Afleveringen
-
I denne ferske podkasten møtes Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness til en dyptgående diskusjon om Ukraina-krigen, USAs skiftende rolle under Donald Trump, og Europas evne til å møte en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.
– En stedfortrederkrig der USA er part
Helge Lurås slår tidlig fast at det er en illusjon å tro at USA er en nøytral aktør i konflikten.
– USA er ikke en nøytral forhandlingspart. De er en del av krigen på ukrainsk side, har vært det hele tiden, sier han, og beskriver krigen som en klassisk stedfortrederkonflikt: Ukraina stiller soldatene, Vesten leverer våpnene.
Han mener Trumps utspill nå viser at USA er i ferd med å gi opp.
– Trump har lagt frem en slags de facto kapitulering. Det er ikke nødvendigvis det han ønsker, men det han signaliserer er at USA ikke lenger ser seg tjent med å fortsette. Og da legger man på bordet hva man selv er villig til å akseptere.
Ifølge Lurås er de amerikanske betingelsene for en mulig fred tett på russiske krav:
– Realistisk sett ville det ikke vært mulig å få Russland til å gå med på noe mindre.
Ness: – Trumps strategi viser desperasjon
Ole Asbjørn Ness reagerer skarpt på Lurås’ fremstilling, særlig av Trump.
– Jeg syns Trump fremstår som en dårlig forhandler. Han viser desperasjon, og det er en forhandlingstaktikk som bare svekker USAs posisjon, sier han.
Han mener videre at Lurås bommer i sin vurdering av hva som er eksistensielt.
– Dette er først og fremst en eksistensiell krig for Ukraina. For Russland handler det om Putins regime, ikke statens eksistens. Ukraina kjemper for å overleve som nasjon.
Ness fremhever at Europa ikke har råd til å tape:
– Vi kan ikke bare gi etter og la Russland vinne. Selv om USA skulle trekke seg ut, så vil ikke Europa gjøre det samme. Vi må ruste opp og ta ansvaret.
Ulike virkelighetsoppfatninger
Samtalen belyser to helt forskjellige syn på krigens dynamikk. Lurås argumenterer for at Russland har overtaket på bakken og at Vesten må ta innover seg realitetene.
– Hver runde Ukraina fortsetter krigen, gjør situasjonen verre for dem. De får dårligere vilkår for hver gang. Dette har Lavrov selv sagt: «Hver gang kommer dere dårligere ut.»
Ness er ikke enig:
– Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at 450 millioner europeere og 50 millioner ukrainere ikke skal kunne stå imot 140 millioner russere.
Lurås svarer:
– Det er ikke bare antall mennesker og økonomisk kapasitet som teller. Det handler om tid, industriell kapasitet og vilje. Og Russland har fortsatt et fortrinn på flere av disse områdene.
– Ukraina må kanskje gjøre som Finland
Lurås trekker også historiske paralleller til Finland etter andre verdenskrig:
– Finland overlevde som stat ved å gi fra seg store deler av sin utenrikspolitiske suverenitet. Noen mener Ukraina nå står overfor et lignende valg. Det er brutalt, men kanskje realistisk.
Han mener det er feil å tro at Ukraina kan vinne tilbake territorium:
– Realiteten er at Krim aldri kommer tilbake. Og de områdene Russland kontrollerer nå, vil de ikke gi fra seg uten videre.
– En glemt krig?
Lurås ser også konturene av en svekket vestlig støtte, særlig hvis USA velger å normalisere forholdet til Russland:
– Om USA går videre alene og hever sanksjonene, blir det Europa som står igjen med hele regningen – bokstavelig talt. Og da er det fare for at Ukraina blir en glemt krig.
Han spår også et skifte i oppmerksomheten:
– En global økonomisk nedtur vil flytte fokuset. Da vil Ukraina havne lenger ned på dagsordenen – også i Europa.
Ness: – Europa vil ikke gi seg
Ole Asbjørn Ness avslutter med å advare mot å undervurdere europeisk motstandskraft:
– Jeg tror du tar feil. Jeg tror europeiske hovedsteder som Berlin, Paris og Warszawa ikke vil akseptere et russisk overtak. Europa vil stille opp.
Han reagerer også sterkt på det han ser som Trumps uansvarlighet:
– Hele forestillingen om at det er Ukraina som må gi seg, er absurd. Dette er en russisk okkupasjonskrig med grusomme overgrep. Ukrainere vet hva det betyr å leve under russisk styre.
-
I dagens utgave av podkasten Ness møtes Høyres Bård Ludvig Thorheim og Rødts Sophie Marhaug til en 50-minutters duell, styrt av sjakklokke, for å avgjøre hvilket parti som har den beste energipolitikken.
Debatten, som tok for seg kraftproduksjon, prisregulering og olje- og gasspolitikk, viste tydelige ideologiske skillelinjer mellom de to partiene, men også et felles mål: å sikre Norges posisjon som energinasjon.
Omtrent det eneste de to partiene var enige om var at de var for kjernekraft, ellers hersket uenigheten i dette partiet av retorisk sjakk.
Thorheim innledet med Høyres visjon om å maksimere energiproduksjonen fra alle kilder – vannkraft, vindkraft, solkraft og fortsatt olje- og gassutvinning.
Han argumenterte for at et kraftoverskudd er avgjørende for å opprettholde lave strømpriser og tiltrekke industri, noe som igjen styrker økonomien og muliggjør lave skatter og et sterkt forsvar.
Høyre ønsker å beholde markedets prissignaler for å sikre effektiv kraftfordeling, og Thorheim advarte mot subsidier som kan føre til ineffektivitet og høyere kostnader for forbrukerne. Han uttrykte også bekymring for at norsk gassproduksjon kan stupe etter 2030, noe som vil ramme både Europa og Norges strømpriser, ettersom gassprisene påvirker kraftmarkedet.
Marhaug, på sin side, fremhevet Rødts ønske om økt politisk kontroll og demokratisk styring av kraftressursene, inspirert av historiske grep som konsesjonslovene på 1900-tallet.
Hun kritiserte Norges tilknytning til det europeiske kraftmarkedet, som hun mener har ført til at norske strømpriser styres av europeiske gasspriser i stedet for kostnadene ved vannkraftproduksjon.
Rødt ønsker en makspris på kraft for å sikre billig strøm til husholdninger og næringsliv, samt strengere regulering av utenlandskabler for å prioritere forsyningssikkerhet. Marhaug advarte mot miljøskadelig kraftutbygging, som vindkraft, som hun mener ødelegger natur uten å løse prisproblemet.
Et sentralt stridspunkt var datasenterindustrien.
Thorheim forsvarte behovet for datasentre for å sikre nasjonal datahåndtering, men var enig med Marhaug i at kryptomining bør forbys. Marhaug gikk lenger og krevde strengere regulering av store kraftkrevende aktører som Google og Microsoft, som hun mener truer konkurransefortrinnet til tradisjonell industri. Hun foreslo at kraftkrevende prosjekter over 25 megawatt bør behandles av Stortinget for å sikre samfunnsnytte.
Debatten berørte også strømstøtteordninger. Thorheim presenterte Høyres løsning, der staten tilbakefører overskudd fra høye strømpriser til forbrukerne uten å gripe inn i markedets prissignaler. Marhaug mente dette kun er en midlertidig lapp på et dysfunksjonelt system og etterlyste regulering av kraftprodusentenes profitt for å sikre lavere priser.
