Afleveringen
-
Da britisk-ugandiske Jennifer Nansubuga Makumbi ville forsøke å få debutboka si Kintu (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) utgitt i Europa, fikk hun nei fra forlag etter forlag – romanen var «for afrikansk»: Den handlet ikke om kolonitiden, eller om Idi Amin, de to tingene ved Uganda vestlige lesere har kjennskap til. Dessuten hadde karakterene så vanskelige navn. For det er vel ingen europeiske lesere som har lyst til å lære noe de ikke vet fra før om ugandisk historie?
Makumbi har skrevet en episk familiesaga som tar oss med gjennom Ugandas historie – fra kongeriket Buganda før europeerne kom, og til dagens samfunn, der hun kombinerer myter og bibelsk historie med muntlig fortellertradisjon og eventyr. I et lyrisk og fortettet språk møter vi stamfar Kintu på 1700-tallet, som utsettes for en mørk forbannelse, og følger vi hans mange etterkommerne inn vår tid, der de alle på ulike vis strever med sine egne forbannelser. Ikke minst ser vi hvordan slektens menn strever med trange kjønnsroller og hvordan de skal leve opp til samfunnets mannsideal. Kanskje er dette den virkelige forbannelsen, som rammer livene deres en etter en og forgifter hele samfunnet?
Jennifer Nansubuga Makumbi debuterte med romanen Kintu i 2014, etter å ha vunnet en manuskonkurranse hos kenyanske Kwani Trust. Hun har siden gitt ut novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman, og vunnet en rekke priser for sine bøker.
På Litteraturhuset møter hun forfatter og kunstnerisk leder for organisasjonen Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om en familie og en nasjon, om forbannelser og forsoning.
Samtalen er på engelsk.
Arrangementet er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sonia Nasir er en middels vellykket skuespiller i London. Etter et opprivende brudd reiser hun for å besøke søsteren i Haifa i Israel, der farens familie kom fra, og der hun knapt har vært siden hun var tenåring. Snart blir hun dratt med i et lokalt teaterprosjekt, der en trupp skal sette opp Shakespeares Hamlet på Vestbredden. Det dukker opp gjenferd også utenfor teaterscenen, etter hvert som fortiden innhenter Sonia.
Gjenferdet inn (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er en kompleks og velkomponert fortelling, en utforskning av identitet og tilhørighet, av kunstens rolle, av samhold og av den smertefulle historien til en familie og et folk.
Isabella Hammad er en britisk-palestinsk forfatter. Debutromanen Pariseren vant en rekke priser, deriblant Betty Trask Award og Palestine Book Award, og i 2023 ble hun innlemmet på den prestisjetunge Granta-lista Best Young British Novelists. Gjenferdet inn er hennes andre roman.
Priya Bains er poet, aktivist og redaktør for tidsskriftet Vinduet. Nå møter hun Hammad til samtale om gjenferd og søstre, Hamlet og okkupasjon.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Da Margaret Atwood begynte på mesterverket The Handmaid’s Tale (Tjenerinnens beretning) i 1984, var hun på et skriveopphold i Vest-Tyskland, bare et steinkast fra muren mot Øst-Berlin, med sitt allestedsnærværende hemmelige politi. Verdenen på den andre siden av jernteppet var en klar inspirasjon for den verdenskjente framtidsdystopien hennes, der hun lagde seg en regel om å ikke legge til noe i Gileads univers som ikke allerede har skjedd på et tidspunkt i vår historie.
På den andre siden av muren, i DDR, vokste Jenny Erpenbeck opp, og var vitne til både republikkens storhetstid og dens fall og det kapitalistiske Vestens seier bare få år senere. I sitt prisvinnende forfatterskap har Erpenbeck utforsket Tysklands og det øvrige Europas komplekse historie, der vanlige mennesker blir fanget av sin tids grandiose ideer og omveltninger.
