Afleveringen
-
Kunsten og lykkes med hybride arbeidsplasser I denne episoden av NaturviterPodden snakker vi med Jan Kristian Karlsen, forfatter av boken «Kunsten å lykkes med hybride arbeidsplasser». Hvordan fungerer hybride arbeidsmodeller, og hvorfor dette er et viktig tema i dagens arbeidsliv.
Her er noen av de viktigste punktene fra samtalen. Hva er hybride arbeidsplasser? Det handler om å kunne jobbe fra ulike steder på ulike tidspunkter, samt fleksibel bruk av arbeidstid. Karlsen er ikke så begeistret for begrepet «hybrid» fordi det begrenser seg til kontor og hjemmekontor, mens den egentlige diskusjonen handler om en helt ny måte å organisere arbeid, samfunn og hverdagsliv på. Pandemien som katalysator Pandemien var en avgjørende faktor for den raske overgangen til hybrid arbeid. Da myndighetene innførte tiltak for smittevern, ble store deler av arbeidsstyrken sendt på hjemmekontor, noe som ga samfunnet innsikt i de potensielle fordelene med fleksible arbeidsløsninger. Selv om utviklingen ikke var planlagt, har det gitt oss en ny forståelse av hvordan arbeidslivet kan organiseres. Måling av produktivitet Karlsen understreker viktigheten av å måle produktivitet på en nøytral og objektiv måte, spesielt når det gjelder hybridarbeid. Han har jobbet med å finne metoder for å måle tidsbruk og produktivitet ved hjelp av statistikk og tidsnytteundersøkelser. En interessant metode de bruker, er å kombinere objektive tidsmålinger med subjektive spørsmål om hvorvidt arbeidstakere føler at de er i rute med arbeidsoppgavene sine. Denne kombinasjonen gir et helhetlig bilde av produktiviteten. Ledelse og tillit i hybride løsninger Et annet viktig tema som ble diskutert, var hvordan man leder en hybrid arbeidsstyrke. Karlsen mener at tillitsbasert ledelse er avgjørende, men at det også må balanseres med styring og oppfølging. Situasjonsbestemt ledelse, der ledere tilpasser seg ulike behov og ferdighetsnivåer blant medarbeidere, er et verktøy Karlsen anbefaler for å sikre en effektiv og tillitsfull arbeidsplass. Bærekraftsperspektivet I et bærekraftsperspektiv ser Karlsen store fordeler ved hybridarbeid. Redusert reisevirksomhet og bedre bruk av teknologi kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. Han påpekte at mange av løsningene vi har i dag, kan hjelpe oss med å unngå unødvendig pendling og bedre bruke ressursene vi har til rådighet. Kontorløsninger for fremtidenKarlsen diskuterer åpne kontorlandskap og mener at disse ofte ikke fungerer optimalt for ansatte som trenger ro og konsentrasjon. Små kontorlandskap med god tilgang til stillerom og mulighet for hjemmekontor ser han som mer effektive løsninger. Det er viktig at kontoret også fungerer som en god arbeidsplass, og ikke bare som en møteplass. Sosialt fellesskap og tilhørighet Et viktig aspekt ved hybridarbeid er risikoen for sosial isolasjon. Karlsen understreket betydningen av å opprettholde kontakt med kolleger, både gjennom planlagte møter og spontane samtaler. Han påpekte at det å skape et sosialt fellesskap krever bevissthet fra både medarbeidere og ledere, spesielt når man ikke er fysisk til stede på arbeidsplassen. Karlsen beskriver at hybridarbeid er komplisert, men også en enorm mulighet. Det krever en profesjonell tilnærming fra både ledere og organisasjoner for å sikre at man utnytter de positive aspektene ved hybridarbeid på en effektiv måte. Hvis vi gjør dette riktig, kan vi øke produktiviteten, redusere sykefravær og til og med få muligheten til å jobbe mindre i fremtiden. -
"Skal hilse fra naturen" – En kjærlighetserklæring og et varsko om norsk natur I denne episoden av har vi vært så heldige å få besøk av filmskaper Asgeir Helgestad og produsent Ageliki Lefkaditou, som står bak dokumentaren "Skal hilse fra naturen".
Filmen har premiere på norske kinoer den 11. oktober, og har allerede vunnet flere internasjonale priser. Dette er en film som tar oss med på en storslått reise gjennom norsk natur, men også en reise som belyser hvordan menneskelige inngrep truer det vi en gang tok for gitt. En kjærlighetserklæring til naturen Asgeir Helgestad er en erfaren filmskaper og fotograf som har fulgt de samme naturområdene i Norge gjennom flere år. I denne filmen viser han oss norsk natur i all sin prakt – fra villreinens kalvingsområder til fuglefjellene og de majestetiske landskapene langs kysten. Men samtidig viser filmen også en annen side av historien, nemlig hvordan disse områdene har blitt forringet over tid. — Det er en kjærlighetserklæring til naturen, men også et varsko, sier Helgestad. Han har sett hvordan naturen har blitt forringet og bygd ned. Arealene har endret seg, og artene kan ikke lenger bruke områdene slik de pleide. I filmen tar han oss med på en reise som viser hvordan vi, som samfunn, ofte ikke legger merke til at naturen forsvinner rundt oss før det er for sent. Denne "endringsblindheten" er en av de mest urovekkende aspektene ved dagens miljøkrise. Endringsblindhet og menneskelige inngrep Et av de sterkeste inntrykkene i filmen er når Helgestad viser hvordan villreinens kalvingsområder har blitt omgjort til hyttefelt, hvordan fuglefjellene står nesten tomme, og hvordan vindmøller har invadert fjellområder. Dette er bilder som griper seeren – ikke bare på grunn av deres visuelle kraft, men fordi de minner oss om hva vi står i fare for å miste. Ageliki Lefkaditou, produsenten bak filmen, forteller om sitt arbeid med å få filmen ut til et internasjonalt publikum: — Vi ser at folk blir veldig engasjerte, både i Norge og ute i verden. Naturen kjenner ingen grenser, og mange kjenner på den samme følelsen av tap når de ser slike bilder." Film som verktøy for bevisstgjøring Gjennom samtalen i podkasten kommer det tydelig frem at både Helgestad og Lefkaditou ser på film som et kraftig verktøy for å skape endring. — Jeg kan ikke la være å vise frem hva som har endret seg mens jeg har levd, sier Helgestad. Han håper at filmen kan være med på å vekke bevissthet og få folk til å tenke på hvordan vi behandler naturen rundt oss. Lefkaditou legger til at de har som mål å bruke filmen til å skape debatt og refleksjon. — Vii ønsker at filmen skal være med på å støtte sivilsamfunnets arbeid for å ta vare på naturen. Vi håper at den kan bli brukt i diskusjoner, både på politisk nivå og i hverdagen til folk. Håp for fremtiden Til tross for de dystre realitetene som filmen viser, er det også et sterkt håp til stede. Helgestad mener at naturen har en fantastisk evne til å ta seg tilbake – men da må vi gi den muligheten. -
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
I en denne episoden av NaturviterPodden diskuterer klimaforsker Kim Holmén fra Norsk Polarinstitutt i Tromsø, den uvanlige varmen som har preget Nord-Norge denne sommeren. Holmén beskriver sommerværet som "merkelig varmt", med temperaturer som langt overgår det som er normalt for regionen. Ifølge Holmén startet varmen allerede i mai, og både juni og juli har vært betydelig varmere enn normalt. Tromsø opplevde i fjor 27 dager med temperaturer over 20 grader, og denne sommeren har også vært preget av lange perioder med sol og høye temperaturer. Holmén understreker at dette er svært uvanlig for Nord-Norge, som vanligvis har store variasjoner i været. Global oppvarming bak rekordvarmen Holmén peker på at de ekstremt varme somrene i Nord-Norge kan sees i sammenheng med globale klimatrender. "Vi har hatt 15 måneder på rad med rekordhøye temperaturer i verdenshavene, og juli var den nest varmeste måneden som noen gang er registrert globalt," sier Holmén. Han forklarer at denne utviklingen er et tydelig tegn på globale klimaendringer, noe som gir store konsekvenser for både natur, mennesker og økonomien. Alvorlige konsekvenser i Arktis I tillegg til å observere varmen i Nord-Norge, har Holmén nylig returnert fra Svalbard, hvor han har gjort flere bekymringsfulle observasjoner. "Det er varmere enn normalt på Svalbard, med mye regn og tydelig smelting av permafrosten," sier han. Fjordene er også varmere, og det er lite is rundt øygruppen. Holmén beskriver smeltingen av breene som spesielt rask, spesielt på vestkysten av Svalbard. Behov for globale tiltak Holmén understreker at klimaendringene krever handling på globalt nivå. Han påpeker at selv om Europa og USA har klart å redusere sine utslipp, øker utslippene raskt i land som Kina og India. "Menneskeheten har et felles ansvar for vår fremtid," sier Holmén. Han legger vekt på at det er avgjørende å redusere utslippene globalt for å unngå de alvorligste konsekvensene av klimaendringene. Holmén avslutter med en refleksjon om hva som kan gi håp i en utfordrende tid: "Kjærlighet, fred og vennskap har alle et lite miljøavtrykk, men de gir et bedre liv. Hvis vi fokuserer på disse aspektene, kan vi få en sunnere verden for fremtiden."
