi skal stoppe strømprissjokket, vindkraften og all naturødeleggelsen de andre partiene vil ha i det grønne skiftets navn, sier Owe Ingemann Waltherzøe.
Under lokalvalget i 2023 gikk et aldri så lite politisk jordskjelv av over landet. Industri og næringspartiet fikk 3 prosent oppslutning, og 239 kommunestyrerepresentanter. Men intern uro splittet partiet, og "gründeren" Owe Ingemann Walttherzøe satser nå friskt med Partiet DNI.
– Dette er 2.0 versjonen. Alle bugsene i den første versjonen er ryddet vekk, og siden de etablerte partiene gjør så mye dumt, så tror jeg at vi har fremtiden for oss sier Waltherzøe.
Han plasserer partiet trygt i sentrum.
– Vi har ingen isme. Ikke sosialisme, ikke kapitalisme, men vi er et parti som skal fikse problemer, og gjør livene bedre for folk.
Flaggsaken for Waltherzøe er strømpriskrisen og kampen mot vindkraft.
– Det er ellevilt å se hvordan de etablerte partiene vil ødelegge norsk natur for å sende kraften til Tyskland eller ut til olje- og gassplattformer.
Han mener at især Nord-Norge må våkne.
– Det er bare å skru av lyset i Nord-Norge når Statnett er ferdig med nettplanene sine for Nord-Norge. Med sørnorsk strømpriser er Nord-Norge ferdig, og det samme gjelder med alt av industri i Norge, tordner han.
Hør alt i podkasten Ness.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
– Erna Solberg økte statlig pengebruk enormt, og evnet ikke å fjerne formuesskatten. Hun har ingen nye politiske ideer, sier fondsforvalter Jan Petter Sissener i den rykende ferske utgaven av podkasten Ness.Det var Sissener som stod for årets julegave til norsk politikere. Alle stortingsrepresentar fikk Martin Bech Holte sin bok "Landet som ble for rikt" i julegave av Sissener.I den boken mener Holte at den norsk staten er blitt for stor og uproduktiv, og at vi bruker oljepengene til ikke å jobbe. Dermed faller kronekursen, og reallønnsutviklingen blir elendig.– Mitt håp var jo at de skulle få noen nye ideer, men jeg er usikker på om de har lest den, sier Sissener.I samtalen går Sissener gjennom hvor dårlig Norge har stilt seg, og hvordan vi fokuserer på helt feil ting.– Vi må slutte å være så opptatt av forskjeller. Vi må være opptatt av at alle skal ha det bra, og at hvis noen får det bedre, så er det bare bra, sier han.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Da VGs debattleder Hans Petter Sjøli mente iNyheters featureredaktør Ole Asbjørn Ness var ytre høyre, tente Ness på alle plugger. Nå møtes kamphanene i podkasten Ness.
Hans Petter Sjøli er utdannet historiker, og er kommentator og debattleder hos VG. Avisen er landets suverent største nettsted, med drøyt 1,9 millioner daglige brukere, og ligger med det langt foran f.eks. NRK som kun har snaut 1,4 millioner daglige brukere.
Hvis iNyheter skal vokse, så betyr det dermed at vi må spise litt av VGs enorme kake.
I et et innlegg hevdet så Hans Petter Sjøli at ytre høyres eksentriske meninger nå var blitt main stream, og pekte da blant annet på iNyheters suksess med podkasten Ness.
Ness følte seg utsatt for enda et tilfelle av stempling og brunbeising, og ga et svar som Sjøli mente var veldig usaklig.
I dagens podkast snakker de to kamphene ut, og de for en lang samtale som sveier innom et vell av spennende temaer: Hva karakteriserer den nye høyredreiningen? Hvorfor er Ness angivelig så slem i sosiale medier? Hvor skadelig er det å bli stemplet som høyreekstremist? Og helt til AKP (Ml)-bevegelsen.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Jørg Arne Jørgensen (53) er festivalsjef for Kåkånomics, som presenterer seg som «Nordens største, beste og morsomste økonomifestival». I tillegg er Jørgensen fast skribent i Stavanger Aftenblad.
Mannen har jobbet som lærer og er religionsviter. Etter en kristen oppvekst omtaler han seg nå som «panreligiøs» med en forkjærlighet for hinduismen. Han er også medforfatter til en religionsbok for videregående trinn.
Jørgensen oppfatter en søken etter mening i samfunnet i dag. Unge menn søker mot kristendommen, men kanskje uten å tro på teologien- Det er tradisjon og rammer man etterlyser, mer en tro på dogmene.
Jørgensen mener protestantismen muligens etterlater et tomrom og bærer i seg kimen til å miste troen fordi man har rensket religion for ritualer og regler. Mennesket står alene med sin tro overfor Gud.
Jørgensen mener han så en endring med de unge fra omlag 2015. I årene etter la han merke til at unge gutter ble oppmerksom på Jordan Peterson, som hans lærerkollegaer aldri hadde hørt om.
I det offentlige ordskifte har Jørgensen markert seg som en kritiker av norske energipolitikk. Han mener norsk landskap er totalt uegnet til vindkraft fordi vi har så lite kulturlandskap å plassere vindturbinene i. Dermed må man rasere natur for å finne plass.
Norge produsere allerede nest mest elektrisk kraft i verden per capita. Jørgensen mener det er meningsløst å hevde at vi dermed med bygge ut mer kraft her i landet.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
- Laat meer zien
