Afleveringen
-
Eivind Trædal (MDG) er gjest i denne episoden av podcasten Ness.
-
I dagens utgave av podkasten Ness synger Geir Ugland Jacobsen, partileder for Norgesdemokratene, ut politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre svikter Norge, ifølge ham.
– Erna Solberg hevdet at nordmenn ikke har mer historisk rett til Norge enn andre. Jonas Gahr Støre mente vi først og fremste måtte ta hensyn til Tyskland i energipolitikken. Da setter de ikke Norge først, sier Geir Ugland Jacobsen.
Møt siviløkonomen som var bedriftsleder før han ble leder for Oslo Frp, og som så ble ekskludert fra partiet siden han var misfornøy med Siv Jensens ledelse av partiet.
– Jeg satt på innsiden og så hvordan Frp var nasjonalkonservative utad, mens de var globalister innad i regjeringen. Velgerne ville ha nasjonalkonservativ politikk, men Frp lurte dem.
En av de store fanesakene for Geir Ugland Jacobsen og Norgesdemokratene er effektivisering av offentlig sektor.
– Jeg mener man kan kutte 500 - 600 milliarder kroner på statsbudsjettet. Det er sløsing på alle felter. Hvis man i tillegg kutter alt som har med klima, alt som har med ikke-integrerbare innvandrere, da er man flere hundre milliarder kroner på vei.
Han mener at løsningen er å kutte stort i inntektsskatten.
– Et bunnfradrag på 500 000 kroner, og flat skatt over det. Et slikt system vil innføre enormt med arbeidslyst.
Hør hele den spennende samtalen om hvordan han mener Ukraina-krigen ikke er Norges krig, hvor dyktig han mener Trump har vært og hvordan han vil slåss for norsk suverenitet her.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
I dagens rykende ferske idé om podkasten Ness snakker sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen om Trumps økonomiske politikk, og hva dette vil komme til å bety for norsk økonomi og din lommebok.
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er tydelig på hva han tror er retningen under Trump.
– Jeg tror alt vil bli verre.
En del forhold ser i skrivende stund om ettermiddagen 11. mars ille ut. Hittil i år har teknologiindeksen NASDAQ falt 9,4 prosent, mens Dow Jones er ned 2,36 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs er opp 3,6 prosent siden nyttår.
Men fortsatt er alt høyere enn for ett år siden.
– Jeg var alt for tidlig ute og spådde nedtur i september. Det var basert på at amerikanskje konjunkturer gjerne går i femårssykluser, og en nedtur var på gang.
Nå mener Jan Ludvid Andreassen at minst to forhold preger markedene negativt.
– Det første er at markedenes eufori over Trump, all deregulering og veksten han ville gi, er iferd med å gi seg. Isteden har de fått masse tariffstrif (toll) og handelskriger på gang. Nå er de iferd med å oppdage at Trump faktisk vil gjøre det han har sagt at han skal gjøre, og tilsynelatende lytter han ikke til noen økonomer som vil høre på ham. Dette leder frem til det andre forholdet. Alle som sitter med store investeringsbeslutninger idag, vil fort lande på et vedtak og det blir: La oss vente å se. Nå skjer det så mye, og ingen aner hvor dette lander, at de enkle er å holde på pengene, og vente. Når mange nok gjør det samtidig, da kan vi få en selvforsterkende effekt nedover.
Og hva tror Jan Luvig Andreassen nå tror vil skje med norske boligpriser, arbeidsledighet og vekst, det snakker han også om i podkasten.
-
Hvorfor ser vi bøker bli forsøkt stanset, foredragsholdere angrepet, filmer tatt ned fra strømmetjenester, akademikere bedrive selvsensur og ansatte få sparken over gamle kommentarer i sosiale medier?
Dette prøver Andreas Hardhaug Olsen å svare på i sin bok Kateterprofetenes opprør, som ifølge ham selv handler om "arven fra Det nye venstre, og hvordan vår tids vekkelse kritiserer Vesten i stykker".
Innledningsvis i denne podcasten oppsummerer Ole Asbjørn Ness boken slik:
– Før ville marxistene ha kontroll på produksjonsmidlene, men nå har det dannet seg en nymarxisme som vil ha kontroll på kultur- og ideologiproduksjonen.