Thorheim oppsummerte Høyres politikk som en satsing på mer energi fra alle kilder for å styrke økonomien, mens Marhaug understreket Rødts fokus på politisk kontroll for å gjenvinne Norges konkurransefortrinn med billig, fornybar vannkraft.
Hvem som vant? Det overlates til lytterne å avgjøre, men debatten viste at energipolitikk forblir et komplekst og avgjørende tema for Norges fremtid.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Ikke siden den store depresjonen har amerikanske aksjemarkeder hatt en verre april. Vi har tatt en prat med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i dagens utgave av podkasten Ness for å høre hva han tror om fremtiden etter påsken.
Hint: Han er mer optimistisk enn vi trodd.
Samtalen kaster lys over bekymringer knyttet til Donald Trumps økonomiske politikk, verdien av amerikanske aksjer og betydningen av en uavhengig sentralbank. Andreassen pekte også på at Europa kan stå sterkere enn mange frykter i dagens kaotiske globale økonomi.
Hvorfor en uavhengig sentralbank?
Andreassen trakk frem Trumps økonomiske tiltak, særlig hans tollpolitikk og angrep på den amerikanske sentralbanken som dypt problematiske. Han omtalte Trumps "Liberation Day"-pakke, lansert tidlig i april, som "meningsløs" og dårlig planlagt, med tollsatser som ble bestemt kun timer før offentliggjøring.
Wall Street Journal (WSJ) understreket i en lederartikkel 18. april at Trumps angrep på sentralbanksjef Jerome Powell undergraver tilliten til amerikanske institusjoner, mens The Economist advarte om at tollpolitikken risikerer å skade amerikanske forbrukere og bedrifter mest.
Amerikanske aksjer fortsatt høyt priset
Andreassen påpekte at amerikanske aksjer, til tross for fallet, fortsatt er høyt priset. Med en pris-inntjeningsratio (P/E) på rundt 20 basert på forventet inntjening de neste 12 månedene, og over 30 når man ser på inntjening de siste ti årene, er amerikanske aksjer betydelig dyrere enn i resten av verden, hvor P/E ligger rundt 16.
Europa: Et lys i tunnelen?
Mens USA sliter med usikkerhet, ser Andreassen tegn til bedring i Europa. Han fremhevet at europeiske renter har falt med 20-25 basispunkter, i motsetning til USAs økning, og at Europa har tatt grep i møte med globale utfordringer. "Europa skapes i kriser," siterte han Jean Monnet. Andreassen mener at Europas økonomi, med sterk sysselsetting og produktivitet, ikke er så svak som mange tror, og at eksporten til USA er begrenset, noe som begrenser sårbarheten.
Hvorfor en uavhengig sentralbank er avgjørende
Et sentralt tema i samtalen var viktigheten av en uavhengig sentralbank. Andreassen forklarte at uavhengige sentralbanker, som Federal Reserve, er essensielle for å ta upopulære, men nødvendige beslutninger, som å heve rentene for å dempe inflasjon. "Politikere som skal gjenvelges, setter ofte rentene for lavt, noe som fører til høyere inflasjon og ustabile forventninger," sa han. Sentralbankuavhengighet korrelerer med lavere og mer stabil inflasjon over tid.
Andreassen advarte mot Trumps gjentatte angrep på sentralbanksjef Powell, som han kalte "utenfor noe vi har sett tidligere" i amerikansk sammenheng. Han sammenlignet dette med autoritære ledere som Tyrkias Erdogan, som har svekket sentralbankens uavhengighet med katastrofale følger for økonomien.
Norge i en usikker verden
For Norges del understreket Andreassen at landets økonomi er tett knyttet til globale konjunkturer, men at eksport til USA er liten i makroperspektiv. En global nedgang, drevet av usikkerhet rundt Trumps politikk, vil likevel merkes, særlig hvis bedrifter og husholdninger blir forsiktige. Likevel uttrykte han optimisme: "Det pleier å gå bra." Han oppfordret til å bruke anledningen til å redusere unødvendige tollbarrierer globalt, noe som kan gagne både Norge og Europa.
Konklusjon
Harald Magnus Andreassens analyse i Ness-podkasten tegner et bilde av en verden preget av usikkerhet, der Trumps økonomiske politikk fremstår som selvdestruktiv og amerikanske aksjer fortsatt er høyt priset. Europa, derimot, viser tegn til motstandskraft, mens en uavhengig sentralbank fremheves som en bærebjelke for økonomisk stabilitet. Som Andreassen oppsummerte: "Dette er ikke det vi stemte på."
-
I en rykende fersk episode av podkasten Ness, gjestet forfatter og teolog Kim Larsen, en av Norges mest profilerte katolikker, for å reflektere over pave Frans’ liv og arv. Larsen, som nylig har markert seg som bestselgerforfatter med boken Det sanne, det gode og det skjønne, delte sine tanker om pavens betydning for kirken og verden.
«Det var en veldig trist nyhet å få at pave Frans var død. Jeg likte veldig godt denne paven. Han fokuserte på enkelhet og fattigdom og hadde en veldig sans for de fattige,» sa Larsen. Han beskrev paven som en pastoral leder som levde troen i praksis, inspirert av Frans av Assisi. «Han tok buss som erkebiskop i Buenos Aires, lagde sin egen mat og bodde i en liten leilighet. Han viste at kjærligheten må vise seg i handling.»
Larsen fremhevet pave Frans’ bilde av «kirken som et feltsykehus etter et slag», en metafor for å møte mennesker i deres lidelser uten å stille moralske krav først. «Han minner meg om den barmhjertige samaritan. Han spør ikke om moralen er på plass, han tar mennesket til herberget – kirken,» sa han. Dette pastoralorienterte fokuset, kombinert med symbolhandlinger som å vaske føttene til fanger, ga pave Frans en enorm appell, også blant ikke-troende.
Pave Frans er død: En folkets pave etterlater seg et sterkt arv
Pave Frans, den første latinamerikanske og jesuittiske paven, ble valgt i 2013 og var kjent for sin ydmyke livsstil og sitt fokus på de fattige og marginaliserte. Han bodde i et enkelt gjestehus i stedet for de tradisjonelle pavelige leilighetene og foretrakk småbiler som Fiat fremfor luksusbiler. Hans vektlegging av miljøvern, fattigdomsbekjempelse og en mer inkluderende kirke gjorde ham til en global moralsk autoritet, selv blant ikke-katolikker.
En pave som forente og splittet
Pave Frans’ pontifikat var ikke uten kontroverser. Ifølge The Spectator ble han møtt med kritikk fra konservative katolikker for sin tilnærming til spørsmål som skilsmisse, homofili og prestenes sølibat, selv om han aldri endret kirkens dogmer. Larsen påpekte at pave Frans ofte ble misforstått: «Dogmatisk var han en tradisjonell katolikk, men hans radikalitet lå i hvordan troen skulle leves i praksis.» Hans encyklika Laudato Si’ om miljø og sosial rettferdighet ble trukket frem som et eksempel på hvordan han bygget på kirkens tradisjon for å adressere moderne utfordringer.