Både Atwood og Erpenbeck har befattet seg litterært med totalitarisme, med historien og hvordan den former nåtiden og framtiden, med den skjøre virkeligheten vi lever i, og hvor lett den kan vippe over i brutalitet. De skriver begge lyrisk og nyskapende skjønnlitteratur, og tar i bruk mytologi, annen litteratur og filosofi, men forbindelsene til verden rundt oss - enten det er fortiden, nåtiden eller mulige framtider vi er på vei mot - er aldri langt unna.
Margaret Atwood står bak mer enn 70 utgivelser av romaner, poesi, noveller, barnebøker og essaysamlinger. Fortellinger som The Handmaid’s Tale og MaddAddam-trilogien har gjort henne kjent verden over, og en rekke av bøkene hennes har blitt adaptert til film, TV, opera og ballett. I likhet med Erpenbeck trekkes hun ofte fram som en av de store favorittene til å vinne Nobelprisen i litteratur.
Jenny Erpenbeck er forfatter av en lang rekke kritikerroste og prisbelønte romaner, novellesamlinger, skuespill og essays. Hennes seneste roman, Kairos, vant tidligere i år den gjeve internasjonale Booker-prisen.
Denne podkasten er fra da disse to fabelaktige forfatterne møttes på en scene for første gang, til en samtale om historie og samfunn, erindring og framtidshåp. Samtalen ble ledet av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.
Arrangementet foregikk i Universitetets Aula 2. November 2024.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Kanadiske Margaret Atwood er en levende legende. Siden debuten i 1961 med diktsamlingen Double Persephone, har hun over 70 utgivelser bak seg, av poesi, novellesamlinger, romaner, barnebøker, essaysamlinger og opera-librettoer, inkludert verdenskjente titler som Tjenerinnens beretning og MaddAddam-trilogien. Atwoods har særlig markert seg med sine utforskninger av totalitarisme, patriarkalske strukturer og miljøødeleggelse, og er kjent for sin nærmest profetiske spekulative fiksjon, der hun har skildret temaer som innsnevring av kvinners rettigheter, en verdensomspennende pandemi og klimakollaps.
Litterært er Atwood fabulerende, uredd og original, med tydelige referanser til litteraturhistorien, enten det er klassiske tekster, eventyr, eller forfattere som William Shakespeare og George Orwell. Litteraturen hennes inneholder ofte elementer fra historiske hendelser, og peker samtidig framover mot nye verdener og nye muligheter.
Atwood møtte journalist og forfatter Karin Haugen til samtale om sitt omfangsrike forfatterskap, om historie, samtid, og profetiske fortellinger.
Denne samtalen ble arrangert av Litteraturhuset, og foregikk 31. oktober 2024 på hovedscenen til Den Norske Opera og Ballett.
Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Musikk av Apothek.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Carl Frode Tiller er kjend for dei djuptpløyande karakterportretta sine og sitt skarpe blikk for klasseskilje, ofte skildra med svart humor, ømheit og eksistensiell smerte. I sin nyaste roman Arbeidarhjerte tar han oss inn i eit velkjent Tiller-landskap.
Trond har mista grepet. Han har mista jobben, skilt seg frå kona og glir meir og meir frå dei to døtrene sine. Han, som veks opp i eit typisk arbeidarklassemiljø, og jobba hardt for å sikre seg alle moglegheiter, kjenner ikkje att det Noreg han ser rundt seg. Korleis vart det slik? Korleis kan han finne att sin plass i verda og kjempe for ein stad der han ikkje lenger kjenner seg velkomen?
Arbeidarhjerte er ei skildring av ei familiekrise og ei eksistensiell krise, om ein familiefar som vil godt, men som balar med ein krypande desperasjon og destruktive mønster av forakt og skam. Det er også ei forteljing om Noreg i dag, om arbeid og klasse.