Olsen påpeker at allerede for over hundre år siden advarte den tyske sosiologen Max Weber mot det han kalte kateterprofeter: aktivistiske forelesere som utnytter sin posisjon til å bedrive politisk indoktrinering av studenter.
– I Vesten har den illiberale aktivismen ført til et debattklima preget av demonisering og selvsensur - og et samfunnslim som går i oppløsning, hvor en ny form for tribalisme truer med å ta over for dagens liberale orden, mener Hardhaug Olsen.
-
Helge Lurås mener det er store blindsoner og forglemmelser i måten Europa nå behandler spørsmålet om USAs rolle i Europa, geopolitikk, Nato-utvidelser og Ukrainas rolle.
Trump stopper våpenhjelp og etterretningsdeling med Ukraina, og han krever at Nato-land i Europa betaler sin andel. Norge øker støtten til Ukraina til 85 milliarder i 2025. President Macron sier i en tale at Russland truer hele Europa.
Nå skal Europa "ta ansvar for egen sikkerhet"Lurås mener det er påfallende at Trumps inntreden blir sett på som et brudd med en angivelig stabil periode der internasjonale regler og institusjoner ble respektert. Han viser til Natos bombing av Serbia i 1999, USAs invasjon av Irak i 2003, Natos intervensjon i Libya i 2011 som eksempler der store deler av verden vil hevde at internasjonal rett ble brutt og stormakter tok seg til rette.Videre synes Lurås europeiske ledere burde huske at det var amerikanske strateger, de såkalte "neoconservatives", som fra 1990-tallet anså Nato som et redskap for amerikansk dominans og hegemoni i Europa og som vill har utvidelser østover. Vest-europeiske ledere advarte mot disse utvidelsene og mente snarere at det ville provosere Russland og destabilisere Europa.
– Det er altså ikke slik at USA ensidig har betalt for europeisk sikkerhet, sier Lurås.
– Amerikanske strateger så Nato som et redskap for å fremme USAs makt.Man kan snarere si at Europa har blitt påført ustabilitet som følge av amerikanske geopolitiske ambisjoner.
Dermed er det en paradoksal situasjon at USA under Trump nå forlater prosjektet om Nato-utvidelse østover, mens europeiske ledere tar eierskap til det som opprinnelig var et nykonservativt amerikansk prosjekt.
Lurås mener europeiske ledere burde minne Trump på hvordan Nato ble sett på som etr redskap for amerikanske interesser og der utvidelsene ble instigerte i Washington.Lurså advarer videre om en ensidig offentlighet der folk er skremt vekk fra avvikende syn på hva den russiske trusselen egentlig er.
Han siterer Steve Bannon, som i et intervju nylig etter Macrons tale sa: "The Russians can't even take Kharkiv, and these idiots thinks Putin is a threat to the whole of Europe".
Ness er av den oppfatning at Natos utvidelser ikke er årsak til Putins ambisjoner for Ukraina, og at det er genuine ekspansjonistiske trekk ved Russland.
Lurås mener oppmalingen av en russiske trussel kan være fristende å bruke for mainstream europeiske ledere som forøvrig er under sterkt folkelig press for sin rolle i innvandringsliberale prosjekter og en en kostbar klima- og energipolitikk. Når det gjelder å skape frykt for Russland har de langt større støtte også blant den befolkningen som kritiserer dem for innvandrings- og klimapolitikken.
Når det gjelder utsiktene til våpenhvile og fred i Europa mener Lurås uttalelser fra Trump om at det er "en god ide" at Storbritannia og Frankrike sender tropper dit kan tyde på at Trump ikke har forstått Putins røde linjer.
Lurås tror ikke Putin kommer til å akseptere det og heller vil foretrekke en fortsettelse av krigen.
-
Jarle Aabø er en levende legende blant norsk journalister. I dagens utgave av podkasten Ness snakker han ut om hvordan dagens journalister svikter håndverket og erstatter nyheter med vinkelmakt.
– Journalister har makt til å vinkle historier. Misbruker de den makta blir de maktas tjenere, sier Aabø.
Det ble en episk episode: – Dette er en av de kuleste podkastene jeg har laget, sier Ness til Ness.
