Afleveringen
-
Om episoden:
Blod er noe av det mest verdifulle man har i kroppen. Ved en alvorlig ulykke er blødning og blødningssjokk en av de viktigste dødsårsakene blant yngre pasienter. Hva har historien lært oss om bruk av blod, og hvilken nytte har vi i den akuttmedisinske kjeden av vandrende blodbanker?Behandlingen av alvorlig blødning etter sykdom og skade har de siste tiårene gjennomgått ett paradigmeskifte. Nå handler det om å benytte behandlingsmetoder som støtter kroppens evne til å stoppe blødninger ved å tilføre blodprodukter så tidlig som mulig. Og målet er å motvirke de negative konsekvensene av blodtap og øke de fysiologiske reserve, slik at pasienten vil tåle videre behandling.
I denne episoden snakker vi blant annet om viktigheten av å skjønne problemet og konsekvensene av blødningsjokk, rasjonalet for bruk av fullblod prehospitalt, utfordringer knyttet til bruk av fullblod og om sårbarhet og hvordan bygge en god akuttberedskap.
Gjestene våre i denne episoden:
Christopher Bjerkvig er anestesilege på luftambulansen i Bergen, jobber i forsvaret og har brukt de siste ni årene på å skrive en doktorgradsavhandling om tematikken.Geir Strandenes har jobbet med toraxanestesi og hjerteanestesi på Haukeland sykehus siden 1990, har vært mange år i luftambulansen i Bergen, og innehatt rollen som forsvarsoverlege i anestesi for å endre blodprotokollen i forsvaret. Han regnes også som en nestor innen bruken av fullblod.Britt Larsen Mehmi er kommuneoverlege og distriktslege i Vadsø, og jobber daglig med problemstillinger knyttet til beredskap og medisinsk rådgivning.
Nyhetsbrev
Hold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Marianne Wennesland / Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Kapittelinndeling
(01:17) - Innledning(04:21) - Hvorfor blod er så viktig(08:47) - Bruk av blod oppigjennom historien(16:32) - Sårbarhet og akuttberedskap(22:42) - Bruk av fullblod(36:38) - Blod og beredskap(39:19) - Oppsummering -
Om episoden
I vel 5 år har ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet testet og utviklet mobile videoløsninger som verktøy til beslutningsstøtte i prehospitalt arbeid. Har løsningene gitt en bedre pasientopplevelse og en mer robust beredskap, og hvor nyttig er bildeinformasjon som blir levert fra hodekamera og ambulansen?PreViS er et Interreg-prosjekt med støtte fra EU-programmet Interreg Sverige-Norge, Innlandet Fylkeskommune og Västra Götalandsregionen, og hvor PICTA Lindholmen og Västra Götalandsregionen er med som partnere på svensk side av prosjektet.
I denne episoden skal vi snakke om hvordan mobile videoløsninger gjennom PreViS-prosjektet brukes av Sykehuset Innlandet. Prosjektet har gitt positive resultater, og nå jobber man med å utforske hvordan video som beslutningsstøtte kan tilrettelegge for bedre samhandling i en utvidet akuttkjede – fra interkommunal samhandling mellom sykehjem og legevakt til samhandling i større hendelser som involverer både frivilligheten og forsvaret.Medvirkende
Nils H. Gryting, paramedic og norsk prosjektleder for PreViS.Peder Stokke, innovasjonsrådgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen, Sykehuset Innlandet.
I denne episoden møter du:
(02:53) - Hva er PreVis-prosjektet(08:55) - Behovsutfordringene som skulle dekkes(15:22) - Fordeler og utfordringer med systemet(18:55) - Hvordan ambulansen skal brukes(24:52) - Slik er bilen teknologisk bygd opp(31:20) - Hva går vi i fremtiden
Nyhetsbrev
Gå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Omfanget av bratt friluftsliv og turisme i fri natur har økt eksponentielt de siste ti årene. Norsk Luftambulanse leter etter mer effektive måter å hente pasienter som befinner seg på steder helikopteret ikke kan lande. Kan heis være nyttig?
Om episoden:
I prosjektet «Tilkomst til pasient» ser man på ulike metoder for å nå frem til folk som ligger uveisomt til. Dette er på steder der helikopteret ikke kan lande, ofte på fjellet, men også i urbane områder. Et av målene er å belyse fordeler og ulemper ved innføring av heis på legehelikoptrene.
