Afleveringen
-
Karl Poppers filosofi kretser rundt ordet «kritikk». Det er evnen til å motta og motstå hard kritikk som viser oss hvilken holdbarhet våre overbevisninger har, enten det dreier seg om vitenskap eller politikk. Han ble først kjent for sin vitenskapsfilosofi, men arbeidet også mye med politisk filosofi. Som ung var han kort tid marxist, men ble raskt en dedikert antimarxist. Nazismens fremvekst motiverte ham til å arbeide mer inngående med de filosofiske forutsetningene for illiberale ideologier. Bare det liberale demokratiet kan sikre de samfunnsmessige vilkårene for den kritiske tenkningens utfoldelse. Friheten har for ham en forrang fremfor politiske mål som å skape sosial enhet, stabilitet og velstand. Ikke minst advarer han mot utopisk tenkning, og påpeker: Den som bestreber seg på å realisere himmelriket her på jorden, vil bare lykkes med å omforme den til et helvete.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Simone de Beauvoir var den viktigste feministiske filosofen i det 20. århundret, men benektet selv at hun var filosof eller feminist. Hennes filosofiske originalitet har vært undervurdert. Det skyldes ikke minst at også hun selv i så stor grad tildelte Jean-Paul Sartre rollen som «den første», med den følge at hun selv ble «den andre». Hun hevdet at liv og filosofi var uløselig forbundet, men levde livet sitt på en måte som til dels var stikk i strid med hennes egen filosofi.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Adam Smith var en sosialt klossete skotte med usedvanlig sterk morsbinding. Han er mest kjent som Þkonom, men var fÞrst og fremst moralfilosof. Smith avviste egoisme bÄde som en psykologisk teori om hvordan vi er og som en etisk teori om hvordan vi bÞr handle. Et gjennomgangstema er hensynet til de dÄrligst stilte. BÄde Smiths venner og uvenner burde begynne Ä lese det han faktisk skrev.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Aristoteles hevdet at mennesket av natur har et begjÊr etter kunnskap, og det var knapt noe fenomen han unnlot Ä undersÞke, enten det dreide seg om teologi eller froskers anatomi. Han mente ogsÄ at mennesket av natur er sosialt, og at staten derfor er et naturprodukt. IfÞlge Aristoteles gÄr veien til lykken, som er livets mÄl, gjennom realisering av vÄre evner i felleskap med andre. Denne realiseringen krever store mengder fritid. Aristoteles mente derfor at arbeid ikke var en del av det lykkelige liv, og at slaveri var en utmerket idé slik at han og hans likemenn kunne vie seg til kompromisslÞs selvrealisering.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Ingen annen filosof har hatt tilnÊrmelsesvis like stor innflytelse som Platon. Det er blitt hevdet at hele den europeiske filosofiens historie kan beskrives som en serie fotnoter til Platon. Det er imidlertid forblÞffende hvor lite vi vet om denne mannen. Vi er ikke engang helt sikre pÄ navnet hans. Og hadde han egentlig en slik idélÊre som han vanligvis blir tillagt? Var Akademiet han grunnla mer beslektet med en tankesmie enn et universitet?Platon var fÞrst og fremst politisk filosof, og filosofien hans kan betraktes som et forsÞk pÄ Ä skape en stat som ikke led under alle de vanskene som det atenske demokratiet hadde pÄ hans tid. FÞrst skisserte han en idealstat, men den forutsatte perfekte herskere. Det finnes som kjent ingen slike perfekte mennesker, og derfor kan heller aldri en idealstat etableres. SÄ vi fÄr nÞye oss med den nest beste staten, mente han, og den er mer demokratisk. Platon ville sÄnn sett gitt sin tilslutning til Churchills ord om at demokratiet er den verste styreformen, bortsett fra alle de andre.