Afleveringen
-
Den fÞrste podkasten med Tor Mikkel Wara ble sÄ bra, at Ness raskt ville ha ham pÄ igjen. I dagens podkast snakker Wara ikke minst om behovet for at Oslo skal gÄ bra.
â Oslo er en verdiskapningsmotor for hele Norge. Andelen offentlige ansatte er lavest i Oslo. Hvis Oslo fungerer dĂ„rlig, da vil hele Norge tape, sier han blant annet.
I hele den herlige samtalen berÞrer de Trump, Jens Stoltenberg, Gaza og ogsÄ vanskelighetene i HÞyre.
Dessuten er han tydelig pÄ at selv om HÞyre og Frp regjering kanskje er blitt mindre sannsynlig med Jens Stoltenbergs tilbakevending til politikken, sÄ er han glad for Ä fÄ Stoltenberg tilbake.
â At en sĂ„ flink mann stiller seg til tjeneste igjen, det er bra for landet. Han vil bli en mye bedre finansminister enn det Trygve Slagsvold Vedum var, og da mĂ„ jeg som nordmann glede meg over det, selv om vĂ„re muligheter i valget kanskje er noe redusert.
-
Mye av Norge har sittet fjetret foran TV-skjermene og fulgt familien Nerdrum. Den geniale komponisten Marcus Paus er musikken svar pÄ Odd Nerdrum, mener Ness.I dagens utgave av podkasten Ness forsÞker vi noe helt nytt. Inspirert av NRKs TV-serie om familien Nerdrum stilte vi oss spÞrsmÄlet om det fantes andre kunstnere som hadde slÄss mot de institusjonaliserte skolene og skapt noe eget. Innenfor musikken finnes det en slik: Komponisten Marcus Paus.Marcus Paus er sÞnn til den avdÞde og elskede visesangeren Ole Paus, men spÄdommen vÄr er at en dag vil Ole Paus bli husket fÞrst og fremst som far til Marcus Paus. Han er Norges fremste nÄlevende komponist, by far, mener vi.Som ingen andre norske komponister holder Marcus Paus melodiene og tradisjonene i hevd innenfor komposisjonsfaget samtidig som han er nyskapende. Hans musikk er vakker og dyp, og man mÄ tilbake til SÊverud eller Grieg for Ä finne en norsk komponist som er i samme klasse, mener vi. Dessuten er han kun 45 Är gammel.I dagens podkast mÞter han Ness til en samtale om klassisk musikk, om forfÞlgelsen han opplevde fra en tidligere professor, om faren, om Sjostakovitsj, Ravel og John Williams og om alt mulig annet.
-
Den amerikanske visepresidentens tale var et historisk forsvar for ytringsfrihet, demokrati og Ă„ slippe alle stemmer til. Det budskapet velger NRK, Erna Solberg og Jonas Gahr StĂžre Ă„ forvrenge.Idag lager Helge LurĂ„s og Ole AsbjĂžrn Ness en spontan haste versjon av podkasten Ness. De mener at talen til J.D. Vance var et historisk forsvar for verdier som ytringsfrihet og demokrati, men politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr StĂžre mener at det er han som angriper disse verdiene.â At J.D. Vance nevner at masseinnvandring kan er en trussel mot europeisk stabilitet og demokrati, det er et budskap som gir gjenklang hos oss, men det er et budskap som det europeiske elitene i politikken, media og akademia har nektet Ă„ forholde seg til. NĂ„ mĂ„ de nok gjĂžre det.Ole AsbjĂžrn Ness reagerer pĂ„ hvordan NRK gjenga talen helt forvrengt og mener den var et godt eksempel pĂ„ hvordan NRK gjĂžr deg dummere.Av og til fremstĂ„r NRK en smule sovjetisk, mener vĂ„re kommentatorer. Illustrasjonsbilde fra kunstig intelligens/Grok.â Fordelen nĂ„ er at folk kan lese talen til Vance, vi har oversatt den til norsk. De kan lytte til den selv, og sĂ„ kan de sammenligne dette med gjengivelsen NRK gir. Det oppfordrer vi alle til Ă„ gjĂžre, sier Helge LurĂ„s.â Det paradoksale her er at NRK blir eksempelet pĂ„ i hvilken grad sensuren truer ytringsfriheten i Europa, men innser det ikke selv, sier Ole AsbjĂžrn Ness.HĂžr hele samtalen om den historiske talen i podkasten Ness.
