Afleveringen
-
Donald Trump var for mange et nødvendig opprør mot en vestlig utvikling som hadde gått for langt. Helge Lurås var blant dem som støttet ham i 2016, 2020 og 2024.
Men i dag er han kritisk.
I denne monologen forklarer han hvorfor. Hva var det Trump faktisk representerte den gangen? Hvilke feil gjorde Vesten etter den kalde krigen som gjorde hans budskap relevant? Og hva er det som nå har endret seg?
Lurås går gjennom utviklingen fra 2016 til i dag – inkludert Ukraina-krigen, forholdet til Russland, og ikke minst håndteringen av Iran-konflikten. Lurås mener Trump i økende grad har vist inkonsekvens, svak strategisk forståelse og en beslutningsstil som ikke er tilpasset den situasjonen USA nå står i.
Dette er ikke et oppgjør for oppgjørets skyld. Det er et forsøk på å være konsekvent i analysen – også når den leder til ubehagelige konklusjoner.
Å endre mening er ikke et nederlag. Det er en nødvendighet dersom virkeligheten endrer seg, mener Lurås.
-
Trump varsler blokkade av Hormuzstredet. Hva betyr det – og hvem vil gi etter først?
I denne videomonologen analyserer Helge Lurås det siste utspillet fra Donald Trump om å blokkere all trafikk inn og ut av Hormuzstredet – et trekk som kan få dramatiske konsekvenser for verdensøkonomien.
Dette er ikke bare geopolitikk. Det er et spørsmål om utholdenhet, økonomisk smerte og vilje til å eskalere.
Lurås går gjennom:
Hva en blokade faktisk vil bety for olje- og energimarkedeneHvorfor Iran neppe vil kapitulere, til tross for økende pressRisikoen for en langvarig «game of chicken» mellom USA og IranHvordan dette kan ramme Europa, Asia og global økonomiHvor sannsynlig ytterligere militær eskalering erRundt 20 % av verdens energiflyt går gjennom Hormuz. En stenging vil kunne utløse:
Kraftig økning i olje- og gasspriserRedusert økonomisk aktivitet globaltPress på matproduksjon og forsyningskjederSamtidig er spørsmålet:
Tåler Vesten den økonomiske smerten bedre enn Iran tåler presset? -
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Hva skjedde egentlig i våpenhvilen mellom Iran, USA og Israel – og hvem kom best ut av det?
I denne analysen går Helge Lurås gjennom den nye situasjonen etter våpenhvilen i konflikten med Iran. Mens både USA og Iran hevder seier, peker utviklingen i én tydelig retning:
– Iran står sterkere enn før krigen
– USA har fått dårligere forhandlingskort
– Kontroll over Hormuzstredet har endret maktbalansenLurås forklarer hvorfor Trumps beslutning om å gå til forhandlinger trolig var det minst dårlige alternativet – og hvorfor en militær eskalering kunne blitt katastrofal for verdensøkonomien.
Samtidig analyseres hva dette betyr videre:
• Kan USA akseptere et sterkere Iran?
• Hva skjer med Israel hvis amerikansk støtte svekkes?
• Er vi vitne til et skifte mot en multipolar verdensorden?
• Kan en åpning av Iran føre til regimeskifte eller moderering? -
Krigen i Iran går inn i sin fjerde uke – og situasjonen er langt mer kompleks enn det som formidles i offisielle uttalelser.
I denne videomonologen analyserer Helge Lurås de strategiske realitetene bak konflikten: Forhandlingene som nå pågår mellom USA og Iran, Trumps behov for å fremstå som seierherre – og hvorfor Iran likevel kan sitte med sterkere kort enn mange antar.
Et sentralt spørsmål er kontrollen over Hormuzstredet – verdens viktigste energichokepunkt. Iran har i praksis begrenset trafikken, noe som påvirker globale energimarkeder og setter USA under press. Samtidig reises tvil om hvorvidt Iran kan stole på amerikanske forhandlinger, gitt tidligere erfaringer.