Aabø har vært PR- og kriserådgiver i over tjue år. Men en gang ble han av Dagens Næringslivs legendariske redaktør Kåre Valebrokk beskrevet som "en journalist av Guds nåde."
– I min tid som journalist så leverte vi en sak om dagen. I dag skal en "journalist" levere fem seks saker. Kvaliteten blir tilsvarende. Vi var dessuten opptatt av å gå etter makta. Det var makta som skulle få kjørt seg, i dag opplever jeg at mange journalister klapper for makta.
I denne episke episoden beskrever Aabø hvordan han dro til USA med en statsråd og en statssekretær, og statsråden skrev "fuck the rest, we are the best", eller da en bigamist og konsernsjef ville kjøpe representasjonsbolig, og da en konserndirektør begikk en voldtekt, og hvordan det gikk at han sluttet i PR-selskapet Wara og Madland for å nevne noe.
-
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness gir den politiske fritenkeren Ola Borten Moe, stortingsrepresentant for Senterpartiet, sin analyse av de siste ukenes stormkast i verdenspolitikken.
– Er Europa så dumme at vi begår kollektivt selvmord?
Det er spørsmålet Ola Borten Moe stiller mot slutten av dagens podkast, etter å ha raljerrt over europeisk sikkerhets, forsvars og energipolitikk.
Han kommer rett fra Stortinget hvor Jonas Gahr Støre nettopp har advart om at Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig.
Ola Borten Moe oppfordrer til at vi må holde hodet kaldt hva gjelder Donald Trump.
– Jeg mener at vi må legge til grunn at USA under Donald Trump er en rasjonell aktør, sier Borten Moe.
isåfall så gjør Donald Trump først og fremst det han har lovt at han skal gjøre: Han deregulerer, kutter den føderale staten, får kontroll på grensene, et generelt libertariansk prosjekt, men med bruk av toll, og det var dette programmet han vant valget på, minner Borten Moe på.
Han tar likevel et forbehold.
– Er Donald Trump rasjonell? Jeg legger det til grunn, men jeg kan ta feil. Uansett er det en ting som gjelder både for Norge og Europa nå. Vi må ruste opp og ruste opp, og vi må gjøre det samtidig med at vi får tilbake til vekstkraften i europeisk økonomi.
Han mener at Europa nå må slutte med sin alenegang i klima- og energipolitikken.
– Vi kan ikke være det eneste kontinentet som fører en klimapolitikk.
Men han ser ingen tegn til at hverken den norske eller europeiske eliten forstår hva som skjer.
– EU vil nå kutte 90 prosent av klimagassutslippene innen 2040, samtidig som kontinentet skal rustes opp og folks akl få det bedre. Det vil aldri skje. Og snart kommer den nye klimameldingen hvor de norske målene klimamålene vil bli gjort enda mer ambisiøse.
Han mener at resultatet er gitt.
– Enten så tar de europeiske og norske elitene til vettet, eller så vil vi få en europeisk eller norsk Donald Trump, sier Ola Borten Moe.
-
I podkasten Ness tar Ola Svenneby, leder for Unge Høyre, og Gaute Skjervø, leder for AUF, et oppgjør med hvordan de eldre har sviktet og latt forsvarsevnen kollapse i Norge.
– Det offisielle bildet er at forsvarsevnen til Norge er for dårlig. Det som skremmer meg er at når jeg snakker med offiserer i forsvaret og e-tjenesten, så forteller de meg at det står enda dårligere til enn hvordan den offisielle versjonen er, sier Ola Svenneby.
Det gir Gaute Skjervø ham rett i. Skjervø er EU-motstander, mens Svenneby er EU-tilhenger, men ingen av dem mener at dette er tidspunkt for en ny avstemning om norsk medlemskap i EU.
Nordisk forsvarsallianse
– Det vi bør få til er en nordisk forsvarsallianse, innenfor NATO. Norge, Sverige, Finland og Danmark vil ha 250 kampfly til sammen, det er slagkraftig. Og jeg synes vi burde se til Finland og la oss inspirere av forsvarsevnen der. De stoppet Stalin alene, og de er fortsatt respektert i Moskva for det, sier Skjervø.