Carl Frode Tiller har etablert seg som ei markant stemme i skandinavisk samtidslitteratur. Sidan debuten Skråninga i 2001 har han skrive djupe psykologiske portrett og velkomponerte, rike tverrsnitt av tida vi lev i, mellom anna i trilogien Innsirkling. Arbeidarhjerte er også venta å få eit band to, og saman vil romanane danne eit større verk om eit Noreg i endring og eit sosialdemokrati i forfall, der Tiller også nytta delar av si eiga familiehistorie.
Ein annan portrettør av det særnorske er forfattarkollega Eivind Hofstad Evjemo, som i sine siste utgivingar Den nye årstida og Ingens herre tematiserer omveltingane i det industrielle landbruket. No møtast dei til ein samtale om viljen til å bore i det ubehagelege, om sosial arv, utanforskap og eit Noreg i endring.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvordan skal Afrika nå sitt fulle potensiale når Europa fortsatt er malen man styrer etter? Ikke bare har århundrer med kolonisering og utbytting ribbet kontinentet for muligheter, men begrepet «utvikling» har blitt nærmest synonymt med å gå i Europas fotspor.
Det hevder den senegalesiske akademikeren Felwine Sarr i sin bok Afrotopia, som har hatt stor innflytelse globalt, både i akademiske kretser og i offentlig debatt. Her utforsker han muligheten for et nytt Afrika, med utgangspunkt i afrikanske tenkere, kunstnere og filosofisk tradisjon. Afrika trenger et utopia, et mål å strekke seg mot, uten å måle seg opp mot andre, mener Sarr. Hvordan kan et slikt afrotopia se ut?
Felwine Sarr er en toneangivende akademiker og aktiv samfunnsdebattant. Han er professor i økonomi ved universitetet Gaston-Berger i Senegal, og professor i fransk og frankofone studier ved Duke University, så vel som musiker og forfatter av flere romaner. Sammen med filosofen Achille Mbembe står han bak Les Ateliers De La Pensée, som samler akademikere og forfattere fra Afrika og diaspora. I 2018 utarbeidet Sarr og den franske kunsthistorikeren Bénédicte Savoy på oppdrag fra president Emmanuel Macron en rapport om repatriering av afrikanske kulturgjenstander i franske museer.
Andreas Liebe Delsett er forfatter og tidligere kunstnerisk ansvarlig ved Litteraturhuset. Han skriver for tiden på en bok om Sør-Afrikas nyere historie.
Nå møtes de to til samtale om avkolonisering, eurosentrisme, kunstens rolle og Afrikas framtid.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I 2021 slo tidsskriftet The Economist fast at Taiwan var «verdens farligste sted». Den lille øya utenfor kysten av Kina er blitt en brikke i det geopolitiske spillet mellom Kina og USA. Etter Russlands invasjon av Ukraina har flere også pekt på faren for at Kina kan la seg inspirere og gå fram på samme måte i Taiwan.
I mai fikk øya en ny president. William Lai ønsker å holde Kina på avstand og mener at Taiwan allerede er et selvstendig og uavhengig land. De siste 30 årene har Taiwan utviklet et av verdens mest avanserte og åpne demokratier. Kun 2,5 prosent av Taiwans innbyggere anser seg i dag som kinesere.
Kina mener at Taiwan er en del av Kina, til tross for at øya aldri har vært innlemmet i Folkerepublikken Kina. Men Kinas leder Xi Jinping har som mål å "gjenforene" de to landene. De siste årene har det kinesiske forsvaret gjennomført flere militærøvelser rundt Taiwan. USA har lovet å forsvare Taiwan dersom Kina skulle gå til angrep.
Hva betyr denne trusselen for Taiwans befolkning – og for demokratiet i Asia? Kan konflikten ende opp i en storkrig mellom Kina og USA?