I podkasten reflekterte Larsen også over pave Frans’ kontrast til forgjengeren, pave Benedikt XVI, som var en intellektuell kraft med stor teologisk dybde. «Benedikt skrev bøker som Jesus fra Nasaret, som ga katolikker en dyp forståelse av Jesus. Frans var mer pastoral, han skjønte symbolenes kraft i vår tid,» sa Larsen.
Hva nå for den katolske kirken?
Med pave Frans’ bortgang vender oppmerksomheten mot konklavet, hvor kardinaler under 80 år vil samles i Det sixtinske kapell for å velge hans etterfølger. Larsen forklarte ritualet: «De stemmer i hemmelighet til en kandidat får to tredjedels flertall. Svart røyk betyr ingen pave, hvit røyk betyr vi har en ny pave – Habemus Papam!» Han spekulerte i muligheten for en pave fra Afrika, men understreket at kulturelle spenninger i kirken, særlig mellom progressive og konservative strømninger, vil prege valget.
Et varig ettermæle
Pave Frans’ budskap om å «ikke glem de fattige» vil leve videre, ifølge Larsen. Hans evne til å kombinere tradisjonell katolsk tro med en praktisk, barmhjertig tilnærming har satt dype spor. Som Norges statsminister Jonas Gahr Støre uttalte: «Pave Frans var en klar stemme for sosial rettferdighet og menneskelig verdighet, og bygget broer i en verden preget av splittelse.»
Mens kardinalene forbereder seg på konklavet, bærer verden med seg minnet om en pave som, i Larsens ord, «viste at kjærligheten må vise seg i handling». Den katolske kirken står nå ved et veiskille, men pave Frans’ arv vil fortsette å inspirere troende og ikke-troende i årene som kommer.
-
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen om det børskrakket som venter ved konflikt med Kina, og om hvordan kinesisk økonomi har enorme utfordringer.
I dagens episode av podkasten Ness diskuterer sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Kinas økonomiske svekkelse og den økende spenningen rundt Taiwan. Andreassen advarer om at Kina, under press fra demografiske og økonomiske utfordringer, kan nærme seg en konflikt med Taiwan innen 2027–2029.
Andreassen peker på Kinas fallende økonomiske vekst, som ifølge IMF har sunket fra 10 % årlig til 5 %. Eiendomskrisen, med kollapsen av selskaper som Evergrande, og en ungdomsarbeidsledighet på over 20 %, svekker økonomien. Financial Times rapporterer at Kinas eksport til USA falt 13 % i 2023, dette vil bli forsterket av Trumps tollmurer.
Andreassen knytter dette til Kinas merkantilistiske politikk – eksporter mest mulig – som har skapt overinvesteringer og sårbarhet for globale handelssjokk.
Taiwan står sentralt i samtalen som et geopolitisk brennpunkt. Øya produserer 60 % av verdens halvledere gjennom TSMC, en ressurs Kina ønsker kontroll over. Andreassen mener president Xi Jinping, nå 71, ser gjenforening som en prioritet, drevet av ideologi og tidspress fra Kinas krympende arbeidsstyrke.
Kinas autoritære dreining under Xi, med økt overvåking og undertrykkelse, skremmer investorer og svekker økonomien ytterligere.
Andreassen advarer om at en konflikt kan utløse et globalt børsfall og forstyrre maritime handelsruter. Han trekker historiske paralleller til opptakten til andre verdenskrig, og oppfordrer til diplomatisk klokskap for å unngå eskalering.
For Europa og Norge understreker Andreassen behovet for å forberede seg på ekstreme scenarioer, inkludert styrking av NATO. Han ser Europa som en potensiell trygg havn for investorer hvis konflikten eskalerer. Likevel uttrykker han håp om at diplomatiet kan forhindre krig, selv om han anslår en økende risiko for konflikt før 2030.
Episoden er en kraftfull påminnelse om Kinas komplekse utfordringer og deres globale konsekvenser. Andreassens analyse, støttet av økonomiske data og geopolitiske innsikter, gjør denne podkasten til et must for alle som ønsker å forstå den nye verdensordenen.
-
I en uvanlig åpenhjertig opptreden i podkasten Ness påskeaften forteller Trygve Slagsvold Vedum at han skjønte at Jens ville bli finansminister da Jonas kalte ham Jens, og han går langt i å forsvare Trumps tollpolitikk. Hans overraskende positive kommentarer om Donald Trump vil stjele overskriftene.
Senterpartiets leder fremhever Trumps evne til å nå ut til den amerikanske arbeiderklassen, en analyse som kaster lys over hans egen politiske filosofi og Norges rolle i en globalisert verden.
I en tid der amerikansk politikk polariserer, velger Vedum å trekke frem noe positivt ved USAs president: hans evne til å gi stemme til de som føler seg oversett.
«Jeg tror at han treffer veldig mange folk som har mistet håpet,» sier Vedum om Trump. Han peker på hvordan Trump appellerer til lavere arbeiderklasser som har opplevd økonomisk stagnasjon i flere tiår. «Han treffer veldig mye av den lavere, lavere arbeidetklassen i USA,» legger han til, og understreker at dette er en gruppe som har blitt sviktet av det etablerte politiske systemet, inkludert demokratene.
Vedums analyse er basert på observasjoner fra en reise til USA høsten 2024, der han som finansminister møtte vanlige folk – fra konduktører til kioskansatte. «Alle støttet Trump,» forteller han, og forsøke r å forstå de underliggende årsakene til Trumps popularitet.
En ærlig og nær Vedum
Podkasten gir et sjeldent innblikk i Vedums personlighet. Han snakker fritt om alt fra kaninavliving til nasjonalromantikk. Når han diskuterer Senterpartiets exit fra regjeringen i 2023, er han krystallklar: «Det handler om at vi satt noen grenser.» Han understreker at partiets motstand mot å gi mer makt til EU, særlig innen energipolitikk, var en prinsippsak som sto over regjeringsdeltakelse.
Vedums deler anekdoter fra privatlivet, som da han avlivet to kaniner på lovlig vis, men ble rapportert på Facebook av naboer. «Det var helt etter boka,» insisterer han, og latteren som følger avslører en selvironi som gjør ham relaterbar.
Kritikk av globalisering og teknologigiganter
Vedum bruker også podkasten til å rette søkelyset mot økonomiske ulikheter skapt av globalisering og teknologiselskaper. Han trekker paralleller til 1800-tallets jernbaneutbygging i USA, der noen få ble rike mens mange ble fattigere. «De som eier de her plattformene, de eier egentlig hele verdens torg,» sier han om selskaper som Facebook og Google, og kritiserer hvordan de tjener på brukernes data uten å dele verdiene rettferdig.
Denne kritikken knyttes til hans refleksjoner om Trump. Vedum ser Trumps tollpolitikk som et svar på problemene skapt av et «fullstendig frihandelssystem» som har etterlatt store befolkningsgrupper i USA uten økonomisk fremgang. «Vi må også være bekymret for den der fullstendig frihandelsystemen som har vært i USA,» sier han, og peker på hvordan dette har skapt en «working poor»-klasse som jobber hardt uten å komme videre.
Regjeringsexit og nasjonal suverenitet
Samtidig avslører han overraskelsen over Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister etter bruddet.