Lurås drøfter også:
– USAs reelle militære kapasitet og begrensninger
– Israels rolle som uavhengig aktør i konflikten
– Risikoen for eskalering og mulig amerikansk bakkeinvasjon
– Hvorfor markedene kan undervurdere hvor lenge krisen vil vareKonklusjonen er urovekkende: Konflikten kan bli langvarig, og konsekvensene for verdensøkonomien kan bli betydelige dersom Hormuzstredet forblir delvis stengt.
-
I denne samtalen er Øyvind Eikrem, nestleder i Norgesdemokratene, gjest i grundig diskusjon om remigrasjon, innvandring og nasjonal suverenitet.
Eikrem forklarer hva Norgesdemokratene legger i begrepet remigrasjon, hvorfor partiet mener temaet er blitt unødvendig tabubelagt i Norge, og hvordan de ser for seg praktiske virkemidler som frivillig retur, økonomiske incentiver og – i siste instans – tvang. Samtalen berører også spørsmål om statsborgerskap, integrering, parallellsamfunn og hvem som bør ha politisk myndighet i Norge.
Lurås utfordrer Eikrem på både jus, moral og politisk realisme, og tar opp innvendinger mange vil kjenne seg igjen i: historiske assosiasjoner, risikoen for økt polarisering og hvorvidt retorikken faktisk bidrar til politisk gjennomslag.
Til slutt diskuteres hvorfor partier med lignende politikk lykkes i flere europeiske land, mens Norgesdemokratene så langt har hatt begrenset oppslutning i Norge – og hvilken rolle medier, akademia og politisk kultur spiller i dette.
-
Omfattende protester ryster Iran. I denne podkastsamtalen forklarer eksiliraner Afshin Bagherpour hvorfor han mener situasjonen er fundamentalt annerledes enn tidligere opprør.
Ifølge Bagherpour er protestene ikke lenger drevet av økonomisk misnøye, men av et tydelig krav om regimeskifte. Han peker på økonomisk kollaps, ideologisk svekkelse i regimets maktapparat og det han beskriver som et historisk nytt fenomen: at folk i gatene samler seg om en konkret leder.
Samtalen berører også opposisjonens splittelser, rollen til Reza Pahlavi, faren ved militær eskalering med Israel, USAs betydning – og hvorfor vestlige medier ifølge Bagherpour gir et misvisende bilde av det som skjer i Iran.
-
Norge har ikke hatt et bærekraftig fødselstall siden 1970-tallet. Likevel er temaet nesten fraværende i den politiske debatten.
I denne podkastsamtalen møter Helge Lurås FrPs stortingsrepresentant Stig Even Lillestøl til en grundig samtale om fødselstall, demografi og langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet.
Lillestøl forklarer hvorfor han mener lave fødselstall er en av Norges mest undervurderte utfordringer, hvilke konsekvenser utviklingen kan få for velferdsstaten, og hvorfor dagens politikk i liten grad tar problemet på alvor. Samtalen berører også spørsmål om kultur, familiepolitikk, insentiver, innvandring og hvorfor temaet er så vanskelig å få opp på den politiske dagsordenen.
Er det mulig å snu utviklingen – eller handler det nå først og fremst om å bremse et langsiktig forfall? Og hvorfor snakkes det så mye om klima, men så lite om befolkningens fremtid?
-
Russland truer med eskalering. Europa tviholder på håpet om seier. Og Trump? Han snur ryggen til – eller vingler fra uke til uke.
Donald Trump holdt nylig en tale i FN og publiserte en melding på Truth Social som har skapt stor debatt om hans linje i Ukraina-krigen. Mange tolket det som et linjeskifte, men Helge Lurås peker på at virkeligheten er mer komplisert – og langt mer alvorlig for Europa enn det fremstår i overskriftene.
I denne monologen analyserer Lurås hva Trump faktisk sa, hvilke konsekvenser det kan få for Ukraina, Russland og Europa, og hvorfor han nå mener Trump fremstår som utenrikspolitisk inkonsekvent og svekker Vestens posisjon.