Utenriksjournalist Kristoffer Rønneberg er tidligere USA- og Kina-korrespondent i Aftenposten, og har tidligere skrevet boka Veien til Mandalay. I høst er han aktuell med boka Stormens øy, som handler om taiwanernes kamp for en egen identitet. Nå gir Rønneberg en innføring i Taiwans posisjon i regionen, og hvordan Kina øker presset mot Taiwans selvstyre og frihet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Belarus kalles gjerne «Europas siste diktatur». Siden 1994, kort etter Sovjets fall og landets selvstendighet, har Belarus blitt styrt av president Aleksandr Lukasjenko, som har tatt bort innbyggernes rett til å ytre og organisere seg og knyttet landet tett opp mot Putin og Russland.
Masseprotestene mot regimet i 2020-2021 ble slått hardt ned på. Over 35 000 mennesker ble arrestert i etterkant av demonstrasjonene. Fortsatt sitter rundt 1400 mennesker fengslet. Mens regimet hardner ytterligere til i skyggen av Russlands krig mot Ukraina, er det mange belarusere som frykter at deres skjebne er knyttet til utfallet av krigen. Hvordan er det mulig å kjempe for demokrati i en autoritær politistat?
Ane Tusvik Bonde er statsviter, og har jobbet med Belarus og menneskerettigheter i Øst-Europa i en årrekke, blant annet i Human Rights House Foundation og Amnesty. Nå gir hun en tilstandsrapport fra Belarus og en region preget av krig og uro, med opptil flere stormannsgale presidenter.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
De siste 25 årene har Venezuela beveget seg i stadig mer autoritær retning. Det som under president Chavez begynte med sosiale reformer og økt lokaldemokrati, bleknet raskt mot undertrykkelse av uavhengige medier, arrestasjoner av politiske motstandere og manipulasjon av valg. I dag er landet et autokrati.
Hvordan har Venezuela beveget seg fra demokrati til autokrati? Hvilke mekanismer har sørget for å vanne ut folkestyret, og kan vi trekke lærdom av prosessen i Venezuela for andre land?
Benedicte Bull er professor i statsvitenskap ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, og jobber særlig med forholdet mellom politikk, økonomi og utvikling i Latin-Amerika. I dette foredraget gir hun oss en innføring i Venezuelas vei vekk fra demokrati og mot et stadig mer autoritært styresett.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I 1994 forlot Sør-Afrika nesten et halvt århundre med apartheidstyre, og med det historiske valget av Nelson Mandela tok de steget inn blant verdens demokratier. 30 år senere vokser ulikheten og korrupsjonen i landet. I 2017 eide de åtte rikeste sør-afrikanerne mer enn den fattigste halvdelen av befolkningen, ifølge organisasjonen Oxfam.
Skal man forstå den systematiske korrupsjonen i landet og hvordan den påvirker demokratiet, er man nødt til å gå lenger tilbake i historien enn 1994. Det mener Hennie van Vuuren, grunnlegger av den sør-afrikanske organisasjonen Open Secrets, som etterforsker økonomisk kriminalitet og menneskerettsbrudd. I boka Apartheid, Guns & Money avdekker han hvordan det aldri ble tatt noe oppgjør med apartheids korrupte nettverk, men at de tvert imot har fått leve videre.
I dette foredraget gir van Vuuren en oversikt over både gamle og nye trusler mot demokratiet i Sør-Afrika.
Foredraget er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Demokrati som styreform oppsto i antikken i det gamle Hellas, lærte vi på skolen. Men så enkelt er det ikke. Folkestyre har oppstått i mange ulike deler av verden til ulike tider, blant annet i republikker på det indiske subkontinentet, blant urfolk i Amerika og på det afrikanske kontinentet.
Vår forståelse av styreformen er rett og slett «eurosentrisk», ifølge Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sammen med Andreas Forø Tollfesen har han skrevet boka The Deep Roots of Modern Democracy. Nå vil Wig ta oss med gjennom demokratiets globale historie, og vise hvordan geografien har betydning for styreformen i et område, og hvordan «representativt demokrati» (med valgte representanter) har blitt dominerende i verden.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Rachel Cusk er en av vår tids fremste nålevende forfatterstemmer, og står bak 12 romaner, så vel som en rekke sakprosautgivelser og teaterstykker. Hennes modige, sylskarpe og originale litterære stemme har gjort henne til en favoritt blant lesere så vel som kritikere. Cusk er en nyskapende forfatter i ordets rette forstand, i den grad at hver nye utgivelse fra hennes hånd er noe helt nytt.
