Afgespeeld
-
Epost: [email protected]
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-daniel-om-svensk-og-norsk
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Jeg snakker med Daniel om forskjeller mellom norsk og svensk, litt om norsk-svensk historie og hvordan det er å bo i Santiago i Chile.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/i-reisebrev-fra-chile/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Mykje av grunnen til at eg har vert så travel i det siste er at eg skal til Chile dette semesteret for eit internship. Eg skal vera i Santiago, hovudstaden i Chile, frå januar og heilt fram til slutten av juli. Her skal eg vera studentpraktikant, eit slags internship, på Noreg sin ambassade her nede i Chile. I den samanhengen kjem eg til å skriva nokre reisebrev som eg tenkte kunne vera interessante å spela inn og publisera på podkasten. Eg må beklaga om det er litt bakgrunnsstøy, men det er ganske mykje trafikk her, så det er vanskeleg å finna ein god stad å spela inn podkasten på. La oss byrja.
Flyturen
Med sommarfuglar i magen og vel lite søvn er det eg kjem inn på Gardemoen 13. januar, klar til å byrja ein over 20 timars lang reise mot Chile. Etter å ha skaffa hundrevis av dokument om at eg på ingen måte er smitta med korona; at eg er vaksinert med både ein, to og tre doser med EU-godkjende vaksiner; og at eg generelt er ein snill og grei gut med ingen hensikt om å utføra terroristiske handlingar, er eg endeleg klar til å kjempa meg forbi krava til flyselskapa og diverse byråkratiske prosessar. Dette gjer kanskje eit lite innblikk i sjarmen det er å reisa i pandemitider.
Første hinder, innsjekkinga, skapar overraskande mykje problem. Det tek kanskje femten minutt før eg får sjekka inn bagasjen som blir sendt rett til Santiago. Sjølv får eg derimot berre boardingkorta til Helsinki og Madrid; det siste må eg skaffa på flyplassen i Madrid. Heldigvis for meg var det meir spenning i møte. Flyet til Helsinki blei forsinka ettersom to passasjerar ikkje møtte opp til eit fly dei hadde sjekka inn bagasje for. Dermed måtte dei stakkars flyplassarbeidarane leita gjennom all bagasjen for å fjerna desse. Til slutt var me klar til å ta av, ein halvtime etter skjema. Vel framme i eit tåkefult Helsinki gjekk eg meir eller mindre rett inn på neste fly til Madrid.
Flyplassen i Madrid blir gjort om til ein labyrint ettersom eg ikkje har boardingkortet til Santiago og dermed ikkje kan nytta vegen rett vidare til neste fly. Eg får forklart at: «du må gå ut til innsjekkingsområdet på flyplassen som er til høgre og deretter rett fram. Så tek du første til høgre, går opp to etasjar og finn flyselskapet ditt». Eg får stotra fram eit «muchas gracias» i det eg prøver å hugsa om det var rett fram også høgre, eller høgre også rett fram. Etter å ha hatt ein ufrivillig oppdagingsferd på flyplassen i Madrid, kjem eg endeleg til rett plass.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/95-et-tilbakeblikk-pa-aret-2021
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Hei alle sammen. Godt nytt år! I denne episoden skal vi ta et skritt tilbake og se på året 2021. Det har vært et innholdsrikt år med både oppturer og nedturer. Året har, akkurat som 2020, vært prega av COVID19 og korona, men 2021 har kanskje vært et litt lettere år enn det tunge 2020. Mange hendelser kan nevnes og jeg må derfor selvsagt gjøre et utvalg. Jeg kommer til å fokusere mest på Norge og det som har fått fokus her. La oss prøve oss på en slags kronologisk framgang.
Året starta med et pang med stormingen av kongressen i USA den 6. januar. Det skjedde i forbindelse med at valgseieren til Joe Biden skulle vedtas i kongressen. Absurde og skremmende bilder av en stor folkemengde som presser seg inn i kongressen kunne ses i medier verden rundt. Hendelsen var rystende og et stort slag for det amerikanske demokratiet og den politiske stabiliteten i landet. Dette var en hendelse som også skapte uro i Norge.
En annen hendelse som skapte mye engasjement i Norge, var fengslingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj i februar. Han har i lang tid kritisert russiske myndigheter for korrupsjon og han har en stor tilhengerbase på YouTube med 6 millioner følgere. I august 2020 blei han forgifta og han blei alvorlig skada av det. Han blei frakta til Tyskland der han brukte lang tid på å komme tilbake til hektene. Etter han var blitt frisk igjen, reiste han tilbake til Russland der han kjapt blei fengsla og i februar 2021 dømt til fengsel. Mange har protestert mot dette og krevd hans løslatelse snarest. I oktober fikk han EU prisen Sakharovs Pris for hans arbeid med menneskeretter.
I februar starta jeg den nye podkasten Norsk for Beginners for nivåene A1 til B1 for å appellere til nybegynnere. Det har vært en stor suksess og jeg er storfornøyd med hvordan det har gått. Responsen har vært veldig bra og jeg har storkost meg med å lage episodene. Planen per dags dato er å lage ti sesonger av podkasten. Seinere i oktober laga jeg også et alternativ for spansktalende med podkasten Noruego hecho divertido.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/94-magnus-carlsen-sjakk
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Når jeg nå spiller inn denne episoden er det romjul her, og romjul i Norge betyr sjakk, nærmere bestemt verdensmesterskap i lyn- og hurtigsjakk. Store deler av Norges befolkning følger med på dette hvert eneste år. Faktisk sendes hele sjakk verdensmesterskapet på NRK, riksdekkende TV, med ekspertkommentatorer og produksjonskvalitet som om det skulle vært en fotballkamp. Hva er grunnen til det? Hvorfor følger så mange i Norge med på sjakk VM? Hvorfor er sjakk så stort i Norge? Vel, det har ikke alltid vært det. Faktisk er det et ganske nytt fenomen. Grunnen er at verdens beste sjakkspiller heter Magnus Carlsen og kommer fra Norge.