-
â Alle blir tatt pĂ„ senga av Trump. Vi har aldri opplevd noe liknende
-
AsbjÞrn Torvanger, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforsking, kommer med en beinhard dom til norsk klimapolitikk i denne podcasten. Han mener vi setter oss mÄl som ikke gir mening, og at politikken vÄr i praksis flytter utslipp fremfor Ä faktisk kutte dem.
â Utslippene vĂ„re blir bare flyttet ut i Europa nĂ„r vi slutter Ă„ fakle gass her for sĂ„ Ă„ sende den til andre land. Hele ordningen i dag med prosentbaserte mĂ„l for kutt i co2-utslipp burde vĂŠrt endret dersom vi ville ha ned de globale utslippene, sier han.
Havvind, som skulle bli det nye norske industrieventyret, har han ikke tro pÄ.
â Du kan spĂžre deg selv: Hvem vil investere sine egne penger i en kraftform som produserer minst nĂ„r vi har stĂžrst behov, og mest nĂ„r vi allerede har nok kraft?
Torvanger frykter at vi mÄ subsidiere havvindturbinene sÄ lenge de stÄr oppreist, og understreker at store offentlige investering mÄ telles med nÄr man skal regne ut kraftprisen.
â PĂ„ toppen av dette kommer ogsĂ„ systemkostnadene. NĂ„r vi ikke produserer vind- eller solkraft, sĂ„ mĂ„ nettet holdes oppe med annen kraft. Det kan vĂŠre gass eller kull. Da blir helheten av energien vĂ„r dyrere enn man sikter seg inn pĂ„ i dag.
Seniorforskeren mener ikke bare at det er feil Ă„ hevde at vindkraft er billig, men at man til og med bĂžr fire- eller femdoble kostnadsanslagene.
â For Ă„ si det rett ut, sĂ„ tror jeg det blir veldig vanskelig Ă„ nĂ„ klimamĂ„lene vi har satt oss uten Ă„ bygge ut kjernekraft. Dersom vi skal ned til nullutslipp, mĂ„ kjernekraft ogsĂ„ bygges i Norge, sier Torvanger.
Ole AsbjÞrn Ness legger til at vi kan fÄ et mye stÞrre behov for energi i fremtiden. Han mener det mÄ planlegges for allerede i dag nÄr vi utvikler fremtidens energiforsyning.
â Det er riktig, og sĂ„ mĂ„ vi ikke glemme at vi kan se industri som flytter ut til andre land med lavere energikostnader. Det er en annen dimensjon til energidebatten. For ikke Ă„ glemme at vi har en tilnĂŠrming til batteriproduksjon som en del av norsk klimapolitikk, mens vi i Europa er avhengig av Kina for verdikjedene til Ă„ produsere disse batteriene. Det kan innebĂŠre risiko, antyder Torvanger.
-
Stortingsrepresentant Jenny Klinge (SP) reagerer pÄ hvordan Fornybar Norge og à slaug Haga polariserer og griser til norsk energidebatt.
Det var i Nettavisens podkast Stavrum og Eikeland at à slaug Haga antyder at Senterpartiet er inspirert av nasjonalisme og spiller pÄ brune strenger. NÄ rykker Jenny Klinge ut i podkasten Ness og tar et oppgjÞr med den polariserende og fordummende retorikken som à slaug Haga mÄlbÊrer.