I dag benytter legehelikoptrene et 60 meter langt tau, festet under helikopteret, når man må hente ut en pasient i ulendt terreng. Nå vil vi finne ut om bruk av heis er mer effektivt og sikkert.Medvirkende:
I denne episoden møter du LA-lege William Ottestad og redningsmann Thomas Nordgaard Dahle som sammen leder forskningsarbeidet. I tillegg prater vi med pilot Geir Arne Mathisen, som har ansvaret for det redningstekniske arbeidet rundt forskningsprosjektet.Nyhetsbrev
(00:36) - Innledning på episoden(02:30) - Status på forskningsprosjektet(03:22) - Møt William Ottestad(05:08) - Møt Thomas Nordgaard Dahle(07:01) - Historien om prosjektet(11:13) - Hva skal man finne svar på(21:50) - Hvordan gjennomføres forskningen(26:51) - Så nærme virkeligheten som mulig(28:48) - Hva er erfaringene så langt(34:37) - Hva om heis blir innført
Gå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Defusing er en kortvarig støttesamtale som gjennomføres kort tid etter en traumatisk hendelse. Hvorfor er denne samtalen så viktig utover å få hjelp til å stabilisere følelsene, og hvem skal man ta samtalen med?
Om denne episoden:Den viktige samtalen er tema i fagpodkasten Akuttjournalen, og vi skal se nærmere på bruken av defusing og debriefing.
Metodene er viktig innen krisehåndtering og hjelper personellet med å håndtere traumatiske opplevelser på en sunn måte, og bidrar til mental helse og organisatorisk læring. Å avdekke hvem som trenger ytterligere hjelp og støtte, samt å reflektere over hva som gikk bra, og hva som kunne ha vært gjort bedre, er avgjørende for å lære av erfaringene og forbedre fremtidige operasjoner.Gjestene våre i denne episoden har vært en del av redningstjenesten i en årrekke, og snakker ut fra egne erfaringer og opplevelser, uten å ha en faglig utdanning på dette området. De vil dele sine råd og tips ut ifra hvordan de selv bruker defusing og debriefing i sitt daglige virke i redningstjenesten.
Arnfinn Storli, Redningsmann på SAR Queen 330 Skv. ØrlandetHans Erik Kveum, Redningsmann SAR offshore i BristowEspen Rusten, Deltisbrannmann i Lesja og Dovre Brannvesen
Medvirkende
Gjester i denne episoden er:Nyhetsbrev
(00:36) - Innledning til episoden(01:51) - Den viktige samtalen(07:38) - Å bygge en sunn kultur(10:10) - Hva skal vi snakke om(22:58) - Ærlighet(33:06) - Oppsummering
Gå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Når en ulykke inntreffer i bratt og ulendt terreng blir ofte NARG brukt for å klare og hente ut den forulykkede. Hvordan jobber de på skadestedet med egensikkerhet og pasientsikkerhet, og hvilken funksjon fyller de i den profesjonelle redningskjeden som en frivillig organisasjon?
Om episoden
Norske alpine redningsgruppe (NARG) er en sentral aktør innen fjellredning og akuttberedskap i Norge. Organisasjonen består av vel 250 spesialiserte frivillige og profesjonelle redningsarbeidere som er trent for å operere i krevende alpine miljøer. NARGs oppdrag er å utføre søk og redningstjenester i fjellområder og sikre rask medisinsk hjelp til skadde.I denne bonusepisoden snakker vi med Per Mundhjeld, en ihuga friluftentusiast og en rutinert NARG-instruktør, for å lære mer om den spisskompetansen gruppen besitter. Vi skal også ut i ulendt og bratt terreng i Lom for å trene sammen med noen av kursdeltagerne på ULENDT.
Medvirkende i denne episoden:
Per Mundhjeld, NARG-instruktør og medlem i Nord-Gudbrandsdal NARG-gruppeNyhetsbrev
(00:35) - Om episoden(02:04) - Hvem er NARG(04:23) - Hvordan brukes NARG(07:04) - Treningssenario 1(09:53) - Hvordan man jobber på en hendelse(11:26) - Treningssenario 2(14:51) - Trening og samhandling
Gå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Å bruke droner i søk og redningsaksjoner har blitt mer og mer vanlig, og med stor suksess. Men hvilken nytte kan dronene gi utover å søke etter savnede mennesker, og hvilke utfordringer får resten av redningstjenesten når stadig flere droner fyller luftrommet over et skadested.