-
Bevaring av villrein: Om villreinforvaltning i Norge
Gjest i studio Anders Mossing, fagkonsulent ved Norsk Villreinsenter Sør, på Skinnarbu.
Villreinen har en spesiell plass i norsk naturhistorie. Som et av de første dyrene som vandret inn i landet etter at breisen trakk seg tilbake, har villreinen ikke bare vært en viktig matkilde for de første bosetterne, men også en viktig del av Norges økosystem gjennom tusenvis av år. Anders forklarer sin fascinasjon for villreinen med dens historiske betydning og hvordan arten har overlevd i et barskt miljø, ofte i utilgjengelige områder dypt inne i fjellene. Jakta på villrein er i gang 20. august
— Dette er en høytid for mange jegere, forteller Anders. Villreinjakten er ikke bare en tradisjon, men en viktig del av bestandsreguleringen. — Hoveddelen av reguleringen gjøres gjennom jakt, forklarer han, og understreker hvordan jakten, i mangel av naturlige rovdyr, er essensiell for å opprettholde en balansert bestand. Ferske tellinger og bestandsutvikling:
Gjennom året gjennomføres flere viktige tellinger av villreinbestanden. En av de mest kritiske er kalvetellingen som gjøres midt på sommeren. I år viser tallene en relativt normal tilvekst, med unntak av noen områder hvor vinteren har vært ekstra tøff. Historisk sett har villreinbestandene i Norge svingt kraftig, og Anders bemerker at det er først i moderne tid at vi har hatt ambisjoner om en mer stabil forvaltning. Villreinforvaltning – en kompleks prosess:
Forvaltning av villrein handler om mye mer enn bare jakt. Anders beskriver det som en todelt prosess: bestandsforvaltning og arealforvaltning. Bestandsforvaltningen setter søkelys på å overvåke bestandens størrelse og sammensetning, mens arealforvaltningen er langt mer kompleks, da den involverer mange ulike samfunnsinteresser og behov som må balanseres. — Det handler om å ta store og vanskelige avgjørelser, sier Anders. Kvalitetsnormen for villrein:
En av de nyere verktøyene i forvaltningen er kvalitetsnormen for villrein, innført i 2020. Normen fungerer som en form for "EU-kontroll" for villreinområdene, der tilstanden i ulike områder blir vurdert som dårlig, middels eller god. Dessverre viser de nyeste resultatene at 12 av Norges 24 villreinområder er i dårlig tilstand, noe som utløser behovet for omfattende tiltaksplaner. Tiltak og inngrep – Et nødvendig onde?
Anders deler innsikt i hvordan menneskelige inngrep, som bygging av vannkraftmagasiner og økt ferdsel, har skapt store utfordringer for villreinens leveområder. Han nevner også hvordan ulike tiltak som ferdselsforbud og stenging av stier har blitt innført for å beskytte de mest sårbare områdene. Selv om disse tiltakene kan oppleves som inngripende, er de nødvendige for å sikre villreinens overlevelse.
Villrein som paraplyart og klimaindikator:
Villreinen beskrives som en "paraplyart" – en art som, når den blir ivaretatt, også beskytter mange andre arter i samme økosystem. Anders forklarer hvordan villreinen også fungerer som en klimaindikator. Med de pågående klimaendringene, spesielt hyppigere værskifter som fører til isdannelser, blir vinterbeiteforholdene for villreinen stadig vanskeligere. Dette gir oss et tidlig varsel om bredere økologiske problemer som kan komme. Kulturbærer og historisk symbol:
Villreinen har ikke bare en økologisk betydning, men er også en viktig del av Norges kulturelle arv. — Villreinen er en kulturbærer, sier Anders. — Den har vært avgjørende for bosetningen i Norge etter siste istid, og den fortsetter å være viktig for mange, spesielt i bygdene som ligger tett på villreinens leveområder. Han understreker også Norges internasjonale ansvar for å beskytte denne unike arten, som i stor grad er utbredt kun i Norge. Les mer om "villreinvettreglene" – enkle råd for hvordan man kan ferdes i naturen med hensyn til villreinen. -
Er vi klare til å ta i mot flere turister i den norske naturen?
I denne episoden møter du Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, og Haaken Christensen, daglig leder i SPOR natur og reiseliv. Vi snakker om fremtiden for naturbasert reiseliv, bevaring av norsk natur, allemannsretten og ansvarlig markedsføring.
Kjernen i naturbasert reiseliv
Naturbasert reiseliv handler om å tilby opplevelser som er tett knyttet til naturen, samtidig som man tar vare på den. Det kan inkludere aktiviteter som vandring, kajakkpadling, sykling, jakt og fiske. Det er en bransje som vokser raskt, men med veksten kommer også utfordringer. Hvordan kan vi sikre at turismen ikke går på bekostning av de sårbare økosystemene vi ønsker å vise frem?
Allemannsretten – en kulturarv
Bente Lier beskriver hvordan Norsk Friluftsliv jobber med å bevare allemannsretten som et viktig grunnlag for et godt friluftsliv. Allemannsretten er en del av vår kulturarv. Den gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i naturen, men med økende bruk følger økende slitasje og muligheter for konflikter. Ulovlige hindringer og nedbygging av naturområder er konkrete trusler. Bente understreket nødvendigheten av å finne løsninger som ikke begrenser allemannsretten, men som heller fremmer bærekraftig bruk. Hun påpekte at undersøkelser viser at allemannsretten er svært viktig for det norske folk, med hele 97 % som mener det er en viktig rettighet i deres liv.
Ansvarlig markedsføring av norsk natur
Christensen snakker om viktigheten av å ta vare på naturen for å kunne tilby ekte og bærekraftige naturopplevelser. En viktig del av samtalen handlet om hvordan vi kan markedsføre norsk natur på en ansvarlig måte. Haaken understreket at det ikke bare handler om å tiltrekke seg turister, men også om å sikre at de oppfører seg ansvarlig når de besøker våre naturområder. Han delte eksempler på vellykkede kampanjer som har klart å balansere inspirasjon og informasjon, og understreket betydningen av personlig veiledning og informasjon.
Røde flagg i utviklingen av turisme i norsk natur
Bente og Haaken advarer mot en urovekkende utvikling. Turisme er planlagt å bli den femte største eksportnæringen i Norge, men aktører som Norsk Friluftsliv mener at vi ikke er klare for å ta imot et mye større antall turister per i dag. Bente understreket behovet for å sikre god forvaltning før vi inviterer flere turister inn.
— Når reiselivet skal bli den femte store eksportsatsingen, vet vi at det er naturen som er hovedgrunnen til at mange kommer til Norge. I mine økolog-øyner betyr det at naturen blir en stor eksportvare. Derfor må vi bli enda flinkere til å ta vare på naturen. Klimaendringene utfordrer oss med naturrisiko og klimarisiko – mer ras, flere løse steiner, mer flom og nedbør. Økt antall besøkende i naturen krever flere ressurser og folk på jobb for å kunne ta vare på naturen, sier Haaken Christensen
Nasjonale turiststier og besøksstyring
Bente nevner nasjonale turiststier som et viktig tiltak for å håndtere økt turisme. Ved å investere i infrastruktur rundt populære stier kan vi beskytte naturen samtidig som vi kanaliserer ferdselen til områder som tåler det. God besøksstyring og strategier er avgjørende for å bevare naturen. Dette inkluderer tiltak som skilting, merking og etablering av nødvendige fasiliteter for å håndtere store turiststrømmer.
Kompetanse og bevaring
Haaken påpeker behovet for økt kompetanse innen naturforvaltning både blant lokale myndigheter og innen reiselivsnæringen. For å kunne håndtere økt turisme på en bærekraftig måte må vi ha god kunnskap om tålegrenser og forvaltning. Bente la til at det er viktig å inkludere friluftsliv og naturkunnskap i skoleverket for å sikre at kommende generasjoner forstår verdien av naturen og hvordan de kan ta vare på den.