Begge er skeptiske til Trump, men er samtidig opptatt av å holde USA i Europa. Og de trekker frem flere grep som vi bør ta hurtig for å øke forsvarsevnen.
– Forsvaret mister kompetent personell som det vil ta mange år og erstatte, hvis det i det hele tatt er mulig, på grunn av en pensjonsordning som det ville kostet peanøtter å gjøre bedre. Sånn kan vi ikke ha det, sier Svenneby.
Hør hele samtalen mellom de to mulige fremtidige statsministrene i dagens utgave av podkasten Ness.
-
Trump innfører toll på Mexico, Canada og Kina, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen forklarer i denne hastepodkasten hva dette kan bety.
– Vi er i helt ukjent territorium. Ingen har opplevd noe lignende. Ingen kan ennå si helt hva konsekvensene blir, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.
Han sier at det første som nå vil skje er at alle investeringsbeslutninger vil ble satt på hold.
– Er dette et midlertidig fenomen, vil Trump snu etterhvert som prisene stiger, børsene faller og det viser seg hvor kostbar denne politikken blir, eller vil verdens handslinjer og verdikjeder måtte bygges på ny? Det første som skjer er at alle investeringsbeslutninger vil bli satt på vent. Skal man bygge i Mexico, i USA eller ikke i det hele tatt? Det logiske nå er å vente.
AI-modellen Grok beskriver tollene og svarene fra Canada, Kina og Mexico som følger:
"Basert på tilgjengelig informasjon per 4. mars 2025, har Donald Trump som amerikansk president innført nye tollsatser mot Mexico, Canada og Kina, noe som markerer starten på en potensiell handelskrig. Her er en beskrivelse av tollene og de foreløpige reaksjonene fra de berørte landene:
De nye tollene fra USA
Mexico og Canada: USA har innført en toll på 25 % på nesten alle varer importert fra Mexico og Canada. Dette inkluderer et bredt spekter av produkter, med unntak av energiressurser fra Canada (som olje og gass), som er ilagt en redusert tollsats på 10 %. Disse tollene trådte i kraft natt til 4. mars 2025. Trump har begrunnet tiltaket med behovet for å stanse strømmen av ulovlig innvandring og narkotika, spesielt fentanyl, over grensene.Kina: Toll på kinesiske varer har blitt økt fra 10 % til 20 %, i tillegg til eksisterende tollsatser fra tidligere handelstvister. Dette følger en tidligere varslet intensjon om å straffe Kina for deres rolle i fentanylproduksjon og -handel, selv om den nåværende satsen er lavere enn Trumps tidligere trussel om 60 %.Tiltakene ble formalisert gjennom presidentordrer signert i forkant, og Trump har understreket at tollene skal beskytte amerikansk økonomi og tvinge selskaper til å flytte produksjon til USA. Han har også fjernet muligheter for forhandlinger om utsettelse, og varslet gjensidige tollsatser dersom landene svarer med egne tiltak.
Foreløpige svar fra Mexico, Canada og Kina
Canada: Canada har reagert raskt med å kunngjøre mottiltak, inkludert 25 % toll på amerikanske varer til en verdi av 155 milliarder dollar. Statsminister Justin Trudeau har kalt Trumps politikk "selvskading" og varslet at Canada vil stå opp mot presset. Tiltakene inkluderer toll på amerikanske matvarer, biler, stål og aluminium, noe som kan ramme amerikanske eksportører hardt. Canada har også tidligere investert i grensesikkerhet for å imøtekomme Trumps krav, men anser tollene som uakseptable.Mexico: Mexicos president Claudia Sheinbaum harrespondert med å iverksette "plan B," som inkluderer både toll- og ikke-tollbaserte mottiltak for å beskytte landets interesser. Dette innebærer tollsatser på amerikanske varer, selv om spesifikke detaljer om omfanget ikke er fullt ut klarlagt ennå. Mexico har også avvist Trumps påstander om samarbeid med kriminelle organisasjoner og styrket grensesikkerheten med 10 000 nasjonalgardister for å dempe konflikten, men tollene har likevel blitt møtt med motstand.Kina: Kina har svart med å innføre tollsatser på 10–15 % på amerikanske landbruksprodukter som kylling, svin, soya og storfekjøtt, med virkning fra neste uke. Landet har uttrykt sterk misnøye og varslet at de vil klage USA inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Kinas handelsdepartement har lovet "passende mottiltak" for å sikre landets rettigheter, noe som antyder en eskalering dersom situasjonen forverres. -
Tirsdag morgen kommer nyheten om at USA setter all militær assistanse til Ukraina på pause. Talsmenn oppfordrer også "partnere" til å jobbe for fred.