Om episoden
I denne episoden snakker vi om bruk av ubemannede fartøy og deres plass i redningskjeden. Droner har for alvor inntatt tjenesten, og på fagsamlingen ULENDT møttes mange av droneaktørene som bistår i redningstjenesten i dag. En av de største dronene som brukes er "Cargo"-dronen til Midt-Norge 110-sentral IKS. Med en løftekapasitet på opp mot 40 kilo og lange rekkevidde har den blitt et viktig verktøy for å løse fraktoppdrag på steder det er vanskelig å komme til.Vi snakker også om sikkerhet og hvordan man skal få samspillet med de andre aktører til å fungere best mulig. Norsk Folkehjelp forteller om hvordan de bruker droner i søk og redning, og hvilke utfordringer de møter når de er ute på en aksjon.
Gjester i denne episoden er:
Sverre Hogstad, Basesjefpilot på 110 sentralen Midt-Norge.Mathias Weber, selger i Boston Group og frivillig dronepilot i Norsk Folkehjelp.Morten Hammeren, Paramedic og basesjef i Innlandet droneberedskap, Initiativtaker ULENDT.
(00:36) - Introduksjon til episoden(01:49) - Sverre Hogstad om Cargodronen(11:18) - Å bruke cargodronen(13:57) - Mathias Weber i Norsk Folkehjelp(20:36) - Morten Hammeren om utfordringer med droner(24:41) - Dronebruk i fremtiden
Nyhetsbrev
Gå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Om episoden
I vel 50 år har profesjonelle og frivillige aktører i redningstjenesten rykket ut når mennesker trenger hjelp, og det står om liv og død. Men hvor god er tjenesten blitt på alle disse årene, og hvor godt lykkes vi med pasientens mayday når ulike aktører skal prøve å samhandle og samvirke?
Nøkkelen til en god redningstjeneste ligger i samhandlingen mellom aktørene. I denne episoden snakker vi om verktøyene vi trenger for å lykkes, hvor viktig det er å ta utgangspunkt i ulykkeslastene, om aktørenes styrker og svakheter, og hvor utfordrende det er at over 80 prosent av redningsoppdragene handler om "slitne fotturister i fjellet".
Episoden er spilt inn live på ULENDT med publikum i salen.Medvirkende
Torgeir Espedal, redningsleder HRS-SørAlbert Lunde, professor og faglig leder hos Nasjonalt Kompetansesenter Fjellredning.
Gjester i denne episoden er:
(00:36) - Presentasjon av gjestene(03:01) - Meld deg på nyhetsbrevet vårt(03:35) - Utgangspunktet må være ulykkeslastene(06:19) - Pasientens mayday(08:10) - Hater det når det haster?(13:56) - Nøkkelen er god samhandling(16:45) - Å jobbe på de riktige stedene(19:55) - Aktørenes styrker og svakheter(24:48) - Den nye veilederen(28:38) - De frivilliges plass(34:31) - På vei inn i fremtiden
Nyhetsbrev
Gå ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Om episoden
I dag skal det handle om Kunstig intelligens (KI), en evne datamaskiner og systemer har til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Dette innebærer at maskiner kan lære, rasjonelt resonnere, oppfatte, handle og til og med løse problemer på måter som ligner menneskelig atferd. KI-algoritmer kan trekke konklusjoner basert på store mengder data og identifisere mønstre som mennesker kanskje ikke kan oppdage på egen hånd.I denne episoden vil du lære mer om dype nevrale nettverk, og hvordan KI-baserte systemer kan bli fremtidens viktigste hjelper i mange redningsaksjoner. Vi snakker også om hvordan kunstig intelligens kan implementeres i norske redningsaksjoner for å forbedre responsen og effektiviteten til redningstjenestene, og hvilke konkrete bruksområder som kan dra nytte av KI-teknologier.