Sikkerhet og omdømme
Haaken deler eksempler på hvordan man har forbedret sikkerheten og opplevelseskvaliteten ved populære turistdestinasjoner som Trolltunga. Han understreket at tilstrekkelig forvaltning og ressurser er nødvendig for å kunne håndtere store turiststrømmer uten å skade naturen. Å ha god sikkerhet på plass er også avgjørende for å opprettholde Norges omdømme som en bærekraftig turistdestinasjon.
Tips for en bærekraftig sommerferie
Til slutt delte Bente og Haaken sine beste tips for en bærekraftig sommerferie. Bente oppfordret til å søke opplevelser i nærmiljøet og nyte små naturopplevelser. Haaken anbefalte å reise med tog eller buss, støtte lokale bedrifter og nyte lokale produkter.
Lytt til hele episoden av Naturviterpodden for en inspirerende samtale om fremtiden for naturbasert reiseliv, allemannsretten og hvordan bevare den norske naturen -
Spennende innsikt i regulatorisk toksikologi: Hvordan VKM jobber for å erstatte dyreforsøk og sikre trygg mat og miljø
I denne episoden av Naturviterpodden møter du Gro Mathisen og Trine Husøy fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). De er eksperter innen toksikologi og deler innsikt i hvordan vitenskap og etikk går hånd i hånd for å finne tryggere alternativer til dyreforsøk. Hva er toksikologi Toksikologi, også kjent som giftlære, studerer de negative effektene av kjemiske stoffer på organismer. Gro og Trine forklarer at regulatorisk toksikologi er systemet som regulerer kjemikalier for å beskytte mennesker og miljøet. Systemet involverer forskere som utfører tester, risikovurderere som VKM, og myndigheter som Mattilsynet og Miljødirektoratet. Tradisjonelle og nye metoder innen toksikologi Historisk sett har dyreforsøk vært den primære metoden for å teste toksisitet. Nå er det et økende fokus på å utvikle alternative metoder som ikke involverer dyr. De nye metodene inkluderer bruk av cellekulturer og avanserte teknologier som organ-on-a-chip, som kan simulere menneskelige organer og gi mer relevante resultater for menneskers helse. Utfordringer og fremskritt Selv om de nye metodene gir store forhåpninger, står forskningsfeltet overfor flere utfordringer. En av de største utfordringene er å sikre at de nye metodene gir like pålitelige og nøyaktige resultater som tradisjonelle dyreforsøk. Det tar tid å validere og standardisere disse metodene slik at de kan tas i bruk globalt. Etikk og dyreforsøk Etikken rundt bruk av dyr i forskning er en drivkraft for utviklingen av alternative metoder. Trine påpeker at det er mindre etisk problematisk å bruke cellekulturer fra mennesker, som hudceller fra overskuddsoperasjoner, enn å utføre forsøk på levende dyr. CHANGE-prosjektet En viktig del av samtalen dreier seg om CHANGE-prosjektet, et initiativ fra VKM som samler internasjonale eksperter i Oslo 18. – 20. juni for å diskutere og utvikle nye metoder innen toksikologi. Målet med prosjektet er å tilpasse det regulatoriske systemet slik at de nye metodene kan brukes effektivt og gi like god eller bedre beskyttelse enn dagens system. Fremtiden for toksikologi Gro og Trine er optimistiske for fremtiden til toksikologi. De ser store muligheter i teknologiske fremskritt og internasjonalt samarbeid for å håndtere de stadig økende mengdene nye kjemikalier som introduseres i markedet. Bruken av kunstig intelligens (AI) i risikovurderinger er også en spennende utvikling som kan revolusjonere feltet. Hvordan kan forbrukerne bidra? Forbrukere kan spille en rolle ved å være bevisste på hvilke produkter de kjøper og hvor disse produktene kommer fra. Mattilsynet og Miljødirektoratet gir råd og advarsler som kan hjelpe folk med å ta informerte valg. Det er også viktig å være kildekritisk og hente informasjon fra pålitelige kilder.
Mer informasjon
For de som ønsker å lære mer om regulatorisk toksikologi, anbefales det å besøke VKMs nettsider og følge med på deres fremtidige arbeid og prosjekter:
VKM sine nettsider -
NaturviterPodden Streik spesial. Episoden handler om Akademikernes streik i staten som startet fredag 24. mai etter at meklingen ikke førte frem hos Riksmekleren. Rundt 1240 medlemmer, inkludert mange fra Naturviterne, streiker nå, og flere vil slutte seg til fra mandag 27. mai. I episoden hører du: Lise Lyngsnes Randeberg, Akademikernes lederElise Lyngsnes Randeberg forklarer hvorfor akademikerne streiker. Hun understreker at streiken handler om prinsipper, ikke penger, og er en reaksjon på det hun ser som uakseptabel politisk innblanding i forhandlingene. Akademikerne kjemper for å beholde lokal lønnsdannelse og motstår en tilbakevending til en sentralisert modell. Petter Lysrud Johannessen, Naturviternes rådgiver i statPetter Lysrud Johannessen gir innsikt i streikens betydning for Naturviternes medlemmer. Han påpeker at streik er det lovlige kampmiddelet når forhandlinger mislykkes, og understreker den historiske betydningen av denne streiken. Han beskriver situasjonen som nødvendig, og uttrykker støtte for medlemmene som er ute i streik. Kari Tønnessen Nordli, Akademikernes leder i statKari Tønnessen Nordli holder en flammende appell om viktigheten av streiken. Hun fremhever at Akademikerne kjemper mot en dårligere tariffavtale som staten vil innføre, og at denne avtalen ikke vil tjene medlemmene godt. Nordli mener at statens tilnærming er politisk motivert for å tilfredsstille LOs interesser. Morten Wedege, Naturviternes lederMorten Wedege forklarer hvorfor Naturviterne støtter streiken. Han mener staten forsøker å fjerne en avtale som har fungert godt i åtte år, og at dette er et resultat av politisk innblanding. Wedege sier at motivasjonen blant medlemmene er høy, og at streiken vil fortsette til de får gjennom sine krav. Anne Camilla Bergkvist, tillitsvalgt i NaturviterneAnne Camilla Bergkvist deler sine praktiske erfaringer med å organisere streikevakter og motivere medlemmene. Hun beskriver reaksjonene som positive og understreker viktigheten av tydelig kommunikasjon for å sikre at alle forstår sine roller under streiken. Streiken er nå et faktum, og for oppdateringer om utviklingen kan man følge med på Naturviternes nettside.
