Afleveringen

  • Sigrun hadde stĂ„tt pĂ„ psykiatriske legemidler i 15 Ă„r. Med menneskelig hjelp og nyttige tips klarte hun til slutt Ă„ fri seg helt fra de skadelige stoffene.

    Dagens podkastsamtale foregĂ„r pĂ„ Litteraturhuset i Oslo, som en del av Mad in Norways desemberseminar. Årets tema er trygg nedtrapping av psykiatriske medikamenter, og i denne samtalen fĂ„r dere hĂžre Sigrun Wike sin historie da hun trappet ned de medikamentene hun hadde stĂ„tt pĂ„ i 15 Ă„r.

    Sigrun kom i kontakt med psykiatrien etter farens dÞdsfall, som hun tok svÊrt tungt. Der fikk hun bÄde diagnose og tilhÞrende medikamenter. Hun er ikke i tvil om at det er medikamentene som gjorde henne sÄ dÄrlig i alle disse Ärene.

    Takket vÊre en fastlege som trodde pÄ henne og som hadde kunnskap om hva medikamenter gjÞr, og hvordan man skal trappe trygt ned, har hun funnet seg selv igjen og fÄtt tilbake livet.

    Underveis i nedtrappingen anbefalte fastlege Andreas Heck to filmer til Sigrun, som han hadde hatt stor nytte av og som han tenkte kunne vĂŠre til hjelp og stĂžtte i hennes prosess. Filmene finner du her:

    DÞdsÄrsak ukjent: https://www.youtube.com/watch?v=SeO6SnfhGIg

    Podkastsamtale pÄ Birgit inviterer med redaktÞr for filmen Anniken Hoel

    Medicating normal: https://medicatingnormal.com/

    Podkastsamtale pÄ Birgit inviterer med redaktÞr for filmen Lynn Cunningsham

    Alle innleggene fra dagen pÄ Litteraturhuset blir om kort tid lagt ut pÄ vÄr nettside og pÄ vÄr YouTube-kanal.

  • Stadig flere har forstĂ„tt at legemiddelindustriens og psykiatriens fortelling om Ă„rsaker til psykiske vansker ikke holder mĂ„l. Likevel er media ofte svĂŠrt restriktive med Ă„ omtale funn som slĂ„r beina under den biomedisinske sykdomsmodellen. I denne episoden fĂ„r du vite hvorfor.

    Robert Whitaker har vÊrt gjest hos Birgit inviterer fÞr, det var faktisk han som var aller fÞrste gjest pÄ podkasten. NÄ er han tilbake, og i dag skal vi snakke om media.

    Robert Whitaker er en amerikansk vitenskapsjournalist og forfatter, og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid. Her i Norge er han mest kjent for boka Anatomy of an epidemic, som er oversatt til norsk under tittelen En psykiatrisk epidemi.

    I 2012 grunnla han nettstedet Mad in America, som ogsÄ var tittelen pÄ hans fÞrste bok. Nettstedet oppstod fordi Whitaker erfarte at media unnlot Ä trykke mye av den kritikken som kom mot den rÄdende forstÄelsen av psykisk helseproblemer, det vi kaller sykdomsmodellen eller den medisinske modell.

    I tillegg kom stemmene til de som hadde negative erfaringer med psykiatrien sjelden frem. Det Ăžnsket han Ă„ gjĂžre noe med. Etter hvert kom flere land til, og dagens samtale gjĂžres i forbindelse med at de 15 landene som utgjĂžr Mad in the World mĂžtes i KĂžbenhavn.

    Robert Whitaker kommer til Ä fortelle oss hvordan dagens narrativ har blitt solgt til befolkningen, og at mediestrategien har vÊrt nÞye gjennomtenkt spesielt siden 1980-tallet. Hvorfor fÄr vi ikke vite at psykofarmaka gjÞr folk dÄrligere ved lang tids bruk, og at kjemiske ubalanser aldri har blitt pÄvist for noen av de psykiatriske diagnosene? Hvorfor blir noe forskning tiet i hjel, mens det som tjener profesjonene og legemiddelindustrien blir massivt markedsfÞrt? Og er det hÄp for Norge?