Den sprÄkbruken liker ikke Jenny Klinge.
â Jeg kjenner Ă slaug Haga. Jeg vet at min tidligere partileder ikke gjĂžr noe ubetenksomt. NĂ„r hun velger Ă„ stemple kritikere som trumpister, hĂžyre-ekstremister, nasjonalister og brunbeise dem, da gjĂžr hun det med overlegg, og fordi det er planlagt.
Jenny Klinge har som stortingsrepresentant tatt de tĂžffe debattene om kjĂžnn, kjĂžtt og klima, eller KKK, tilfeldigvis samme betegnelse som Ku Klux Klan, som Fornybar Norge kanskje kunne ha sagt.
â Det er ellevilt Ă„ karakterisere mennesker som vil ha norsk kontroll med kraften som en slags nazister, men det er altsĂ„ sĂ„ lavt Ă slaug Haga gĂ„r.
Jenny Klinge mener at denne polariserende sprÄkbruken er farlig.
â Noe har skjedd med ordskiftet. Mens man fĂžr ble mĂžtt med argumenter og saklig uenighet sĂ„ er det flere og flere som bruker stemplinger og fĂžlelser som argument. Det griser til hele ordskiftet, og gjĂžr det vanskelig med fornuftig debatt.
Hun mener at det er en karakteristikk som gjelder for oppfĂžrselen til Ă slaug Haga.
â Hun driver hor med ord.
-
Suksessforfatteren Martin Bech Holte avfeier kritikken som er kommet mot hans bok om offentlig slĂžsing og gal pengebruk. â De blĂ„ser opp detaljer og forsĂžker Ă„ avspore debatten, sier han i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness.
4. januar ble boken "Landet som ble for rikt" lansert, og for fĂžrste gang i norsk historie har en bok om samfunnsĂžkonomi blitt en kioskvelter og en snakkis.
â I boken forklarer jeg hvorfor vi i Norge har fĂ„tt over ti Ă„r lang stagnasjon. Det er et bilde som vanlige kjenner, forklarer Bech Holte.
Han sier at hvis regjeringen StÞre-Stoltenberg eller regjeringen Solberg-Listhaug, skulle be ham lede en ny produktivitetskommisjon, og de mente alvor, sÄ ville han takke ja.
â Ă kutte 5 prosent av statsbudsjettet, omlag 100 milliarder kroner, ville kunne gĂ„ fort, sier han. HĂžr alle hans tanker om kutt i podkasten.
For husholdningene, det vil si vanlige mennesker, sÄ betyr nemlig flate reallÞnner og en kronekurs som har rast, tapt kjÞpekraft. Men mektige aktÞrer trives godt under denne stagnasjonen, og oppleverer at jobbene deres blir enklere. Det kan vÊre mye av forklaringen pÄ stagnasjonen, ifÞlge Bech Holte.
BÄde NHO og LO trives med lavere kronekurs, det er bra for eksportbedriftene og gir rom til nominelle lÞnnsÞkninger, og det er bra for politikerne som fÄr mer oljefondspenger tilgjengelig desto lavere kronekursen blir, og det er til og med bra for Norges Bank, hvis forvaltning av oljefondet fremstÄr som god bare kronekursen raser.
â Men det er ikke bra for husholdningene. En lavere kronekurs betyr lavere kjĂžpekraft og mindre penger reelt for vanlig folk. Gjennom en lavere kronekurs subsidierer husholdningene eksportindustrien.
-
iNyheters favorittkommunist heter MĂmir KristjĂĄnsson. NĂ„ gjester han podkasten Ness og dundrer til mot StĂžres populisme, Tina Brus polariserende retorikk, og tar et kraftfull oppgjĂžr med woke- og kanselleringskultur.
â Arbeiderpartiets forslag om en fastpris pĂ„ strĂžm er mye mer populistisk enn vĂ„rt forslag om en makspris, sier RĂždts MĂmir KristjĂĄnsson pĂ„ podkasten Ness.