-
I denne episoden av Naturviterpodden tar vi et dypdykk i temaet arbeidsmiljø sammen med Øyfrid Geiring, seniorrådgiver, og Torill Ellingsen, seniorkommunikasjonsrådgiver, fra kommunikasjon og veiledning i Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljø er et komplekst tema som omfatter alt fra fysiske arbeidsforhold til psykososiale faktorer. Bakgrunnen for samtalen er Arbeidstilsynets video-kampanje: «La veffelrøra stå». Videoen er delt på sosiale medier og illustrerer kaoset på en kontorarbeidsplass, med en sjef som tilbyr vafler som et forsøk på å lindre stress. Vaffelkampanjen: Et bilde på arbeidsmiljø Kampanjen bruker humor for å sette søkelys på hva arbeidsmiljø egentlig handler om. Det handler ikke bare om hyggelige sosiale tiltak som vafler, men om hvordan arbeidet planlegges, organiseres og gjennomføres. Det understrekes at arbeidsmiljøet er viktigere enn bare sosiale aktiviteter. Arbeidstilsynet samarbeider med Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som gjennomfører levekårsundersøkelser for å identifisere utfordringer i ulike bransjer. Øyfrid og Torill poengterer at arbeidsmiljøet er knyttet til arbeidets organisering og at sosial trivsel alene ikke sikrer et godt arbeidsmiljø. Hovedmålgruppen og verktøy Kampanjen retter seg mot kontorarbeidsplasser, hvor omtrent 900,000 mennesker i Norge arbeider. Hensikten med kampanjen er å bevisstgjøre folk på viktigheten av å jobbe med arbeidsmiljøet på en systematisk måte. Arbeidstilsynet og STAMI har utviklet verktøy og ressurser, som Arbeidsmiljøportalen og Arbeidsmiljøhjelpen, for å bistå virksomheter i dette arbeidet. Humor som virkemiddel Humor har vist seg å være et effektivt verktøy i kampanjen. Øyfrid og Torill forteller at de har mottatt positiv respons fra ulike målgrupper, inkludert verneombud og ledere. Folk kjenner seg igjen i situasjonene som beskrives, og humor gjør det lettere å snakke om alvorlige temaer på en engasjerende måte. Arbeidstilsynets rolle og ansvar Arbeidstilsynets oppgave er å fremme et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Dette innebærer forebygging av sykefravær og frafall fra arbeidslivet gjennom kunnskap og veiledning. Øyfrid og Torill understreker viktigheten av samarbeid mellom ledere, verneombud og tillitsvalgte for å utvikle et godt arbeidsmiljø. Hjemmekontor og psykososiale utfordringer Siden pandemien har mange arbeidet fra hjemmekontor. Øyfrid og Torill diskuterer hvordan hjemmekontor påvirker arbeidsmiljøet, og understreker behovet for tilrettelegging og jevnlig kontakt med kolleger og ledere. De peker også på at arbeid skal være forsvarlig uansett hvor man jobber fra. Innsiktsarbeid og kontorarbeidsplassers utfordringer Før kampanjen startet, ble det gjort et grundig innsiktsarbeid for å forstå kontorarbeidsplassers spesifikke utfordringer. Dette inkluderer faktorer som rollekonflikt og manglende tilbakemelding på arbeid. Gjennom dialog med ledere og tillitsvalgte har de kartlagt behov og tilpasset kampanjen deretter. Balansen mellom sosiale tiltak og arbeidsmiljøarbeid Øyfrid og Torill fremhever viktigheten av å balansere sosiale tiltak med mer dyptgående arbeid med psykosiale og organisatoriske aspekter ved arbeidsmiljøet. Sosiale aktiviteter bidrar til trivsel, men det er også essensielt å arbeide med hvordan arbeidet er organisert og ledet. Vanlige misoppfatninger om arbeidsmiljø Øyfrid og Torill ønsker å avklare misoppfatninger om arbeidsmiljø. Mange tror at arbeidsmiljø bare handler om trivsel og sosiale tiltak, men det handler i stor grad om hvordan arbeidet er organisert og utført. De understreker at sykefravær ofte kan være relatert til dårlig arbeidsmiljø, og at forebygging er nøkkelen til å redusere dette. Hva kan ledere gjøre? Noen konkrete råd til ledere som ønsker å forbedre arbeidsmiljøet:Søk kunnskap om utfordringene i din bransje.Bruk tilgjengelige verktøy som Arbeidsmiljøportalen.Jobb systematisk og langsiktig med arbeidsmiljøet.Samarbeid med ansatte, verneombud og tillitsvalgte. Ved å følge disse rådene kan ledere bidra til et bedre arbeidsmiljø som fremmer både produktivitet og trivsel.
-
Lønnsstatistikk og lønnsforhandlinger
Petter Johannessen, som har ansvar for Naturviternes lønnsstatistikk og medlemmer i statlig sektor, deler viktige perspektiver på lønnsutviklingen blant medlemmene. Han forklarer hvordan lønnsstatistikken utarbeides årlig hver høst og betydningen av høy deltakelse for å sikre nøyaktige og relevante data for medlemmene. Med en svarprosent på 59%, reflekterer statistikken en solid grunn for å forstå lønnsveksten blant medlemmene.
Christian Skjelde, Naturviternes karriererådgiver, belyser hvordan han bistår medlemmer, særlig studenter og de i jobbskift, med spørsmål om lønnsforhandling og markedsverdi. Han understreker viktigheten av å forstå hvordan man navigerer lønnssamtaler i forhandlinger.
Lønnsvekst og økonomiske utfordringer
Diskusjonen tar for seg hvordan lønnsveksten for naturvitere har vært sammenlignet med andre sektorer, og hva dette betyr i lys av økonomiske utfordringer som økte levekostnader og stigende renter. Petter og Christian deler innsikt i hvordan disse faktorene påvirker lønnsforhandlingene og medlemmenes økonomiske situasjon.
Johannessen understreker at lønnsveksten for Naturviternes medlemmer har vært forholdsvis god, spesielt sammenlignet med generelle industrielle lønnsvekster. Han forklarer videre hvordan statistikken identifiserer "identiske personer" for å gi et mer nøyaktig bilde av lønnsutviklingen over tid.
Karriereutvikling og jobbsikkerhet
Christian gir verdifulle råd om karriereutvikling, hvordan håndtere jobbintervjuer, og hvordan naturvitere kan sikre seg best mulige betingelser ved jobbtilbud. Han snakker også om jobbsikkerheten i dagens marked, hvor naturviteres kompetanse blir stadig mer ettertraktet. Skjelde påpeker at det er essensielt å benytte seg av lønnsstatistikken som en veileder, men også å erkjenne at ens egen markedsverdi kan overstige generelle statistikker.
Lønnsforandringer ved jobbskifte
Diskusjonen illustrerer at medlemmer som skifter jobber generelt oppnår høyere lønnsvekst enn de som blir i samme stilling. Dette understreker dynamikken i arbeidsmarkedet og viktigheten av å være åpen for jobbskifte for å maksimere lønnspotensial.
Betydningen av fagforeninger
Både Petter og Christian poengterer viktigheten av å være medlem av en fagforening for å ivareta egne interesser, både i forhold til lønn og arbeidsforhold. De deler også hvordan Naturviterne tilbyr støtte og rådgivning gjennom hele prosessen, fra jobbsøk til lønnsforhandlinger. -
Lillian Smestad: — Vil ha flere jenter med på å utvikle kunstig intelligens. Lillian Smestad har markert seg som et forbilde i data science og teknologisk innovasjon. Hun er anerkjent ikke bare for sine betydelige akademiske prestasjoner inne partikkelfysikk, men også som en inspirasjonskilde for unge jenter som ønsker å utforske teknologiens verden.
Med en doktorgrad i partikkelfysikk fra Universitetet i Oslo, har Smestad dykket ned i universets mest grunnleggende elementer. Hennes lekne selvbeskrivelse som en "material girl" skjuler en dyp vitenskapelig karriere; fra mørk materie til antimaterie, har hennes forskning strukket seg over universets minste byggestener. Smestad spilte en rolle i oppdagelsen av Higgs-partikkelen, en fundamentalt viktig byggesten i vår forståelse av universet.
I denne samtalen med NaturviterPodden, reflekterer Smestad over betydningen av å være en rollemodell for kvinner i teknologibransjen. "Det er både gøy, spennende og viktig," sier hun. Det å løfte frem kvinner som forbilder er ikke bare en ære, men også et ansvar som ligger henne nært. Hun mener at synlige rollemodeller skaper en trygghet og tro på at man selv kan oppnå lignende suksess. Etter en tid i akademia tok Smestad steget over til konsulentbransjen, hvor hun i 2018 begynte å arbeide med kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Hun peker på viktigheten av mangfold i teknologiutviklingen og bruker sitt engasjement for å skape en lysere fremtid for alle. Smestads overgang fra akademia til næringslivet har vært sømløs takket være hennes dype forståelse av data, modellering og statistikk, ferdigheter som er like anvendelige i forskning som i industrien. Smestad er en ivrig forkjemper for mangfold i teknologiutviklingen. Hun påpeker at teknologi uten mangfold lett kan overse eller undervurdere behovene til hele befolkningsgrupper, og gir eksempler på hvordan mangel på kjønnsdiversitet har ført til utfordringer i teknologiutviklingen. Fra crash-testdukker designet for mannlig anatomi til algoritmer med skjev bias, illustrerer hun hvorfor mangfold er kritisk for rettferdig og inkluderende teknologi. Videre jobber hun aktivt for å unngå disse blindsonene i utviklingen av AI ved å sikre at data og modeller representerer alle grupper de er ment å tjene.
Smestad oppmuntrer jenter til å forfølge en karriere innen teknologi ved å dele sin egen historie:
— For åpenhjertig snakker hun om hvordan impostor-syndrom kan hindre kvinner fra å forfølge og anerkjenne egne prestasjoner. (Et psykologisk fenomen der en person uten grunn og feilaktig opplever å være en inkompetent «bedrager» i sitt fag eller miljø og er redd for å bli avslørt som det - kilde Wikipedia)
Som data scientist jobber Smestad med et bredt spekter av utfordringer, fra optimering av dyrefôr til generering av syntetiske helsedata. Hun setter stor pris på mangfoldet av problemstillinger hun møter i konsulentbransjen, og trives i rollen som problemløser og innovatør.