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) har hatt enorm innflytelse bÄde i filosofiens og politikkens verden. Han var en sentral inspirasjonskilde for bÄde Robespierre og Fidel Castro, men ansÄ selv politiske opprÞr som en uting. Han skrev filosofihistoriens mest innflytelsesrike verk om barneoppdragelse, men plasserte av praktiske Ärsaker alle sine fem barn pÄ et barnehjem. Han skrev den viktigste selvbiografien siden Augustins Bekjennelser, og insisterte pÄ Ä sette sannheten over alt, men lÞy sÄ det rant av ham. Han beskrev seg selv som det mest vennekjÊre av alle mennesker, men saboterte alle vennskap med sine paranoide vrangforestillinger. Rousseau var et geni, og en forferdelig fyr.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
SÞren Kierkegaard beskrev forfatterskapet som sin egen egentlige utdannelse. Det var slik han forsÞkte Ä orientere seg i seg selv og verden, med bÄde gravalvor og vidd. Forfatterskapet handler fÞrst og fremst om SÞren Kierkegaard selv. à kalle ham kompromisslÞst selvopptatt er ingen overdrivelse, men midt i denne selvopptattheten fanget han inn allmennmenneskelige erfaringer og temaer. Han hadde ingen positiv politisk filosofi, men han hadde en negativ, om hva politikken ikke skal beskjeftige seg med. Politikken bÞr ikke forsÞke Ä lÞse de eksistensielle problemene som med nÞdvendighet melder seg i menneskelivet. Det personlige er slett ikke det politiske.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Ingen beskrev noensinne Thomas Hobbes (1588-1679) som en trivelig fyr. Han var en egenrÄdig kranglefant som avskydde humor. Dessuten hadde han svÊrt lav toleranse for Ä bli motsagt, og innrÞmmet neppe noensinne en feil. Filosofien hans er heller ikke sÊrlig trivelig. Utgangspunktet for alle samfunn som har klart Ä bestÄ, er ikke menneskets gode vilje overfor hverandre, men snarere frykten de har for hverandre. Mennesker velger Ä gi avkall pÄ sin naturlige frihet i bytte for trygghet ved Ä danne en samfunnspakt. Hvert enkelt samfunnsmedlem gir bort sin selvbestemmelsesrett til en enkelt person, herskeren, som har uinnskrenket makt. Det er en hÞyst illiberal politisk teori, men den inneholdt ogsÄ tanker som skulle bli avgjÞrende for utviklingen av det liberale demokratiet.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Isaiah Berlin (1909-1997) var en briljant foreleser som ikke likte Ä forelese. Han likte heller ikke Ä skrive, men forfattet den kanskje mest innflytelsesrike teksten om frihet i det 20. Ärhundrets politiske filosofi. Han var russer, men ble mer britisk enn de fleste briter. Han var en dedikert sionist, men ganske skeptisk til Israel. Han var kort sagt en motsigelsesfull person. Da er det kanskje ikke sÄ rart at kjernetanken hans er at selve virkeligheten er motsigelsesfull - det finnes ingen harmonisk helhet som alle legitime verdier og overbevisninger kan innpasses sÞmlÞst i.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
David Humes mÄl var Ä gjÞre for vitenskapen om mennesket hva Newton hadde gjort for fysikken. Han skrev om erkjennelsesteori, etikk, religion, politikk, Þkonomi, historie og estetikk. I klassiske, filosofiske spÞrsmÄl trekker han ofte radikale konklusjoner, for sÄ i neste omgang Ä understreke at de ikke mÄ fÞre oss bort fra den hverdagsligheten vi lever i. I politikken var han konservativ. Vennene hans satte ham hÞyt, og Adam Smith beskrev ham som intet mindre enn en person som kom sÄ nÊr idealet om en perfekt dydig og vis person som menneskenaturens skrÞpelighet tillater. Det filosofiske forfatterskapet var kort, men et av filosofihistoriens mest innflytelsesrike.