Han tar et humoristisk og velformulert oppgjĂžr med en offentlighet og et kommentariat som fĂžrst og fremst er opptatt av HVEM som hevder noe, og som er mye mindre opptatt av HVA de sier.
â Jeg er sĂ„ lei av mennesker som alltid skal argumenterer utifra at de er moralsk overlegne, sier han.
-
Samme dag som Senterpartiet forlot regjeringen, slapp Ola Borten Moe seg helt, helt, helt lĂžs i podkasten Ness.
Mange tenker som Ness: Ola Borten Moe er den beste partilederen Senterpartiet aldri fikk. Nyss gjenkomment fra USA og fylt med iver etter Ä ha sett innsettelsen av president Trump slipper han seg i denne podkasten helt lÞs og gir sitt syn pÄ norsk, amerikansk og internasjonal politikk.
Det er en mildt sagt spennende reise Ă„ hĂžre hva politikere egentlig tenker.
I podden gÄr Ness og Borten Moe innom klimapolitikken som er blitt "et kollektivt selvmord", atomkrig og armageddon, fÞdselstall, energisystem som tillater Þkonomisk vekst, og mer.
Er vi pÄ kurs rett mot fjellveggen? Eller kommer "vi" til Ä greie oss? Det fÄr du svar pÄ i denne podcasten.
-
SamfunnsĂžkonom og forfatteren av besteselgeren "Oljeboka", Ăystein SjĂžlie, og professor ved NTNU, Jonas Kristiansen NĂžland, slakter i dagens utgave av podkasten Ness regjeringens forslag om en fast Norgespris pĂ„ strĂžm.
â I flere tiĂ„r har vi fĂžrt en politikk som skulle tilpasse forbruket vĂ„rt til mer ustabil produksjon, nĂ„ ved et pennestrĂžk endevender de denne politikken, sier Ăystein SjĂžlie.
NÄ som den jevne norske strÞmkundene fra og med 1. oktober vil kunne regne med 40 Þre (fÞr moms og avgifter som vil presse den reelle prisen opp mot 1 krone), sÄ vil alle andre som ogsÄ Þnsker stabile strÞmpriser, mÄtte betale enda mer.
â Dette betyr at nĂŠringslivet, unntatt kraftkrevende industri, vil mĂ„tte betale enda mer for strĂžmmen, sier SjĂžlie.
Professor NĂžland mener at hele tiltake minner om Ă„ ta paracet mot kreft.
â Vi har et system som har dysfunksjonelle trekke, og som mister legitimitet i befolkningen, men istedenfor Ă„ gjĂžre noe med de underliggende problemene sĂ„ prĂžver man seg pĂ„ tidenes populistiske quick fix, forklarer han.
I podkasten blir mange poeng forklart: Hvorfor et mer ineffektivt system ikke vil bli billigere, hvorfor alle som arbeider med ENĂK nĂ„ vil slite, og hvordan regjeringen nĂ„ sier rett ut at velferd er viktigere enn klimapolitikken.
-
Trgve Slagsvold Vedum er ferdig som finansminister, men gÄr rett til angrep pÄ Sylvi Listhaug og Frp for Ä vinne nÊrvelgeren tilbake.
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness er gjĂžr Trygve Slagsvold Vedum det klart at han trives i rollen som opppsisjonell.
Kultur- og identitetspolitikk krigen blĂ„ses i gang ved fĂžrste setning: â I Norge finnes det bare to kjĂžnn.
Dessuten:
â De norske mediene mĂ„ slutte Ă„ idiotforklare Donald Trump. Du klarer ikke Ă„ bli valgt amerikansk president to ganger hvis du er helt idiot, sier Vedum.
Han er klar pÄ at Senterpartiet nÄ vil gÄ fÞrst i kampen for nasjonalkontroll over den norske kraften.