Når det gjelder fremtiden for kunstig intelligens, ser Smestad for seg et felt som vil gjennomsyre samfunnet på samme måte som elektrisitet gjør i dag. Hun håper at KI vil frigjøre tid og muligheter for mennesker til å fokusere på det som er viktig og bidra til et grønnere skifte. Som ressurser for de som ønsker å lære mer, anbefaler hun "Elements of AI" kurset og Algorithmic Justice League som en fin inngang til å forstå betydningen av mangfold i teknologi. -
Denne gangen deltok NaturviterPodden live fra Energiseminaret 2024 i Vitenparken på Ås, hvor gjesten var Arild Angelsen, professor i utviklings- og miljøøkonomi ved NMBU og Handelshøyskolen.
Angelsen, oppvokst i Lofoten, forteller at tilfeldigheter ledet ham til hans nåværende karrierevei. Hans tilknytning til naturen og politisk interesse formet ham til den miljøøkonomen han er i dag. Han belyser viktigheten av å forstå biologi og økologi for å gripe de dypere sammenhenger i miljøøkonomi.
Podkasten utforsker forholdet mellom natur, økonomisk vekst og fremtiden, spesielt hvordan disse komponentene interagerer i lys av energieffektivisering og fornybare løsninger. Angelsen bruker CO2-utslipp som eksempel for å forklare hvordan økonomisk vekst og miljøpåvirkning er knyttet sammen, og han fremhever betydningen av å redusere utslippskoeffisienten for å oppnå bærekraftig vekst.
Han diskuterer også viktigheten av å integrere miljøkostnader i våre økonomiske beslutninger gjennom konseptet om eksternaliteter.
Angelsen berører "The Tragedy of the Commons" og hvordan denne dynamikken manifesterer seg i klimaproblematikken.
Miljøavgifter og politisk engasjement er blant løsningene Angelsen anbefaler for å adressere miljøkrisen. Han argumenterer for at det å sette en pris på miljøskader og ødeleggelse av naturen er nødvendig for å skape bærekraftig endring. Avgifter på bruk av uberørt natur, som han foreslår, kunne være et effektivt verktøy for å innlemme miljøkostnader i lokale beslutninger.
Gjennom samtalen reflekterer Angelsen over det overordnede bildet av dagens klima- og naturkriser og understreker behovet for en større bevissthet og helhetlig forståelse av våre miljøbeslutninger. Han avslutter med en oppfordring til å beholde idealisme, viktigheten av Kant's kategoriske imperativ, og behovet for politisk innsats som reflekterer samfunnets miljøprioriteter.
Angelsen viser også til viktigheten av å finne resonansøyeblikk i naturen og hvordan disse kan bidra til et mer meningsfullt liv enn konstant forbruk og jakt på materielle goder. Han oppmuntrer til bevaring av idealisme og et ønske om en livsstil som ikke nødvendigvis er bundet av materiell vekst, men heller en balansert eksistens som harmonerer med miljøet.
I et klima preget av nedbygging og miljøforringelse, understreker Angelsen betydningen av å si nei til visse former for utvikling. Dette gjenspeiler et større ansvar for å bevare naturen og ta beslutninger som ikke bare gagner den umiddelbare økonomien, men som også ivaretar naturverdier for fremtidige generasjoner.
Avslutningsvis er Arild Angelsens budskap klart: håpet ligger i en felles forståelse av naturkrisens alvor og i viljen til å innføre nødvendige tiltak for å beskytte og bevare vårt miljø. -
I denne episoden av Naturviterpodden tar vi et dypdykk inn i arbeidslivets verden gjennom øynene til en ungdomsskoleelev. Møt Alexandra Pedersen, en 9. klassing ved Eineåsen ungdomsskole, som nettopp har tilbrakt noen dager hos Naturviterne som en del av sin arbeidsuke. Vi åpner samtalen med å høre Alexandras inntrykk av oppholdet hos Naturviterne. Hun deler entusiastisk at det har vært en lærerik og spennende opplevelse, hvor hun har fått et innblikk i arbeidsoppgavene til de ulike ansatte. En interessant aspekt ved Alexandras besøk hos Naturviterne er at moren hennes jobber der som advokat. Dette har gitt henne en unik mulighet til å utforske arbeidslivet og få en forståelse av hva det innebærer å jobbe i en fagforening som Naturviterne. Gjennom samtalen avslører Alexandra at hun også er opptatt av naturfag og naturvitenskap. Alexandra forteller om sitt syn på arbeidslivet generelt og hennes sammenligning mellom skolemiljøet og arbeidsplassen hos Naturviterne. Hun bemerker den åpne og vennlige atmosfæren på Naturviterne, noe som står i kontrast til hennes opplevelse av skolemiljøet. Denne refleksjonen gir et interessant innblikk i hvordan ungdom opplever forskjellen mellom skole- og arbeidsliv. Når samtalen dreier seg mot naturfag og klima, viser Alexandra sin kunnskap og engasjement for emnet. Hun diskuterer global oppvarming og betydningen av å ta vare på miljøet for fremtidige generasjoner. Selv om hun ikke identifiserer seg som en miljøaktivist, er det tydelig at hun er opptatt av problemstillingene og vil bidra til en bedre fremtid. Hun deler også forslag til hvordan Naturviterne kan nå ut til enda flere unge mennesker. Hun foreslår innovative ideer som pop-up arrangementer, skolebesøk og bruk av sosiale medier for å engasjere og informere ungdommer om naturfag og arbeidsliv. Hennes tanker og ideer gir et verdifullt perspektiv på hvordan Naturviterne kan tilpasse seg og nå ut til neste generasjon.
-
En samtale med tre av våre fremste eksperter på natur: Anne Sverdrup Thygeson, bevaringsbiolog og professor NMBU, Dag O. Hessen, biolog og professor UiO, og Vigdis Vandvik, planteøkolog og professor UiB.
I lys av NRK-serien 'Oppsynsmannen', ser vi nå tydeligere at vi står overfor en naturkrise som aldri før. Vi skal diskutere naturtapet i landet vårt, og først og fremst søke løsninger. Det er hovedspørsmålet.
Diskusjonen satte søkelys på problemet med naturtap i Norge og søket etter løsninger. Her er noen av hovedpoengene som ble diskutert:
Naturkrisen: Selv om det ikke er en krise der naturen kollapser fullstendig i Norge, er det lokale kriser der verdifull natur og biotoper går tapt gradvis, forklarte Dag O. Hessen. Endringsblindhet er et problem, da mange ikke merker nedbyggingen før den blir tydelig gjennom dokumentarer og serier som "Oppsynsmannen."
Forskjellen mellom industrielt skogbruk og naturskog: Anne Sverdrup Thygeson forklarte hvordan industrielt skogbruk fører til at trær ikke får bli gamle nok, og det resulterer i tap av levesteder for mange arter. Naturskog med gamle trær og død ved er viktig for å opprettholde biologisk mangfold.
Politiske løsninger og naturavtalen: Vigdis Vandvik påpekte viktigheten av å endre måten samfunnet forholder seg til naturen på politisk nivå. Hun fremhevet behovet for å inkludere naturen som et fundamentalt grunnlag for samfunnsutvikling og ikke bare som et forhandlingspunkt. Diskusjonen fokuserte også på betydningen av naturavtalen og hvordan den kan bidra til å endre politikken og holdningene rundt naturbevaring.
Økonomiske drivere for nedbygging: Diskusjonen om økonomiske insentiver for nedbygging av natur, som subsidiering av naturødeleggelse og kommunenes insitament til å ødelegge natur for økonomisk vinning, ble også berørt.
Endring i holdninger: Anne Sverdrup Thygeson og Dag O. Hessen understreket viktigheten av å endre holdninger og fremme positiv kommunikasjon om naturen. De påpekte at det er nødvendig å vise folk hvor mye de kan tjene på å bevare naturen og hva den gir av goder, inkludert mental helse og naturopplevelser.
Engasjement og folkelig deltakelse: Diskusjonen avsluttet med betoningen av at folkelig engasjement og bevisstgjøring er viktige drivere for å påvirke politiske beslutningstakere og skape endring.
Ekspertene peker på viktigheten av å tenke grundig over hva vi virkelig trenger: Hva er det samfunnet virkelig trenger når det kommer til utvikling, infrastruktur og ressursbruk. Det er nødvendig å prioritere og ikke ta naturen for gitt som en uendelig ressurs.
Politisk regulering og kontroll: Det er viktig å innføre reguleringer og politiske tiltak som begrenser nedbyggingen av natur. Dette krever politisk vilje og handling for å beskytte nærområdene våre og redusere inngrep i naturen.
