Afleveringen
-
Et kinky dødsfall kaster om på kortene, og dronning Ingerid må handle raskt. Nykommeren Sigurds kamp om tronen begynner dårlig.
Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Æ bestanden har komponert musikken til podkasten.
Ny episode hver tirsdag!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Partyprinsen Magnus slutter å være partyprins, og får et annet tilnavn. Harald må finne en vei rundt Bergens katapulter.
Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.
Ny episode hver tirsdag!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Hvordan kan vi vite noe som helst om hva som skjedde på 1100- og 1200-tallet i Norge? Og kan vi egentlig stole på Snorre Sturlason?
Visse spørsmål er så store at det krever en egen bonusepisode. Noen fredager kommer akkurat det!
Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Magnus inngår en allianse for å ta knekken på onkel Harald, men driter seg ut. Hærene barker sammen i Bohuslen.
Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.
Ny episode hver tirsdag!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Partyprinsen Magnus forsøker å vippe onkel Harald av pinnen med et veddemål. Og er Sigurd Jorsalfare en stor konge, eller splitter pine gal – eller begge deler?
Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten
Ny episode hver tirsdag!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
En mann med sexy legger sprer genene sine litt for godt. En partylek ute av kontroll på Opplandene står i fare for å velte den skjøre freden.
Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten
Ny episode hver tirsdag!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvem skal være konge i Norge? Det er det alt handler om i middelalderpodkasten «Strid – de norske borgerkrigene», der brødre sloss mot brødre, og onkler mot nevøer. Programlederne Aslak Sira Myhre og Ole Albert Rønning Nordby tar deg med gjennom et århundre fylt med krig og politiske intriger. Kommer 25. mars.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Livepodkast fra 18. april 2024. Er Domhild og Eirik gift eller ikke? Og hvor mye er en pilegrimsreise egentlig verdt? Aslak og Ole-Albert diskuterer to nye saker fra middelalderen. Anne-Lise Lommerud leser historiene, og Elisabeth Gaver lydlegger med sin middelalder-fidle.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Aslak og Ole-Albert serverer to helt nye historier på Nasjonalbiblioteket på Solli plass 18. april klokken 19.00. Hent ut billett her!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Aslak og Ole-Albert snakker om middelalderkongene Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte, om landsloven av 1274 og om Norges plass i Europa i middelalderen.
Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Bonden Havr blir overfalt av en gruppe bevæpnede munker en sommerdag i 1310. Aslak og Ole-Albert snakker om kirke og laksefiske.
Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Naboene Aslak og Grjotgard krangler over hvor grensa egentlig går. Nåtidens Aslak og Ole-Albert snakker om jordbrukssamfunnet i middelalderen.
Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Eirik redder datteren Gro fra fangenskap, lagmann Nikolas får trøbbel med bøndene i Jemtland. Aslak og Ole-Albert diskuterer barnemord som historisk forbrytelse og litterært motiv, og kongens (manglende) kontroll i Norges grenseland.
Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Tjenestegutten Olav fører husfrua i døden mens han gjør noe nyttig. Aslak og Ole-Albert snakker om Bergen og diskuterer konseptet edsavleggelse.
Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Groa har levd i et ulovlig kjærlighetsforhold med Simon, men vil nå få tilgivelse for sine synder. Aslak og Ole-Albert diskuterer kjærlighet og ekteskap i middelalderen.
Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Aslak og Ole-Albert diskuterer middelalderen – perioden, kildene og mytene.
Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Samanliknar ein kvinner si rettslege stilling etter Landslova med den ein finn i mange andre lovverk i Europa, så hadde dei ein sterkare stilling i det norske samfunnet. Problemet er at lovene, som for så vidt sagalitteraturen, gjev oss avgrensa innsyn i korleis kvinner faktisk opererte som rettslege aktørar. Det bevarte diplommaterialet gjev oss derimot eit større innblikk i faktisk praksis, sjølv om bevaringssituasjonen gjer dette òg til ei problematisk kjelde. Men kva kvinner møter vi i diplommaterialet og andre kjelder i tida rundt Landslova, korleis agerer dei som rettslege aktørar, og står dei fram som meir handlande enn det ein kan lesa ut av Landslova?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
«Norge, Norge, hytter og hus og ingen borge», skreiv Bjørnstjerne Bjørnsson i eit dikt. Heilt korrekt er ikkje dette, for det fanst kongelege borganlegg i norske byar, og nokre aristokratar bygde seg mindre steinborger på slutten av 1200-talet. Men dette var likevel ingenting i forhold til det ein fann elles i Europa, og sjølv i våre naboland Sverige og Danmark, der aristokratar sine steinborger gjorde teneste som både forsvarsverk og administrative sentrum på deira jordegods. Denne mangelen på visuelt uttrykk for aristokratiet si makt har gjerne leia til at ein overser aristokratiet si rolle i norsk mellomalderhistorie. Men kven utgjorde det norske aristokratiet, kva rettsleg og politisk rolle spela dei i dei ulike delane av mellomalderen, og i kva grad minna dei om deira standfellar i resten av Europa?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Etter Landslova av 1274 var kongen Guds ombodsmann og styrte den verdslege delen av riket, medan biskopen, som òg var Guds ombodsmann, og styrte den åndelege delen av riket. Difor regulerte Landslova bare verdslege spørsmål, medan dei åndelege – som til dømes ekteskap – vart regulert av kyrkja sin rett – den kanoniske retten. I settargjerda, ein avtale mellom kongs- og kyrkjemakt i 1277, vart lovgjevings- og domsmakt fordelt mellom desse to delane av det vi kan kalla ei statsmakt. Men i Settargjerda finn ein ofte ganske generelle formuleringar, og praksis var langt meir mangfaldig enn det ein kan lesa ut av denne avtalen. Så, ut i frå det bevarte diplommaterialet frå mellomalderen, korleis vart dette skiljet mellom verdsleg og åndeleg jurisdiksjon faktisk handheva? Kva slags domstolar tok folk sakene sine til, korleis vart det laga domstolsordningar som byrde bru over skiljet mellom det verdslege og åndelege, og i kva grad kan vi slutta oss til at skiljet mellom verdsleg og åndeleg jurisdiksjon faktisk var viktig i folk sin kvardag?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Landslova stilte kongsmakta ovanfor to problem, som heng saman. For det fyrste var det eit heller lite kongelege styringsapparatet som skulle sikra at Landslova vart ei verksam lov, og ikkje eit reint skrivebordsarbeid. For det andre var Landslova verksam i heile Fastlands-Norge, i tillegg til vesterhavsøyane Færøyane, Shetland og Orknøyane, og dei geografiske distansane gjorde det vanskeleg for ein liten sentraladministrasjon å kontrollera korleis Landslova vart faktisk nytta rundt om i riket. Difor sette Landslova og rettarbota frå 1280 opp ei styringsstruktur som gjorde at konges menn både måtte samarbeida lokalt, og faktisk vart kontrollert av lokalsamfunnet. Korleis var desse kontrollordningane designa, og korleis fungerte dei gjennom mellomalderen?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Laat meer zien