Ole Asbjøn Ness og Helge Lurås setter seg derfor ned i en ny hastepodkast for å snakke om konsekvensene.
Lurås mener budskapet fra Trump ikke kan misforstås. Han ønsker absolutt ikke at europeiske land nå skal øke støtten til Ukraina og prøve å kompensere for frafallet av amerikansk støtte.
– Dette dreier seg ikke om å spare penger for USA. Det dreier seg om å få slutt på kamphandlingene, sier Lurås.
– Det er det Trump ønsker.
Lurås mener Trump kommer til å se det som en direkte provokasjon om europeeren fortsetter på en annen linje.
Og skulle de fortsette å opponore mot USA, står Nato virkelig i fare.
Lurås mener videre at dersom Europa gir et klart signal til Zelenskyj om at de også vil trappe ned den militære støtten dersom han ikke er mer samarbeidsvillig med de amerikanske fredsprosessene, vil de rette seg etter det i Kyiv.
– De ukrainske frontlinjene kan kolllapse innen få måneder om den vestlige støtten bortfaller fullstendig, sier Lurås.
Han legger til at USA har gitt omlag 25 prosent og Europa 20 prosent av den militære produksjonen, mens Ukraina selv står for omlag 55 prosent.
Men særlig USA står for kritisk materiell.
-
Minervas redaktør Nils August Andresen er også Russland-kjenner. I dagens utgave av podkasten Ness, tar han til orde for at Norge bør spille en større rolle for Ukraina.
– Norge kan for eksempel si til Storbritannia: Hvis dere stiller med 100 milliarder kroner, da stiller vi med det samme. Per innbygger så vil vi da bidra mye mer enn Storbritannia, og det vil kunne gjøre en forskjell.
– Vil ikke det kunne føre til at Russland straffer Norge?
– Norge har allerede en konflikt med Russland om Ukraina. Vi kan ikke late som om vi ikke er i konflikt. I Utenriksdepartementet så er det alltid en strategi om at Norge skal ligge midt i NATO, men gitt de mulighetene vi har til å spille en rolle nå, og hvor viktig dette er for Norge, så tror jeg det ville være riktig å være litt mer offensive nå, sier Nils August Andresen.
I dagens podkast går han grundig gjennom om vi fortsatt kan stole på artikkel 5, NATO-traktatens punkt om at et angrep på ett land er å anse som et angrep på alle, men også på om hva han mener mulighetene for europeisk alenegang er viktig.
Han er imidlertid ikke enig med VGs kommentaravdeling som nå samstemt hevder at Norge bør melde seg hurtigst mulig inn i EU og at det kommende stortingsvalget bør bli et EU-valg.
– Jeg er for EU-medlemskap, men jeg heller til at Bjørgulv Braanen, Klassekampens tidligere redaktør, har rett her. Vi må skynde oss langsomt, og før det er blitt tydelig flertall i befolkningen for EU, tror jeg at det er for tidlig å starte en debatt om norsk EU-medlemskap igjen.
-
Søndag var det toppmøte i London mellom Zelenskyj og 19 andre statsledere, i hovedsak fra EU. Det bel annonsert at Ukraina og Europa vil komme opp med sin egen fredsplan, som de vil legge frem for USA.
Storbritannias statsminister Keir Starmer annonserte på ny at en "koalisjon av villige" kunne sende soldater til Ukraina som ledd i en sikkerhetsgaranti.
Men hva inebærer egentlig en sikkerhetsgaranti?
Det diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness i denne podkasten. Lurås mener europeiske ledere ikke ser ut til å forstå at en sikkerhetsgaranti er en annen måte å uttrykke Natos artikkel 5 på, og at det er uakseptabel for Russland.
– Russlands krav var og er nøytralitet for Ukraina, sier han.