Han advarer mot europeiske lederes manglende realitetsorientering, risikoen for eskalering, og hva Russlands strategi egentlig kan være.
Se hele gjennomgangen og vurder selv: Har Trump gitt opp Ukraina, og hva betyr det for Europas sikkerhet?
-
Hva betyr det egentlig å være veganer – og hvorfor mener Norsk Vegansamfunn at veganisme er et livssyn på linje med religion og humanisme?
I denne episoden snakker Helge Lurås med Jon Vegard Venås og Steffen Tretvoll Althand, som begge står bak Norsk Vegansamfunn. De har nylig tapt en rettssak mot staten etter at søknaden deres om å bli registrert som livssynssamfunn ble avslått. Nå anker de til lagmannsretten.
Samtalen tar for seg:
– Hva veganisme faktisk er (hint: det handler ikke først og fremst om mat)
– Hvorfor de mener kjøttproduksjon er moralsk uforsvarlig – også i «snille» norske gårder
– Hvordan de møter på fordommer og systematisk forskjellsbehandling
– Hvorfor det kan være vegansk å spise roadkill
– Hvordan det føles å være alene veganer rundt grillen
– Og hva de mener om naturlighetsargumentet, abort og dyrevelferdDette er en samtale som utfordrer vanetenkning og etablerte forestillinger – uansett om du spiser biff eller tofu til middag.
-
I denne podkasten møter Helge Lurås partileder i Norgesdemokratene, Geir Ugland Jacobsen, til en dyptpløyende samtale om et av Norges mest kontroversielle politiske prosjekt: remigrasjon.
Hva innebærer remigrasjon – og hvorfor mener Norgesdemokratene at det er uunngåelig? Er "den store utskiftningen" en konspirasjonsteori – eller et demografisk regnestykke? Hvordan vil partiet identifisere og skille mellom ulovlige, ikke-integrerte og ikke-assimilerbare migranter? Hva skal til for å redde den norske velferdsstaten og landsbygda?Jacobsen deler også detaljer om den kommende remigrasjonskonferansen i Oslo 15.–16. august, der partier og bevegelser fra hele Europa deltar. Han snakker åpent om medias rolle, stigma, politisk ærlighet og hvorfor han mener norske politikere er illojale mot sitt eget folk.
-
Hva skjer når man vender ryggen til systemet – og i stedet følger mennesker? I denne episoden av podkasten Lurås møter vi Oskar Jørgensen, sosialarbeider, aktivist og forfatter av boka En reise i omsorg og omtanke.
Jørgensen har gjennom hele sitt yrkesliv arbeidet med mennesker i utenforskap – ungdom i rus, barn med funksjonsnedsettelser, og utsatte grupper. Med en uro og rettferdighetssans arvet fra en hvalfangerfar, valgte han å gå egne veier, starte egne tiltak og bruke naturen, relasjonene og tilliten som sine viktigste verktøy.
Han forteller om hvordan han tok med ungdom på fjellturer og overnattinger under åpen himmel, hvordan nærhet til naturen brøt gjennom rus og frustrasjon, og hvordan han gjennom praktisk omsorg utfordret både hjelpeapparatet og det profesjonelle systemet.
Samtalen er både en livsfortelling og en kritikk – av et samfunn der byråkrati ofte overstyrer medmenneskelighet. Men først og fremst er det en historie om mot, medfølelse og troen på at forandring er mulig – hvis man tør å være annerledes.
-
I denne samtalen med Helge Lurås gir tidligere ambassadør Carl S. Wibye en skarp analyse av situasjonen i Iran og Midtøsten. Hvor sannsynlig er et regimeskifte i Teheran? Hvilke strategiske vurderinger ligger bak Israels handlinger? Og hva kan skje hvis prestestyret faktisk faller?