    Det er flere kritiske stemmer i samfunnet nÄ, mot dagens medikaliserte psykiatri, men det har ogsÄ gjort at kreftene som Þnsker Ä opprettholde dagens paradigme mobiliserer enda kraftigere. Derfor er det sÄ viktig at alle som Þnsker endring sier ifra.

    Si det i vennegjengen, i familieselskap, pÄ arbeidsplassen eller andre sosiale sammenhenger der folk mÞtes. Vi kan alle gjÞre litt for Ä Þke bevisstheten i samfunnet om at kunnskapsgrunnlaget som psykiatrien hviler pÄ ikke holder mÄl, og at vi mÄ endre vÄr forstÄelse. Om vi fÄr hjelp av de stÞrre mediene vil tiden vise.

    BĂžker:

    Whitaker, Robert (2019). Mad in America (Revised). Kom ut fĂžrste gang i 2002.

    Whitaker, Robert (2014). En psykiatrisk epidemi. Abstrakt forlag. PĂ„ engelsk An anatomy of an epidemic (2011)

    Artikkel pÄ Mad in Norway:

    Whitaker, Robert (2021). BBC, Harrow og en offentlighet i stummende mĂžrke

    Whitaker, Robert (2021) Beskytter antipsykotika mot tidlig dĂžd? En gjennomgang av forskningsfunn.

    Podkast:

    #1 Birgit inviterer – Robert Whitaker / Historien om dagens psykiatri og hva som er galt med den.

  • Zijn er afleveringen die ontbreken?

    Klik hier om de feed te vernieuwen.

  • Allerede som psykologistudent sĂ„ Anders at psykiatriske medikamenter sto i veien for Ă„ hjelpe folk med psykiske vansker. Hans interesse for medisin ledet han til videre studier. NĂ„ hjelper Anders folk med nedtrapping og deler viktig kunnskap om de skadelige og avhengighetsskapende legemidlene.

    Anders SÞrensen er en dansk psykolog, som ogsÄ har en doktorgrad i nedtrapping av psykofarmaka. Som student interesserte han seg fÞrst og fremst for psykoterapi og hvordan man kunne hjelpe folk med fÞlelsesmessige vansker. Men sÄ oppdaget han medikamenter dempet fÞlelsene pÄ en slik mÄte at det kom i veien for Ä faktisk jobbe med dem.

    Krysset faggrenser

    Anders var ogsÄ interessert i biologi, og som student hadde han et rykte pÄ seg som «han der som var interessert i medisinen». Han begynte derfor allerede som student Ä arbeide terapeutisk med Ä hjelpe mennesker Ä trappe ned pÄ medikamentene, nÄr de selv Þnsket det.

    Da oppdaget han raskt hvor vanskelig dette var, mye vanskeligere enn det som stod i lÊrebÞkene. Denne interessen fÞrte fÞrst til en 'spesiale' (hovedoppgave pÄ studiet) og sÄ en PhD om nedtrapping. I dag jobber Anders med Ä hjelpe mennesker med nedtrapping og spre kunnskap gjennom undervisning og foredrag. I Danmark holder han et to-dagers kurs om nedtrapping som en del av psykologers utdanning, noe som er ganske sÄ unikt.

    Kliniske erfaringer harmonerer ikke med pasientenes

    For Ă„ belyse hvor viktig dette temaet er og hvor lite kunnskap som finnes der ute, vil jeg trekke frem en debatt jeg leste i Tidsskrift for norsk legeforening for et Ă„rs tid siden. Psykiater, overlege og professor ved NTNU Arne Vaaler tar i et debattinnlegg opp problemet med avhengighet av antidepressiva, og skriver (blant annet) at: Seponeringssymptomer etter bruk av antidepressiver er hyppigere, mer langvarige og alvorligere enn tidligere hevdet. Av sine kollegaer blir han mĂžtt med en diskusjon om hvordan man definerer avhengighet, noe som egentlig bare er en avsporing. Dem om det.