Ukraina vil aldri akseptere formelt at de mister territorium og de vil være revansjistiske overfor Russland, sier han. Og de vil "kunne oppmuntres" av en sikkerhetsgaranti.
Lurås mener europeiske ledere har overbevist seg så mye om at Ukraina er de gode og Russland de slemme at de ikke ser at de kan bli dratt med i en konflikt mellom folkegruppere som hater hverandre ved å gi garanti til den ene parten.
Lurås mener videre at initiativet fra Starmer og Macron sammen med Zelenskyj vil bli en gjentakelse av krav som ikke er realistisk grunnlag for en våpenhvile og at det kan stikke kjepper i hjulene for Trumps forsøk i så måte.
Dermed kan det skje at Trump simpelthen sier at Ukraina og Europa for holde på alene, mens USA normaliserer forholdet til Russland uavhengig av om kampene fortsetter.
På podkasten diskuterer Ness og Lurås også hvordan det kan komme til å se ut.
Ness peker videre på at Jonas Gahr Støre har uttalt seg balansert og vektlagt viktigheten av å ha med USA på det Europa nå gjør i forhold til Ukraina. Ness mener det er "beroligende".
Også Lurås setter Støre opp som en positiv kontrast til andre i så måte, og nevner spesielt Erna Solberg som en "hodeløs politiker".
-
Høyre faller som en stein på meningsmålingene, det kan være litt fordi Torbjørn Røe-Isaksen valgte pressen fremfor politikken.
Hvis Høyre hadde hatt et lederalternativ, ville Erna Solberg kanskje blitt vraket på det kommende landsmøtet. En av dem som da ville vært aktuell valgte pressen fremfor politikken. Gitt hvor elendig Høyre gjør det om dagen, angrer han kanskje ikke på det.
– Jeg skal ikke gi Høyre noe råd om hva de skal gjøre nå, sier Torbjørn Røe-Isaksen, tidliere Unge Høyre-leder og statsråd for Høyre, nå politisk redaktør i E24. En av få i partiet Høyre som kalte seg konservativ uten å løpe til med med begrepet liberal i tillegg.
I dagens utgave av podkasten Ness gjør han det likevel.
Allerede i 2023 skrev Røe-Isaksen en bok hvor han blant annet predikerte at Donald Trump ville bli president igjen.
– Vi må prøve å forstå hvor Trump kommer ifra, og hvorfor den voldsomme optimismen vi 89ere hadde slo så feil, forklarer Røe-Isaksen.
-
Fredag kveld hadde verken Ness eller Lurås fått sett hele den 40 minutter lange seansen i det ovale kontor for sin «hastepodkast» om temaet. Nå har begge sett hele pressestreffet.
Og de er like uenige som sist.
Lurås mener Zelenskyj «belærte» Trump om Putin og krigens betydning på en måte som var høyst upassende å gjøre foran åpent kamera. Lurås mener videre Trump faktisk utviste tålmodighet, lenge.
Ness på sin side mener Trump og JD Vance var «bøller» som behandlet en «helt» som Zelenskyj på en svært kritikkverdig måte.
Lurås mener nettopp synet man har på hhv Zelenskyj og Trump bestemmer hvordan man leser situasjonen i Det hvite hus. «Den er helt bestemmende,» sier han og peker på den store kontrasten i bedømmelse i kommentarfelt, i sosiale medier og mellom europeiske ledere og Trumps støttespillere i USA.
Folk er i psykose og blodtåke på alle sider.
Lurås mener Zelenskyjs fortelling i Det hvite hus om at ukrainerne kjemper en kamp for hele Europa og at etter Ukraina, kommer Putin til å fortsette angrepet videre, ikke holder analytisk.
Putin gjorde det allerede i 2007 klart at nei betydde nei når det gjaldt Ukraina i Nato. Kravene fra Putin er det han har sagt: Nøytralitet for Ukraina, ikke primært å inkorporerer territorium.
Ness er uenig.
Ness peker videre på forskjellen i måten Trump ga utvetydig støtte til beskyttelse av Polen, men mindre forpliktelse da han ble spurt om de baltiske landene.
Da kommer diskusjonen inn på den situasjonen som oppstår når man skal gi garantier til en av partene der to eller flere folkegrupper hater hverandre, slik situasjonen er mellom baltere og russere, ukrainere og russere, og polakker og russere.