Energieffektivisering og ressursgjenvinning: En betydelig del av nedbyggingen av natur skjer på grunn av økt energiforbruk og ressursbruk. Ved å prioritere energieffektivisering, arealeffektivisering og ressursgjenvinning kan vi redusere behovet for naturressurser.
Naturregnskap: Å utvikle et naturregnskap som gir en oversikt over naturtyper, tilstand og naturgoder er essensielt for å kunne ta velinformerte beslutninger om naturbevaring og ressursbruk.
Prioritering av representativ natur: Det er viktig å definere hva som utgjør representativ natur på nasjonalt nivå og fokusere på å bevare og restaurere slike naturtyper.
Vern må få være vern: Naturvernområder må faktisk vernes og ikke tilsidesettes for kortsiktige økonomiske gevinster. Vern av natur er nødvendig for både mennesker og fremtidige generasjoner.
Mental endring og samfunnssyn: Det kreves en dyp forandring i samfunnssynet for å prioritere naturens velvære over kortsiktig økonomisk gevinst. Det er viktig å gå fra å "leve av" naturen til å "leve med" naturen.
Engasjement og bevissthet: Både individer og samfunnet som helhet må engasjere seg i å beskytte naturen. Dette inkluderer å delta i politiske prosesser, stille kritiske spørsmål, og være en del av samtalen om naturbevaring. Sammenfattende oppfordrer Thygeson, Hessen og Vandvik oss til å tenke nøye over hva samfunnet virkelig trenger, implementere politiske reguleringer, fremme energieffektivisering og ressursgjenvinning, utvikle naturregnskap, prioritere representativ natur, verne naturvernområder, endre samfunnssynet og engasjere seg aktivt i naturbevaring. Hver handling teller når det kommer til å bremse naturkrisen. -
Slik jobbet vi med OppsynsmannenMøt Astrid Engen, manusforfatter i NRK Astrid Engen, som har hatt en nøkkelrolle i å lage NRK-serien Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen, deler sine refleksjoner om seriens innflytelse på seerne og naturvernet i Norge. Serien, som har skapt stor oppmerksomhet, har vekket engasjement og satt fokus på nedbygging av natur her i landet. Engen forteller at responsen på serien har vært overveldende. Hun og resten av teamet bak serien har mottatt mange tilbakemeldinger fra seere, inkludert naboer, bekjente og personer de bare kjenner gjennom sosiale medier. Responsen har vært positiv, og folk har blitt engasjert i naturvernet på en måte de ikke hadde forventet. En av de mest minneverdige øyeblikkene for Engen var da hun leste en artikkel om en ung gutt som gikk ut for å demonstrere mot naturinngrep etter å ha blitt inspirert av serien. Dette viste tydelig at serien hadde oppnådd målet om å øke bevisstheten og engasjementet for naturvern. Engen, som har en bakgrunn innen journalistikk og statsvitenskap, deler også hvordan hun ble manusforfatter. Hun er svært opptatt av historiefortelling og har brukt mye tid på å studere dramaturgi for å mestre kunsten å formidle historier på en engasjerende måte. Hun tror at det å organisere og forenkle komplekse temaer har vært nyttig i arbeidet med å lage serien. Serien "Oppsynsmann" tar opp alvorlige temaer knyttet til naturinngrep i Norge. Engen og teamet ønsket å vise hvor lett det er å ta natur for gitt og hvor lite oppmerksomhet det har fått tidligere. De har besøkt steder hvor naturen har blitt ødelagt. Gjennom serien ønsker de å få folk til å forstå viktigheten av å ta vare på norsk natur. Selv om serien har fått mye positiv oppmerksomhet, har den også møtt noen kritikere. Noen næringsaktører har følt seg støtt av seriens fokus på naturinngrep og hevder at den burde ha vært mer balansert. Engen forklarer at målet med serien var å vekke engasjement og få folk til å bry seg om naturen, og at det alltid vil være ulike synspunkter. Engen avslutter med å dele at målet for serien er at folk ikke lenger skal være likegyldige til naturinngrep og at de skal begynne å engasjere seg for å beskytte den norske naturen. Hun tror man fint kan bli mer oppmerksomme på kommuneplaner og beslutninger som påvirker naturen rundt dem. Serien "Oppsynsmann" har uten tvil bidratt til å sette fokus på nedbygging av natur i Norge, og Astrid Engen og hennes team har klart å bruke kraften i historiefortelling for å skape engasjement og bevissthet om den pågående naturkrisen i landet.
-
Urban Ocean: Regenerativ havdyrking for en renere Oslofjord
Urban Ocean er et initiativ som har som mål å bidra til å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand ved å praktisere regenerativ havdyrking i urbane sjøområder. I denne episode av Naturviterpodden møter du August Borge Harbo, sivilingeniør i havbruk og sjømat og gründer av Urban Ocean, i samtale om deres spennende arbeid.
Oslofjorden er kjent for å være i en miljøkatastrofe med høye nivåer av forurensning og næringsstoffer som påvirker vannkvaliteten og marint liv negativt. Urban Ocean ønsker å bidra til å løse dette problemet ved å bruke regenerativ havdyrking som en naturlig renseløsning.
NaturviterPodden besøkte Urban Oceans prosjektsted i Oslo havn, der vi fikk en nærmere titt på hvordan prosjektet fungerer. August Borge Harbo viste blåskjell som ble dyrket i strømper som var festet til bryggene. Blåskjell er filtrerende dyr som tar opp partikler og næringsstoffer fra vannet, og Urban Ocean utnytter deres evne til å rense vannet som en miljøtjeneste.
Prosjektet har som mål å bidra til å forbedre vannkvaliteten i Oslofjorden ved å redusere nivåene av næringsstoffer gjennom blåskjellens filtreringsevne. Blåskjellene henges opp i vertikale strukturer som gir plassbesparelse og effektivitet.
Urban Ocean ønsker å skape bevissthet om Oslofjordens tilstand og hvordan regenerativ havbruk kan være en del av løsningen. De har også utviklet kits for privatpersoner som ønsker å dyrke sine egne blåskjell og bidra til renere vann.
Regenerativt havdyrking, som Urban Ocean praktiserer, handler om å gi mer tilbake til miljøet enn det man tar ut. Blåskjellene filtrerer vannet, tar opp næringsstoffer, og hjelper med å forbedre vannkvaliteten. Dette konseptet søker å adressere miljøproblemer på en bærekraftig måte.
Urban Ocean står overfor utfordringer knyttet til lovverk og reguleringer, da deres tilnærming til regenerativt havdyrking er relativt ny i Norge og faller inn i en juridisk gråsone. De jobber med å løse disse utfordringene for å kunne utvide prosjektet i større skala.
På spørsmål om fremtiden ser August Borge Harbo for seg at Urban Ocean kan bidra til å gjenopprette naturlige livsgrunnlag i Oslofjorden ved å dyrke blåskjell i alle brygger. Dette vil føre til renere vann, mer marint liv og en generelt forbedret tilstand i fjorden.
Urban Ocean er aktiv på sosiale medier, spesielt på Instagram under navnet @urbanoceannorge, der de deler oppdateringer om sitt arbeid og innsatsen for en renere Oslofjord.