Og han fikk vite det da Jonas Gahr Støre ved en feiltagelse kalte ham for Jens.
«Jeg ble ganske overrasket da,» innrømmer han.
Vedum advarer mot en økende «juriststat» der jurister og byråkrater får for mye makt, og tar til orde for mer politisk styring og folkelig innflytelse. Han kritiserer også EUs standardisering, som han mener gjør livet dyrere og mer byråkratisk for vanlige folk, og trekker frem vann- og avløpsdirektivet som et eksempel på unødvendig regulering.
-
Melkøya bør kjøre på gass til kjernekraftverket kommer. Det blir bygd null vindkraft, og det er vindkraftens skyld. Alle fornuftige mennesker forstår at systemkostnadene blir enorme med vindkraft, og det gir DYR strøm. Klimatiltakene kan koste 20 prosent av BNP, og hver femte arbeidstaker må jobbe med klimatiltak. Jonny (Atomjonny) Hesthammer i Norsk Kjernekraft synger ut om norsk energi og klimapolitikk fra sin påskeferie i Spania.
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness deler Jonny Hesthammer (Atomjonny), gründer og leder av Norsk Kjernekraft AS, sin optimisme for kjernekraftens rolle i Norges energipolitikk etter partienes landsmøter. Samtidig uttryker han frustrasjon over treghet som forsinker løsninger på landets økende kraftunderskudd.
Arbeiderpartiet vedtok å utrede kjernekraftproduksjon, med fokus på konkrete lokasjoner. Høyre støtter private aktører som , som planlegger utbygging uten subsidier. Fremskrittspartiet (Frp) foreslår å integrere kjernekraft, opprette en kjernekraftmyndighet og satse på små modulære reaktorer (SMR) og thorium. Venstre overrasket med et vedtak om å fornye regelverket for kommersiell drift, mens KrF og Rødt også er meget positive, sistnevnte med krav om statlig eierskap. Senterpartiet vil styrke kjernekraftkompetansen, mens SV sa nei.
Kraftunderskudd og treghet
Hesthammer uttrykte frustrasjon over at debatten om kjernekraft forsinker kraftproduksjon, og avviste dette som tøv.
– Det er bygget null vindkraft de siste årene, og det er vindkraftens egen skyld.
Norge står overfor et økende kraftunderskudd grunnet elektrifisering og befolkningsvekst. Vindkraft møter areal- og kostnadsbegrensninger, mens kjernekraft kan levere stabil, arealeffektiv energi. Han kritiserte kortsiktige løsninger som væravhengig kraft, som øker systemkostnader og svekker Norges konkurransefortrinn med lave strømpriser. Disse kostnadene, som batterier og utenlandskabler, vil belaste innbyggerne.
Klimamelding og kostnader
Den nye klimameldingen, som setter mål om 70–75 % kutt i utslipp innen 2030, ble kritisert for urealistiske kostnadsanslag på 2–4 milliarder kroner årlig. Hesthammer og Ness mener kostnadene kan nærme seg en femtedel av BNP årlig, da Norge allerede har 50 % ren energi, noe som gjør ytterligere kutt svært dyre.
Kjernekraft som fremtidsløsning
Hesthammer argumenterte for at kjernekraft sikrer økonomisk vekst og velferd for fremtidige generasjoner. Sverige og Finland, med kjernekraft, unngår Norges arealbegrensninger, og SMR-er kan levere stabil energi, som på Melkøya, til konkurransedyktige kostnader (ca. 15 milliarder for 300 MW). Dette kan spare natur og støtte industri som datacentre.
En Ny Energidebatt
Hesthammer og verten etterlyste en mer langsiktig energidebatt, fri for ideologi. Kjernekraft kan kombinere miljøhensyn og økonomi, og med økende politisk støtte og klare rammeverk er Norge på vei – hvis beslutningene kommer raskt nok.
-
I en dagens episode av podkasten Ness advarer professor Øystein Tunsjø fra Forsvarets Høyskole om en ny æra preget av supermaktsrivalisering mellom USA og Kina. Han mener Kina sannsynligvis vil forsøke å innlemme Taiwan før 2032.
Dette er tråd med president Xi Jinpings tidsfrist, og at dette kan utløse en konvensjonell konflikt i Øst-Asia. Tunsjø understreker at denne rivaliseringen skiller seg markant fra den kalde krigen, og at Norge må forholde seg til en ny geopolitisk normal.
Tunsjø peker på at Kinas økonomiske, militære og teknologiske fremgang har gjort landet til en reell utfordrer til USA, noe som markerer en ny epoke. I motsetning til den kalde krigens ideologiske kamp mellom USA og Sovjetunionen, er dagens rivalisering mindre preget av proxykriger og ideologisk ekspansjon.
I stedet er Øst-Asia, spesielt Taiwan og Sør-Kina-havet, blitt det geopolitiske episenteret. «Under den kalde krigen møttes USA og Sovjetunionen i Europa, men nå møtes USA og Kina til havs. Dette gjør situasjonen mer ustabil,» sier Tunsjø.
Han fremhever at Kinas fokus på regionale ambisjoner, som å gjenvinne Taiwan, driver spenningen. Xi Jinping, som sannsynligvis vil søke en ny periode i 2027, ønsker å gå inn i historien som lederen som gjenforente Kina. Samtidig står Kina overfor demografiske utfordringer og en mulig handelskrig med USA, noe som kan redusere de økonomiske konsekvensene av en konflikt.
Tunsjø advarer om at Kinas økende militære kapasitet, særlig i marinen, gradvis tipper maktbalansen i deres favør. «Kina bygger verdens største marine, og om få år kan de føle seg trygge på å vinne en krig over Taiwan,» sier han.
I motsetning til den kalde krigens atomtrussel, mener Tunsjø at risikoen for en konvensjonell konflikt er høyere i dag, spesielt i Taiwanstredet. Han påpeker at USA står overfor en strategisk utfordring: å forsvare Taiwan nær Kinas kyst er kostbart, og en mulig tilbaketrekning kan svekke troverdigheten overfor allierte som Japan og Sør-Korea. Han trekker også paralleller til USAs historiske tilbaketrekninger i Asia, som i Vietnam, og stiller spørsmål ved om president Donald Trump vil prioritere Taiwan eller lene seg mot isolasjonisme.
For Norge innebærer denne nye æra en nødvendig tilpasning. Som NATO-medlem og nabo til Russland, som har et strategisk partnerskap med Kina, må Norge navigere i et komplekst sikkerhetslandskap. Tunsjø understreker at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, ettersom USA i økende grad fokuserer på Øst-Asia.
«Dette er den nye normalen. Norge kan ikke ignorere at supermaktsrivaliseringen former globale allianser og økonomiske forhold,» sier han.
Tunsjøs analyse, også presentert i hans bok Kampen om verdensmakten, nå tilgjengelig i pocket, er en påminnelse om at verden står ved et veiskille. Mens Xi Jinpings ambisjoner for Taiwan nærmer seg, må Norge og Europa forberede seg på en tid der geopolitiske spenninger og regionale konflikter kan prege internasjonal politikk.
