Afleveringen
-
Epost: [email protected]
Episoden pĂ„ nettstedet: 112 - Den fĂžrste innvandring utenfor Europa: Pakistanerne pĂ„ 1960- og 70-tallet â LĂŠr norsk nĂ„ (laernorsknaa.com)
â â Episode pĂ„ YouTube: https://youtu.be/oMYAGoB8KDE
StĂžtt podkasten:
Patreon: â â â â https://www.patreon.com/laernorsknaaâ â â â
Donasjon (Paypal): â â â â Doner (paypal.com)â
Hei alle sammen. FÞr vi starter vil jeg bare takke alle som har stÞttetog stÞtter podkasten pÄ Patreon eller med en donasjon pÄ Paypal. Det tar svÊrtmye tid for meg Ä produsere en episode, sÄ jeg setter veldig pris pÄ et liteÞkonomisk bidrag.
Eller vil jeg bare si at dere ogsÄ har mulighet til Ä se denne episodenpÄ YouTube. Der kan dere se litt aktuelle bilder og videoklipp franorsk-pakistanere som kom pÄ 1960- og 1970-tallet.
Til slutt vil jeg nevne at jeg legger ut en ekstraepisode om de fÞrstetyrkerne som kom til Norge pÄ 1970-tallet pÄ Patreon. Den er eksklusiv for desom stÞtter meg pÄ Patreon som en takk for stÞtten.
I denne episoden skal vi snakke om noen av de fÞrste innvandrerne somkom til Norge utenfor Europa. Fram til 1960-tallet var nemlig Norge et homogentsamfunn. Stort sett alle snakket norsk, var etnisk norske og innvandrerne sombodde i Norge var stort sett hvite og kom fra andre steder i Europa. PÄ1960-tallet og utover 1970-tallet skulle dette endre seg. PÄ 1970-tallet fikkvi den stÞrste betydelige innvandringen fra utenfor Europa. Disse innvandrernekom sÊrlig fra Pakistan. I denne episoden skal vi snakke litt mer om disse pakistanernesom kom til Norge pÄ 1960- og 1970-tallet.
Innvandrerne fra Pakistan pÄ 1960- og 1970-tallet var selvfÞlgelig ikkede fÞrste som innvandret til Norge. For eksempel har det i flere hundre Ärkommet innvandrere fra land som Nederland, Tyskland og de nordiske landene somSverige, Danmark og Finland. Likevel var det som oftest ikke snakk om storeinnvandrergrupper til Norge, og sÄ godt som ingen kom fra land utenfor Europa.Faktisk var nesten alle fra Nord-Europa. Dette vil si at Norge i 1960 var etsamfunn som nesten bare bestod av hvite personer med lignende skikker ogtradisjoner. Protestantisk luthersk kristendom var den klart stÞrstereligionen.
Historisk var det faktisk flere nordmenn som utvandret fra Norge, ennfolk som kom som innvandrere til Norge. For eksempel var det veldig mangenordmenn som reiste til USA pÄ andre halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av1900-tallet. I tillegg reiste nordmenn til Danmark og Sverige. Mange reisteogsÄ til andre steder i Norge som for eksempel Nord-Norge.
-
Epost: [email protected]
Episoden pĂ„ nettstedet: https://laernorsknaa.com/111-moderne-datingkultur-et-kritisk-blikk/â â â YouTube: Learn Norwegian Now! - YouTube
StĂžtt podkasten:
Patreon: â â â https://www.patreon.com/laernorsknaaâ â â
Donasjon (Paypal): â â â Doner (paypal.com)â
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Epost: [email protected]
Episoden pĂ„ nettstedet: https://laernorsknaa.com/eventyr-pa-vestlandsk-dialekt-1-askeladden-som-kappat-med-trolletâ â â YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=BmDcFiP15Rs&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
StĂžtt podkasten:
Patreon: â â â https://www.patreon.com/laernorsknaaâ â â
Donasjon (Paypal): â â â Doner (paypal.com)â
Musikk: Bukkene Bruse - Stev
-
Epost: [email protected]
Episoden pĂ„ nettstedet: https://laernorsknaa.com/110-russenorsk/â YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=72N2bltzqdQ&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
StĂžtt podkasten:
Patreon: â â https://www.patreon.com/laernorsknaaâ â
Donasjon (Paypal): â â Doner (paypal.com)â
Russenorsk var et pidginsprÄk, eller hjelpesprÄk, som ble brukt mellom norske og russiske kjÞpmenn pÄ grensa mellom Nord-Norge og Russland. Russenorsk var altsÄ en slags blanding mellom norsk og russisk. Det ble brukt fra ca. 1740 til 1917.