Wibye mener Israel har valgt et gunstig tidspunkt for å svekke Irans atomprogram – men advarer mot å undervurdere regimets evne og vilje til brutal undertrykking. Han diskuterer Revolusjonsgardens makt, elitekorrupsjon, ateisme i turban og faren ved et atombevæpnet Iran.
Samtalen dekker også:
– Hvorfor Iran ikke nødvendigvis vil ende som Syria ved et regimeskifte
– Hvordan Golfstatene faktisk tjener på status quo
– Irans rolle i Europa og islamismens fremtid
– Hvorfor han gir bare 20–30 % sjanse for at presteregimet faller -
I denne episoden av iNyheters podkast møter Helge Lurås eksiliraneren Afshin Bagherpour til en dyptpløyende samtale om den eksplosive situasjonen i Iran.
To dager etter at Israel startet en målrettet bombekampanje mot iranske revolusjonsgardister og militæranlegg, gir Bagherpour et unikt innblikk i hvordan utviklingen oppleves av folk på bakken i Iran.
Han beskriver en befolkning som er utmattet av strømbrudd, økonomisk kollaps og brutal undertrykking – og et regime som mister grepet. Ifølge Bagherpour er ikke bare vanlige borgere opprørske, men også krefter innen sikkerhetsapparatet viser tegn til misnøye.
– Man må ikke glemme at det er flere innenfor disse grupperingene som også er misfornøyde, sier han.
Bagherpour kritiserer også vestlige lands dialogpolitikk og det han kaller illusjoner om reform, og peker på kronprins Reza Pahlavi som en mulig samlende kraft i en overgangsperiode.
Mot slutten av samtalen kommer en tydelig advarsel:
– Resten av verden må forberede seg til å se et helt annet Midtøsten uten Den islamske republikk.
Dette er en podkast for deg som vil forstå Irans skjøre politiske balanse – og hva som kan skje i ukene og månedene som kommer.
-
Hva skjer med ytringsfriheten i Norge når det ikke lenger er lov å stille spørsmål ved NATOs rolle, Ukraina-krigen eller USAs dominans i verden – uten å bli stemplet som «Putins talerør»?
I denne podkasten møter Helge Lurås professor Glenn Diesen, som nylig deltok i en opphetet debatt på NRK der han ble utsatt for det han beskriver som personangrep og demonisering – ikke argumenter. Samtalen tar for seg hva som egentlig skjedde i NRK-studioet, hvordan ytringsrommet i Norge er i ferd med å kollapse, og hvorfor det er blitt umulig å føre en åpen utenrikspolitisk diskusjon.
Diesen og Lurås diskuterer også hva som kunne vært en mulig fredsløsning i Ukraina våren 2022 – og hvordan Vesten aktivt bidro til å blokkere den. Videre går de i dybden på fremveksten av en multipolar verdensorden, USAs tilbaketrekning, Kinas ambisjoner og Europas svinnende innflytelse.
Dette er en grundig og viktig samtale om krig, fred, sensur, stormaktspolitikk og veivalgene Norge og Vesten nå står overfor.
-
Helge Lurås og Benjamin Bringsås gir deg siste nytt med analysene sine om krigene i Midtøsten og Ukraina.
-
I denne podkasten møter Helge Lurås samfunnsøkonomen og AgriAnalyse-lederen Christian Anton Smedshaug til en grundig og innsiktsfull samtale om verdensøkonomiens tilstand.
De diskuterer gjeldseksplosjonen etter finanskrisen, den dramatiske gullprisstigningen, dollaren som verdens reservevaluta, og hvordan både USA og EU står overfor dype strukturelle utfordringer. Hva skjer når tilliten til pengesystemet svikter? Og hvorfor akkumulerer sentralbankene nå fysisk gull?
Smedshaug gir en dyster, men realistisk vurdering av det økonomiske og strategiske skiftet Vesten står midt oppe i. En podkast for deg som vil forstå de store sammenhengene bak uroen i markedene og den økonomiske politikken.