-
Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier Ole Petter Nyhaiug i Opinion
I dagens episode av podkasten Ness deler Ole Petter Nyhaug, partner og fagansvarlig for trendanalyse i Opinion, innsikter om hva som preger nordmenns holdninger og bekymringer. Med flere tiår bak seg som en av Norges fremste eksperter på samfunnstrender, som Opinion måler jevnlig, tegner Nyhaug et bilde av et folk som søker stabilitet, trygghet og autentisitet i en verden preget av krig, uro og økonomisk usikkerhet.
Trygghet som ledestjerne
Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier han, og beskriver en bevegelse mot midten, både politisk og i livsstil. – Vi ser en retning mot det mer konservative, ikke bare politisk, men også i en søken etter å ta vare på seg selv, sine nærmeste og økonomien. Denne trenden forsterkes av globale kriser som krigen i Ukraina og uro i Midtøsten, som topper listen over nordmenns bekymringer. – Når folk føler seg truet, fokuserer de på trygghet, forklarer Nyhaug, og legger til at dette påvirker alt fra forbruksvaner til politiske preferanser.
Han trekker frem Arbeiderpartiets slagord «Trygghet for framtiden» som et eksempel på en politisk strategi som treffer tidsånden. – Det treffer ganske blink, sier Nyhaug. Samtidig ser han en taktikk i politikken der partier forsøker å fremstille motstandere som utrygge eller uerfarne for å vinne velgernes tillit.
Mental helse overgår klima blant unge
Mens voksne bekymrer seg for krig og global uro, har unge andre prioriteringer. Nyhaug forklarer at økonomi og helse, særlig mental helse, dominerer deres agenda. – Tidligere var mental helse og klima jevnbyrdige hjertesaker for unge, men nå har mental helse skutt fart og er langt foran, sier han. Denne endringen har blitt forsterket etter pandemien, og Nyhaug peker på en internasjonal trend der unge er stadig mer opptatt av psykisk velvære. Sosiale hjertesaker som kamp mot mobbing og økt inkludering er også høyt verdsatt.
Konservativ bølge og søken etter autentisitet
En tydelig trend Nyhaug identifiserer er en konservativ bølge, særlig blant unge menn, men også i befolkningen generelt. Dette handler ikke bare om partivalg, men om en søken etter realistiske og pragmatiske løsninger. – Folk søker det kjente og trygge, og det finner de ofte hos etablerte styringspartier som Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, sier han. Han avviser imidlertid at det er en tydelig religiøs oppvåkning blant unge, til tross for enkelte medieoppslag om dette.
Samtidig ser Nyhaug en økende interesse for autentisitet. Nordmenn vender seg mot tradisjonelle løsninger og verdier, som uprosessert mat, enkle byggeteknikker og nasjonale tradisjoner. – Vi har komplisert oss bort og digitalisert oss bort, sier han, og trekker frem eksempler som japanske brannbeskyttelsesteknikker fra 2000 år tilbake som nå får ny oppmerksomhet. Denne trenden gjenspeiles også i reklamebransjen, der bedrifter går tilbake til å møte kunder ansikt til ansikt for å skape tillit.
Merkevarer trekker seg fra politiske standpunkter
Nyhaug bemerker at merkevarer i økende grad vegrer seg for å ta politiske standpunkter. – Folk ønsker ikke at merkevarer skal være politiske, sier han, og peker på eksemplet med Bud Light, som opplevde et kraftig fall i markedsandel etter et samarbeid med en transinfluencer. Unntak finnes, som Patagonia, der bærekraft er en del av merkevarens kjerne. Men generelt foretrekker forbrukere at bedrifter fokuserer på kvalitet, pris og sosialt engasjement som oppleves nært, som å gi jobber til utsatte grupper.
USA som trussel og valgkamp mot midten
En oppsiktsvekkende observasjon fra Opinions målinger er at bekymring for USAs rolle i verden har skutt til topps på listen over nordmenns bekymringer. – For første gang ser vi at tyngdepunktet i befolkningen heller mot å oppfatte USA som en trussel mot verdensfreden, sier Nyhaug.
-
I dagens episode av podkasten Ness er Jon Helgheim, førstekandidat for Fremskrittspartiet (Frp) i Buskerud, gjest. Han tar et oppgjør med kriminalitetsutviklingen i Drammen og Norge for øvrig.
Tallene viser en betydelig overrepresentasjon av enkelte innvandrergrupper i ungdomskriminalitet. «Dette er dramatiske tall som krever at vi handler nå,» sa Helgheim, og understreket behovet for en tøffere integreringspolitikk og strengere tiltak mot kriminalitet og mindre innvandring.
SSB-tallene viser blant annet at unge menn fra Somalia i Oslo har over 2 120 siktelser per 1 000 innbyggere i aldersgruppen 15–24 år i perioden 2020–2023 – femten ganger høyere enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn.
Helgheim mener dette reflekterer et «alvorlig integreringsproblem» og krever en ny tilnærming, inkludert strengere innvandringspolitikk og målrettede tiltak mot høyrisikogrupper.
Podkastvert Ness var imidlertid kritisk til Frp’s historiske arbeid på feltet, spesielt under Siv Jensens tid som finansminister. Ness hevdet at Jensen unnlot å prioritere detaljert statistikk om innvandring og kriminalitet, noe som kunne ha gitt et bedre grunnlag for politiske tiltak tidligere.
«Det var en forsømmelse som har gjort det vanskeligere å ta tak i problemene i tide,» sa Ness, og utfordret Helgheim på hvorfor Frp ikke presset hardere på for slik datainnsamling i regjering.
Helgheim forsvarte Frp’s linje og viste til partiets innsats for å få SSB til å utarbeide mer spesifikke tall, som nå brukes til å belyse utfordringene.
-
Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU har forsket seg frem til at gasskraft gir like lave klimagassutslipp som vindkraft på land, og det blir mye billigere totalt sett.
De er de sjeldne jordartene som kreves til permanent magnetene som benyttes i moderne vindturbiner som spesielt drar utslippene i været.
Emblemsvåg har fått tall fra Kina som viser hva disse er: Og da er ikke vindkraft lenger spesielt klimavennlig.
Forskningen hans får stor oppmerksomhet utenfor Norge. Men i Norge er få interessert. Alt dette fremkommer i dagens episode av podkasten Ness, hvor de også går inn på lagring, hydrogen, ammoniakk, skip og luftfart. Dagens podkast er et must for alle som er interessert i energipolitikk.
Emblemsvåg peker på at vindkraftens avhengighet av værforhold skaper et ustabilt kraftsystem som krever omfattende subsidier for å fungere. Systemkostnadene ikke de såkalt lcoe-kostnadene er de som spiller samfunnsøkonomisk rolle.
Han trekker frem EU, som årlig bruker mellom 80 og 90 milliarder euro på subsidier til fornybar energi. «Systemet er rigget slik at det alltid trenger støtte,» sier han. Når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner, faller kraftproduksjonen, og prisene skyter i været. Dette skaper en ond sirkel der høye priser rammer både industri og husholdninger, mens subsidier holder systemet kunstig oppe.
Vindkraft og sol kannibaliserer på seg selv. Når de produserer blir prisene lave eller negative, men når prisene er høye, da kan de ikke produsere.
Lagring som batterier, hydrogen eller ammoniakk er bare å glemme. Det er altfor dyrt og energitapet er altfor høyt, forklarer Emblemsvåg.