Europeiske ledere gir full støtte til Zelenskyj etter opptrinnet i Det hvite hus. Lurås mener man fra europeisk side lar «propaganda være policy» noe som ikke er bærekraftig.
Trump har bestemt seg for at krigen skal avsluttes og det er ingenting europeerne på egenhånd kan gjøre for å hindre det.
Trump kan legge press på hvert europeisk land hvis de mot hans vilje oppfordrer Zelenskyj til å fortsette krigen og gjør ham i stand til det.
Samtalen mellom Ness og Lurås reflekterer en uenighet om hva som bør styre vestlig utenrikspolitikk, med Ness som «idealist» og Lurås som «realist».
Hvis du vil se hva sunn redaksjonell uenighet om sentrale spørsmål og hvordan den kan diskuteres åpent og sivilisert i praksis, bør man får med seg denne podkasten.
-
– Ikke fortell oss hva vi skal føle. Det er respektløst, sa Trump til Zelenskyj foran pressen i Det hvite hus før det egentlige møtet skulle starte.
Det ble to minutter med munnhuggeri. Så ble hele møtet avlyst og Trump skrev på Truth Social at Zelenskyj kunne komme tilbake når han var klar for fred.
– Det er helt krise for Ukraina, sier Helge Lurås i et intervju med Ole Asbjørn Ness umiddelbart etterpå.
Lurås mener Zelenskyj burde gjort som andre leder på besøk de siste dagene (Macron og Starmer) og smiske med Trump foran kameraene og heller ta konfrontasjonene bak lukkede dører.
– Ukraina er helt avhengig av USA for å fortsette denne krigen mot Ukraina. Og Trump bestemmer i USA. Og Trump tåler ikke fornærmelser.
Ness på sin side mener det var Vance og Trump som var bøllene og at "Zelenskyj fikk ikke engang snakke ut"
Lurås mener Zelenskyj kan forstås på et menneskelig plan.
– Biden-administrasjonen dyttet Ukraina inn i denne krigen med sin insistering på at Russland ikke kunne legge ned veto mot Nato-medlemsskap. Og Bidens folk overtalte Zelenskyj til å kjempe videre da han var nær ved en avtale med Putin om i imøtekomme krav om nøytralitet, sier Lurås med henvisning til forhandlingene i Istanbul.
Nå føler Zelenskyj seg forrrådt da han blir bedt av det samme landet (USA) om å søke fred på mye dårligere betingelser enn da og etter hundretusenvis av døde og skadde.
Lurås tviler på om Zelenskyj kan fortsette lenge som president etter dette.
– Man må kunne forvente at han bevarer besinnelsen nå så mye står på spill.
Hvordan dette påvirker en eventuell våpenhvile, er det vanskelig å konkludere om.
-
I dagens utgave av podkasten Ness tar Johnny Hesthammer et heidundrende oppgjør med Ness, og beskriver også detalj de bøllete metodene som aktører som Fornybar Norge og Norsk Industri bruker i energidebatten.
– Kjernekraft vil komme, det er bare et spørsmål om tid, sier Jonny Hasthammer.
Han er en av få som kan skryte av suksess både som gründer og professor. Inn i offentligheten stormet han for fullt med selskapet Norsk Kjernekraft AS som siden stiftelsen har ligget i strid med Norsk Industri, Fornybar Norge og energipolitikerne til både Høyre og Arbeiderpartiet.
– Jeg har lært the hard way hvordan pølser og politikk blir til, og det er ikke lekkert, sier Jonny Hesthammer om den lobbykrigen han plutselig befant seg i.
Han er imidlertid sikrere enn noensinne på at kjernekraft blir en del av den fremtidige energiforsyningen i Norge.
– Kjernekraft er det eneste som kan gi stabil energi, lavere priser og bevare natur over tid. Det skjønner de store teknologiselskapene som Microsoft, Nvidia, Amazon og Google, folk flest i Norge, og stadig flere politikere oppsummerer Jonny Hesthammer.
For ordens skyld opplyser vi om at Ole Asbjørn Ness en gang hadde et konsulentoppdrag for Norsk Kjernekraft AS. Hvordan det var å ha den angivelige brølapen som konsulent, er noe av det Hesthammer også snakker om.