-
Norwegian with Tor nettside: https://www.norwegianwithtor.com/
Norwegian with Tor Instagram: https://www.instagram.com/norwegian.with.tor/
Norwegian with Tor YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC3-oAgD_Tl_t8cNpv6r2E8w
Norwegian with Tor Facebook: https://www.facebook.com/norwegian.with.tor/
Norwegian with Tor TikTok: https://www.tiktok.com/@norwegian.with.tor
Episode pÄ nettsida: https://laernorsknaa.com/intervju-med-norwegian-with-tor-tromso-nord-norge-bergen-og-vestlandet/
Kontakt meg: [email protected]
-
Epost: [email protected]
Se Youtube-videoen om hendelsen: https://www.youtube.com/watch?v=NNSr5o5XZXA&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Episoden pÄ nettstedet: laernorsknaa.com/109-den-gangen-norge-nesten-starta-tredje-verdenskrig
StĂžtt podkasten:
Patreon: â â https://www.patreon.com/laernorsknaaâ â
Donasjon (Paypal): â â Doner (paypal.com)â
-
Epost: [email protected]
Episoden pĂ„ nettstedet: â https://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/YouTube: â â https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videosâ
StĂžtt podkasten:
Patreon: â https://www.patreon.com/laernorsknaaâ
Donasjon (Paypal): â Doner (paypal.com)â
-
Norskappen App Store: Norskappen on the App Store (apple.com)Norskappen Google Play (Android): Norskappen - Apps on Google Play
Nettsida til Martin: A collection of all Norwegian Learning Resources
-
Epost: [email protected]
For videre lesning: https://laernorsknaa.com/nyheter-norges-sikkerhetssituasjon
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
-
Nettside for Ă„ lĂŠre samisk: https://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursarhttps://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursar
Introsang: DĂĄrbbaĆĄan du, Manne https://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkLhttps://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkL
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/107-hvordan-laere-samisk/
Epost: [email protected]
-
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Fosen-aksjonistene lenker seg fast utenfor Olje- og energidepartementet â NRK TrĂžndelag â Lokale nyheter, TV og radio
-
Sang: Gaivuotna av Manne --> https://open.spotify.com/track/43kHRj6X4EpO50Z4MyCKoK
Riddu RiÄÄu: https://riddu.no/nb/program?fbclid=IwAR20Oy3ox3czDyqEmNA7PCAnVUMr1OiavRIw1s8MTI4hicc4tyH-hupiucA
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet: https://laernorsknaa.com/106-sjosamer/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
SjÞsamene er en gruppe samer som har sitt tradisjonelle leveomrÄde langs kysten. De har historisk sett levd av fiske, fangst og jordbruk. For sjÞsamer er altsÄ sjÞen veldig viktig. Den sjÞsamiske bosetningen strekker seg langs kysten og fjordene fra Finnmark i nord til TrÞndelag i sÞr. FÞr var den sjÞsamiske kulturen og det samiske sprÄket sterkt i denne delen av Norge. Men pÄ grunn av en streng fornorskningspolitikk og konsekvensene av andre verdenskrig, forsvant nesten alle spor etter den sjÞsamiske kulturen. NÄ har derimot sjÞsamisk kultur sakte begynt Ä komme tilbake. Politisk mobilisering og opprettelse av nye festivaler og institusjoner har vÊrt viktig for Ä ta tilbake kulturen og identiteten. La oss snakke litt om hvem sjÞsamene var.