Hvis hele Europa skal gjøre som Tyskland, da vil kontinentet bli avindustrialisert.
Emlemsvåg illustrerer poenget med Tyskland, som har satset tungt på sin «Energiewende» – overgangen til fornybar energi. Ifølge Emblemsvåg har Tyskland redusert klimautslippene sine med omtrent 25 % fra 2002 til 2022, men prosessen har nå stagnert.Høye kraftpriser har ført til store problemer for tysk industri, som er landets største strømforbruker. «Tysk industri sliter, og husholdningene lider under høye priser,» forklarer han. Han hevder videre at Tyskland for første gang på flere tiår har blitt nettoimportør av kraft, delvis på grunn av ustabiliteten i fornybarsystemet.
Emblemsvåg argumenterer for at gasskraft, når man regner med hele livsløpet – fra produksjon til drift og avhending – kommer ut som et like klimavennlig alternativ som vindkraft. I motsetning til vindkraft gir gasskraft stabil energiforsyning uten behov for subsidier i samme skala.
«Gasskraft billigere og mer pålitelig, uten å gå på bekostning av kraftproduksjonen,» sier han.
Emblemsvåg mener at det nåværende systemet, som er avhengig av variable fornybare kilder, fører til økonomiske og industrielle utfordringer som kunne vært unngått med en mer balansert energimiks, hvor kjernekraft er med.
For ordens skyld: Ole Asbjørn Ness har arbeidet som rådgiver for Norsk Kjernekraft AS.
-
Kunstneren Tonje Gjevjon snakker med Ness om Tinder-kulturen som minner om sexkjøp, om kjærlighet, og hvordan kjønnsforskjellene er mye større enn vi tror.
Samtalen starter med et direkte spørsmål: «Hvordan er det lesbiske miljøet?» Dette sparker i gang en diskusjon om identitet, kjønnsnormer og endringer i skeive miljøer over tid. Gjevjon, kjent for sine skarpe og ofte kontroversielle perspektiver, gir et innblikk i hva det vil si å være lesbisk i dag, samtidig som hun reflekterer over fortidens lesbemiljø og dets utvikling.
Et av de kontroversielle temaene hun snakker om er unge menn som kommer inn i det homofile miljøet, kan bli misbrukt av eldre menn som misbruker dem. Et tema det homofile miljøet ikke tør snakke om, ifølge henne.
Hun peker på at det en gang fantes et tydelig lesbemiljø i Norge – et fellesskap der lesbiske kvinner møttes, organiserte seg og skapte sine egne rom. Dette miljøet, hevder Gjevjon, har i stor grad forsvunnet.
«Det er ikke lenger et samlet lesbemiljø som det var før. Nå er alt mer fragmentert, og mange av de gamle rommene finnes ikke lenger,» reflekterer hun. Hun knytter dette til bredere samfunnsendringer, der skeive identiteter har blitt mer integrert, men også mer diffuse.
Samtalen glir videre til temaer som sexkjøp og kjønnsforskjeller. Gjevjon trekker paralleller mellom moderne apper for uforpliktende sex og sexkjøp, der menn ofte søker rask tilfredsstillelse uten relasjonelle bånd. Ness undrer om ikke kvinner kan være minst like overfladiske som menn?
«Hvor mye ydmykelse tåler man?» Her kommer hun inn på et kjernepunkt i episoden: Kvinner, mener hun, har høyere toleranse for krenkelser enn menn, som raskt opplever ærestap når de utsettes for offentlig kritikk eller konsekvenser av sine handlinger. «Menn mister ære når de blir tatt for noe, mens kvinner bærer det annerledes,» sier hun, og peker på hvordan samfunnet dømmer kjønnene ulikt.
Episoden, som varer i drøye 44 minutter, er en blanding av personlige refleksjoner og samfunnskritikk.
-
I dagens podkasten Ness deler energidebattant og forfatter Hogne Hongset sin kritiske analyse av hvordan Statnett har bidratt til Norges skyhøye strømpriser.
Med flere tiårs erfaring fra energibransjen tegner Hongset et bilde av en bevisst strategi fra Statnett som har ført til økte priser for forbrukerne.
Hongset, som også er rådgiver i Motvind, forklarer at Statnett, som ble skilt ut fra Statkraft i 1991, gradvis har fått en dominerende rolle i norsk energipolitikk. Ifølge Hongset har selskapet, som har monopol på overføringsnettet, brukt denne posisjonen til å bygge unødvendige utenlandskabler til høyprisområder som Tyskland og England. Disse kablene, hevder han, ble ikke bygget for å sikre forsyningssikkerhet, men for å importere europeiske strømpriser til Norge, noe som har beriket kraftbransjen på bekostning av vanlige forbrukere.
– Statnett har spilt en sentral rolle. De har koblet oss til markeder med høye priser, og resultatet er at vi alle betaler mer, sier Hongset i podkasten.
Han mener politikerne har blitt ført bak lyset av Statnetts kommersielle agenda, og at løsningen ligger i å ta politisk kontroll over krafteksporten. Hongset understreker at Norge har nok kraft, men at systemet må endres for å prioritere nasjonale interesser fremfor kraftbransjens profitt.
Statnett fikk anledning til å høre podkasten og komme med tilsvar, men intet tilsvar kom. Det er forøvrig hjertlig velkomne til å gjeste podkasten Ness eller til en debattNESS med Hogne Hongset.
-
I det nye debattformatet debattNESS entrer AUF-leder Gaute Skjervø og Ole Asbjørn Ness arenaen for et oppgjør om Palestina-konflikten som er mer enn bare ordveksling – det er et parti retorisk sjakk.Med 25 minutter hver til rådighet spiller de ikke for å knuse motstanderen, men for å belyse, utfordre og lære. Her er ingen vinner basert på hvem som roper høyest, men en klok samtale som inviterer både Palestina-tilhengere og Israel-venner til å lytte og reflektere. Skjervø, med sitt engasjement for rettferdighet, løfter frem de humanitære lidelsene i Gaza og understreker at folkeretten er små nasjoners som Norges eneste vern i en kaotisk verden.Han uttrykker frustrasjon over at Ness ikke fullt ut anerkjenner dette prinsippet, men holder tonen saklig. Ness, på sin side, forsvarer Israels rett til selvforsvar som et demokrati og mener Skjervø demoniserer statsminister Benjamin Netanyahu.Han peker på jødehat som en drivkraft bak kritikken av Israel – et trekk i sjakkspillet som krever ettertanke, ikke bare reaksjon.Konfliktens bakteppe er dystert.Hamas’ helsemyndigheter i Gaza hevder at over 50 000 er drept siden oktober 2023, hvorav en tredjedel er barn, og framstiller ofrene som stort sett sivile. IDF kontrer med at over 20 000 av de drepte var Hamas-krigere, og at forholdet mellom sivile og stridende tap er én til én – et resultat av Hamas’ taktikk med å gjemme seg blant sivile i tettbefolkede områder. Disse tallene danner brettet debatten spilles på, og både Skjervø og Ness manøvrerer med presisjon for å forklare sine ståsteder uten å falle i polariseringens felle.Uenighet å bli klok avDebatten, som strekker seg over 52 minutter, er et eksempel på hvordan uenighet kan håndteres med klokskap. Skjervø spør hvordan omfattende bombing kan forsvares når sivile rammes, mens Ness trekker frem Hamas’ bruk av menneskelige skjold som en forklaring på tapene. Ingen av dem tyr til hissige utbrudd; i stedet legger de frem sine brikker – argumenter – med ro og respekt. Skjervø utfordrer Israels strategi, Ness Hamas' ansvar, og resultatet er en samtale man lærer av, ikke bare nikker eller rister på hodet til.For Palestina-tilhengere gir Skjervøs vekt på folkerett og rettferdighet et perspektiv å tygge på. For Israel-venner tilbyr Ness’ forsvar av demokratiske verdier et grunnlag for refleksjon.Dette er ikke en debatt der den som skriver mest vinner, men hvor hver brikke flyttes med omhu. Spenningen ligger i dybden, ikke i volumet. Skjervø og Ness viser at selv i en konflikt som Palestina-Israel kan man spille sjakk i stedet for å velte brettet. Lyst til å lære noe nytt? Lytt til podkasten og bli med på spillet!