I dag er Magnus Carlsen verdens beste sjakkspiller. Han har vært verdens høyeste rangerte sjakkspiller siden 2011 med toppnoteringen 2882 som er den høyeste rangeringen i historien. Alireza er rangert som nummer to for øyeblikket med 2804 i rating. I 2011, da Carlen blei den høyest rangerte spilleren, var han bare 21 år gammel. Han blei første gang verdensmester i sjakk i 2013 da han slo den daværende regjerende mesteren Viswanathan Anand fra India. I 2014 vant Magnus Carlsen igjen verdensmesterskapet i langsjakk mot Anand, og samme år vant han også VM i hurtigsjakk og lynsjakk. Med det blei han den første i historien til å vinne alle mesterskapene samme år. Carlsen er altså en svært god sjakkspiller. Kanskje den beste gjennom tidende.
Selv om Magnus Carlsen er ung, han er født i 1990, så har han lenge vært blant verdens beste sjakkspillere. Han lærte sjakk som seksåring, men begynte først å spille mye som åtteåring. Det blei tidlig klart at Carlsen hadde noe spesielt. Han var et sjakktalent utenom det vanlige. I 2004 fikk han sitt gjennombrudd som 13-åring i sjakkturneringa Wijk aan Zee i Nederland i C-gruppa. Her spilte han et vakkert offerparti mot stormesteren Sipke Ernst. Carlsen spilte vakkert; han ofra viktige brikker for å få en fordel i stillingen. Det gjorde til slutt at han vant. Seieren gjorde at Carlsen blei kalt for «Sjakkens Mozart» og han blei hylla av sjakkverden. Et halvt år seinere blei Carlsen utnevnt av FIDE, verdens sjakkforbund, som den da yngste stormesteren i verden. Sergej Karjakin hadde derimot blitt stormester i en alder av 12 år, så Carlsen var ikke den yngste i historien.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/93-luciadagen
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Luciadagen er en kjent og kjær del av norsk julefeiring. Det er en minnedag for Lucia som blir feira 13. desember hvert år. Hellige Lucia er en katolsk helgen og martyr som skal ha levd på 300-tallet i Romerriket. Det høres kanskje merkelig ut at vi i Norge, et tradisjonelt protestantisk land, feirer en katolsk helgen hver eneste 13. desember. Vel, en av grunnene er nok at luciafeiringen er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen som også blei feira rundt 13. desember. I tillegg kan feiringa også ha blitt blanda sammen med andre element som den tyske Christkindchen, en hvitkledd jente med papirkrone og brennende lys på hodet. Skikken kan også være basert på de middelalderske stjernespillene og stjernegutteopptogene.
Som dere ser er Luciafeiringa i Norge basert på ganske mange skikker, men de viktigste er den katolske helgenen St. Lucia og den norrøne lussitradisjonen. Jeg kommer derfor til å fokusere på disse to når vi nå skal se litt nærmere på bakgrunnen for luciafeiringa. I tillegg skal vi se på hvordan vi feirer Luciadagen i Norge og Skandinavia i dag. Den moderne norske luciafeiringa er i stor grad basert på den svenske. Vi begynner med den sicilianske helgenen fra 300-tallet.
Kildene om Sankta Lucia kommer fra teksten Martyrberettelser fra 400-tallet. Det kan absolutt ha eksistert ei kvinne med navnet Lucia på Sicilia på begynnelsen av 300-tallet, men historiene om henne er veldig preget av hennes martyr- og helgenstatus. Det er veldig legendepreget. Ifølge legenden skal Lucia ha vært en romersk jomfru av god familie fra Sicilia. Hun skulle gifte seg med en hedensk mann, men hun ville ikke forlate sin kristne tro. I tillegg ga hun bort hele medgiften sin til de fattige. Dette likte ikke Lucias trolovede. Han gikk bort til guvernøren og anga henne for å være kristen. I denne perioden var det ikke lov å være kristen, og vi er på begynnelsen av 300-tallet midt i keiser Diokletians kristendomsforfølgelse. Guvernøren på Sicilia beordra Lucia til å brenne et offer for keiserens bilde. Lucia, som var kristen, kunne selvsagt ikke bedrive med en hedensk skikk som det, og hun nekta. Guvernøren dømte da Lucia til å bli tvangs sendt til et bordell.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/92-stereotypiar-om-noreg-og-nordmenn
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Stereotypiar er forenklingar og generaliseringar som me må ver på vakt for. Dei kan ofte vera basert på anekdotar eller feiloppfatningar. Likevel kan det av og til vera litt sanning i dei, sjølv om det finnes store individuelle forskjellar blant folk. I denne episoden skal me snakka om stereotypiar om Noreg og nordmenn. Stereotypiar blir som oftast bestemt av dei som lagar dei, og då er dei også avhengige av dei som held stereotypiane. Amerikanarar har nok andre stereotypiar om Noreg og nordmenn enn det tyskarar har. Men også dette er jo ein stereotypi frå mi side. Eg har i alle fall funne stereotypiane frå engelskspråkleg media og kjem til å diskutera desse litt nærmare. Nokre av stereotypiane er om Noreg medan andre er om heile Skandinavia.
