Afleveringen
-
Høyere rente gjør mange nordmenn rikere. Bare halvparten av oss har gjeld, innskuddene i bankene vokser raskere enn utlånene, og pensjonistkullene – den eneste aldersgruppen som faktisk øker – lever godt av 4,25 prosent.
Konsekvensen er ubehagelig: skal Norges Bank i det hele tatt merke en effekt på økonomien, må den ramme låntakerne desto hardere. Rentevåpenet er blitt sløvt, og et sløvt våpen må svinges brutalt.
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen, har i årevis vært den norske økonomstandens mest utålmodige avviker. Der kollegene analyserer siste inflasjonstall granulært – «inflation nutters», kaller han dem – ser han på noe langsommere og tyngre: arbeidsstyrken. I USA er den sivile arbeidsstyrken to millioner mennesker mindre enn for ett år siden. Japan mister en million i året. Kinas fruktbarhetstall er under ett barn per kvinne, som betyr en halvering for hver generasjon. Vesten har ikke en konjunkturnedgang. Vesten har en demografi.
Og en gjeld. Andreassen beskriver et regime økonomene kaller fiskal dominans: når statsgjelden blir stor nok, kan ikke sentralbanken lenger bestemme renta – gjelden gjør det. Realrenten må holdes lav, helst negativ, til inflasjonen har spist opp verdien av gjeldsbrevene. Men det kan ingen sentralbanksjef si høyt. Så de lover å bekjempe inflasjonen mens de i praksis lar den surre. Markedet gjennomskuer det, og priser inn noe som ligner konkurs på lange statsrenter: seks prosent styringsrente i 2056, i økonomier som ikke vokser.
Så er spørsmålet hva som skjer med boligbyggerne. Med Oslo-prisene. Med kronekursen som nekter å oppføre seg som den trygge havnen den burde være. Andreassen har solgt huset sitt selv.
Han vet noe han ikke vil si rett ut. Nesten.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Å kritisere NRK er å holde NRK i live.
Det er Helge Lurås' påstand, og den er ubehagelig nettopp fordi den rammer alle som deler indignasjonen: hver gang du raser mot statskanalen på Facebook, minner du folk på at den finnes. Du vedlikeholder monopolet du forakter.
Trond Omdal, oljeanalytiker og forvalter i Pensum, og Helge Lurås, ansvarlig redaktør og tidligere etterretningsoffiser, kom for å snakke om Iran-konflikten.
Omdal leser tallene: Trump har fått ned oljeprisen ved å skylle ut volumene som allerede lå på vannet. Det er ikke en løsning. Det er en regning som forfaller etter mellomvalget.
Lurås forklarer hva som faktisk skjer i stredet: amerikanerne har overtalt rederier og forsikringsselskaper til å bruke en sørlig rute i omanske farvann, med transponderne slått av. Skipene går i mørket. Iran skyter på dem. Og på spørsmålet alle later som de kan svare på — kan USA åpne Hormuz med makt? — sier den tidligere etterretningsoffiseren det ingen ekspert vil si: vi vet ikke. Netanyahu har siden 90-tallet forsøkt å få amerikanske presidenter til å angripe Iran. Alle sa nei. Grunnen bør bekymre deg.
Så dreier samtalen. Ness beskriver NRKs dekning av Khamenei-begravelsen. Omdal forteller hvor lenge det tok ham — prest og misjonær i familien — å innse at islam ikke er én gren av det samme treet. Lurås gir sin Islam 101: to profeter, to moralske systemer, og en Mohammed som var alt annet enn Jesus.
Halvparten av USAs avskjæringsmissiler skal allerede være brukt opp. Ikke én Patriot går til Kyiv nå.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Det verste med Norges VM-exit er ikke at vi tapte. Det er at vi kanskje ikke gjorde det. To dommeravgjørelser skilte Norge fra en VM-semifinale. Et annullert mål etter en knuffing i feltet så lett at den knapt forstyrret luften rundt Haaland. En ball som skiftet retning midt i luften — angivelig fordi den traff en kabelvaier — uten at noen ba om dropball. Begge gikk mot Norge. Begge var avgjørende.