Vi stiller også spørsmålet om hvordan kan man sikre at KI-systemer er sikre og pålitelige, følger etiske retningslinjer og brukes i samsvar med personvernet, samtidig som man opprettholder en nødvendig fleksibilitet og tilpasningsevne for å kunne håndtere varierte og dynamiske nødsituasjoner.Medvirkende
Jørgen Hauge Skogmo, leder for kunstig intelligens i TiepointJørgen Ronge, Operativ leder for politets droneavdeling
I denne episoden snakker vi med:
(00:37) - Innledning om hva KI er(02:35) - Hva KI overordnet kan bistå med(05:06) - Dype nevrale nettverk(11:29) - Hvorfor endre på noe som fungerer bra(14:56) - Hvor fort går utviklingen(16:38) - Forbedret overvåkning og situasjonsforståelse(21:44) - Hvor går grensen for hva som er godt nok(32:44) - Oppsummering
Nyhetsbrev
Gå ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Om episoden
Sepsis er en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp der det virkelig haster å bli diagnostisert og behandlet. Ofte har organsvikten sammenheng med en overdreven immunrespons. Sepsis hos barn kan – hvis den ikke behandles – gi rask forverring av tilstand som igjen kan føre til organsvikt, senskader og død. De fleste barn som dør, dør innen 48-72 timer etter oppstart av behandling.Det kan være vanskelig å gi eksakte tall på utbredelse og omfang, for det finnes ingen registere som samler inn disse dataene. Men studier har antydet at så mange som 4 % av innleggelsene på barneavdelinger har sepsis. Det er viktig å merke seg at symptomer på barnesepsis kan variere avhengig av barnets alder og den underliggende årsaken til infeksjonen.
I denne episoden lærer du blant annet mer om når helsepersonell skal begynne å mistenke sepsis hos akutt syke barn, og hvor forskjellig behandlingen av barn og voksne er. Vi snakker også om hvor viktig det er å forstå pasienten, foreldrenes rolle og hva som vil være en god behandlingsstrategi.
Medvirkende
Håvard Trønnes, barnelege og seksjonsoverlege på avdeling for infeksjonssykdommer, lunge- og akuttmedisin på Haukeland universitetssykehus. Knut Anders Mosevoll, spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin samt forsker på Universitetet i Bergen (UIB) med fokus på sepsis.Rune Aalvik, anestesilege ved Haukeland universitetssykehus og luftambulanselege i Norsk Luftambulanse.
I denne episoden snakker vi med:
(01:33) - Bli kjent med fagpanelet(02:55) - Hvordan forstå sepsis(05:36) - Hvor vanlig er forekomsten av sepsis(09:31) - Symptomer på sepsis(17:20) - Å forstå pasienten(20:25) - Væskebehandling(27:16) - Bruk av varmt- og kaldt sjokk(30:31) - Mulige bakenforliggende infeksjoner(32:12) - Blodtrykksgrenser(34:45) - Bruk av intubasjon(39:14) - Foreldrenes rolle(41:05) - Piloten og redningsmannens rolle(43:16) - Tidsaspekt og leveringssted(46:59) - En god behandlingsstrategi
Nyhetsbrev
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Denne episoden inngår i en serie vi har kalt Søk og redning, hvor vi skal fokusere på arbeidet som skjer i lufta og på bakken i forbindelse med en redningsaksjon.
Om denne episoden:
Siden høsten 2008 har i overkant av 100 personer mistet livet i snøskredulykker i Norge. Hvilke kompleksiteter står redningstjenesten ovenfor når man må skal redde noen som er tatt av skred?Og hvordan samhandler man best mulig som crew ute på ulykkesstedet i møte med i snø, vind og kulde? Hvordan forstår man best mulig et snøskred, og hvordan jobber man raskest mulig for å finne en person som er savnet?
På Hems Camp Tromsø som arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse trener crewene på luftambulansehelikopterene i vinterlige omgivelser for å drille ferdighetene de må kunne, men som de sjeldent bruker. I denne episoden er vi med på trening og fullskala øvelse hvor teori skal omsettes ut i praksis.