Me kan byrja med å sjå på den nettbaserte teikneserien Scandinavia and the World av Humon frå Danmark. Her ser me tre karakterar som skal representera Noreg, Sverige og Danmark. Designet av karakterane er basert på skandinaviske stereotypiar om oss sjølv. Ein stereotypi om svenskar er at dei er rike, arrogante og kan mykje om teknologi; difor har den svenske karakteren ein datamaskin, moderne briller, håret i sleik og eit arrogant uttrykk i andletet. Den danske karakteren er full og glad. Den norske karakteren har på seg ein strikka genser, turbukse og sko, ei fiskestong i dei eine handa og ein fisk i den andre. Dette er nok ein stereotypi om at nordmenn er turglade, praktiske og kanskje litt simple. Kanskje ikkje så alt for langt frå sanning.
Ein annan kjent stereotypi er at nordmenn er audmjuke, litt dystre og introverte. Vel, la oss først sjå på audmjuk. Kanskje kjem dette frå at nordmenn ofte har ein litt annan kultur når det kjem til å snakka om eigne individuelle prestasjonar. Janteloven, eit norsk og dansk konsept, er at ein ikkje skal tru at ein er betre enn andre. Dette står sterkt i Noreg. Likevel er ikkje nordmenn så veldig kollektivt audmjuke. Til dømes kallar me ofte vårt eige land for «det beste landet i verda». Me er veldig patriotiske.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/91-norges-grunnlov
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814.
Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814.
Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll.
Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.
-
For mer av Brundtlands tale fra 1992: https://www.nrk.no/video/det-er-typisk-norsk-aa-vaere-god_3235
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/88-det-er-typisk-norsk-a-vaere-god-om-norsk-selvgodhet
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
«Det er typisk norsk å være god» – Gro Harlem Brundtland 1992
Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten.
Dette sitatet har blitt svært kjent i Norge. De færreste husker konteksten til det. De færreste husker hvorfor Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Men vi husker sitatet, for kanskje er det en del nordmenn som kjenner seg igjen i det? Kanskje det er det vi som nasjon ønsker å si om oss selv. Vi er gode. Og det er typisk norsk!
Du har kanskje hørt at nordmenn er stille og ydmyke? At vi ikke gjør så mye ut av oss selv? Dette tror jeg stemmer dårlig. Nordmenn er generelt veldig stolte av landet sitt. Men vi er også veldig selvgode. Jeg husker at det var helt vanlig at lærerne på barneskolen fortalte oss hvor heldige vi var som bodde i «verdens beste land». Tenk på alle de stakkars barna som ikke bodde i «verdens beste land». Vi var heldige vi! Verdens rikeste land, verdens vakreste land, verdens beste land! Vi tjener mer penger enn andre land, vi jobber mindre enn andre land, vi har mer ferie enn andre land, vi har høyere BNP per innbygger enn nesten alle andre land i verden, vi har et av verdens mest inklusive velferdssystem. Hvem er øverst på indeksen for menneskelig utvikling HDI? Joda, det er Norge det! Eller hva med demokrati-indeksen? Norge på førsteplass!
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/85-danmark-norge-1536-1814
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537.
Norge skulle være under dansk styre fra 1537 til 1814. Vi kaller gjerne den danske og norske staten for Danmark-Norge i dag. Danmark-Norge viser at landene var tett knytta sammen, men at de fremdeles var ulike. Likevel så blei ikke begrepet «Danmark-Norge» brukt i samtida; Danmark-Norge er ett moderne begrep som var ukjent for de som levde fra 1537 til 1814. De kalte det bare for Danmark eller for tvillingrikene. I tillegg er det viktig å nevne at Island, Færøyene, Grønland og fyrstedømmene Schleswig og Holstein også lå under Danmark på denne tida. Island, Færøyene og Grønland var en del av Norge fra Norges veldet tida. Da Norge blei en del av Danmark, så blei disse landene også en del av den dansk-norske staten.
I denne sammenhengen kunne vi også ha nevnt de dansk-norske koloniene. Danmark-Norge hadde kolonier i Afrika, India og i Karribien. Disse hadde likevel en litt annen status i unionen, så vi kommer ikke til å fokusere på disse nå. Det kan vi heller snakke om i en annen episode. Nå skal vi fokusere på Norges rolle i unionen.
Unionen med Danmark var viktig siden den gjorde at Norge blei styrt politisk av Danmark. Dette gjorde at Norge blei trukket inn i de samme krigene som Danmark. I skandinavisk historie vil dette si krig med Sverige. Danmark-Norge kriga mye med Sverige. La oss bare nevne noen av krigene mot Sverige:
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/81-skulesystemet-i-noreg
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Det norske skulesystemet er bygd opp i to hovuddelar: Grunnskulen og vidaregåandeskule. Grunnskulen går frå 1. til 10. klasse og er obligatorisk for born mellom 6 og 16år. Grunnskulen er altså ikkje berre ein rett, men det er ei plikt. Alle born i Norge må gjennom minst desse 10 åra med skulegang.
Grunnskulen kan vidare delast inn i to delar: barneskulen og ungdomsskulen. Desse to pleier som regel å vera skilte i to ulike skular. I bygda eg kjem frå så var det to barneskular og to ungdomsskular. Alle desse hadde ulike bygg. Barneskulen går frå 1. til 7. klasse. 1. til 4. klasse blir kalla for småskuletrinnet. 5. til 7. klasse er mellomtrinnet. På barneskulen er det ikkje veldig store faglege krav. For eksempel er det ikkje karakter på barneskulen. Ein får ikkje ein karakter på barneskulen på prøvar og liknande. Likevel så har ein nasjonale prøvar. I Noreg har me nasjonale prøvar i matte, engelsk og lesing og skriving i 5. klasse, 9. klasse og 1. vidaregåande. Dette er prøvar som alle skuleelevar i Noreg må ha, slik at ein kan samanlikna resultata.