    Det jeg reagerte mest pÄ var to psykiatere som med lang erfaring skrev at seponeringsreaksjoner var noe de sjelden sÄ. De skriver at det undrer dem at lang klinisk erfaring harmonerer sÄ dÄrlig med den forskningen pÄ omrÄdet som Vaaler trakk frem. Det som undrer meg er vel heller at to psykiatere sin lange kliniske erfaring harmonerer sÄ dÄrlig med pasienters erfaringer pÄ omrÄdet. Og man kan spÞrre seg hva de egentlig fÄr med seg av det som skjer innen feltet.

    Anders SÞrensen forstod dette allerede som student, mens enkelte psykiatere synes Ä vÊre blinde etter Är med erfaring. NÄ er det pÄ tide at helsefeltet fÄr opp Þynene.

    Kommer til Oslo

    1. desember kommer Anders kommer pÄ Litteraturhuset i Oslo til Mad in Norways Ärlige desemberseminar. Hans foredrag bÞr hÞres av alle som jobber i helsefeltet. Trygg nedtrapping er helt klart ikke noe vi kan overlate til legene alene, men er et felles ansvar. PÄ seminaret fÄr dere ogsÄ mÞte to personer med erfaring med nedtrapping, og en fastlege. Nydelig sang blir det ogsÄ.

    HÞr ogsÄ samtalene:

    #38 – Andreas J. Heck / Hvordan virker psykiatriske medikamenter, hvordan trappe ned, og nĂ„r kan de vĂŠre nyttige

    #39 – Andreas J. Heck / Biologien og psykiske vansker

    #2 Birgit inviterer – Magnus Hald / Om kjemiske ubalanser, nedtrapping og medikamentfri behandling

  • Dette er en nyinnspilling av den fĂžrste episoden vi lagde om dette temaet. Grunnen til at vi spilte den inn pĂ„ nytt er fordi lyden ble dĂ„rlig. Og sĂ„ har vi ogsĂ„ lĂŠrt litt nytt siden fĂžrste opptak, sĂ„ hĂžr gjerne igjen!

    Som lovet i forrige episode skulle jeg og mannen min, fastlege og spesialist i allmennmedisin, Andreas Heck ta en prat om biologi og psykiske vansker. AltsÄ, hvordan henger kropp, hode og sinn sammen. Vi er en helhet, og vi mÄ forstÄ oss selv som en helhet. Andreas og jeg har podkasten Birgit inviterer Husdoktoren sammen der vi snakker mye om dette, og dere mÄ gjerne hÞre vÄr podkastserie pÄ ti episoder for Ä fordype dere. Andreas har i alle Är vÊrt opptatt av Ä forstÄ mennesket som helhet og hvordan de forskjellige delene av oss pÄvirker hverandre.

    Det er mye man kan sette seg inn i om dette temaet, bÄde bÞker og podkast. Her er noen forslag til nÊrmere fordypning, alle blir omtalt i dagens episode.

    Referanser:

    Ole Petter Hjelle: Sterk hjerne i aktiv kropp. 2019. Kagge forlag

    Ane BrandtzĂŠg NĂŠss, Anna Luise Kirkengen: Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 2021. Universitetsforlaget

    Bessel van der Kolk: The body keeps the score. 2015.

    Gabor Maté: Myten om det normale. 2023. Flux forlag

    Torkil FĂŠrĂž: Pulskuren. 2023. Cappelen Damm

    Marit Kolby: Hva og nÄr skal vi spise. 2022. Frisk forlag

    Podkaster:

    Birgit inviterer Husdoktoren

    Wolfgang Wee: Jan Raa | Jord, Helse, Tarmfloraen, Overvekt, Kreft, Landbruk, Immunforsvaret, Betaglukaner

    Rangan Chatterjee: #396 A Brand New Way to Understand and Treat Mental Health Problems with Dr Chris Palmer