Prosjektet har mottatt positiv respons fra publikum, og selv om det fortsatt er utfordringer å takle, er Urban Ocean fast bestemt på å være en del av løsningen for å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand og gjøre den til et bedre sted for både mennesker og natur. -
Om bærekraftig julefeiring: En samtale med Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft på SIFO ved Oslo Met Julen er en tid for glede, fellesskap og feiring, men det er også en tid for økt forbruk. I denne samtalen med Ingun Grimstad Klepp, en ekspert på bærekraftig julefeiring, ble ulike aspekter av hvordan vi kan gjøre julen mer miljøvennlig og bærekraftig diskutert. Her deler vi noen av hovedpunktene fra denne inspirerende samtalen. Tradisjon og forbruk i juletiden Julen er kjent for å være en høytid preget av tradisjon, feiring og gaver. Det er imidlertid også en tid hvor forbruket øker dramatisk. Ingun Grimstad Klepp poengterer at julen ikke bare handler om kalenderdatoen, men også om følelser og tradisjoner. Det er en tid hvor vi kjøper mer, og ofte annerledes ting, enn vi gjør i løpet av resten av året. Julen er kjent for å være en tid hvor vi unner oss ekstra, både når det gjelder mat, gaver og dekorasjoner. Men dette økte forbruket gir også rom for refleksjon og diskusjon rundt bærekraft. Asketisk forberedelse før jul Tradisjonelt har julen inkludert en periode med nøysomhet og forberedelser før selve feiringen. Dette inkluderer alt fra å vaske og bake til å forberede seg på ulike måter. For Ingun Grimstad Klepp har dette aspektet av julefeiringen stor betydning. Det handler om å skape en kontrast mellom hverdag og fest, og å verdsette det ekstra i juletiden. Julebadet og tradisjonens Vekt En annen interessant tradisjon som diskuteres er julebadet. Dette er en gammel skikk som har historisk betydning og også praktiseres delvis den dag i dag. Klepp har forsket på renslighetshistorie og bemerker at julebadet er spennende fordi det har endret seg over tid. En gang i tiden var det kanskje den eneste gangen i året folk badet :) Klær og bærekraft Klepp har også mye erfaring med bærekraft innen klesindustrien. Hun påpeker at det ikke finnes klær som er 100% bærekraftige, og at all produksjon har en miljøpåvirkning. Hun oppfordrer til å kjøpe færre nye klær og heller ta vare på det man allerede har. Reparasjon og vedlikehold av klær er en bærekraftig tilnærming som kan redusere behovet for nyproduksjon. Mat og sløsing Julen er også en tid for deilige måltider og søtsaker. Klepp nevner viktigheten av å unngå sløsing med mat, da det er en betydelig ressursbruk knyttet til matproduksjon. Hun oppfordrer folk til å kjøpe mat med omhu og ikke kaste unødig. Julens dekorasjoner og pynt Julepynt og dekorasjoner har nådd nye høyder i mange hjem, med en overflod av utelys og annen dekorasjon. Klepp påpeker at det er mulig å pynte med gjenstander som tas frem hvert år, i stedet for å kjøpe nye ting som blinker og lyser. Dette kan bidra til å redusere det totale forbruket og miljøbelastningen. Solidaritet og bærekraft i juletiden I en tid med økonomisk uro og uroligheter i verden, er det viktig å tenke på solidaritet og fordeling av ressurser. Klepp understreker viktigheten av å dele ressursene mer rettferdig, både nasjonalt og globalt, samtidig som vi tar vare på miljøet. Julen skal være en tid for glede, fellesskap og om mulig bærekraftig litt mer feiring. Så hvordan vi kan gjøre julen mer miljøvennlig ved å vurdere våre forbruksvaner og verdsette tradisjonens vekt kan være av det gode. Med et bevisst fokus på bærekraft kan vi fortsette å nyte julen samtidig som vi tar vare på planeten vår.
-
Naturviternes studentstyre: — Dette brenner vi for! I denne episoden av NaturviterPodden møter du Naturviternes studentstyre ved Vår Theresa Skrudland Hetland, Solveig Storfjell, Thea Storholt, Silje Eliassen og Christine Riis-Pedersen. I samtalen får du innsikt om hva det innebærer å være naturvitenskapelig student, engasjert i studentpolitikk og lidenskapelig opptatt av natur, klima og miljø. Studentene diskuterer sin deltakelse på Naturviternes landsmøte 2023 og de viktige spørsmålene om hvordan unge mennesker kan gjøre en forskjell i samfunnet, både som studenter og som fremtidige naturvitere. Å delta på Naturviternes landsmøte Samtalen begynner med studentenes refleksjoner etter å ha deltatt på Naturviternes landsmøte. De gir uttrykk for sin takknemlighet over å bli invitert og for å bli tatt seriøst av organisasjonen. De understreker viktigheten av at studenter blir hørt og at deres meninger blir verdsatt i organisasjonens beslutningsprosesser. Samfunnspolitisk plattform Studentene snakker om Naturviternes samfunnspolitiske plattform, som innebærer at organisasjonen tar standpunkt i politiske spørsmål som påvirker naturvitere og miljøet. Dette inkluderer spørsmål om arealendringer, det grønne skiftet og andre miljøspørsmål. De forklarer hvordan Naturviternes medlemmer kan ha ulike meninger om disse spørsmålene, men at det er viktig å ha en felles plattform som representerer organisasjonen som helhet. Studentenes rolle i Naturviterne Samtalen går deretter inn på studentenes rolle i Naturviternes studentstyre og hvordan de fungerer som et bindeledd mellom studentene og organisasjonen. De deler noen av sine hjertesaker, inkludert studentboliger, helse, studiekvalitet, naturvitenskapskompetanse, arbeidsliv og kollektivtilbud. Studentene forklarer hvordan de arbeider for å fremme disse sakene og jobber for å forbedre studentenes livskvalitet. Økonomiske utfordringer for studenter En viktig diskusjon i samtalen dreier seg om de økonomiske utfordringene studentene står overfor. Studentene deler sine erfaringer med å måtte jobbe deltidsjobber ved siden av studiene for å få livet til å gå i hop. De diskuterer hvordan deltidsarbeid kan påvirke studieprogresjonen og livskvaliteten til studenter, og hvordan økonomiske bekymringer kan påvirke studenters psykiske helse. Mental helse og klimaengasjement Studentene tar opp viktigheten av å adressere spørsmål knyttet til mental helse blant studenter. De forklarer at tilgjengeligheten og ventetiden for psykologhjelp kan være utfordrende, og hvordan dette kan påvirke studenters trivsel. Samtalen går videre til å diskutere klimaendringer og studenters engasjement i miljøspørsmål. Studentene uttrykker bekymring for klimaendringene og understreker viktigheten av å handle nå. Arrangementer og initiativer Avslutningsvis deler studentene kommende arrangementer og initiativer de jobber med, inkludert en karrieredag på NMBU der de inviterer bedrifter for å hjelpe studenter med å bygge nettverk. De fremhever også viktigheten av å være synlige på universitetene og oppfordrer studenter til å gi tilbakemeldinger og forslag til studentstyret.
-
Sigrid Bratlie, vinneren av Naturviterprisen 2023, er en av de akademikere som gjør en betydelig innsats for å forenkle og popularisere komplekse biologiske begreper og ideer. I denne samtalen møter du den inspirerende molekylærbiologen fortelle om sitt arbeid med å fremme vitenskapelig forståelse og bevissthet.
Her er et sammendrag av samtalen i NaturviterPodden: Forenkling uten å ofre integritetenI sitt formidlingsarbeid har Bratlie en klar filosofi: å forenkle komplekse biologiske konsepter uten å ofre faglig integritet. Hun bruker metaforer og unngår faglige detaljer for å gjøre biologi mer tilgjengelig for et bredt publikum. Balansen mellom fagperson og formidlerBratlie understreker at hun alltid er en molekylærbiolog i bunn og grunn. Hun ser viktigheten av å opprettholde sitt faglige fundament i en tid der mange "fagfluensere" prøver å uttale seg om ulike fagområder på sosiale medier. Hvordan hun ble molekylærbiologBratlie deler sin personlige reise til molekylærbiologiens verden. Hun beskriver hvordan et besøk på en høgskolen i Ås, hvor hun så DNA-analyser for første gang, tente gnisten som ledet henne til molekylærbiologi. Genteknologi og bioteknologiBratlie forklarer betydningen av genteknologi og bioteknologi i dagens samfunn. Hun påpeker at disse verktøyene har enorme potensialer, spesielt innen medisin og matproduksjon, og de kan spille en nøkkelrolle i å løse fremtidens utfordringer. CRISPR CRISPR er en av de mest kjente metodene innen genteknologi, og Bratlie diskuterer hvordan den blir mottatt og hvilke muligheter den gir. Hun understreker at det er viktig å skille mellom teknologien og hvordan den blir brukt. Etikk og genteknologiBratlie diskuterer også de etiske aspektene ved genteknologi og viktigheten av en grundig samfunnsdebatt om bruken av disse teknologiene. Hun peker på behovet for å vurdere hva som er viktig og hvordan genteknologi kan brukes til å løse store samfunnsproblemer. Fotosyntese og matproduksjonEn av Bratlies lidenskaper er fotosyntesen og dens rolle i matproduksjon. Hun forklarer hvordan genteknologi kan brukes til å optimalisere fotosyntesen og bidra til å produsere mer mat på mindre areal, noe som er kritisk i en tid med klimaendringer og befolkningsvekst. Realfag i skolenBratlie oppfordrer til en renessanse for realfagundervisningen i skolen, spesielt med tanke på å gjøre fagene mer interessante og relevante for elevene. Hun understreker viktigheten av å lære om vitenskap i en større samfunnsmessig sammenheng. Rekruttering til realfageneBratlie bekymrer seg for rekrutteringen til realfagene og peker på behovet for å skape interesse og kunnskap blant unge mennesker. Hun mener at realfagene er nøkkelen til å løse noen av de mest presserende utfordringene i verden i dag. -
Årets jaktsesong på rype har vist en gledelig oppgang i nord og begredelig nedgang i sør, forteller Jo Inge Breisjøberget som er utmarkssjef jakt og fiske i Statskog. I denne samtalen får du høre mer om årets jaktsesong. Vi stiller også spørsmålene: Hvorfor driver vi med jakt, hvordan utvikler jakta seg her i landet og hva skal til for å få jakta ennå mer bærekraftig?