Fagpersoner du møter:
Vegard Standahl Olsen, skredekspert i Norsk Folkehjelp Christen Tellefsen, redningsmann i Norsk LuftambulanseBård Rannestad, seksjonsoverlege for helikoptertjenesten ved UNN
I denne episoden snakker vi med:Nyhetsbrev:
(00:00) - Åpning(01:24) - Innledning(02:26) - Vegard Olsen: Hvordan forstå et snøskred(07:03) - Christen Tellefsen: Rollen til en redningsmann(18:04) - Bård Rannestad: Utfordringer snø, vind og kulde gir(25:55) - Avslutning
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling: -
Episodebeskrivelse:
Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?Norge ligger helt i verdenstoppen i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag, og helsepersonell er raskt på plass og gir kvalifisert helsehjelp ved alvorlig sykdom eller skade, viser tall fra OECD. Det tegnes tilsynelatende et positivt bilde av den akuttmedisinske kjeden. Samtidig er signalene fra politisk hold at vi i fremtiden må organisere oss annerledes, jobbe smartere og bruke mindre penger. Dette skjer samtidig som at eldrebølgen skyller over oss og mangelen på friske hender er blitt merkbart større.
Dagens struktur, innhold og dimensjonering av ambulansetjenesten er ikke utformet til å dekke behovet fram mot 2035.For å prøve å gi noen svar på det har vi invitert tre personer i studio med ulik helsefaglig bakgrunn, men med et felles brennende engasjement for å gjøre det norske helsevesenet bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.
Gjester:
Bjørn Morten Øen er avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er også tidligere beredskapssjef i Helse Førde og paramedic.
Jon-Ola Wattø er ambulansearbeider og avdelingssjef for prehospitale fellestjenester Midt-Norge. Han har vært sterkt delaktig i prosessen med å utvikle neste generasjons AMK-operasjonssystem, og elsker tall.
Jørn Einar Rasmussen er seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus i Vestre Viken, og leder av Norsk forening for Akutt- og Mottaksmedisin.Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
(01:07) - Innledning(03:11) - Vi er ikke dimmensjonert for å møte fremtiden(07:22) - Hva trenger vi av fremtidige ressurser(11:04) - Flere hender i fremtidens sykehus(13:03) - Manglende utdanningsmuligheter(15:41) - Det svake leddet(21:06) - Samhandling og beredskap(30:20) - Viktigheten av å triagere
Kapittelinndeling: -
Episodebeskrivelse:
Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig. Kan et opplæringsprogram og en mobilapp gjøre det mulig for ambulansepersonell å undersøke hjerneslagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker; slagskalaen NIHSS? Og hva betyr det for pasientene?Dette har forskere sett på i den store norske slagstudien ParaNASPP, som er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I dagens episode forteller forskerteamet om resultatene fra studien, som i høst ble publisert i The Lancet Neurology. Du møter også en av de 267 ambulansearbeiderne som var med og tok i bruk appen eSTROKE, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Gjester:
Maren Ranhoff Hov er lege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er leder for forskningsprosjektet ParaNASPP. Ranhoff Hov er også førsteamanuensis ved paramedisinerutdanningen ved OsloMet. Hun tok sin doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold.
Mona Guterud er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er ambulansearbeider, og har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005. Guterud har en mastergrad i Prehospital Critical Care fra Universitetet i Stavanger, og er også utdannet sykepleier.
Helge Fagerheim Bugge er lege i spesialisering i nevrologi ved seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Han er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Rune Trøftmoen har paramedicutdanning, og er i tillegg utdannet ambulansearbeider. Han har jobbet de siste tolv årene ved Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
(01:04) - Hvorfor er tid så viktig(04:44) - Hva er ParaNASPP-studien(08:11) - Hva er de viktigste funnene i studien(11:47) - Appen bidrar til å spare tid(15:05) - Vil man bruke potensielt mer tid i ambulansen(16:29) - Stor internasjonal interesse(19:37) - Bruk av eStroke i ambulansen(22:57) - Eksempel på praktisk bruk(24:19) - Implementering av eStroke
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling: -
Episodebeskrivelse:
I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes?I denne episoden snakker vi om Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid, fra den spede begynnelsen til hva det har blitt og hva det må være i fremtiden. Og for første gang spiller vi inn en episode med publikum i salen, som en del av jubileumsmarkeringen for TAS, som fant sted på Hønefoss tidligere i høst.
Mye av treningen kan skje i hverdagen, men hvor godt nødetatene lykkes med samhandling handler mye om vilje til å trene sammen, egen treningskultur og prioriteringer. Vi vet at når en krise inntreffer, så bruker man det som ligger i ryggmargen. Derfor er det viktig å øve ofte så man vet hva man skal gjøre for hverandre på skadestedet. Samvirke kan man etablere, men samhandling må man trene på.