â Vi mĂ„ ha en klimapolitikk, men det skal vĂŠre en rasjonell og effektiv klimapolitikk. Ikke masse dyr sympolpolitikk.
Her hele samtalene i dagens ferske podkast hvor han snakker om make Norway great again, hva som egentlig gikk galt med regjeringskvartalet, om hvor idealistisk Jonas Gahr StĂžre er, og om Espen Barth Eide egentlig er en rotte, for Ă„ nevne noe.
-
Landets mest meritterte sjefĂžkonom tar et voldsomt oppgjĂžr med Martin Bech Holtes virkelighetsbeskrivelse i podkasten Ness.Suksessboken "Landet som ble for rikt" er blitt en kioskvelter, men sjefĂžkonom i Sparbank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, tar i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness et voldsomt oppgjĂžr med suksessboka.
IfÞlge Norges kanskje mest meritterte sjefÞkonom, sÄ tar Martin Bech Holte grovt og voldsomt feil pÄ minst tre punkter.
Det stetter rett og slett ikke at skuffende norsk produktivitetsvekst, kan forklares med slĂžsende politikere, forklarer Harald Magnus Andreassen.
Den lavere produktivitetsveksten er ikke et sĂŠrnorsk fenomen. Dessuten forklarer endringer i bytteforholdet, prisforskjellene mellom det vi kjĂžper og det vi selger, som er markedsbestemt, ikke politisk bestemt, den viktigste forklaringen.
HĂžr hele det forrykende oppgjĂžret her.
-
Det pleier Ă„ bli noe stort og mektig av ledere i AUF. ThorbjĂžrn Jagland, Jens Stoltenberg og Reiulf Steen er bare noen eksempler.
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness tar Gaute SkjervĂž til orde for at det vil vĂŠre bra for Arbeiderpartiet Ă„ fortsette alene uten Senterpartiet i regjering.
â Jeg tror Senterpartiet hadde tjent pĂ„ Ă„ gĂ„ for seg selv, sier SkjervĂž.
Han sier videre at Ap og Sp "skiller seg veldig i synet pÄ tradisjonelle verdier.
Det hadde vÊrt bra for Sp Ä gÄ ut og "rendyrke sin profil", mener SkjervÞ, som ogsÄ mener "det ville vÊrt bra for Arbeiderpartiet Ä rendyrke sin og snakke som skole, arbeid og bolig".
Han tror en slik skilsmisse kunne "vippe Sylvi Listhaug ut av posisjon".
Men er det ikke en fare for Ap i at Senterpartiet vil skifte til borgerlig side, spĂžr Ness.
SkjervÞ anerkjenner at Senterpartiet historisk har vÊrt et borgerlig parti. Men han tror samarbeid med spesielt Venstre vil vÊre vanskelig, samt at Sp fÄr mer igjen til jordbruket ved Ä samarbeide med Ap og forbli pÄ rÞdgrÞnn side.
I podkasten kommer man ogsÄ inn pÄ innvandrings- og kraftpolitikk. SkjervÞ anerkjenner at fascist- og rasiststemplet har sittet for lÞst pÄ venstresiden og at innvandringskritikk er legitimt.
Han bedyrer videre at det er idealisme og Ăžnsket om Ă„ gjĂžre verden som driver ham, ikke et Ăžnske om makt eller status.
â To av mine beste venner ble drept pĂ„ UtĂžya 22. juli. 2011. Kampen mot ekstremisme og hat, den er dypt personlig for meg.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
EUs 4. energimarkedspakke betyr nesten ingenting, likevel kan den skape regjeringskrise? Paradokset blir forklart i dagens lynpodkast.
Motvinds kommunikasjonssjef Gaute GrĂžtta Grav er blitt hatobjekt nr. 1 for fornybarbransjen.