Barneskulen er altså frå 1. til 7. klasse. Etter barneskulen så går ein over på ungdomsskulen. Ungdomsskulen går frå 8. klasse til 10. klasse. På ungdomsskulen blir dei faglege krava større. Det er då ein byrjar å setta karakter på elevane. I Noreg har ein eit karaktersystem som går frå 1 til 6. 1 er den dårlegaste karakteren; det er stryk, eller akkurat som ein F i A-F systemet. 6 er den beste karakteren. Det er som ein A i A-F. I tillegg er det vanleg for lærarar å setja mellomkarakterar. Altså, dei kan setta på plussar eller minusar på karakteren. Til dømes 5+ (ein god femmar) eller 4- (ein dårleg firar). Nokre lærarar sett også ein karakter mellom to karakterar som 4/5 eller 3/2. På vitnemålet skal det derimot berre stå reine karakterar.
Ungdomsskuleelevane brukar desse karakterane til å søka seg inn på vidaregåande skular i Noreg. For å koma inn på dei beste skulane så må ein ha gode nok karakterar. Likevel har alle i Noreg rett til å koma inn på ein vidaregåande skule, men om dei ikkje har gode nok karakterar, er det ikkje sikkert at dei får velja sjølv.
På vidaregåande skule så byrjar ein å retta seg meir mot ein retning. Då må ein tenkja litt på kva ein vil gjera etterpå. I hovudsak kan ein velja enten studiespesialiserande retning eller fagbrevretning. Studiespesialiserande er for dei som ynskjer å studera på ein høgskule eller eit universitet etter vidaregåande skule.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/80-janteloven
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Janteloven stammer fra boka En flykning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Boka blei publisert i 1933 og er aller mest kjent for janteloven, et sett av lover om hva man ikke skal gjøre. Lovene er en litterær oppfinnelse av Sandemose, men det beskriver ganske godt noe av den egalitære naturen man finner i nordiske samfunn. Man kan si at det er en kritikk av noen av disse egalitære tendensene i nordiske samfunn. Lovene sier at det å gjøre noe annerledes; eller å ha personlige ambisjoner; eller å ikke tilpasse seg storsamfunnet er upassende og galt. Janteloven består av ti bud:
1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
Janteloven er altså flere kommandoer om at individet ikke skal heve seg over kollektivet. Fellesskapet er viktigere enn individet. At det er 10 slike bud, er nok ikke tilfeldig. Sannsynligvis er det en referanse til de ti bud i bibelen.
Janteloven blir presentert i Aksel Sandemose sitt verk En flyktning krysser sitt spor. Ifølge Sandemose gir boka et godt innblikk i «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned».
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/79-kommunisme
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og økonomisk ideologi og bevegelse. Målet for kommunismen er å fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert økonomi med en økonomi basert på at fellesskapet skal ha kontroll på produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike på å bygge opp en bedrift basert på et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og fører til at noen veldig få er rike, mens resten er langt fattigere. Ifølge kommunismen er ikke dette ønskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre måte å organisere seg på.
Kommunisme i sin moderne form er ikke så veldig gammel, bare litt over 200år. Likevel finnes det eksempler på kommunistlignende organiseringer før dette. For eksempel var det flere kloster i middelalderen som var basert på en kommunal økonomi som behandla medlemmene sine på en egalitær måte. Men i sin moderne form blei ordet «kommunisme» først brukt i 1785 i et brev sent av Victor d'Hupay. Restif brukte seinere i 1793 ordet «kommunisme» til å bety en sosial orden basert på egalitarisme og felles eierskap av eiendom. Det fantes allerede et konsept om kommunisme før Karl Marx og Friedrich Engels publiserte sitt Kommunistiske manifest i 1848. Likevel var det nok disse to, og særlig Karl Marx, som hadde størst innflytelse på hva moderne kommunisme kom til å bli.
Før vi snakker mer om kommunisme må vi vite hva slags samfunn konseptet om kommunisme utvikla seg fra. Da Det kommunistiske manifest blei publisert i 1848, var verden inni en ny og spennende prosess: den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjonen begynte virkelig å skyte fart fra midten av 1800-tallet i flere europeiske land. Industrien vokste fram i mange land, særlig i England, Tyskland, Frankrike og USA. Karl Marx tar utgangspunkt i dette samfunnet når han legger fram sine ideer om produksjonsmidler og den historiske utviklingen av samfunnet. Selv om den industrielle revolusjonen førte til økonomiske framskritt og teknologisk utvikling, var det også en periode med store sosiale forskjeller. Industriarbeidere i begynnelsen av den industrielle revolusjonen hadde få eller ingen rettigheter, de jobba svært lange dager, og de fikk dårlig betalt. Mange industriarbeidere bodde i skitne og slumlignende strøk i byene. Barnearbeid var også utbrett i begynnelsen før det kom flere reguleringer. I lys av dette er det ikke veldig rart at mange følte at industriarbeiderne blei utnytta av en rik overklasse. Fantes det ikke en bedre måte å organisere samfunnet på som kunne fordele rikdommen likere? Ville ikke det være bedre for de aller fleste?
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/den-siste-istid/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Den siste istida var en periode på ca. 100,000år som varte fra 115,000år siden til 11,700år siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden på 100,000år for istid så betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000årene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen på jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i løpet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500år og 19,000år siden. Isen nådde sitt høydepunkt på denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag på 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen på jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius.