Gjester:
I denne episoden møter du Bjørn Danielsen, politimannen som var med å starte TAS-konseptet og som de siste tre årene har ledet etterutdanningsprosjeket for nødetatene ved Politihøyskolen. Vi har også med Mattis Hamborg, innsatsleder i politiet og Håvard Larsen, paramedic i Vestre Viken. Begge er også TAS-instruktører. I tillegg møter du statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementetMeld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
(00:34) - Innledning(02:00) - Bjørn Danielsen(03:53) - Hans-Petter Aasen(06:34) - Mattis Hamborg og Håvard Larsen(08:41) - Fra den spede begynnelsen(14:46) - Hvor stort er behovet for å samhandle(17:30) - Bruker vi nok penger på å øve(21:29) - Hva hindrer nødetatene i å trene mer(24:08) - Nå er det alvor(32:04) - Oppsummering
Kapittelindeling: -
Episodebeskrivelse:
Når en person får hjerneslag handler det om minutter. I dag er det vanlig at diagnostisering og behandling gjøres inne på sykehus. Finnes det nye løsninger, som om å flytte CT-maskinen ut i den prehospitale tjenesten, i ambulansen og luftambulansen, for å stille diagnose og gi behandling der hvor pasienten er? Og hvor nærme er vi å få det til?
Dette arbeidet startet på veiene i Østfold. Her rullet slagambulansen fra 2014, utstyrt med CT-skanner og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. I slagambulanseprosjektet viste Karianne Larsen og medforskerne at vi kan flytte avansert diagnostikk med en CT ut og gi trombolysebehandling i en ambulanse: Det er effektivt og trygt, det sparer tid for pasientene, og vi får behandlet flere.
Nå jobber fagfolkene for at det skal bli mulig å flytte CT-skanneren opp i lufta og inn i legehelikopteret. I denne episoden er vi på innovasjonslab til Norsk Luftambulanses i Lommedalen utenfor Oslo.
Gjester:
Karianne Larsen er nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Larsen tok doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med stiftelsen og Sykehuset Østfold. Hun er styremedlem i Pre-Hospital Stroke Treatment Organization (PRESTO), et internasjonalt forskernettverk med mål om å bedre slagbehandlingen utenfor sykehus. Hun har også vært med i ekspertpanelet som har utarbeidet europeiske retningslinjer for slagambulanser.Even Wøllo er prisvinnende industridesigner, utvikler og prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han har en Master fra Arkitekthøgskolen i Oslo, og bred erfaring med innovasjonsprosesser, produktutvikling og samarbeid med internasjonale og nasjonale partnere. Wøllo har vært utviklingssjef for Rottefella i mange år. Han har også lang erfaring med å utvikle sluttbrukerprodukter.
Hans Morten Lossius er professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger og adjungert professor ved Universitetet i Aalborg. Han er generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lossius har hovedsakelig forsket på organisering, dokumentasjon og effekt av tidlig avansert akuttmedisinsk behandling generelt, og spesielt innenfor områdene alvorlig skadde, luftveishåndtering, hjerneslag og legebemannet utrykningstjeneste/luftambulanse.
(01:04) - Kort om hjerneslag(05:18) - Hva er slagambulansen(07:58) - Slagambulansestudien og interessante funn(12:08) - Det helseøkonomiske regnestykket(14:02) - Europeiske retningslinjer for slagambulanser(15:23) - Hva har vært den store utfordringen?(17:20) - CT i helikopter(21:09) - Vi må ta utgangspunkt i pasienten(25:05) - Er det praktisk mulig med CT i helikopter(30:00) - Hva gjør vi i mellomtiden
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelindeling: -
Episodebeskrivelse:
Egensikkerhet for helsepersonell er et viktig og høyst relevant tema i en hverdag hvor stadig flere blir utsatt for vold og trusler. I denne episoden spør vi blant annet: Skal egensikkerhet komme foran helsehjelp, og hvordan sikre man seg mest mulig for at egensikkerheten blir best mulig?Økende voldsforekomst er et alvorlig problem, men i et debattinnlegg i Dagens Medisin kan vi lese at det er et skrikende fravær av verktøy og tiltak. I denne episoden vil du få gode råd og tips om hva som er viktig å tenke på for at du skal få en tryggere arbeidshverdag.