Tonje Gjevjon vet hva hun snakker om. Før hun ble en av Norges mest kompromissløse samtidskunstnere, var hun et fotballtalent i toppsjiktet. Hun kjenner spillet innenfra: kropp mot kropp, kroppsvekt, posisjonering foran mål. «Hvis det der skal straffes, blir det ikke mye fotball igjen,» sier hun.
I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness går de løs på det som kan være fotballens virkelige krise. Den britiske avisen The Telegraph feiret Englands avansement med at nasjonen endelig behersker the dark arts — den svarte kunsten. Altså: å kaste seg, skrike, filme, få dommeren til å gjøre jobben spillerne ikke klarer selv. Når en avis skryter av dette som en ferdighet, hva er det egentlig som har skjedd med sporten? Og bak alt: VAR-rommet der usynlige dommere overprøver det øynene så.
FIFA, en organisasjon med en av historiens største internasjonale korrupsjonssaker på rullebladet. Ness trekker en linje som stikker dypere enn fotball: Hva er en pris verdt hvis romanen ikke er din egen? Hva er en seier verdt hvis den ikke er vunnet?
Gjevjon svarer ikke som du tror. Og det Ness sier om England til slutt — om et imperiums forfall, fra verdensmakt til noe helt annet — er ikke en fotballanalyse i det hele tatt.
Hør hele samtalen. Så bestem selv om vi tapte.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Norge er verdens mest egalitære nasjon. Så hvorfor har hele landet – fra hijabkledde jenter på Oslo øst til kommunister på tribunen – forelsket seg i en maskin bygget på det stikk motsatte prinsippet: at den beste vinner, og resten ikke?
Lørdag kveld møter Norge England i kvartfinalen. Oddsen er 2-3 mot. Men i denne episoden handler fotballen om noe langt større enn Haaland mot Kane.
Gjestene har tyngden til å stille spørsmålet. Jens Rugseth har startet 30-40 selskaper og bygget verdens nest største Microsoft-distributør – over 20 000 arbeidsplasser i 50 land – før skatteskjerpelsene i 2021 sendte ham til Sveits. Eirik Furuseth grunnla formuesforvalteren Finansco og bygger bedrifter fra Norge, mot det han kaller umulige vilkår. To menn norsk skattepolitikk i praksis har jaget ut. Og likevel: hjertet i Norge, barna i Norge, drakta på ryggen.
Herfra skrur de til. For fotballen, hevder de, er selve bildet på samfunnet de ønsker seg. Alle får muligheten. Ingen får samme resultat. Erling Braut Haaland nærmer seg en milliard kroner i året, kjøper vesker til en halv million, skatter ikke i Norge – og hele nasjonen jubler. En gründer som skaper tusen arbeidsplasser blir møtt som hovedmotstanderen. Hvorfor tåler vi grenseløs ulikhet på gressmatta, men aldri i næringslivet?
Underveis: et påvirkningsselskap der du kan betale for norsk politikk. En statssekretær som ba kritikerne drite og dra. Og et arbeiderpartisk LO som eroderer innenfra.
De to har svaret på hvorfor akkurat denne generasjonen kom nå – og hva den avslører om landet vi tror vi kjenner. Men det sier vi ikke her.
Kampen avgjøres lørdag. Argumentet avgjøres i det øyeblikket du skjønner at de kanskje har rett.See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Norge er i ekstase over det mest nådeløse meritokratiet som finnes. Elleve mann, plukket ut etter ett eneste kriterium: at de er best. Ingen kvotering, ingen mangfoldskrav, ingen «alle skal med». Journalist Jarle Aabø setter det på spissen: Hadde filmbransjens mangfoldsregler gjeldt for landslaget, hadde Norge aldri kommet til VM.