I løpet av denne kaldeste perioden var 8% av hele jorda dekka av is hele året, og hele 25% av all landjorda var dekka av is hele året i denne perioden. I tillegg var havnivået hele 125 meter lavere enn det er i dag, noe som vil si at store deler av det som i dag er under vann da ville vært landjord. For å sammenligne mengdene med is i den perioden og i dag så er bare 3,1% av dagens jord dekka av is hele året, og 10,7% av landjorda. Jorda var altså dekka av enorme mengde med is i istidas maksimum. Kontinentene og landene så helt annerledes ut enn i dag, og store deler av jorda ville vært helt ubeboelig på grunn av isen og kulden. Mange steder ville vært slik det er i innlandet på Antarktis i dag. Der lever det nesten ingenting på grunn av isen, det harde klimaet og de lave temperaturene. Store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika så nok slik ut i denne perioden. Det var permafrost i Europa så langt sør som dagens Szeged i Sør-Ungarn. Perioden var også tørrere enn det er i dag. Mange steder regna det betydelig mindre enn det gjør i dag.
Selv om man kan se en global tendens til at temperaturene var lavere i denne perioden, så kunne det være ganske store lokale variasjoner. Dette kan gjøre at det er vanskelig å sammenligne de ulike kontinentene.
Selv om vi ofte kaller denne perioden for den siste istida, så er det ikke sikkert at istida er over ennå. Som sagt tidligere er det helt vanlig med varmere mellomperioder i løpet av istida, uten at vi sier at istida er formelt over. De siste 2,6 millioner årene har sett flere sykluser av istider og mellomistider der temperaturen er varmere. Dette går som regel i sykluser, og vi har få beviser på at denne prosessen er over. Det er derfor mulig at vi er så heldige at vi lever i en varmere mellomperiode som snart kan være over. Eller kanskje ikke. Det er svært vanskelig å vite, spesielt ettersom vi nå lever i en periode med raskt økende temperaturer. Som regel pleier disse syklusene å skje i hvert 100,000 år med ca. 90,000år med is etterfulgt av ca. 10,000 år med en varmere mellomperiode. Selv om det ikke er sikkert at den siste istida er over ennå, så kommer jeg til å ta utgangspunkt i at den slutta for omtrent 11,700 år siden.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Det kan være vanskelig å følge politikken i ett annet land. For eksempel er partiene ukjente, man har kanskje ikke hørt om politikerne og det politiske systemet kan også være ganske annerledes. I denne episoden skal vi se litt på de største partiene i Norge og hva som kjennetegner dem. Først skal vi se litt på det politiske systemet i Norge og gå igjennom noen viktige norske politiske ord og uttrykk.
Norge er et såkalt parlamentarisk monarki. Dette systemet er basert på en grunnlov som er de øverste lovene i landet. Grunnloven er de øverste lovene i Norge og alle må følge dem. Makta i Norge er fordelt mellom regjeringa, Stortinget og domstolene. Regjeringa er den utøvende makta i Norge. Den foreslår ett statsbudsjett og nye lover for Stortinget. I tillegg er de ansvarlige for å iverksette de lovene som Stortinget har bestemt. Norge er et parlamentarisk system som vil si at det er mange partier i Norge. Partiene går ofte i allianse med hverandre og former da en regjering. Den koalisjonen med partier som får majoritet former regjering. Det største partiet innenfor denne koalisjonen får som oftest statsministeren som leder regjeringa. Statsminister blir offisielt utnevnt av kongen, den formelle lederen av regjeringa. Kongen har derimot ikke noe politisk makt i Norge.
I Norge heter parlamentet vårt Stortinget. De har ansvaret for å lage nye lover i Norge. Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt justerer seg hvert åttende år, slik at det skal ta hensyn til befolkningsvekst og fraflytting. Det er valg for Stortinget hvert fjerde år og da kan alle byttes ut. Norge har ett valgsystem som gjør at vi har mange partier. De som vinner Stortingsvalget får også mulighet til å forme regjering, så det er ikke separate valg for regjering og Storting i Norge. Likevel har vi separate valg for Stortinget og kommuner og fylkeskommuner, altså det regionale og lokale nivået. Likevel er Norge en enhetsstat som vil si at kommuner og fylkeskommuner bare har makt i den grad Stortinget gir dem makt. I forbundsstater som Tyskland og USA har statene ofte egne grunnlover og egen makt. I Norge er all makt samla nasjonalt.
Domstolene i Norge er delt mellom alminnelige domstoler og særdomstoler, eller domstoler for spesielle saker. De alminnelige domstolene består av tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett som er den øverste institusjonen for domstolene i Norge. Tingretten er den første domstolen. Det er der de fleste saker havner først. Det er det mest lokale nivået i Norge. Lagmannsretten er over tingretten. De har ansvar for ett større område og kan overkjøre tingretten. Øverst er Høyesteretten. Den består av 19 dommere og én justitiarius som er lederen for domstolen. Det er veldig få saker som kommer helt til Høyesteretten. De kan ta opp sivile saker, straffesaker, forvaltningssaker og grunnlovssaker. De kan altså dømme i mye forskjellig, ikke bare grunnlovsspørsmål. Det er ikke valg for høyesterettsdommere, men kandidater blir plukket ut, intervjua og blir deretter utnevnte av kongen sammen med regjeringa.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/75-de-olympiske-leker-sommer
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
De olympiske leker, ofte forkorta til OL, er den største sportsbegivenheten i verden. Før vi snakker om OL: Dere kan støtte podkasten på Patreon. Det setter jeg veldig pris på. Teksten til episoden finner dere på nettstedet. Dere kan kontakte med via epost. All informasjon finner dere i deskripsjonen. La oss begynne!