Gjester:
Noen av de beste til å belyse denne problemstillingen er Roar Blyverket, operativ leder for ambulansetjenesten til Oslo universitetssykehus, Ola Græsli, amk-operatør, paramedic og universitetslektor ved fakultetet for helsevitenskap ved OsloMet og Jeanette Viggen Andersen, paramedic, medlem av den nasjonale revisjonsgruppa for PLIVO-prosedyren og Universitetslektor ved OsloMet.Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Episodeinndeling
(03:10) - Hvor er utfordringen størst(06:52) - Egensikkerhet som en del av opplæringsløpet(10:57) - Et case-senario(17:37) - Sambandet er livlinjen(20:06) - Rus og psykiatri(22:06) - Plivo(29:39) - Oppsummering -
Episodebeskrivelse:
De fleste pasienter tar det som en selvfølge at luftambulansen kommer når behovet er der, men rundt hvert tiende legehelikopteroppdrag blir avlyst eller avbrutt på grunn av dårlig vær. I denne episoden spør vi hvorfor norsk luftfart har bedre navigasjonssystemer for dem som skal på sydentur med fly, enn for dem som trenger livreddende behandling og må med helikopter til et sykehus.Det var først med inntoget av det GPS (Global Positioning System) på 90-tallet at luftambulansehelikopterene kunne begynne med avansert instrumentflyging. Men innflygingsrutene gikk bare mellom flyplassene, og var ikke til stor hjelp. Et avbrutt helikopteroppdrag en snøfull vinternatt fikk pilot Erik Normann til å begynne å tenke nytt.
I denne episoden får du vite mer om behovet for rutene, utfordringene pilotene møter når de må ut å fly i dårlig vær, og vi skal være med ombord i helikopteret og testfly pinsrute nr. 100.
Gjester:
Du møter Erik Normann, flyger i Norsk Luftambulanse, og som har vært en av pådriverne for utviklingen av Pins-ruter. Du møter også hans kollega, Lars Amdal som testflyr alle rutene før de blir godkjent av Luftfartstilsynet.Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!
Per Håkon Solberg - Host Lars Amdal - Guest Erik Normann - Guest
Creators & Guests
Kapittelinndeling:
(01:25) - Erik Normann om seg selv og behovet for Pinsruter(05:47) - Hva er en Pins-rute(10:36) - Vi flyr en pinsrute(14:54) - Når har man behov for en Pins-rute(18:52) - Sikkerhet og GPS-jamming(25:05) - Hva har vært drivkraften bak denne utviklingen(29:54) - Oppsummering av episoden -
Episodebeskrivelse:
I tre år har 83 legevaktsentraler og 10 AMK-sentraler over hele landet brukt video i møte med innringer. Hva har de vel 160 000 videosamtalene fått å si for kvaliteten på samtalene og arbeidet til operatørene?
I denne episoden besøker vi AMK-sentralen i Bergen. Dette er en av de travleste nødmeldesentralene i Norge, med 200 akuttsamtaler hver dag. Dette er også den første nødmeldesentralen som tok i bruk video i samtale med pasienter.
Videoløsningen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) og Helsedirektoratet.Gjester:
AMK-operatørene Shamini Murugesh og Brita Berg forteller i denne episoden om hvordan de bruker løsningen i det daglige, om utfordringer og etiske dilemmaer de daglig står i.
Vi snakker også med Steinar Olsen i Helsedirektoratet om behovet i tjenesten for en slik løsning og hvordan ny teknologi vil få mer og mer innpass i helsevesenet.Du møter også prosjektleder Stine Ness som forteller om hvorfor Stiftelsen Norsk Luftambulanse gikk i spissen for å utvikle en videoløsning for redningstjenesten.
Episodefordeling:
(00:37) - Å være AMK-operatør(04:32) - Det å ta i bruk ny teknologi(07:55) - Når skal man bruke videoløsningen(14:37) - SNLA bak en av videoløsningene(18:37) - En fellesdugnad var starten(22:46) - Utfordringer til medtitt-funksjonen(26:17) - Operatørenes bruk av medtitt(32:30) - Etiske utfordringer(34:33) - Oppsummering -
Episodebeskrivelse:
Smertebehandling er like viktig utenfor sykehus som inne på sykehuset, men kan være vanskelig å gi ute i felt. Er det nye måter å gjøre dette på? I PreMeFen-studien skal forskerne prøve å finne svar på dette.