Hun var milevis foran den offentlige, feministiske debatten da hun ga ut den ærlige morskaps-skildringen A Life’s Work. Omriss-trilogien ble av mange kritikere ansett som revolusjonerende innenfor romanformen, og den nye utgivelsen Parade (til norsk ved Agnete Øye) står heller ikke tilbake for den karakteristikken. Her fortsetter Cusk sin utforskning av ukonvensjonelle fortellingsstrukturer, og dykker ned i livene til flere kunstnere, alle referert til med initialen G, fortalt gjennom en navnløs forteller som beveger seg sømløst ut og inn av de ulike historiene.
Resultatet er en dristig komponert utforskning av kunstnerrollen, av hva som driver noen til å skape kunst, og om hvordan både kunst og kunstner også formes av samfunnets blikk. Samtidig er ikke skildringene og spørsmålene hun utforsker begrenset til kunstnere; mellommenneskelige relasjoner og eksistensielle spørsmål dissekeres presist og nådeløst.
I Universitetets aula møter Cusk journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om forbindelsene mellom kunsten og livet, om kunstnerroller, kjønnsroller og hvordan vi mennesker lever sammen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Få evner å ta så store sveip i tid, historie og samtid, som forfatter Johan Harstad. I over 20 år har han vært en av våre mest nyskapende litterære stemmer, og produsert bøker som kombinerer stor idérikdom og presis, generasjonsbeskrivende prosa, med psykologisk dybde og varme.
Den nærmere tusen siders romanen Under brosteinen, stranden! inneholder mye. Den strekker seg over et halvt århundre, med flere geografiske avstikkere. Den handler om kjernekraft og radioaktivt søppel, containershipping, amatørradio, øya Tristan da Cunha, mystiske etterretningstjenester og kald-krig-spioner. Den handler om tid og det å vente, om kjærlighet og vennskap. I sentrum for alt dette står ungdomsgjengen Ingemar, Peter, Jonathan og Ebba, som vokser opp i en forstad utenfor Stavanger på slutten av nittitallet, og oppdagelsen av en underlig, brosteinformet stein som lar deg erfare et helt mangfoldig liv på bare syv minutter.
Johan Harstad gjorde braksuksess med sin første roman Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, og for Max, Mischa & Tetoffensiven har han mottatt flere priser og strålende kritikker både i Norge og internasjonalt. Nå er Harstad ute med Under brosteinen, stranden!, romanen han har brukt åtte år på å skrive – en varm og stor roman, i tankegods og i emosjonell tyngde.
En som har fulgt Harstads forfatterskap med entusiasme, er forfatterkollega Erlend Loe. De møttes til en samtale om skaperkraft og kjernekraft, et underlig artefakt og tiden som kanskje aldri var på vår side.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Odd Lyng av Alf Martin Jæger kan regnes som Norges første homoroman. Da den ble utgitt i 1924 var den det første norske skjønnlitterære verket til å bruke ordet ‘homoseksuell’, og Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. I romanen beskriver Jæger stigmatiseringen homofile menn opplevde på starten av 1900-tallet, og frykten for avsløring, ydmykelse og straff.
Alf Martin Jæger (1895–1967) var en norsk-kvensk lærer, forfatter og journalist fra Alta. Jæger var tidlig ute til å argumentere for, både i skjønnlitteraturen og i det offentlige ordskiftet, at homofile følelser var noe iboende, og ikke en sykdom. I tillegg til Odd Lyng ga han ut kortromanen Strengen brast, og ungdomsromanen Ser du en stjerne. Alle tre bøkene tematiserer kjærlighet mellom menn og tilhørighet for homofile i Nord-Norge.