Sammendrag av podkasten
Norges jakt- og fiskeforvaltning er et komplekst og følelsesladet felt som berører mange nordmenn. I denne samtalen med Jo Inge Breisjøberget, som arbeider med jakt og fiske i Statskog, ble flere viktige aspekter av dette feltet belyst. Statskog, som representerer den største enkelteiendommen i Norge, med ansvar for omtrent en femtedel av landets totale landareal, spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen. Følelser og lidenskap for jakt En grunnleggende forståelse av hvorfor så mange nordmenn engasjerer seg i jakt og fiske er at det er en aktivitet som vekker sterke følelser. Jakt og fiske gir en mulighet til å utføre lystbetonte aktiviteter som skaper dype følelsesmessige bånd til naturen og dens ressurser. For mange jegere og fiskere er nysgjerrigheten en drivkraft, og de ønsker å lære mer om sine interesser. Jakt på lirype i Norge Jo Inge Breisjøberget har gjennomført sin doktorgrad om forvaltningen av lirype i Norge. Han beskriver årets jaktsesong for lirype som delt, med en gledelig oppgang i nord og en mer skuffende situasjon i sør. Årsaken til denne forskjellen ligger i klimatiske og geografiske forhold, med varierende tilgang på smågnagere som påvirker rypenes situasjon. For å ivareta bærekraften i bestanden valgte Statskog å stenge rypejakten på sine områder i Sør-Norge da det var få ryper tilgjengelige, og for å unngå unødig belastning på bestanden. Holdningsendringer blant jegerne Breisjøberget merker en positiv endring i holdningene blant jegere når det gjelder forvaltning og bærekraft. Tidligere tiltak som var upopulære blant jegere, som å stenge jaktområder, møtes nå med større forståelse og aksept. Dette tyder på en voksende bevissthet blant jegere om behovet for ansvarlig forvaltning og ivaretakelse av bestandene. Jakt og fiske i det norske samfunn Diskusjonen går videre til hvorfor jakt og fiske fortsatt er relevante i det moderne norske samfunnet i 2023. Breisjøberget argumenterer for at jakt og fiske har dype røtter i den norske kulturen og historien. Disse aktivitetene har historisk sett vært avgjørende for å skaffe mat og proteiner til folket. Selv om samfunnet har utviklet seg, mener han at mennesker fortsatt har en naturlig plass i naturen og bør være en del av dens kretsløp. Han understreker imidlertid viktigheten av bærekraftig forvaltning og aksepten i samfunnet for at disse tradisjonelle aktivitetene skal kunne fortsette. En nordisk modell for jakt og fiske Breisjøberget påpeker viktigheten av den nordiske modellen for jakt og fiske, som er preget av tilgjengelighet for alle samfunnslag og en bred aksept i befolkningen. Dette skiller seg fra andre land, som Frankrike, der jakt ofte blir en eliteaktivitet. Den norske tilnærmingen, der alle har muligheten til å delta uavhengig av økonomisk status, anses som en nøkkel til suksess for jakt og fiske i Norge. Bærekraftig høsting og dyrevelferd Samtalen dreier seg deretter mot spørsmålet om hvorvidt jakten oppfyller kravene i Naturmangfoldloven, spesielt med tanke på bærekraftig høsting og dyrevelferd. Breisjøberget forklarer at nøkkelen ligger i dokumentasjon og kunnskap om bestandene som jaktes på. For å oppnå bærekraftig høsting, er det nødvendig å fastsette mål og overvåke bestandene ved hjelp av vitenskapelige metoder. Dyrevelferd er også et viktig aspekt, og det arbeides med å minimere lidelse og sørge for ansvarlig jaktpraksis. Rekruttering og framtidige utfordringer Breisjøberget påpeker at rekruttering til jakt, spesielt storviltjakt, vil være en utfordring i fremtiden. Eldre jegere utgjør en stor del av jegerpopulasjonen, og det er behov for å tiltrekke yngre generasjoner til aktivitetene. Rekrutteringsarbeidet er en nødvendighet for å sikre bærekraften i jakt og fiske i årene som kommer. Rammevilkår og aksept i samfunnet Endringene i samfunnet, med urbanisering og endrede næringsmønstre, påvirker også rammevilkårene for jakt og fiske. Aksepten i samfunnet, spesielt blant de som bor i byer og tettsteder uten førstehåndskunnskap om jakt, spiller en avgjørende rolle. Breisjøberget understreker viktigheten av å opprettholde aksepten for jakt i hele befolkningen. -
Slik kan Naturviternes karriereveiledning hjelpe deg!
I denne episoden av NaturviterPodden deler Christian Skjelde, karriererådgiver i Naturviterne, sin innsikt om hvordan karriereveiledning kan være nyttig for medlemmene når de skal navigere i sine karrierer. Hva er karriere egentlig?Naturviternes karriererådgiver forteller at karriere kan være så enkelt som valgene man tar angående utdanning, yrke og livet som helhet. Dette betyr at alle har sin egen karriere, og den formes av både bevisste og ubevisste valg. Dette perspektivet viser at karriereveiledning ikke bare handler om å finne drømmejobben, men også om å forstå seg selv og veien man har gått. Dette minner oss om at karriereveiledning ikke er begrenset til én fase i livet, men kan være relevant på alle stadier. Det handler om å gradvis bli mer bevisst på karrieremålene sine når han kom i gang med arbeidslivet. Jobbsøknad og CVEn stor del av karriereveiledningen involverer å hjelpe medlemmene med å forbedre søknader og CV-er. Christian påpeker noen vanlige feil som folk gjør i søknadsskrivingen, inkludert å være for generell, ikke tydelig å presentere motivasjonen og fokusere for mye på hva de vil få ut av jobben i stedet for hva de kan bidra med til arbeidsgiveren. Han gir praktiske råd for å forbedre disse dokumentene, inkludert å være konkret og bruke ordet "motivasjon" i teksten. Forberedelse til jobbintervjuKarriereveiledning inkluderer også forberedelse til jobbintervjuer. Christian deler viktigheten av å trene på vanlige spørsmål som "Fortell litt om deg selv" og "Hvorfor skal vi ansette deg?" Han hjelper medlemmene med å svare på spørsmålene grundig og tydelig, og gir dem selvtillit til å gjøre det bra under intervjuet. Individuell tilnærmingChristian understreker at karriereveiledning er en individuell prosess som tar hensyn til hver persons unike behov og mål. Han hjelper medlemmene med å sette opp en plan og gir veiledning som er skreddersydd for deres situasjon. Livsfaser og karriereKarriereveiledning er relevant for Naturviternes medlemmer uavhengig av livsfase. Christian mottar henvendelser fra både studenter, yrkesaktive og seniorer. For studenter handler det ofte om å finne sin første fulltidsstilling, mens yrkesaktive kan ha behov for hjelp med å bytte jobb, bytte bransje eller utvikle seg videre på sin nåværende arbeidsplass. Selv seniorer som nærmer seg pensjonsalder kan dra nytte av karriereveiledning for å forberede seg på omstillinger og holde seg i arbeidslivet lenger. KompetansekartleggingEn viktig del av karriereveiledningen er kompetansekartlegging. Christian hjelper medlemmene med å identifisere og evaluere sine ferdigheter, erfaringer og kompetanser. Dette er nyttig for å avdekke hva de er gode på, hva de trenger å utvikle, og hvilke muligheter som kan være tilgjengelige for dem i fremtiden. Veiledning for jobbsøking og nettverksbyggingChristian gir også råd om jobbsøking og nettverksbygging. Han oppmuntrer medlemmene til å være aktive på LinkedIn og delta i relevante nettverksarrangementer. Han forklarer også at det å kontakte tidligere kolleger og bekjente kan være en effektiv måte å finne jobbmuligheter på. Avsluttende tankerI podkasten gir Christian Skjelde verdifull innsikt i hvordan karriereveiledning kan være til nytte for medlemmene i Naturviterne. Han viser at karriere er en individuell og livslang prosess som krever selvrefleksjon, kompetansekartlegging og målrettet handling. Gjennom karriereveiledning kan medlemmene få den støtten de trenger for å oppnå suksess i sine karrierer, uansett hvor de befinner seg på veien. - Laat meer zien