-
Samiske ressursar:
SNL samisk: https://snl.no/samisk
Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/
SprÄkrÄdet samisk: https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/
Sametinget: https://sametinget.no/sprak/fakta-om-samiske-sprak/
Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/
NDLA: https://ndla.no/subject:1:51a7271b-a9d5-4205-bade-1c125a8650b5/topic:2:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:2:3dd5fe5b-6c59-4245-81ec-340e70059fea/resource:26501c1b-b001-4d54-9f76-ba1f406bd6f5
SNL nordsamisk: https://snl.no/nordsamis
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet: laernorsknaa.com/105-samiske-sprak/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
De samiske sprÄkene er en gruppe sprÄk som tilhÞrer den finsk-ugriske sprÄkfamilien. Det er altsÄ ikke et indo-europeisk sprÄk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altsÄ mer ulike enn norsk og russisk. Andre sprÄk i den finsk-ugriske sprÄkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nÊrmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske sprÄkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstÄ samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstÄ russisk.
De samiske sprÄkene blir snakka i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ca. ti ulike samiske sprÄk. De blir tradisjonelt delt inn i to hovedgrupper: vestsamisk og Þstsamisk. Disse hovedgruppene deles videre inn i fem undergrupper:
De vestsamiske sprÄkene: sÞrsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk
Og de Þstsamisk sprÄkene: enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk.
-
SĂžknad arbeidstillatelse: https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/
SĂžknad familieinnvandring: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/
Work permit: https://www.udi.no/en/want-to-apply/work-immigration/
Family reunion: https://www.udi.no/en/want-to-apply/family-immigration/
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet: https://laernorsknaa.com/104-hvordan-flytte-til-norge-og-fa-oppholdstillatelse-2023/(Äpnes i en ny fane)
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
I denne episoden skal vi snakke om hvordan man kan sÞke om oppholdstillatelse i Norge. Man mÄ ha oppholdstillatelse for Ä kunne bo og jobbe i Norge. Informasjonen er generell og oppdatert til mai 2023. Du bÞr derfor sjekke all informasjon som jeg skriver om her pÄ UDI sine nettsider og om det stemmer med din nasjonalitet og med de norske lovene som gjelder nÄr du skal sÞke. UDI stÄr for Utlendingsdirektoratet, og de er ansvarlige for Ä behandle og godkjenne sÞknader om oppholdstillatelse i Norge. Jeg legger ved ei lenke til UDI sine nettsider der du kan sjekke om du oppfyller kravene til Ä flytte og bo i Norge.
-
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet: https://laernorsknaa.com/103-podkast-og-dets-historie/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Podkaster har virkelig endret hvordan vi hÞrer pÄ lydinnhold fra radioen. Det er en unik mÄte Ä fortelle en historie, til underholdning og til Ä lÊre. For eksempel har podkaster vÊrt veldig nyttige for sprÄklÊring ettersom det er mye mer materiale tilgjengelig for nybegynnere og viderekommende helt gratis, som for eksempel denne podkasten her.
Podkast er et veldig nytt medium, kanskje det nyeste vi har. Det begynte tidlig pÄ 2000-tallet da distribusjon av lydinnhold pÄ internett var mulig. AltsÄ, Ä produsere podkaster var avhengig av utviklingen av internett ettersom det er slik podkaster blir lasta ned og spres. Podkaster begynte med at journalisten Christopher Lydon og programutvikleren Dave Winer spilte inn og publiserte lydintervjuer pÄ nettet i 2000. Dette formatet fÞrte etter hvert til opprettelsen av det som nÄ er kjent som den fÞrste podkasten, "Radio Open Source". Dave Winer utvikla RSS eller «Really Simple Syndication», en teknologi som blir brukt til Ä publisere podkastepisoder.
Men uttrykket "podkast" oppsto fÞrst i 2004 da journalisten Ben Hammersley kombinerte ordene "iPod" fra Apple og "broadcast" (sending). Navnet ble populÊrt og blei brukt av flere og flere. Navnet podkast gjorde ogsÄ at vi begynte Ä tenke pÄ podkast og bÊrbare enheter sammen. Dette skulle bli viktig da de fÞrste smarttelefonene ble tilgjengelige. Da var det mulig Ä ta med seg podkastene sine overalt man gikk.
-
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet: https://laernorsknaa.com/102-historien-bak-kvinners-stemmerett-i-norge/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vÄr egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei fÞrst innfÞrt allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre Är senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er Äpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 Är stemmerett. Kvinner mÄtte vente helt til 1913 fÞr de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de fÞrste landene i verden som innfÞrte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt pÄ historien bak dette.