  • I denne episoden har jeg fĂ„tt hjelp av mannen min, fastlege og spesialist i allmennmedisin, Andreas Heck. Andreas og jeg har podkasten Birgit inviterer Husdoktoren sammen, men nĂ„ har jeg invitert han til Birgit inviterer for Ă„ snakke spesifikt om psykiatriske medikamenter, deres virkning nedtrapping og nĂ„r det kan vĂŠre nyttig Ă„ bruke dem. Den siste tiden har det vĂŠrt mye debatt om psykiatriske medikamenter, spesielt etter Norsk psykiatrisk forenings kronikk om pilleskam i Aftenposten. Jeg har lenge tenkt at jeg burde ha en episode om dette temaet, fordi mange mennesker tar kontakt med meg for Ă„ fĂ„ rĂ„d om hvordan de kan fĂ„ hjelp med nedtrapping. Etter NPFs usannheter i kronikken innsĂ„ jeg at behovet for Ă„ fĂ„ kunnskap ut i befolkningen er viktigere enn noen gang. Det er ingen skam Ă„ ta medikamenter. Det som er en skam er at folk ikke fĂ„r sann informasjon om hvordan de virker, bivirkninger og langtidseffekter. Bare med riktig kunnskap kan vi ta gode valg for oss selv.

    I dagens episode gÄr vi gjennom de store gruppene psykofarmaka; antipsykotika, antidepressiva, stemningsstabiliserende, stimulantene, benzodiazepinene og vi er sÄ vidt innom Ketamin og psykedelika. Bare Ä forstÄ hvordan de fungerer kan vÊre til hjelp nÄr man Þnsker Ä trappe ned. Vi snakker ogsÄ om prinsipper for nedtrapping, og nÄr det kan vÊre nyttig med disse medikamentene.

    Ressurser som nevnes underveis i samtalen:

    Joanna Moncrieff. (2020). A Straight Talking Introduction to Psychiatric Drugs. The truth about how they work and how to come off them.
    Joanna Moncrieff. (2011). Psykiatriske legemidler. En kritisk introduksjon.

    ‘Psychology Is’ Podcast: Psykiatrien er vitskapleg tom, med Dr. David Cohen

    Film: DÞdsÄrsak ukjent av Anniken Hoel
    Anniken Hoel er gjest pÄ Birgit inviterer

    Birgit inviterer Husdoktoren
    #4 SĂžvn

    Peter Breggin har skrevet mange bĂžker bl.a. Psychiatric Drug Withdrawal (2012)

    Sami Timimi pÄ Birgit inviterer om ADHD

    Selvhjelpsressurser:
    Inner Compass Initiative

  • Hei og velkommen tilbake til podkasten Birgit inviterer. NĂ„ er det lenge siden jeg har lagt ut en episode, men i lĂžpet av hĂžsten skal dere fĂ„ hĂžre flere samtaler med meg og mine gjester.

    FÞrst ut er Jan-Magne Tordenhjerte SÞrensen. I tradisjon tro var jeg pÄ Amaliedagene pÄ Litteraturhuset i Oslo og spilte inn en episode pÄ scenen som del av arrangementet. I Är utforsket vi det fenomenet som medisinen kaller psykoser, og da kunne jeg ikke tenke meg en bedre person Ä snakke med enn Jan-Magne.

    Jan-Magne er tĂžmrer, ingeniĂžr, foredragsholder og driver eget foretak. PĂ„ grunn av store utfordringer i livet og flere «psykoseepisoder» har han jobbet mye med seg selv og egen bedringsprosess. Han har ogsĂ„ opplevd de negative konsekvensene ved tvangspsykiatri og medisinering. Disse opplevelsene gjorde at han interesserte seg i psykisk helsefeltet som helhet og stiftet brukerorganisasjonen Hvite Ørn. Jan-Magne har vĂŠrt styreleder der siden 2008 og har hele tiden vĂŠrt opptatt av at vi mĂ„ ta hensyn til hele mennesket – ogsĂ„ det sjelelige. Jan-Magne har sammen med de andre brukerorganisasjonene vĂŠrt en pĂ„driver for Ă„ opprette medikamentfrie tilbud i Norge.

    For Ä forstÄ fenomenet psykose, sÄ mÄ vi snakke med noen som har opplevd det. Jan-Magne skriver pÄ sin hjemmeside: Teori gjÞr at man vet og erfaring gjÞr at vi forstÄr. Han har selv bÄde opplevd psykose, og har erfaring med Ä jobbe seg gjennom det. Som Jan Magne sier selv, «I snart 30 Är har jeg lagt et puslespill om tilstanden psykose. Jeg vil forsÞke Ä vise disse puslebitene og legge dem der de hÞrer hjemme.» Lytt og lÊr!