M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris og Havmannprisen. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Simonsens andre diktsamling, Den tredje, viderefører utforskningen av identitet, tilhørighet og språkløshet, denne gangen spesielt knyttet til kjønn og seksualitet.
I dette personlige foredraget forteller Simonsen om Jægers roman, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I det siste har politiske angrep på høytstående forfattere blitt gitt mye oppmerksomhet. Mordforsøket på Salman Rushdie og bokmessen i Frankfurts kansellering av palestinske Adania Shibli vekket store reaksjoner verden over og startet debatter om ytringsfrihetens kår og den frie litteraturen.
Det snakkes mindre om at flere land bruker fengselsstraff som våpen mot forfattere og skribenter som tar til motmæle mot undertrykkende regimer. Tyrkia har lenge ligget i verdenstoppen for sitt antall fengslede forfattere og journalister, og trenden vokser hvor enn krig og konflikt danner et gunstig bakteppe.
Hvordan påvirkes individuelle forfattere av politisk forfølgelse? Hvilken effekt har den på de «frie» forfatterne, som ikke er direkte berørt?
I flere tiår har Yasemin Çongar vært en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer til det tyrkiske regimet. Siden 2016 har hun selv vært siktet for sitt journalistiske virke, og har måttet forsvare seg i retten for å unngå fengselsstraff.
I 2018 grunnla Çongar også Litteraturhuset Kıraathane i Istanbul, hvor hun var daglig leder frem til mars 2023. På Kıraathane, i tillegg til i sitt virke som oversetter og skribent, har Çongar synliggjort og løftet utfordringene som forfattere møter i dag.
Nå gjester Çongar Litteraturhuset med et filosofisk og personlig foredrag om frihet, kreativitet og litteraturens transenderende kraft.
Foredraget er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Igoni Barrett er en nigeriansk forfatter, kjent for sine noveller og den prisbelønnede romanen Blackass fra 2015. I 2014 ble han inkludert på Hay-festivalens Africa39, en liste over 39 lovende afrikanske forfattere under 40. Barrett sitter også i Litteraturhusets kunstneriske råd for vårt prosjekt som løfter afrikansk litteratur.
Dette er Igoni Barretts leseliste:
Abdulrazak Gurnah, Afterlives (Etterliv)Zoe Wicomb, You Can’t Get Lost in Cape Town (Ingen går seg vill i Cape Town)Toni Morrison, The Bluest Eye (De blåeste øyne)Jazz
Alex Haley, Roots (Røtter)Ralph Ellison, Invisible Man (Usynlig mann)Yambo Ouloguem, Le devoir de violence (Bound To Violence)Mohamed Mbougar Sarr, La plus secrète mémoire des hommes (Menneskenes mest fordekte minne)Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hva har Ming, Ramses, Romanov, Assad og Clinton til felles? De er alle familiedynastier som, på godt og vondt, har satt sitt preg på verdenshistorien.
Historiker og forfatter Simon Sebag Montefiore er en formidabel formidler, og har skapt seg en leserskare verden over med sine detaljerte og engasjerende storverk om historiske personer som Katarina den store, Stalin og Romanov-dynastiet. I sin nyeste utgivelse, Verden – en familiehistorie, har han tatt for seg intet mindre enn hele verdens historie, fortalt gjennom noen av de mest sentrale familiedynastiene. Den storslåtte historien har på norsk fått plass i to bind, oversatt av Eivind Lilleskjæret, Gunnar Nyquist.
I tillegg til å være et ambisiøst og storslagent prosjekt, er Montefiores nye murstein også en utforskning og nytenkning av hvordan vi forteller historie. «Verdenshistorien har ofte temaer, ikke mennesker, og biografier har mennesker, ikke temaer,» skriver han i bokas introduksjon.