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Baruch Spinoza (1632-1677) ble betraktet som en farlig tenker i sin samtid: blasfemisk og samfunnsnedbrytende. Hans «Teologisk-politisk avhandling» ble fordÞmt som «skapt i helvete». Han ble utstÞtt pÄ fra den jÞdiske menigheten grunn av «avskyelig blasfemi og monstrÞse handlinger». Etter utstÞtelsen levde han enkelt, og fikk sine inntekter av Ä slipe linser. Spinozas filosofi handler om indre og ytre frigjÞring. Den indre gÄr gjennom en rasjonell forstÄelse av tilvÊrelsen, og den ytre gjennom ytringsfrihet og demokrati. Han understreket at et fritt samfunn mÄ basere seg pÄ hÄp snarere enn frykt. MÄlet med denne frigjÞringsfilosofien er Ä finne seg til rette i tilvÊrelsen, og finne lykken i den tilmÄlte tiden man lever.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Hannah Arendt (1906-1975) er en tenker for vĂ„r tid, en som undersĂžkte mange av de mest presserende spĂžrsmĂ„lene innen politisk teori. Hun tenkte alltid i nĂ„tid â som oftest med hjelp av fortiden. Hun analyserte totalitarisme, lĂžgn, makt, vold og ondskap. Alt kretser til syvende og sist rundt frihet, som etter hennes mening bĂžr vĂŠre mĂ„let for all politisk handling. Hun var kompromisslĂžst nonkonformistisk, og passer sjelden inn i bĂ„ser. Selv konstaterte hun at folk pĂ„ hĂžyresiden plasserte henne pĂ„ venstresiden, og folk pĂ„ venstresiden plasserte henne pĂ„ hĂžyresiden. I grunnen hĂžrer hun ikke hjemme noen av stedene, heller ikke i sentrum. Livet hennes bĂžd ogsĂ„ pĂ„ mye dramatikk, som forholdet til Martin Heidegger, flukten fra Nazi-Tyskland, 18 Ă„r som statslĂžs og kontroversene rundt hennes bok om rettssaken mot Adolf Eichmann.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Mary Wollstonecraft var den liberale feminismens mor, som sÄ hvilke konsekvenser liberalismen hadde for likestillingen. I 1795 besÞkte hun Norge, og mente at det var verdens frieste samfunn. Hun mente at kvinner mÄ tilkjennes de samme rettighetene som menn, da heller ikke menn er frie i et samfunn som nekter kvinner frihet. Ved at mannen tvinges inn i en rolle som er overordnet kvinnen, berÞves han muligheten til Ä leve i en moralsk holdbar og likeverdig relasjon. Og hvis kvinner fikk adgang til utdannelse, ville de kunne utvikle sin fornuft i samme utstrekning som mannen. Wollstonecraft levde et kaotisk liv som brÞt med datidens normer, og var lenge mer beryktet for sin livsfÞrsel enn berÞmt for sine verker.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Den britiske filosofen John Stuart Mill var vidunderbarnet som ble oppdratt av sin far til Ä bli en fullstendig rasjonell samfunnsreformator. FÞlelser hadde ingen plass i denne oppdragelsen. Resultatet ble en dyp depresjon. Han innsÄ at bÄde det enkelte individ og samfunnet som helhet mÄtte utvikles ut fra en bredere, mer mangfoldig forstÄelse av mennesket. Slik utvikling forutsetter frihet. Enhver skal gis frihet til Ä leve livet sitt slik de selv Þnsker, bare begrenset av at de ikke skal skade andre i prosessen. Politikken skal legge til rette for et selvrealiseringsmangfold.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I Är er det 300 Är siden Immanuel Kant ble fÞdt. Han var liten av vekst, men ble en stor tenker, og han gjennomfÞrte den kanskje mest radikale vendingen i hele filosofiens historie. Mennesket har ifÞlge Kant én iboende rettighet, nemlig frihet, og filosofien hans kretser rundt hvordan mennesket kan oppnÄ intellektuell, moralsk og politisk frihet. Han beskriver opplysningstanken som et imperativ om Ä bruke sin egen forstand for Ä overskride sin «selvforskyldte umyndighet». Denne episoden gir en lettfattelig fremstilling av Kants liv og filosofi, med mest vekt pÄ den praktiske filosofien hans.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Latskapen og lediggangen har dÄrlige kÄr i dag. Problemet er slett ikke jobben, for vi har aldri jobbet mindre. Snarere er synderen fritiden, som er blitt en ufri tid, fylt til bredden med alskens formÄlsrettede oppgaver. Et velbalansert liv mÄ ogsÄ ha plass til en solid porsjon komplett formÄlslÞse aktiviteter. MÄtte du bruke den kommende ferien til rikelige mengder kompromisslÞs slÞving!