-
Tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen mener at både Ukrainas og Russlands muligheter til å vinne krigen militært er minimale. Hør hele hans analyse i dagens ferske utgave av podkasten Ness.
Mange i Norge håper at mer støtte til Ukraina skal kunne tvinge frem en russiske retrett. "Norge må gjøre alt vi kan for at Ukraina vinner denne krigen," har blant annet Venstre-leder Guri Melbye sagt.
Samtalen med Geir Hågen Karlsen er som en kald bøtte vann over alle slike resonnementer.
– Hva hvis Norge gir Ukraina 1000 milliarder kroner av oljefondet, spør Ness.
– De har likevel ikke nok soldater, og de vil heller ikke kunne kjøpe det nødvendige materiellet. Dette er en utmattelseskrig. Russland har tatt drøyt 20 prosent av Ukrainas territorium, og det er helt, helt usannsynlig at Ukraina vil kunne gjenerobre dette.
Han minner om to forhold.
– Russland har fortsatt masse mennesker og mobilisere. Det eneste som kan forandre på dette, ville være et regimeskifte i Kreml. Det kan skje, men det er ingenting å satse på.
Han minner også om at Russland er en atomvakt. Heller enn å slå retrett, vil de kunne bruke atomvåpen.
Geir Hågen Karlsen lander på at det om ikke lenge vil ende med en slags våpenhvile i Ukraina.
– I først omgang en avtale om at man ikke skyter på hverandre. Men en fredsavtale, dit er det langt, langt frem, avslutter han.
-
Almir Martin er muslim og mangfoldsrådgiver og mener vi må slutte å behandle muslimer som barn som ikke tåler kritikk. Han ynger ut i dagens utgave av podkasten Ness.
Hvis du leser avisenes debattspalter, har du kanskje lagt merke til signaturen Almir Martin.
I Aftenposten dundrer han til med uttrykk som: "Organisasjoner som Islamsk Råd Norge, Muslimsk Dialognettverk og Minotenk har gjort en utilstrekkelig jobb med å forebygge negativ sosial kontroll og æreskultur."
I et innlegg i Minerva beskriver han i klartekst de økonomiske utfordringene innvandring fører med seg: "sosialhjelpen til innvandrere har økt drastisk, med en 70 prosent økning i mottagere mellom 2009 og 2019. Denne trenden har fortsatt. Samtidig har andelen mottakere blant norskfødte gått ned."
I dagens podkast får vi et dypdykk inn i Almir Martins hode. Han er selv muslimsk, flyktning fra Makedonia, men han nekter å la seg plassere i en offerrolle, og han mener at integreringen går helt feil vei.
– Jeg slåss imot de lave forventningers rasisme, sier han.
-
– Tyskland befinner seg i en vanskelig situasjon, og det tyske valget gjør ikke nødvendige forandringer enklere, sier Christian Anton Smedshaug.
I dagens ferske utgave av podkasten Ness analyserer Christian Anton Smedshaug, forfatter av flere bøker om Europas problemer, leder for analyseselskapet Agri Analyse AS og medlem av EØS-utvalget gir her sin vurdering av konsekvensene av det tyske valget.
For det første beskriver han et Tyskland som er meget splittet.
– Øst-Tyskland gikk for Afd, Vest-Tyskland for CDU/CSU, dessuten ser man at mange unge gikk til De Grønne, men især det ytterliggående venstrepartiet Die Linke.
Han mener at hele den tyske modellen nå harker og har alvorlige problemer.
– Demografien er voldsomt utfordrende, eldrebølgen slår nå innover landet knallhard. Andelen innvandrere er høy, og integreringsutfordringene store. Samtidig har den gamle modellen med billige innsatsfaktorer fra Kina og Russland som man konverterer til avanserte industriprodukter for eksport, slått fallitt.
Umiddelbart har han vanskelig for å se hvordan Tyskland skal komme seg ut av situasjonen, og enda vanskeligere er det å si hva dette vil bety for Norge.
Høre hele den dystopiske samtalen om "Europas nye syke mann" Tyskland.
-
Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim er "Stortingets James Bond" ifølge Ole Asbjørn Ness.
- Laat meer zien