Ved å legge vekt på familien kan han kombinere de to – store verdensbegivenheter med historiene til de menneskene som befant seg i sentrum. Han vier også større plass til kvinners rolle, og gir oss deler av historien som kanskje er mindre kjent for norske og europeiske lesere, deriblant Sundjata Keitas kongedømme i Mali, Itzcoatl og grunnleggelsen av Aztekerriket, og Ashoka og mauryadynastiet i oldtidens India.
Til å dykke ned i Montefiores storverk med ham på scenen, kommer Shazia Majid, prisbelønnet journalist og kommentator i VG og forfatter av boka Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner.
Samtalen er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Foredrag ved Denise DeCaires Narain
Jean Rhys og Jamaica Kincaid er to av de fremste navnene i karibisk litteratur. Begge har trukket fram betydningen av Charlotte Brontës Jane Eyre for egen skriving. Dette foredraget vil se nærmere på hvordan denne inspirasjonen kommer til uttrykk i bøkene deres, med et særlig blikk på hvordan de skriver om sinne og galskap.
For mange feministiske kritikere er Bertha Mason, «den gale kvinnen på loftet» i Jane Eyre, selve personifiseringen av kvinner som ekskluderes av patriarkalske strukturer. I dette foredraget viser Denise DeCaires Narain hvordan Rhys’ og Kincaids litteratur gir dette raseriet form på måter som både er produktive og stilistisk interessante.
Denise DeCaires Narain har mange år bak seg som underviser og forsker ved University of Sussex, der hun særlig har fokusert på kvinnelige karibiske forfattere og postkolonial litteratur. Nå gir hun en innføring til to av de fremste engelskspråklige forfatterne fra Karibia: Jamaica Kincaid og Jean Rhys.
Foredraget er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Leila Aboulela er en sudansk forfatter som bor i Skottland. Hun er forfatter av seks kritikerroste og prisvinnende romaner, blant annet The Translator (1999), Bird Summons (2019) og River Spirit (2023), samt en rekke skuespill og flere novellesamlinger. Abouela var den aller første vinneren av Caine Prize for Fiction, og hun er valgt inn i The Royal Society of Literature.
Dette er Leila Aboulelas leseliste:
Maaza Mengiste, The Shadow King (Skyggekongen)Tayeb Salih, Season of Migration to the North (Trekket mot nord)The Wedding of Zein
Naguib Mahfouz, The Cairo Trilogy (Palace Walk, Palace of Desire, Sugar Street) - Kairo-trilogien (Mellom to slott, Begjærets palass, Sukkerhuset)The Thief and the dogs
Ahdaf Soueif, In the Eye of the SunFatin Abbas, Ghost Season Isabella Hammad, The Parisian (Pariseren)Enter Ghost (Gjenferdet inn)
I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.
Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn
Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset.
Musikk av Ibou Cissokho
Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Elizabeth Strout har etablert seg som en av den amerikanske samtidslitteraturens mest egenartede stemmer, elsket av lesere og kritikere. Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som Strout vant Pulitzerprisen for i 2009, og som også ble adaptert til en prisbelønt miniserie. Siden har hun skrevet fire bøker i Lucy Barton-serien, Jeg heter Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Åh, William! og Lucy ved havet, alle oversatt av Hilde Rød-Larsen.
Romanene om Lucy forteller om utsatthet, fattigdom, sorg og barndomstraumer – men også om verdien av håp, kunst og kjærlighet. Lucy vokser opp i en fattig og dysfunksjonell familie på landsbygda i Illinois, men klarer å bli forfatter mot alle odds. Romanene sirkler inn småbylivet og ulike epoker i Lucys liv, fra den langsomme oppvåkningen mot å bli forfatter, en som forteller, en som gir mening til verden med ord.
Det er i det stillferdige, hverdagslige livet at de store dramaene utspiller seg i Strout sine romaner og noveller, med dybde, varme og kompleksitet skildres vanlige folks følelsesliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for større samfunnsstrukturer og systemer som mennesket bevisst og ubevisst inngår i.
Strout møter forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold til samtale om felleskap, familie og forandring.
Samtalen foregår på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Laat meer zien