IfÞlge for fornybarbransjen sÄ er EUs 4. energimarkedspakke plain vanilla; bra for Norge, og selvsagt. I dagens utgave av podkasten Ness forklarer Gaute GrÞtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge at det ikke er sÄ enkelt.
â Den pakken er alt annet enn easy peasy. Norge vil mĂ„tte kutte behandlingstiden til for nye vindkraftverk, vi vil kunne bli presset hvis andre land ikke oppfyller sine forpliktelser, og dessuten Ă„pner vi dĂžrenene for de nye direktivene som allerede er kommet, og de er helt forferdelige.
Hvor forferdelig forklarer han i dagens podkast.
-
Han var FrPs wonderboy pĂ„ slutten av 1980-tallet, men forsvant ut i «oppgjĂžret» med liberalistene i FrP pĂ„ BolkesjĂž i 1994. SĂ„ hadde han et stint som justisminister i Solbergregjeringen fra 2018-19, men mĂ„tte trekke seg da samboeren ble tiltalt for Ă„ ha fabrikkert trusler.De har nĂ„ flyttet fra hverandre.NĂ„ gjĂžr finnmarkingen nok et comeback i politikken, etter mange Ă„r som godt betalt PR-konsulent i First House og har fĂžrsteplassen pĂ„ Oslo FrPs liste i 2025.Derfor passer det seg med en opptreden pĂ„ Norges mest populĂŠre podkast, iNyheters «Ness».Og Ness, som er fĂždt i 1974, omtaler den ti Ă„r eldre Wara som en «legende» da hĂžyre-bĂžlgen gikk over i en FrP-bĂžlge og Wara fremsto som den «intellektuelle finnmarkingen» som «fortalte folk hvorfor de burde ta kontroll over eget liv».Wara kom inn pĂ„ Stortinget som 25-Ă„ring i 1989. Men fĂžr det var han rĂ„dgiver.â Vi hadde et idealistisk, fantastisk utgangspunkt. Og jeg var helt sikker pĂ„ at vi hadde rett.Og monopolene falt. Telemonopolet og NRK-monopolet. Og det var ikke lov Ă„ selge melk og brĂžd etter klokken 17.Liberalistene hadde vind i seilene.Og i 1989 falt Berlin-muren.Wara var en av dem som trodde pĂ„ âThe End of Historyâ [En tese fra tidlig 1990-tall av Francis Fukuyama om det liberale demokratiets endelige, globale seier].SĂ„ gjorde han noe annet, med familie og barn. Og mer anonym jobb i kommunikasjonsbransjen.Inntil telefonen fra Siv Jensen om han kunne ta justisministerjobben.Men etter et Ă„r var han ute, og tilbake i First House. Men han hadde fĂ„tt smaken pĂ„ politikken. «Det var jo litt moro,» sier Wara.Selv om «det private» overskygget. Men ogsĂ„ det lĂŠrer man av, sier han og peker hen mot situasjonen der samboeren ble tiltalt, dĂžmt og mĂ„tte sone for truslene hun selv konstruerte.Og sĂ„ kom tanken, «jeg nĂŠrmer meg 60 Ă„r, og lĂžper pĂ„ hamsterhjulet, som et konsulentselskap er med salg, og timer og leveranser, lĂžrdager».Situasjonen var den at han ikke lenger «hadde kjĂŠrring» og forsĂžrgeransvar. Han kunne fortsette Ă„ tjene mye penger og «kjĂžpe ny Porsche hvert Ă„r».â Men jeg har ikke den interessen, sier Wara. â Jeg vil mye heller ta ut velstanden i noe som er interessant, «og det er jo politikk,» sier han pĂ„ finnmarksdialekten han har beholdt.Se og hĂžr mer av denne fascinerende samtalen.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„ YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Christian Anton Smedshaug (55) har en doktorgrad i Þkologi, er forfatter av flere bÞker og underviser pÄ NMBU. Han skriver ogsÄ fast i Klassekampen og er tidligere statssekretÊr for Sp.