-
– Dette er kanskje det smarteste sjakktrekket Trump har gjort på lenge, mener Ness.Donald Trump har nok en gang overrasket verden. Etter å ha presset på med aggressive tollsatser mot nær sagt hele verden – inkludert nære allierte – valgte han plutselig å gjøre helomvending og utsette innføringen for en rekke land. Hvorfor? Hva betyr det? Og hva sier det egentlig om Trumps politiske instinkter?I en fersk podkast diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås utviklingen og konsekvensene – ikke bare for verdensøkonomien, men også for Trumps posisjon som president og strateg.Samtalen mellom Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås er en dypdykk i hvordan politikk, økonomi og strategi spiller sammen i Donald Trumps presidentskap. De snakker om alt fra Ukraina og Kina til Elon Musk og investorlogikk – og byr på både kritikk og forsvar av en av verdens mest kontroversielle politikere.
-
Skal verden lykkes med å nå klimamålene, må hver femte person i verden arbeide med å nå dem.
Dagen før regjeringen legger frem den etterlengtede Klimameldingen i 2025, gjester klimaforsker Asbjørn Torvanger fra CICERO podkasten Ness. I episoden, som ble sluppet denne uken, retter han søkelyset mot Norges klimamål og advarer om at de ikke vil bli nådd uten en omfattende global dugnad.
Torvanger, en anerkjent samfunnsøkonom og stemme innen klimaforskning, trekker frem energieffektivisering, økonomisk omstilling og internasjonalt samarbeid som sentrale utfordringer i klimakampen.
Han understreker at energieffektivisering kan gi betydelige utslippskutt til en relativt lav kostnad sammenlignet med andre tiltak. «Du kan få mange timer med sparing til en veldig lav pris i forhold til det å kutte utslipp i Norge,» sier han i podkasten.
Men han stiller også spørsmålet: «Hva kan samfunnet tåle av rask omstilling for å nå sånne krevende mål?» Han peker på balansen mellom å tilpasse teknologien og industriens aksept, og advarer mot risikoen for at produksjon flyttes til land som Kina og USA med mindre strenge klimakrav. «Da får du utslipp der i stedet, og det reduserer ikke globale utslipp.»
Dessuten understreker han at desto mindre verden lykkes med å nå klimamålene, desto viktigere blir det å lykkes med klimatilpasning hjemme.
Forskeren sammenligner omstillingen som kreves med USAs innsats under andre verdenskrig. «Det snakkes om en innsats på flere prosent av bruttonasjonalprodukt per år frem til 2050. Det er enorme tall – som å legge om økonomien for våpenproduksjon i krigstid.»
Han mener mange undervurderer omfanget av ressursene som må mobiliseres, samtidig som samfunnet skal sikre energiforsyning og styrke industriens konkurranseevne. «Europa ligger etter på innovasjon, og mye produksjon har flyttet til Kina. Det har redusert europeiske utslipp, men økt dem globalt.»
Torvanger argumenterer for at Norge må tenke utover egne grenser. «Å kutte mest mulig i Norge blir ekstremt dyrt og gir mindre igjen for pengene enn internasjonalt samarbeid. Vi har én promille av globale utslipp – selv om vi kutter alt, hjelper det lite hvis resten av verden ikke følger etter.»
Han ser kvotekjøp og samarbeid med fattige land som en «backup-plan» dersom globale kutt uteblir, men advarer: «Uten en robust strategi som får med mer enn 7 % av utslippene, når vi ikke målene.»
Med Klimameldingen rett rundt hjørnet, etterlyser Torvanger en politikk som balanserer nasjonale tiltak med globalt ansvar – ellers risikerer Norge å stå igjen med tomme løfter og et svekket klimaarbeid.
-
Ole Asbjørn Ness, kjent for sin skarpe opptreden i NRK-programmet Debatten med Fredrik Solvang, tar nå steget videre med sitt eget debattkonsept: debattNESS.
Etter å ha skapt overskrifter – og kontrovers – ved å anklage Audun Lysbakken for å stå i en antidemokratisk tradisjon med røtter til Chávez og DDR-finansierte forgjengere, er Ness klar til å revolusjonere debattformatet. Opptredenen hans i Debatten utløste en flom av reaksjoner, med over 600 henvendelser til Kringkastingsrådet, der seere kritiserte alt fra ordskiftet til saklighetsnivået i duellen med Lysbakken.
Nå lover Ness en podkast som setter en ny standard, fri fra det han mener er journalisters manglende kunnskap og konfliktorientering.
I debattNESS tar Ness et oppgjør med det han ser som en tabloid og kunnskapsfattig tilnærming i dagens debattprogrammer.
– Jeg synes at politikere ofte er mye smartere enn journalister, og jeg tror at journalisters fokus på konflikter og oversimplifisering gjør debattene dummere og mindre informative enn de kunne ha vært, sier han.
Ness vil at journalisters begrensede innsikt og hang til å jakte krangler skal ta mindre plass, og gir i stedet politikerne hovedrollen.
– Kanskje de blir mer underholdende med journalister, men jeg tviler egentlig på det også, legger han til.
Det som gjør debattNESS unikt, er det sjakk-inspirerte formatet. Her styrer deltakerne tiden sin selv ved hjelp av en sjakklokke, mens programlederen – Ness – holder seg i bakgrunnen.
– Jeg vil gi rom til substans og la de som faktisk kan noe få snakke, forklarer han.
Reglene er tydelige: Ingen sirkulære argumenter, ingen personangrep og ingen gjentakelser. Dette er et direkte svar på kaoset mange mente oppstod i Debatten, og et forsøk på å løfte debattnivået fra det Ness selv har vært en del av – og fått pepper for.
I første episode av debattNESS møtes Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne, og Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet, til en duell om kjønn, kjøtt og klima – tre temaer som er som bensin på bålet i norsk politikk.
Kjønn vekker alltid sterke følelser, enten det handler om likestilling eller identitet. Kjøtt er en slagmark mellom tradisjon og miljøhensyn, og klima er selve eksistensspørsmålet som får pulsen opp hos både velgere og politikere.
Her møtes MDG, som gjerne vil at vi alle sykler til jobb og spiser tofu, og Senterpartiet, som forsvarer biffen og traktoren med nebb og klør. Det er som å sette en veganer og en bonde i samme rom – med sjakklokke – og si «lykke til!».