OL, de olympiske leker, er det største idrettsstevne i verden. Den inneholder mange forskjellige idretter og har milliarder av seere fra hele verden. Konseptet OL er basert på antikken. I antikke Hellas feira de OL helt fra 776 f.Kr. og hold på i over 1200år. I antikke Hellas samla OL utøvere fra bystater rundt omkring i hele Hellas. Disse utøverne konkurrerte i flere forskjellige idretter som løping, diskos, kulekast, høydehopp og bryting. I antikke Hellas var OL en religiøs og atletisk festival med Zevs og Herakles som noen av de viktigste gudene.
De antikke OL blei offisielt avslutta i 393 e.Kr. da keiseren av Romerriket, Teodosius I, gjorde all form for hedenske kulter og feiringer forbudt. I denne tida hadde Romerriket blitt et kristent imperium. Da Romerriket offisielt blei kristent blei romerske og greske religiøse skikker og feiringer gradvis fjerna. Dette var grunnen til at de slutta med OL i år 393.
I dagens OL har vi glemt de tidligere religiøse konnotasjonene til arrangementet. I dag feirer vi ikke OL for å hylle og tilbe de greske gudene. Nå er OL bare et idrettsarrangement. De moderne OL blei oppretta av franskmannen Pierre de Coubertin som oppretta IOC, den internasjonale olympiske komité. Han ønska at OL skulle avholdes hvert fjerde år og at man skulle rotere på arrangører. Han ville altså at flere land skulle få mulighet til å arrangere OL. I tillegg foreslo han å holde det første OL i Athen i 1896. Dermed blei det første moderne OL holdt i samme land som de originale antikke lekene hadde blitt holdt.
I det aller første OL deltok 241 sportsdeltagere fra 14 land. Alle de 241 deltagerne var menn. Av de 14 landene som deltok var 11 av dem europeiske land. Både Sverige og Danmark deltok, men ikke Norge. Norge var i en union med Sverige i 1896 og sendte ingen utøvere til det første OL.
En av ideene bak opprettelsen av OL var å samle nasjoner i vennskapelig konkurranse i ulike idretter. Det moderne OL var ment som en måte å samle ulike land. I et historisk perspektiv kan vi knytte opprettelsen av det moderne OL til flere pan-europeiske og internasjonale bevegelser på 1800-tallet. For eksempel blei den første verdensutstillingen holdt i 1851 i London i Crystal Palace. Verdensutstillingene var også en måte for land å vise fram teknologiske innovasjoner. Det blei gjort med klare ideologiske og nasjonalistiske undertoner. I tillegg blei det holdt flere fredskonferanser på 1800-tallet for å hindre krig i framtida. I 1887 prøvde Zamenhof å lage et nytt internasjonalt språk som skulle gjøre det lettere å kommunisere med hverandre. Dette språket blei Esperanto. Vi kan plassere opprettelsen av OL i dette større bildet. Det skjedde altså ikke i isolasjon, men var påvirka av andre slike prosesser i Europa og verden.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/72-em-i-fotball
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Akkurat nå er det europamesterskap i fotball, en av de største sportsbegivenhetene i verden. Finalen i 2016 mellom Frankrike og Portugal hadde 600 millioner seere. Det er helt enormt mange mennesker. Grunnen til at så mange ser på europamesterskapet i fotball er at flere av verdens beste nasjonale fotballag møtes i et intenst mesterskap. Her spiller mange av de største stjernene mot hverandre. Det er følelser, nasjonal stolthet og noe av den beste fotballen man kan få med seg. I år er det de 24 beste fotballagene i Europa som møter hverandre. Turneringen varer fra 11. juni til 11. juli. I denne episoden skal vi se nærmere på europamesterskapet i fotball, spesielt det som spilles akkurat nå.
Før vi ser litt nærmere på turneringen tenkte jeg bare å nevne at på norsk sier vi ofte bare EM. EM står for europamesterskap. Som oftest er det ikke nødvendig å spesifisere at det er EM i fotball. De aller fleste i Norge vil forstå at når noen snakker om «EM» så snakker de om EM i fotball. Fotball er den mest populære sporten i Norge og mange nordmenn kommer til å sitte mye framfor TVen denne sommeren. Videre i episoden kommer jeg bare til å si EM for europamesterskap i fotball.
EM blei grunnlagt som turnering i 1958 og først avholdt i 1960. Sovjetunionen vant det første EMet i 1960 2-1 over Jugoslavia. I de første fem EMene var det bare fire lag med, så det var mye vanskeligere å kvalifisere seg. Siden 1960 har turneringen blitt avholdt hvert fjerde år unntatt i 2020. EM skulle egentlig være i 2020, men på grunn av COVID pandemien blei turneringen flytta til 2021 i år.
I dag er turneringen mye større enn den var i begynnelsen. Som sagt var det bare 4 lag med i begynnelsen i 1960 og fram til 1976. I 1980 blei dette dobla til åtte lag, noe som varte helt til 1992. I 1996 økte det til 16 lag og i 2016 økte det igjen til 24 lag. I EM i 2021 er det 24 lag som er med.