-
I denne episoden av iNyheters podkast møter Helge Lurås overlege og professor Halvor Næss, som er aktuell med boken Det store overgrepet – Kritiske refleksjoner over statens håndtering av koronapandemien.
Gjennom samtalen tar Næss et nådeløst oppgjør med både norske og vestlige myndigheters tiltak under pandemien. Han mener nedstengningene var ute av proporsjon og i strid med både medisinsk fornuft og tidligere beredskapsplaner.
Næss snakker om frykt som politisk verktøy, kritiserer den hastige vaksineutrullingen og advarer mot hvordan tilsvarende inngripende tiltak kan komme tilbake – denne gangen under dekke av klimakrisen.
Han reflekterer også over ytringsrommet for fagfolk, medier som ikke stilte de nødvendige spørsmålene, og behovet for å gjenreise en kultur for fri forskning og individuell frihet.
Hør en tankevekkende samtale om pandemi, politikk og prinsipper.
-
Partileder i Konservativt, Erik Selle, gjester iNyheters podkast i en omfattende samtale med Helge Lurås. Temaene spenner fra utviklingen i norsk politikk og partiets fremgang på målingene, til internasjonale spørsmål som krigen i Ukraina, forholdet til Russland og USA, og fremveksten av woke-kultur i Vesten.
Etter et vellykket landsmøte går Konservativt til valg med fornyet selvtillit. Partiet har de siste månedene hatt målinger på over 1 prosent – mer enn en dobling fra stortingsvalget i 2021.
– Vi ser en konservativ vind blåse over hele Vesten, og vi tror nordmenn er klare for et skifte, sier Selle.
Han avviser at Konservativt kun konkurrerer med Kristelig Folkeparti, og peker på at mange velgere fra Høyre, Frp, Venstre og Senterpartiet nå føler seg fremmedgjort.
Selle er samtidig kritisk til det han beskriver som en ukritisk aksept av woke-ideologi i Norge, både i politikken og i rettssystemet.
– Ytringsfriheten i Norge er reelt truet, og det må vi tørre å snakke om, sier han.
Utenrikspolitikk og realisme
Samtalen tar også for seg de store geopolitiske spørsmålene. Selle fremholder at det er mulig å støtte Ukrainas rett til selvforsvar samtidig som man erkjenner vestlige feilvurderinger i håndteringen av Russland.
– Man kan ikke forstå dagens konflikt uten å kjenne til Russlands historiske traumer og NATO-utvidelsen, sier han.
Selle advarer mot å tolke verdenspolitikken som en enkel kamp mellom "det gode og det onde", og etterlyser en mer realistisk analyse, ikke minst i norske medier og akademia.
Om tro, politikk og samfunnsutvikling
Mot slutten av samtalen diskuterer Selle og Lurås forholdet mellom religion, samfunn og politikk. Selv om Selle tror på en åndelig dimensjon i verdenshistorien, understreker han at Konservativt fører en politikk basert på konkrete samfunnsanalyser.
– Du trenger ikke dele vår religiøse overbevisning for å støtte vår politikk. Vi går til valg på praktiske løsninger, sier Selle.
Blant sakene partiet vil løfte frem i valgkampen er lavere strømpriser, styrking av familien som samfunnsinstitusjon, forsvar for nasjonal suverenitet og motstand mot politisert woke-ideologi i offentlige institusjoner.
-
Bitcoin har vokst frem som en reell utfordrer til dagens pengesystem – og kan på sikt svekke både staters makt og dollarens posisjon som verdens reservevaluta. Det mener Rune Østgård, jurist og forfatter av Fraudcoin, som nylig diskuterte temaet med Helge Lurås.
Hav skjer med dollaren, verdensmaktens fordeling, fiat-penge systememt og krypto.
Det er temaet for en ny podkast der Helge Lurås har invitert Rune Østgård.