    Les Jan-Magnes innlegg pÄ Dagens medisin:

  • Hei, og velkommen tilbake til del to av min samtale med Lucy Johnstone. I forrige episode tok vi for oss de psykiatriske diagnosene og i denne episoden skal vi gĂ„ videre, nemlig snakke om hvordan vi kan jobbe hvis vi legger diagnosene bort.

    Sammen med en rekke kollegaer og folk med erfaring fra psykiatrien begynte Lucy i 2012 Ä utforske hvordan man kunne lage et helhetlig rammeverk for Ä forstÄ menneskers livsproblemer, som et alternativ til de psykiatriske diagnosene. Etter flere Ärs utforsking og med en solid kunnskapsbase kom de frem til det som kalles the Power Threat Meaning Framework (PTMF), nÄ oversatt til Makt, trussel, mening-rammeverket. Det er ikke ment som en metode, men er en mÄte Ä tenke pÄ om menneskers vansker som man kan benytte seg av i klinisk praksis eller i eget liv. Dette arbeidet er nÄ oversatt til norsk i regi av Erfaringskompetanse og vil om kort tid ligge ute pÄ deres hjemmesider.

    I denne episoden forklarer Lucy hva Makt, trussel, mening-rammeverket er og hvorfor det er viktig Ä spre denne mÄten Ä tenke pÄ.

    Lenker
    Den britiske psykologforeningen: Power Threat Meaning Framework (PTMF)
    Lucy Johnstone: A straight talking introduction to the Power Threath Meaning Framework – an alternative to psychiatric diagnosis
    Ethan Watters: Crazy like us - the globalization of the Western mind
    (utdrag: The Americanization of mental illness)
    Vegard HÞgli: The Power Threat Meaning Framework - istedenfor dagens diagnoser (foredrag pÄ Amaliedagene 2021)

  • Velkommen tilbake til Birgit inviterer. Det er en stund siden jeg har lagt ut en ny episode, jeg har bestemt meg for Ă„ trappe ned pĂ„ podkastproduksjonen dette Ă„ret. Men det vil komme en episode i ny og ne fremover, og i dag har jeg gleden av Ă„ endelig fĂ„ ut samtalen jeg hadde med Lucy Johnstone fĂžr jul. Hun var da i Norge pĂ„ Mad in Norways desemberseminar og la frem The Power Threat Meaning Framework, eller Makt, trussel, mening-rammeverket som det er oversatt til pĂ„ norsk.

    Lucy Johnstone er en britisk psykolog som har skrevet flere bþker, blant annet A straight talking introduction to psychiatric diagnosis og A straight talking introduction to The Power Threath Meaning Framework – an alternative to psychiatric diagnosis, og det er disse to bþkene som er utgangspunktet for to episoder som jeg har laget med Lucy.

    Vi starter med Ä snakke om de psykiatriske diagnosene. Jeg har vÊrt pÄ sÞken etter noen som kan snakke grundig om dette pÄ podkasten, og da jeg leste boken til Lucy, skjÞnte jeg at jeg hadde funnet riktig person. Lucy har inngÄende kunnskap om diagnosene og er i tillegg klok, reflektert og med lang erfaring. Jeg er utrolig glad for at jeg har fÄtt anledning til Ä ha denne samtalen med henne og kunne gi den til alle dere lyttere.

    Lucys bĂžker
    A straight talking introduction to psychiatric diagnosis 2. utg. Medforfatter: Mary Boyle
    A straight talking introduction to the Power Threath Meaning Framework – an alternative to psychiatric diagnosis

  • I dag er min fantastiske yogalĂŠrer Meric Ekren tilbake pĂ„ podkasten. Hun har lĂŠrt – og ikke minst inspirert – meg mye de siste Ă„rene om hvordan jeg selv bĂžr leve for Ă„ ha et godt liv med god helse. Jeg har alltid vĂŠrt interessert i Ă„ utforske og forstĂ„ mennesker, og vĂ„re ulike mĂ„ter Ă„ vĂŠre forskjellige pĂ„. PĂ„ en av Meric sine workshoper lĂŠrte jeg om doshaene (the doshas), som er vĂ„re unike sinns- og kroppstyper. Hvis man kjenner seg selv, kan man ogsĂ„ bedre forstĂ„ hva man trenger Ă„ gjĂžre for Ă„ holde seg i balanse og forebygge sykdom.