Stemmerettkampen for kvinner begynte skikkelig i 1884. Da blei den fÞrste kvinneorganisasjonen Norsk kvinnesaksforening (NKF) stifta. Gina Krog og Hagbard Bergen var de som stifta organisasjonen. Gina Krog er spesielt kjent. Hun blir av mange regna som stammoren for kvinnekampen i Norge. Gina Krog var for eksempel veldig tidlig ute med Ä si at kvinner burde ha like rettigheter som menn til Ä stemme ved lokale og nasjonale valg. Dette var veldig radikalt i 1884. I 1884 hadde ikke engang alle menn stemmerett, og allmenn stemmerett for menn blei ikke innfÞrt fÞr i 1898, 15 Är senere. Gina var derfor radikal i sin samtid og faktisk for radikal for sin egen organisasjon, Norsk kvinnesaksforening. Hun stifta derfor Äret etterpÄ, i 1885, Kvinnestemmerettsforeningen.
-
Norwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-ii-mysteriet-om-nils-og-norskkurs/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
-
Norwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-hvordan-laerte-jeg-norsk-og-livet-i-tromso
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
-
Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com
Norwegian Community B2 kurs: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1
Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet: https://laernorsknaa.com/101-klimaendringer/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Klimaendringer er et svÊrt stort tema. Dette kommer derfor til Ä vÊre en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til Ä fokusere pÄ de menneskeskapte klimaendringene vi ser nÄ. FÞrst skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nÄ blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt pÄ konsekvensene av klimaendringer og muligheter til Ä stoppe dem. FÞrst, hva er klima?
Klima er kort fortalt gjennomsnittet av vÊret over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedbÞr (altsÄ regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremvÊr skjer. EkstremvÊr kan vÊre sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og tÞrke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet pÄ jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere pÄ jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig Ärsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser.
Solas styrke vil ogsÄ pÄvirke klimaet pÄ jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det ogsÄ kaldere pÄ jorda. Dette kan ha vÊrt en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere pÄ jorda, spesielt pÄ den nordlige halvkule.
Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er ogsÄ viktig for klimaet. Partikler, stÞv og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gjÞr at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer mÞrke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. SnÞ og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer snÞ- og issmelting vil fÞre til et varmere klima pÄ grunn av mindre albedoeffekt.
-
Epost: [email protected]
Episoden pÄ nettstedet: https://laernorsknaa.com/100-norge-og-eu/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Norge samarbeider tett med EU, men vi er ikke en del av unionen. Norge er ikke et offisielt medlem av EU. Likevel er Norge med i mange av EU institusjonene og avtalene. Norge er, som andre EU-land, bundet av EU-lover. Hva er grunnen til det? Og hvorfor er ikke Norge med i EU? Vel, dette er et ganske komplekst tema, og til og med mange i Norge har ikke helt oversikt over Norges forhold til EU. Kort oppsummert er Norge knytta til EU via to svĂŠrt viktige avtaler: Avtalen om norsk medlemskap i Det europeiske Ăžkonomiske samarbeidsomrĂ„det (ofte forkorta til EĂS-avtalen) og Schengen avtalen. I tillegg har Norge flere enkeltavtaler med EU, blant annet knytta til samarbeid i utenrikspolitikk og overvĂ„king. AltsĂ„, Norge er knytta til EU via EĂS-avtalen, Schengen-avtalen og enkeltavtaler med EU. La oss se pĂ„ litt historie fĂžr vi gĂ„r nĂŠrmere inn pĂ„ disse avtalene.
EU starta som en kull- og stÄlunion mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Nederland og Italia i 1951 da de undertegna Paris-traktaten. Et av hovedmÄlene med avtalen var Ä hindre framtidige kriger i Europa. Dette skjedde rett etter Andre verdenskrig og Frankrike ville spesielt unngÄ en ny krig med Tyskland. LÞsningen ble tettere europeisk integrasjon. De seks fÞrste landene har ofte blitt kalla for «de indre seks». I 1957 blei samarbeidet mellom landene styrka ved signeringen av Roma-traktaten. De oppretta Det europeiske Þkonomisk fellesskap som skulle jobbe mot de sÄkalte «fire-frihetene»: Fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital. Det begynte som en tollunion, altsÄ at landene slapp Ä betale toll pÄ varer fra de andre landene, men utvikla seg til Ä bli et tett samarbeid pÄ andre omrÄder ogsÄ, for eksempel jordbruk.
- Laat meer zien