Østgård peker på at Bitcoin tilbyr noe unikt: et åpent, desentralisert system der antall mynter aldri kan overstige 21 millioner. Dette, kombinert med sikre og raske transaksjoner over landegrenser, gjør kryptovalutaen attraktiv – spesielt i utviklingsland og diaspora-miljøer.
– Bitcoin er i ferd med å bli både en verdibeholder og en betalingsinfrastruktur. Systemet er teknologisk modent, særlig med løsninger som Lightning Network, sa Østgård.
Helge Lurås stilte seg imidlertid mer kritisk til Bitcoins fremtid, og påpekte den høye volatiliteten, utfordringene med brukervennlighet, og faren for statlig inngripen.
– Hvis stater som USA og Kina ser Bitcoin som en trussel, kan de i praksis knuse det med forbud og sanksjoner, mente Lurås.
Østgård avviste at det ville være enkelt å stoppe Bitcoin nå:
– Hadde det vært mulig å knekkes teknisk, hadde det skjedd for lenge siden. Nettverkseffekten er enorm, og Bitcoin har allerede etablert seg som en av verdens største verdilagre.
Han advarte likevel mot at statlig regulering kan gjøre det vanskeligere for Bitcoin å vokse fritt – men mente at insentivene for stater til å bruke Bitcoin, heller enn å bekjempe det, kan bli sterkere fremover.
Avslutningsvis var Østgård tydelig på én ting:
– Bitcoin er fundamentalt annerledes enn tradisjonelle penger. Derfor har det verdi – og derfor vil det fortsette å vokse.
-
Det blir ikke noe Nato-medlemskap for Ukraina. Det blir ingen sikkerhetsgarantier fra USA. Hvis Zelenskyj og europeerne innser at Russland og USA kommer til å møtes i forståelsen av de russiske kravene, er en fred mulig.
Hvis Zelenskyj og europeerne ikke aksepterer den realiteten, kommer Trump til å «vaske hendene sine» av hele krigen i Ukraina og la Zelenskyj og Europa håndtere «kollapsen» på slagmarken.
Det er professor Glenn Diesens hovedbudskap i starten på denne samtalen med iNyheters Helge Lurås.
Russlands krav om at Ukraina skal være nøytralt er absolutt, og det var og er det denne krigen handler om, sier Diesen.
Han mener å se tegn til at USA under Trump forstår det. Han mener videre europeiske lederes posisjon om at Ukraina bør fortsette å motstå Russland på slagmarken selv uten amerikansk støtte, er «absurd». Han mener det vil ta for lang tid å omstille industriene i Europa til å møte krigens krav. Og det er tid Ukraina ikke har.
– Ukraina har ikke nok soldater. De er ikke villig til å mobilsere de under 25 år, sier Diesen.
Han mener det er en økende krigstrøtthet i landet, og at Zelenskyjs uforsonlige krav til en fred, mister støtte fra den ukrainske befolkningen.
Professoren ved Universitetet i Sørøst-Norge mener det er flere akademikere i Europa som forstår at denne krigen handler om Natos ekspansjon enn man kan få inntrykk av.
– Folk tør ikke si det de mener, sier han.
Diesen sier europeiske lederes måte å snakke om krigen i Ukraina på er vanskelig å forklare. Den er ikke logisk eller rasjonell. Men han mener at oppdelingen og forenklingen av verden i de gode versus de onde, kan forklare mye. Europeiske ledere av idag ser på sikkerhetspolitikk som en øvelse i moralisering.
Diesen er noe mer håpefull enn Lurås på at situasjonens absurditet kan få europeiske ledere til å ta mer til fornuft. Han mener lederne i Ungarn, Slovakia og muligens Italia i så måte kan vise vei.
Diesen mener også at USA har midler til å presse Europa til å støtte en realistisk fred med Russland.
Men veien videre er vanskelig å spå, er begge enige om.
Også andre temaer berøres, ikke minst rundt hvilken trussel Russland eventuelt utgjør mot Europa og hvilke ambisjoner de har hvis Ukraina-konflikten blir stabilisert.
- Laat meer zien