    Doshaene kommer fra Ayurveda, som er en indisk tradisjonell medisin, og antatt Ä vÊre det eldste helhetlige helsesystemet som praktiseres i dag. Ayurvedisk medisin er opptatt av hele menneskets tilvÊrelse, bÄde fysisk, mentalt, emosjonelt og Ändelig.

    HĂžr pĂ„ samtalen og la deg inspirere, bĂ„de til Ă„ bli bedre kjent med deg selv, og hva som kan vĂŠre riktige valg for akkurat deg i ditt liv. Ta gjerne en quiz for Ă„ finne din unike dosha: https://chopra.com/dosha-quiz. Hele familien hos oss har vĂŠrt gjennom den – og resultatene var ganske sĂ„ gjenkjennbare! MĂ„let er imidlertid ikke Ă„ sette seg selv i bĂ„s, men heller Ă„ finne ut hva du trenger for Ă„ oppnĂ„ balanse.

    Meric Ekren sin hjemmeside: https://www.ashtangayogahamar.com

    Dette er den siste podkastsamtalen pÄ Birgit inviterer for i Är. Birgit inviterer Husdoktoren kommer med to episoder til fÞr jul. SÄ da vil jeg benytte anledningen til Ä Þnske god adventstid og etter hvert god jul og godt nyttÄr.

  • I dag har jeg den glede Ă„ snakke med filosof Sebastian Rehnman. Sebastian er professor i filosofi, filosofisk praktiker og eksistensiell veileder. Han har mye Ă„ lĂŠre oss om Ă„ ha gode samtaler.

    Filosofiske praktikere er filosofer som har spesialisert seg pÄ Ä samtale med ikke-filosofer, altsÄ oss folk flest. Gjennom dialog Þnsker de Ä stÞtte den andre til Ä forstÄ seg selv, og fordype sin forstÄelse av et godt liv. I dagens samtale skal Sebastian fortelle hvordan en slik samtale kan foregÄ.

    Å lĂžse utfordringer gjennom samtaler er naturlig for oss mennesker, og noe man har vĂŠrt opptatt av siden antikkens dager. Å hjelpe folk med problemer som et medisinsk anliggende, er slik sett noe ganske nytt og en grov forenkling av livet, som har vĂŠrt lite fruktbar. Sebastian sier at vi mĂ„ utvide helsebegrepet til Ă„ gjelde hele livet, og dermed slippe til et mangfold av profesjoner og mĂ„ter Ă„ mĂžte mennesker pĂ„.

    Han legger vekt pÄ at for Ä ha slike samtaler mÄ man vÊre sensitiv, og ha mot til Ä ta imot den andre og dens fortelling. Det krever trening i samtalekunsten, altsÄ dialogen. Man samtaler ikke ut fra en teknikk eller metode, eller kartlegger hva som er galt med den andre. I stedet vil en filosofisk praktiker tilstrebe likeverd i samtalen, der man forsÞker Ä hjelpe folk til Ä komme frem til sine egne svar.

    Jeg hÄper denne samtalen kan vÊre til inspirasjon slik at vi alle kan bli bedre samtalepartnere, enten det er som profesjonelle eller som gode venner.

    Ta kontakt med Sebastian om du Ăžnsker en samtale eller informasjon om kurs:
    E-post [email protected]
    Sebastians hjemmeside https://www.dialogikos.com

    Se ogsÄ:
    Norsk selskap for filosofisk praksis https://www.nsfp.no

  • I dag har jeg besĂžk pĂ„ kontoret mitt her pĂ„ Hamar. Ragnfrid Kogstad har tatt turen fra Lillehammer, hvor hun er professor i psykisk helsearbeid ved HĂžgskolen i Innlandet. Ragnfrid er sosiolog og har doktorgrad fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, med avhandlingen Fortellinger fra andre posisjoner – Med brukererfaring fra psykisk helsefeltet og en gyldig stemme i politikk og kunnskapsdannelse.