Det er bare 10 land som noensinne har vunnet et EM. De er Tyskland, Spania, Frankrike, Sovjetunionen, Italia, Tsjekkia, Portugal, Nederland, Danmark og Hellas. Tyskland og Spania har vunnet mest. De har begge vunnet EM tre ganger hver. Frankrike har vunnet turneringen to ganger, ellers er det ingen andre som har vunnet EM flere enn én gang. Portugal vant sist EM i 2016. Danmark er det mest suksessfulle skandinaviske landet. De vant EM i 1992. Det var veldig overraskende at Danmark vant i 1992. Faktisk var ikke Danmark kvalifisert til EM i 1992 engang, men de fikk Jugoslavia sin plass ettersom landet gikk i oppløsning. Det var altså krig i Jugoslavia, noe som førte til at Danmark fikk deres plass. Danmark slo Tyskland 2-0 i finalen.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/70-norge-under-forste-verdenskrig
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Første verdenskrig var en verdensomspennende storkrig som varte fra 1914 til 1918. Første verdenskrig var sannsynligvis den verste krigen som Europa noen gang hadde opplevd. Unge menn blei hensynsløst skutt ned av maskingevær, gassa til døde og bomba. De måtte bo i gjørmehull i flere år. I tillegg var krigen en katastrofe for landene som deltok. Krigen satte stort press på økonomien til de krigførende landene. Det var svært dyrt å drive moderne krigføring. Moderne krig koster mye penger og krever store ressurser. Flere stater overlevde ikke krigen. Tsarregimet i Russland, som hadde vart i 400 år, overlevde ikke krigen. Første verdenskrig førte til et kommunistisk kupp i Russland og så til den russiske revolusjonen. Østerrike-Ungarn blei splitta opp i nye stater. Keiserriket i Tyskland falt sammen. Frankrike og Storbritannia mista en hel generasjon med unge gutter.
Første verdenskrig var et skille i europeisk historie. Krigen var så grusom at det førte til en krise i europeisk kultur. Den meningsløse drepingen, hvorfor? Det førte til at nye politiske systemer i fascisme og kommunisme senere skulle få makten i flere europeiske land. Men der første verdenskrig blir beskrevet som «The Great War» på engelsk, så er den langt mindre kjent i Norge. Norge var nøytral under første verdenskrig. Første verdenskrig hadde ikke samme effekt på Norge som den hadde på de krigførende europeiske landene som Frankrike, Tyskland, Russland og Storbritannia. I historiefaget på norske skoler så får andre verdenskrig mye mer oppmerksomhet enn første. Første verdenskrig var nok ikke like viktig for Norge som den var for mange andre land.
Likevel har jeg valgt å lage en episode om nettopp Norge og første verdenskrig. Grunnen til det er at selv om Norge var nøytral er det mye spennende knytta til Norges rolle i krigen. Vi var kanskje nøytrale, men var vi egentlig det? Norge har ofte blitt beskrevet som «den nøytrale allierte». I tillegg var det mange nordmenn som mista livet under første verdenskrig, selv om landet var nøytralt. Mange nordmenn blei drept under første verdenskrig. Krigen hadde også stor økonomisk påvirkning på Norge, spesielt etterpå. Etter første verdenskrig gikk Norge igjennom noen av de verste økonomiske krisene landet noensinne hadde opplevd. Så jeg vil argumentere for at første verdenskrig langt ifra var en parentes i norsk historie. Krigen var faktisk veldig viktig i å forme landet fra en semi-industrialisert stat inn i det moderne industrisamfunnet.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/68-det-norske-militaeret
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Organisering av forsvaret
Forsvaret består av flere institusjoner. For eksempel hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet, Forsvarets spesialstyrker og Cyberforsvaret. Hæren er den eldste og største av disse. Det er kjernen i det norske forsvaret, altså kanskje det viktigste elementet. De har hovedansvaret for norsk landmakt og for norsk suverenitet over landterritoriet. Altså, de skal passe på at andre stater ikke skal få kontroll over deler av landet. Det er hæren som har ansvaret for grensevakten, for eksempel mot grensa til Russland. I tillegg har de ansvaret for å beskytte kongen og bidra til internasjonale operasjoner. Hæren ble grunnlagt allerede i 1628, men har gått igjennom mange endringer siden den gang. Etter slutten på den kalde krigen, blei størrelsen på hæren minska. Det var ikke behov for like mange lenger. I tillegg har det vært en moderniseringsprosess av hæren på 2000-tallet slik at det skal være så moderne som mulig.
Sjøforsvaret består av Marinen og Kystvakten. De beskytter Norges havområder og interesser i disse områdene. Hovedbasen for sjøforsvaret er Haakonsvern som ligger rett utenfor Bergen. Kronprinsen i Norge, Haakon Magnus, har sjøoffiserutdannelse og er admiral i det norske Sjøforsvaret. I fredstid er oppgavene til Sjøforsvaret først og fremt å sikre norsk suverenitet over havområdene utenfor norskekysten og å støtte det sivile samfunnet dersom det er nødvendig.
Luftforsvaret har i oppgave å overvåke lufta over Norge og passe på at fly som ikke har lov å fly over Norge holder seg borte. Luftforsvaret blei en egen forsvarsgrein i 1944, så den er yngre enn Hæren og Sjøforsvaret. De viktigste materiellene i luftforsvaret er kamp-, overvåknings- og transportfly, helikoptre, luftvernsystemer og overvåkningsradarer. I 2008 kjøpte Norge nye jagerfly av den amerikanske typen F-35, og nå holder Norge på å bytte ut sine gamle fly med disse nye.