Med debattNESS lover Ole Asbjørn Ness en podkast som både utfordrer og engasjerer. Dette er ikke for dem som bare vil ha raske overskrifter eller høylytte krangler – det er for lyttere som ønsker å dykke dypere inn i politikken, uten journalisters filter.
Første episode idag, og allerede nå er det klart at dette kan bli et friskt pust i podkastverdenen – og kanskje en måte for Ness å bevise at han kan løfte debatten etter kritikken fra NRK-seerne.
Tune inn på debattNESS – her er det politikerne som får sjansen til å vise at de faktisk er smartere enn vi tror, i et sjakk-inspirert oppgjør der kunnskap skal trumfe konflikt. Blir det sjakkmatt for kjøttspisingen, eller holder Vedum stand mens Liland teller karbonutslipp? Svaret får du snart!
Sjakk-inspirert debatt med klare reglerFørste episode: Kjønn, kjøtt og klima – en eksplosiv miksEn podkast å glede seg til.
-
I siste episode av Ness får professor Jonas Kristiansen Nøland fra NTNU fritt spillerom til å rive i filler havvind-håpet til naive drømmere som Fornybar Norge og energiminister Terje Aasland. Med sylskarp logikk og en god dose realisme erklærer Nøland at havvind aldri vil bli lønnsomt – og han har tallene til å bevise det.
Nøland trekker frem Wrights lov, som de fleste i Fornybar Norge sikkert må google etter å ha hørt episoden. Teorien sier at kostnader faller når produksjonen øker, men professoren fnyser av tanken på at dette skal redde havvind, og mener svære stålmonstre i stormfullt hav følger ikke solcelle-reglene.
Flytende havvind blir aldri lønnsomt, hevder professor Nøland.
Kostnadene faller litt i starten, så smeller de rett i en betongvegg av logistikk og vedlikehold. Virkeligheten gir rett og slett blaffen i Aaslands grønne visjoner.
Og til energiministeren og hans subsidieglade gjeng er budskapet: Dere kan pøse på med milliarder, men fysikk lar seg ikke bestikke. Dette er et direkte spark til energiminister Terje Aasland, som fortsatt surrer rundt med planer om å gjøre Norge til en havvind-stormakt, og til Fornybar Norge, som later som om alt blir gull hvis vi bare tror hardt nok.
Reaksjonene lar ikke vente på seg – industrien klynker allerede om «manglende tro på innovasjon». Men Nøland står fjellstøtt og har satt fyr på debatten. Hør selv i Ness, hvis du tåler at noen sier det som det er i stedet for å selge deg grønnvasket tull.
-
Christian Anton Smedshaug gjester podkasten Ness og forteller om Kinas makt og Vestens utfordringer.
Smedshaug er kjent som forfatter og daglig leder i Agri Analyse, er gjest i den nyeste episoden av podkasten Ness, der han analyserer geopolitikk og konkurransen med Kina.
Han argumenterer for at verden opplever en ny merkantilisme – en politikk der stater prioriterer nasjonal økonomisk makt gjennom handel og ressurskontroll. Dette stiller USA, Europa og Vesten overfor et kritisk valg: Å møte Kinas strategi eller risikere å miste innflytelse i globale maktforhold.
Et land uten stålproduksjon, kan glemme å styre verden eller seg selv.
I samtalen trekker Smedshaug paralleller til historisk merkantilisme, men understreker hvordan Kina har modernisert konseptet med statlig dirigert økonomi og globale ambisjoner. «Kina sikrer seg råvarer og teknologi mens Vesten har sovet i timen,» sier han. Eksempler som Bidens «Inflation Reduction Act» og EUs grønne industriplan viser at Vesten nå kanskje våkner, men Smedshaug mener responsen må bli mer koordinert for å matche Kinas fremmarsj, og at det hele virker mer som notater enn som en strategi.
Maktforholdene i verden står på spill, ifølge Smedshaug.
Kinas økende dominans i verdikjeder og teknologi kan tippe balansen østover hvis Vesten ikke handler resolutt. «Dette er en kamp om hvem som setter premissene for fremtiden. Økonomisk selvstendighet er blitt et geopolitisk våpen,» påpeker han.
Smedshaugs opptreden i Ness formulerer utfordringen: Vil USA og Europa finne en felles front for å bevare sin posisjon i en verden der økonomisk politikk igjen er maktpolitikk.?
For lyttere er episoden en påminnelse om at dagens geopolitiske spenninger har dype røtter – og store konsekvenser for fremtiden.
-
I dagens rykende ferske episode av podkasten Ness gjester sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, hvor han kommenterte det markante børsfallet som har rystet verdensøkonomien den siste tiden.
Årsaken? Donald Trumps nye, omfattende tariffer, som har sendt sjokkbølger gjennom globale markeder. Men ifølge Andreassen handler dette om langt mer enn bare økonomi – vi lever i en tid der geopolitikk har tatt over styringen.
Andreassen pekte på den eskalerende rivaliseringen mellom USA og Kina som den underliggende driveren for uroen.
– Verden er fanget i et spill der geopolitiske interesser veier tyngre enn økonomiske hensyn, sa han i podkasten.
Spesielt trakk han frem konflikten rundt Taiwan som et brennpunkt. – Dette er ikke bare en handelskrig. Det er en maktkamp som kan bli varm hvis ikke en av partene gir etter – og Taiwan er kjernen i det hele, advarte han.
Sjeføkonomen understreket at en løsning virker fjern så lenge begge stormaktene står steilt på sitt, og at konsekvensene kan bli dramatiske dersom situasjonen eskalerer til militær konflikt.
Børsfallet, som i dag har rammet Oslo Børs etter et dramatisk stup i Asia, er ifølge Andreassen et direkte resultat av denne usikkerheten. – Investorene ser at geopolitikken nå dikterer markedene. Trumps tollsatser er ikke bare økonomisk politikk, de er et våpen i en større strategisk kamp, sa han.
Trumps innenrikspolitiske begrunnelser
Donald Trump har selv fremhevet flere innenrikspolitiske årsaker til de nye tollene, som ble offentliggjort 2. april. Ifølge den amerikanske presidenten er tollsatsene – inkludert 15 prosent mot Norge og 20 prosent mot EU – nødvendige for å beskytte amerikanske arbeidsplasser og styrke nasjonal industri. Han hevder at USA har blitt «utnyttet» av andre lands handelspraksis i årevis, og peker spesielt på Kina og Europa som skyldige i å dumpe billige varer i det amerikanske markedet. Trump argumenterer videre for at tollene vil redusere handelsunderskuddet og gi amerikanske produsenter en sjanse til å konkurrere på rettferdige vilkår. «Dette er en frigjøringsdag for amerikansk økonomi,» erklærte han, og framstilte tollpolitikken som et ledd i hans «America First»-agenda.
Andreassen, på sin side, stiller seg tvilende til hvorvidt disse innenrikspolitiske målene vil oppnås, og advarer om at tollene likevel kan få vidtrekkende globale konsekvenser – både økonomisk og geopolitisk. – Vi står ved et veiskille,» konkluderte han i podkasten, – og det er ikke sikkert økonomien vinner denne runden.»
- Laat meer zien