    Ragnfrid har skrevet flere bÞker, gÄtt grundig til verks i forstÄelsen av psykiatri og psykisk helsefeltet og gjennom mange Är tatt til orde for en endring. Hennes nyeste bok Etikk og menneskerettigheter i psykisk helsevern er et dyptplÞyende bidrag til Ä forstÄ hvorfor vi trenger en snuoperasjon og mÄ basere tjenestene pÄ et kunnskapsgrunnlag som tar utgangspunkt i menneskerettigheter, humanisme, kontekst og relasjoner. Dagens samtale tar for seg alle deler av boken, og vi ser pÄ hvorfor spesielt diagnosene og den medikamentelle behandlingen er problematisk. Ragnfrid skal forklare oss tvangsproblematikken, og vi tenker hÞyt rundt alternativer.

    BiblioteksĂžk: BĂžker av Ragnfrid Kogstad som forfatter/medforfatter
    Bokomtale: Imperiet mÄ falle av Odd Volden

  • I dagens podkastepisode har jeg den glede Ă„ gi dere en lang samtale med Henric Johansson om De 7 gode vanene. Henric er kunstnerisk samtaleterapeut og coach. Han er ansatt i Stangehjelpa, men har hele verden som arbeidsfelt. I 2007 kom Henric for fĂžrste gang over Stephen Coveys bok The 7 Habits of Highly Effective People. Siden den gang har han forelest, implementert og delt vanene med kommuner, bedrifter og enkeltpersoner. Du kan lese mer om Henric pĂ„ hans hjemmeside https://www.henricjohansson.one.

  • Velkommen til hĂžstens fĂžrste Birgit inviterer. Som i fjor, spilles ogsĂ„ i Ă„r sesongens fĂžrste episode inn pĂ„ Amaliedagene pĂ„ Litteraturhuset i Oslo. Denne gangen har vi invitert Katrine Ekerholt som er leder av Oslohjelpa Nordstrand. Katrine er psykolog og spesialist innen klinisk barne- og ungdomspsykologi. Hun har jobbet bĂ„de i PPT, barnevern og BUP fĂžr hun begynte i Bydel Nordstrand. Oslohjelpa Nordstrand Ă„pnet hĂžsten 2019 og var da et tilbud for gravide og barnehagebarn. I mars 2021 utvidet de til barneskolen, og i mai 2022 til ungdomsskolen. Vi venter i spenning pĂ„ nĂ„r de voksne ogsĂ„ skal fĂ„ det her tilbudet.

  • Yoga har blitt svĂŠrt populĂŠrt som noe vi gjĂžr for Ă„ ta vare pĂ„ helsa vĂ„r. Noen offentlige psykisk helsetjenester har yoga som en del av tilbudet, mens mange andre anbefaler yoga til dem de har kontakt med. For mange betyr yoga pust, avspenning og ulike kroppslige Ăžvelser og stillinger som man skal igjennom. Men det mange ikke vet, er at yoga er en flere tusen Ă„r gammel vitenskap som sĂžker Ă„ bringe mennesket i harmoni. Yoga har et kunnskapsgrunnlag som strekker seg mye lengre og dypere enn det meste av den moderne vestlige medisinen, inkludert psykiatrien.

  • I dagens episode er jeg i Trondheim for Ă„ snakke med Heidi Hjelmeland, som er professor i psykologi ved NTNU. Heidi har i 30 Ă„r forsket pĂ„ selvmord og selvmordsforebygging, og har omfattende kunnskap om temaet. I Ă„r kom hun ut med boken Selvmordsforebygging. For Ă„ kunne forebygge selvmord mĂ„ vi forstĂ„ hva suicidalitet handler om.

    Etter et kvart Ärhundre med nasjonale handlingsplaner for selvmordsforebygging har ikke selvmordsraten gÄtt ned. I boka utfordres det rÄdende «sannhetsregimet», der kun kvantitativ forskning aksepteres, og suicidalitet hovedsakelig forstÄs innenfor rammen av individuell psykopatologi. Her trenger vi et paradigmeskifte. Boka ble en ÞyeÄpner for meg pÄ dette svÊrt komplekse feltet, der det er mange flere motstridende meninger enn jeg ante.