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Har du kjÞpt deg et nytt jeg fra Prada i det siste? Eller var det i stedet Gucci som leverte identiteten din? Har vi gÄtt fra Ä vÊre et samfunn av produsenter til Ä vÊre et samfunn der vi fÞrst og fremst er forbrukere? Og gir alt dette forbruket livet ditt mening? I denne mÄnedens Civita-foredrag tar vi en liten reise i forbruksteorienes filosofihistorie fra Adam Smith og frem til i dag.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Da han var statsminister, sa Jens Stoltenberg: «Mitt ansvar er Ä ta ansvar for det jeg har ansvar for.» Mange lo av uttalelsen, men han hadde jo helt rett. Vi har alle ansvar, og vi mÄ ta det ansvaret. à ta ansvar er for det fÞrste Ä innrÞmme at man har ansvaret for noe, og for det andre Ä gjÞre noe for Ä leve opp til ansvaret. Hva skal man gjÞre? Man kan mÄtte gÄ fra stillingen sin. Man kan ogsÄ bli, hvis andre fortsatt har tillit til en. En slik tillit mÄ bygge pÄ at man er helt Äpen om hva som har skjedd. Hvis man ikke er Äpen, betyr det som regel at man forsÞker Ä rÞmme fra ansvaret i stedet for Ä ta det.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Er lykke et gyldig mÄl for politikken? Gir lykken alle andre politiske mÄl verdi? Eller er lykkebegrepet rett og slett ikke egnet til Ä gi politikken et innhold og en retning? Et liberalt demokrati kan ikke prioritere en bestemt visjon av lykken. Hva lykken er, mÄ vÊre opp til den enkelte borger Ä avgjÞre. Politikken mÄ begrense seg til Ä skape rammer for at folk skal kunne sÞke lykken ut fra de oppfatningene de selv har om den. Politikken bÞr ikke forsÞke Ä gjÞre folk lykkelige etter en bestemt mal. Vi mennesker sÞker ulike, til og med uforenlige, mÄl. Selv om vi skulle forutsette at alle mennesker sÞker lykken, finnes det ikke én lykke som alle mennesker sÞker.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Stoisisme er blitt populÊrt det siste tiÄret, sÊrlig utenfor de akademiske filosofenes rekker. Hva er egentlig attraksjonen ved stoisismen, hvorfor har den fÄtt en renessanse nÄ og er det alt i alt en god idé Ä bli stoiker?
Stoisismen er en filosofi for urolige tider. At den har fÄtt et oppsving nÄ, forteller oss noe om vÄr tid, at det er mange som opplever at de har lite kontroll over tilvÊrelsen, og de griper sÄ til noen aspekter ved stoisismen for Ä oppleve at de har et stÞrre mÄl av kontroll.
Det er en hel del Ä anbefale i stoisk selvhjelpspsykologi, som Ä unngÄ Ä hengi seg til syting og selvmedlidenhet. En stÞrre grad av toleranse for at livet faktisk ikke er problemfritt kunne mange ha godt av. Du bÞr ikke uten videre gi fÞlelsene dine fritt spillerom. Problemet er at et stoisk livssyn avskjÊrer deg fra sÄ mye av det som betyr mest her i livet. Du mÄ gjerne vÊre litt stoisk, men du bÞr neppe bli en fullblods stoiker av hverken klassisk eller moderne type. Du skylder bÄde deg selv og andre mer enn som sÄ.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
- Laat meer zien