Det siste halvannet året har mer enn 270 pasienter blitt inkludert i PreMeFen-studien. Her ser forskerne på smertebehandling i ambulansen.I ambulansetjenesten er det vanlig å behandle sterke smerter ved å gi morfin intravenøst. Dette er god behandling, men i noen situasjoner kan det være vanskelig å legge inn en kanyle. Da kan det ta litt tid før pasienter får god smertelindring.
Det finnes også andre måter å gi smertelindring på. I PreMeFen-studien ønsker forskerne å undersøke om fentanyl som nesespray og metoxyfluran som pustes inn med en pipe gir like god smertelindring i ambulansen som å gi morfin intravenøst hos pasienter over 18 år. Det er ambulansetjenesten ved Sykehuset Innlandet som er med.
Forskningsprosjektet er et samarbeid med Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Universitetet i Oslo og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Gjester:
Fridtjof Heyerdahl er seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og overlege ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han leder denne studien, og forsker sammen med Randi Simensen, som er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved Sykehuset Innlandet, samt paramedic ved Oslo universitetssykehus.Du møter også ambulansearbeider Lise-Sophie Hansen og paramedic Joakim Kolstad, begge fra Sykehuset Innlandet.
Episodefordeling:
(00:00) - Introduction(00:56) - Hvorfor er smertelindring viktig?(03:49) - Bakgrunn for prosjektet(08:20) - Hva har vært utfordringene?(16:33) - Forskningsarbeidet ute i ambulansen(23:03) - Hvorfor forsker på noe som brukes i utlandet?(25:23) - I hvilke settinger kan medikamentene brukes?(29:37) - En titt inn i glasskula
-
Dagens tema:
Når ambulansen ikke rekker frem, sendes en helt spesiell gruppe mennesker ut for å hjelpe. Akutthjelperne er den profesjonelle helsetjenestens forlengede arm og finnes ved 320 brannstasjoner over hele landet.Grunntanken til Akutthjelper-ordningen, som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet og er ansvarlig for, er at det er viktig at flere enn helsepersonell i den profesjonelle redningstjenesten har kunnskap om hva de skal gjøre når de kommer til et skadested. Akutthjelperne er ikke et alternativ til ambulanse og luftambulanse, men et viktig supplement.
Hva er det de kan som gjør de så unike?I denne episoden er vi med på en kurssamling i Kirkenes. For første gang deltar operatører og koordinatorer fra alle de tre nødsentralene, for å lære mer om ordningen og bedre forstå hvilken kunnskap akutthjelperne faktisk besitter og hvilken ressurs de utgjør.
Gjester:
Instruktørene Bjørn Bjerkan og Geir Ingebrigtsen, ressurskoordinator AMK Finnmark, Lasse Sørhus Hansen og alarmoperatør på 110 sentralen i Finnmark, Maiken Iversen.Episodeinndeling:
(01:33) - Hva øver vi på(05:36) - Hvilke utfordringer møter en akutthjelper(08:56) - Bli med på øvelse(13:51) - Hvordan brukes akutthjelperne(18:04) - LA-lege Helge Haugland om samarbeidet(24:39) - Geir Ingebrigtsen om Akutthjelpersekken(27:50) - Trygghet i lokalsamfunnet(31:49) - Oppsummering
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! -
Dagens episode:
Når prehospital legebemannet ressurs ankommer en ulykke forventer folk på mange måter at den beste kompetansen er på plass. Men hvordan jobber man mest mulig effektivt når man er ute på et oppdrag?Hos 330 skvadronen på Rygge flystasjon har man i flere år jobbet med en ustrukturell forbedringsprosess for å prøve å finne en arbeidsform som gjør at de løser oppdragene så effektivt som mulig. Over tusen timer med trening er filmet og analysert, og svaret kaller de for Medisinsk operativ arbeidsflyt (MOA).
I denne episoden forteller anestesilegene Sven Christjar Skaiaa og Per Olav Berve at det handler mye om å tenke team, om å bygge en høyprestasjonskultur og å plassere seg smartere rundt pasienten.
(01:34) - Hvilke utfordringer utløste behovet for MOA(07:52) - Filmet flere tusen treningstimer(18:18) - Hvorfor har vi innført MOA(22:55) - Økt effektivitet(26:34) - Hva får MOA å si for resten av tjenestenMeld deg på nyhetsbrevet vårt her. - Laat meer zien