I denne podkasten hos Ole AsbjĂžrn Ness er det de lange linjer, industripolitikk og verdikjeder, Europas akterutseiling, Trumps USA, Kina og energi som opptar tenkeren Smedshaug.
â Vi er i en tideverv som er helt skjellsettende, sier Smedshaug.
Han trekker paralleller til murens fall i 1989, som ogsÄ innledet en ny epoke.
Og den epoken er nÄ i ferd med Ä vÊre over.
â Festen i Vesten, fra 1990 til 2020, er over.
Vi trodde at hvis vi bare spredde vÄre verdier og vÄr produksjon og optimaliserte inntektene i de store selskapene med varer fra Russland eller produksjon i Kina sÄ ville dette likevel gÄ bra.
Og at hvis folk ble rikere, sÄ ville de bli som oss. Og hele verden ville bli et rikt, liberalt samfunn der vi alle kunne utnytte hverandres mer eller mindre naturgitte forutsetninger.
Smedshaug legger til at 1990-tallet innebar store omveltninger og var vanskelig for mange mennesker. Sovjetunionen ble til mer enn ti nye stater og det var fattigdom.
Under «festen i Vesten» trodde man pÄ globalisme. Den epoken er slutt.
â Vi vender nĂ„ tilbake til den historiske virkeligheten. Det har ikke vĂŠrt noe globalt fellesskap. Det har vĂŠrt allianser. Det har vĂŠrt strategier. Det har vĂŠrt ulike grupper som har stĂ„tt opp imot hverandre. Du har funnet dine naturlige allierte. Og du har hatt folk du har vĂŠrt mer eller mindre uenige med, og halvveis fiender slik det er i ferd med Ă„ utvikle seg mot Russland nĂ„. Det er en tĂžff omstilling, sier han.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
â Mamma er zen-buddhist og vegan, men heldigvis er pappa litt mer normal, sier FrĂžya Skjold SursĂŠther.Hun er bare 18-Ă„r gammel, men hun har fĂžrsteplassen pĂ„ MiljĂžpartiet De GrĂžnne sin liste for Hordaland. NĂ„ har hun hoppet av skolen for Ă„ slĂ„ss for stortingsmandatet pĂ„ heltid.I det siste har hun dukket opp i spaltene da hun kritiserte retorikken til andre ungdomspolitikere om innvandring: "â NĂ„r de mest profilerte tungvekterne i politikken tillater seg Ă„ bli drĂžyere og drĂžyere i retorikken, sĂ„ kan man banne pĂ„ at kommentarfeltrollene og den alminnelige mannen i gaten kommer til Ă„ gjĂžre det samme," sa hu til VG.Det fĂžrte toĂž at Unge HĂžyres leder, Ola Svenneby, tok et oppgjĂžr med henne pĂ„ podkasten Ness.NĂ„ gjester hun selv Ness, og tar et forrykende oppgjĂžr med rasistisk retorikk, klimaskepsis, og de som tror at norsk Ăžkonomi sikres ved fortsatt utvinning av olje- og gass.
-
Hogne Hongset gir seg aldri i kampen mot lĂžgnene og bedragerne som ifĂžlge ham Ăždelegger norsk natur og det norske strĂžmmarkedet.I dagens utgave av podkasten Ness mĂžter vi Hogne Hongset som i flere tiĂ„r har fulgt det norsk energipolitikk med argusĂžyne. Veteranen Hongset har arbeidet i bĂ„de LO og Eqinor, men nĂ„ er han ute med sin Ă„ttende kriminalroman, "Svik", som er en heidundrande fortelling om hvordan fornybarbransjen forsĂžker Ă„ Ăždelegge for utviklingen av kjernekraft i Norge.Hongset er ogsĂ„ rĂ„dgiver for Motvind, og kjĂžper man boken via Motvind gĂ„r 50 prosent av pengene rett til Motvind.Det er ikke fĂžrste gang Hognset raljerer med kraftbransjen. Hele to ord fra ham er gĂ„tt inn i det norske sprĂ„ket.â Det fĂžrste er vindbaroner, og det andre er klimaprofitĂžrer.I samtalen trekker Hognset de lange linjene og viser hvordan fremsynte en gang sikret at evigvarende vannkraft ble et mulig uendelig konkurransefortrinn, men hvordan sĂ„ Statnett tok politikerne ved nesen og ga vekk hele fordelen.