  • olk fĂ„r det bedre, og hvordan fagfolk pĂ„ best mulig mĂ„te kan bistĂ„ med det. Han var den fĂžrste som gjorde en doktorgradsstudie i det vi omtaler som deliberate practice, eller bevisst mĂ„lrettet trening. AltsĂ„, hvordan skal terapeuter forbedre seg, og hva er det de beste egentlig gjĂžr? Det er rett og slett noe annet enn det de fleste av oss lĂŠrer pĂ„ studiet.

  • Maja Thune er skaperen av konseptet KjĂŠrlighet som medisin, der fagfolk, erfarere og kunstnere mĂžtes for Ă„ dele sine erfaringer og unike historier om veien gjennom psykiske utfordringer. KjĂŠrlighet som medisin har blitt en folkebevegelse i Norge, som har bidratt til Ă„ styrke et nytt sett med verdier innen psykisk helse, basert pĂ„ medfĂžlelse, aksept, omsorg og tilstedevĂŠrelse.

    Maja Thune er skaperen av konseptet KjÊrlighet som medisin, der fagfolk, erfarere og kunstnere mÞtes for Ä dele sine erfaringer og unike historier om veien gjennom psykiske utfordringer. KjÊrlighet som medisin har blitt en folkebevegelse i Norge, som har bidratt til Ä styrke et nytt sett med verdier innen psykisk helse, basert pÄ medfÞlelse, aksept, omsorg og tilstedevÊrelse.

  • Alle som arbeider i helsetjenestene, har plikt til Ă„ melde fra til tilsynsmyndighetene om forhold som kan medfĂžre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Helsepersonell skal med andre ord vĂŠre pasientenes vokter overfor sin egen arbeidsplass. Det var denne rollen MĂ„lfrid Frahm Jensen til de grader fikk kjenne pĂ„ da hun varslet om kritikkverdige forhold pĂ„ sin arbeidsplass Stavanger universitetssjukehus i 2014. Dette satte uante krefter i sving, noe MĂ„lfrid beskriver i sin bok Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten. I boken har hun fĂ„tt med seg fem andre fagpersoner som skriver om temaet varslingsplikt, innsynsrett, arbeidsmiljĂž- og kultur, ytringsfrihet og manglende varslervern. I podkasten snakker vi ogsĂ„ om den fryktkulturen som rĂ„der i helsetjenestene, og hvorfor det har blitt slik.

  • Raymond Tollefsen har mange Ă„rs erfaring bak seg som rusavhengig. BĂ„de han selv og alle rundt ham hadde gitt opp, da en nyansatt erfaringskonsulent fra kommunen banket pĂ„ den kommunale boligdĂžren hans i 2010. Dette ble det fĂžrste mĂžtet med Jan SchĂžyen og skulle bli starten pĂ„ et eventyr som Raymond overhodet ikke hadde forutsett. Sammen lagde de behandlingskonseptet Veien ut, som kombinerer 12-trinnsbehandling med naturopplevelser. I samtalen i dag fĂ„r vi hele historien, og jeg lover at lytterne blir mĂ„lbundet fra start til slutt.

  • Carina HĂ„kansson er en svensk psykoterapeut, underviser og veileder, og har skrevet doktorgrad med tittelen The extended therapy room. Denne tittelen beskriver Carinas arbeid godt, fordi hun viser hvordan man kan jobbe med mennesker basert pĂ„ kunnskap som kommer bĂ„de fra det levde liv, kunst og en terapeutisk forstĂ„else.

    I mange Är var Carina leder for FamilievÄrdstiftelsen som baserte sitt arbeid pÄ en humanistisk forstÄelse, og de tok tidlig en beslutning om Ä ikke bruke et diagnostisk sprÄk i arbeidet. Hun er ogsÄ initiativtaker til The International Institute for Psychiatric Drug Withdrawal (IIPDW), et arbeid som dreier seg om Ä Þke kunnskap om hvordan vi kan hjelpe mennesker Ä trappe ned pÄ psykofarmaka.