Heimevernet er en nasjonal beredskapsstyrke i Forsvaret. Det vil si at det er for det meste sivile som har fullført førstegangstjeneste. Altså, det er folk som har vært i militæret i et år, men som nå er sivile. Av og til blir de kalt inn for en øvelse. Heimevernet er en måte å kjapt mobilisere en stor styrke dersom Norge skulle komme i krig. I tillegg til dette, så er de ofte med i nasjonale krisehåndteringer, de kan hjelpe politiet og gi annen støtte til det sivile samfunnet. For eksempel hjalp heimevernet tollvesenet med grensekontroll mellom Sverige og Norge under koronapandemien i 2020. Heimevernet har lokal tilknytning og består for det meste av sivile. Det er derfor et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/67-norges-forhold-til-kina
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Historisk har Kina og Norge hatt veldig lite med hverandre å gjøre. Det er kanskje ikke så merkelig. Norge ligger veldig langt ifra Kina, mange tusen kilometer. Norge er et lite land, mens Kina er verdens største. Hvorfor skulle Kina bry seg om et lite land som Norge? I tillegg var lenge Kina et fattig land, men dette har endra seg mye de siste årene. Kina har stadig blitt et viktigere land i verdens økonomien. Kinas økonomi er omtrent like stor som USA sin. Og Kina har begynt å bry seg mer og mer om verden rundt seg. De holder på å bli en stormakt, spesielt når det gjelder handel. Dette har derfor gjort Kina til en langt viktigere handelspartner for Norge de siste årene.
Kinas økonomi vokser også veldig kjapt. Det gjør det til en veldig interessant handelspartner. Her var det muligheter for Norge. Kina er nok også interessert i å utvide sin innflytelse rundt omkring i verden. I 2008 begynte Norge og Kina å forhandle en frihandelsavtale med hverandre. Men hva er det egentlig Norge og Kina handler med hverandre? Vel, 39% av den norske eksporten til Kina i 2018 var kjemiske produkter, 19% var maskiner og transportmidler og 18% var sjømat. I tillegg kjøper Norge mange varer fra Kina. For eksempel importerer Norge mange mobiltelefoner, PCer og nettbrett. Kina produserer veldig mye, så det er vanskelig å nevne alt Norge importerer fra Kina. Men det er mye, og det vokser hvert år.
Norge så at det var lurt å være nærme Kina. Kina ville bare bli en viktigere handelspartner. Dette gjorde at Kina og Norge begynte å diskutere en frihandelsavtale i 2008. Landene møtte hverandre åtte ganger for å diskutere avtalen. Alt så ut til å gå bra. Det så ut som om Norge og Kina kom til å skrive under på en frihandelsavtale. Men så skjedde det noe i 2010. Norge ga fredsprisen til den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo. Dette kunne ikke Kina godta. Det blei ikke noe av avtalen. Kina brøt forhandlingene og forholdet mellom Kina og Norge nådde et historisk lavpunkt. Forholdet mellom Kina og Norge har aldri vært så dårlig som det var i 2010.
-
Introduksjonsdag: Norge i rødt, hvitt og blått (1941)
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/66-norges-nasjonaldag-17-mai
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Hvorfor feirer vi 17. mai?
17. mai er grunnlovsdagen i Norge. Det er vår nasjonaldag. Hver 17. mai samles vi nordmenn ute i gatene for å feire landet vårt. Nasjonaldagen står mye sterkere i Norge enn i våre naboland Sverige og Danmark. Det kan nok være fordi Norge først blei selvstendig i 1814, og vi blei egentlig ikke fullstendig selvstendige før i 1905. Først var vi i en 400år lang union med Danmark, før vi i 1814 blei tvunget inn i en union med Sverige. Det at Norge er et ganske ungt land, gjør at vi også har større behov for å feire nasjonaldagen. Men hva var det som skjedde den 17. mai 1814 som gjør at vi i Norge feirer nasjonaldagen akkurat da?
Før vi ser på 17. mai 1814, må vi ha litt kontekst. Hva skjedde i denne perioden? Vel, først og fremst, Norge var i en union med Danmark. Norge blei styrt fra Danmark i denne perioden. Det hadde landet vårt blitt siden middelalderen. Unionen var tett, og det var få nordmenn som ønska å bryte med Danmark. Det var ikke mange nordmenn som ville at Norge skulle bli et selvstendig land. Likevel var også dette en periode da nasjonalismen vokste i mange land i Europa. Dette gjaldt også for Norge. Nordmenn blei mer og mer tydelige på at de kom fra Norge, ikke Danmark, og at Norge og Danmark var ulike. Likevel var det få nordmenn som ønska et selvstendig og fritt Norge. Men hvorfor var det akkurat dette som skjedde i 1814?
Vel, det har med utenrikssituasjonen i Europa i denne perioden å gjøre. Napoleon og den franske hæren marsjerte mot Russland i 1812. Danmark-Norge hadde tidligere blitt tvungen til å velge side i konflikten i Europa, og Danmark-Norge var derfor alliert med Frankrike i 1812. Sverige, derimot, var på den andre siden av konflikten. De gikk inn på den russiske og britiske sida av konflikten imot at de skulle få Norge. Sverige blei altså lovt Norge dersom de hjalp med å beseire Napoleon. Dette skjedde i 1813 da Napoleon og hans hær flykta fra Russland. De var slått og det var bare et tidsspørsmål før Napoleon ville tape alt. Den danske kongen innså at han hadde tapt. I januar 1814 signerte han Kieltraktaten. Kieltraktaten sa at Norge skulle overføres fra Danmark til Sverige.
Akkurat da dette skjedde, var Christian Fredrik stattholder av Norge. Christian Fredrik var den danske kronprinsen og han leda Norge i konflikten. Christian Fredrik bestemte seg for å ikke adlyde faren sin, kongen av Danmark. Han bestemte seg for å samle de viktigste personene i Norge til et møte på Eidsvoll for å bestemme hva som skulle skje videre. Christian Fredrik var bare 27 år gammel i 1814, men han var en stødig og klar leder for Norge i denne perioden. Han var imot Kielfreden og det var også de ledende nordmennene. Vi ønska ikke å bli en del av Sverige. I april 1814 samla Christian Fredrik og 112 representanter fra rundt omkring i Norge seg på Eidsvoll, et sted et stykke nord for Oslo.
- Laat meer zien