-
I en podkast-samtale hos Ness sier professor i Þkonomisk historie ved NHH, Ola Honningdal Grytten at den mye omtalte boken til Martin Bech Holte, «Landet som ble for rikt», tegner et stort sett riktig bilde av norsk Þkonomi.
Vi liberaliserte Þkonomien fra slutten av 1970-tallet, fikk en krise pÄ slutten av 1980-tallet, ogsÄ fordi finansmarkedet ble liberalisert litt for raskt. Men fra 1990-tallet og frem til finanskrisen i 2007/08 sÄ hadde Norge en raskere produktivitetsvekst enn mange andre vestlige land.
Men deretter gikk det galt.
â Vi har mistet disiplin, sier Grytten.
Han kvalifiserer det likevel. Land som fÄr store eksportinntekter fra naturressurser, pleier Ä gÄ i en valutafelle. Politikerne fristes til Ä bruke pengene tilbake i egen Þkonomi, men uten at ressursene er til stedet. Og oppnÄr man i stedet inflasjon. Mer penger jager de samme ressursene.
Det har ogsÄ Norge gjort, sier Grytten, men i mindre grad enn mange andre har gjort. Man kan kanskje si: Vi har feilet, men ikke sÄ mye som man kanskje kunne forvente.
â En viss puritansk tankegangegang har det vĂŠrt: Det er ikke bra Ă„ bruke Ă„ bruke for mye. Dermed er det ingen katastrofe i norsk Ăžkonomi. Men det er faresignal, og jeg er enig [med Bech Holte, red. anm] i at vi har brukt altfor mye penger.
â Hvilke faresignaler ser du? spĂžr Ness.
â At vi alltid roper etter penger, og at vi alltid vil bevilge penger. For da skal vi fĂ„ det bedre. Men penger er ikke produksjonsmidler, slĂ„r Grytten fast
â Penger er fĂžrst og fremst byttemiddel. Et betalingsmiddel. SĂ„ nĂ„r vi pumper veldig mye penger inn i Ăžkonomien, men samtidig ikke har evne til Ă„ produsere eller stĂ„ for verdiskapning som tilsvarer den ekstra pengemengden sĂ„ fĂ„r vi inflasjon. Vi fĂ„r svekket konkurranseevne. Vi fĂ„r hĂžyere rente. Og vi fĂ„r strukturelle problem med at vi putter for mye i offentlig sektor og for lite i privat, konkurranseutsatt sektor. Og det er mer produktiv sektor.
Det er en felle Bech Holte sier vi har gÄtt i, og det er jeg enig i sier Þkonomiprofessoren.
NÄr det gjelder de Þkonomiske epokene, sier Grytten at «mange tror at Norge var veldig fattig, for eksempel i 1945, og at det var sosialdemokratiet og Gerhardsen som fikk fart pÄ det.
Men sammenliknet med andre land, hadde Norge ganske lav veksttakt i de tiÄrene, sier han og er ogsÄ pÄ det punktet enig med Bech Holte.
â Det var olje og gass som gjorde oss rike.
NÄr det kommer til situasjonen nÄ, sier Grytten sÄ viser han til Draghi-rapporten og sier vi har «lullet oss inn i for mye planÞkonomi»
Grytten har ogsÄ klare oppfatninger om sÄ vel smalt ytringsrom i Norge som om innvandring.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
- Laat meer zien