Aabø – mannen som tippet 4 000 kroner mot Norge i protest mot hypen, og tapte – gjester Ness sammen med samtidskunstner Tonje Gjevjon, selv et fotballtalent i oppveksten. Ingenting splitter Norge mer enn Pride, hevder Aabø. Ingenting samler mer enn landslaget. Samtalen starter i folkehavet på Karl Johan og ender et betydelig mørkere sted.
Andre stopp: Citizen Vigilante – voldsfilmen der en amerikaner driver borgervern, altså tar loven i egne hender, mot kriminelle innvandrere i en europeisk storby. Tyskland stanset filmen med et byråkratisk knep. Elon Musk slapp den fri. Gjevjon slakter håndverket. Aabø kaller den «ugenial». Men Ness lanserer en urovekkende hypotese: Filmen overlevde fordi den er dårlig. Hadde den vært god, hadde den vært forbudt.
Så saken som får begge gjestene til å gripe til ordet «sjokkerende»: Lederen for Palestinakomiteen i Bodø krever i et leserbrev at israelske borgere nektes adgang til Norge. Aabø ringte organisasjonens ferske toppleder, Rami Samandar – SV-politiker og vararepresentant til Stortinget – og stilte ett spørsmål: Tar du avstand fra Hamas' angrep på Israel? Svaret han fikk, tre ganger på rad, må du høre selv.
Grunnloven av 1814 nektet jøder adgang til riket. Paragrafen ble opphevet i 1851 og står igjen som en skamplett i norsk historie. 175 år senere sitter Ness med to gjester og ett spørsmål: Er folkefesten et ekte fellesskap – eller siste fest med gjengen?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
USA har signert det som ligner en kapitulasjon overfor Iran. Forklaringen er mer urovekkende enn et nederlag: Kritiske våpenlagre var snart halvert. Og fire uker igjen av oljelagrene, skal Trump selv ha sagt.
Tidligere etterretningsoffiser Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter, møter Ole Asbjørn Ness til nyhetsoppdatering fra en verden i ulage. De begynner i Hormusstredet – nåløyet der en femtedel av verdens olje skal ut – hvor trafikken har stupt fra 130 til 30 skip, og amerikanerne har åpnet en sørlig rute utenom iransk farvann. Lurås leser 14-punktsavtalen slik Walter Russell Mead gjør: Trump bryr seg ikke om hva han skriver under på. Han trengte oljen ut. Nå fylles lagrene – USA skal ha skutt bort halvparten av avskjæringsmissilene sine på to måneder – før neste runde.
Så vender samtalen nordover og blir ubehagelig norsk. Ukrainske droner når i dag alt i Russland unntatt Sibir. Moskvas logiske mottrekk, mener Lurås, er ikke å knekke Ukraina, men å ramme dem som betaler. Ingen betaler mer per innbygger enn Norge. Han venter et hypersonisk missil mot Baltikum eller Polen – i løpet av måneder, ikke år. Ness følger tanken helt hjem: Hva med Kvadraturen i Oslo, der Oljefondet forvaltes? Og hva gjør NATO, når Artikkel 5 – lest nøkternt – bare forplikter medlemmene til å «vurdere tiltak»?
Under det hele ligger episodens anklage: Europa ruster opp til krig mot en makt med flere tusen atomvåpen – en krig ingen kan vinne – mens kontinentet nekter seg aircondition av klimahensyn. Kollektivt selvbedrag, i slekt med tulipankrakket, mener de to.
Men ett sted i Norge rår realismen fortsatt. Svaret finnes på fotballbanen – og det forklarer hvorfor alt annet svikter.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Verdens mektigste mann blir stanset. Jevnlig. Effektivt. Og i full stillhet. Ikke av demonstranter, ikke av domstoler — men av sitt eget parti, i korridorer der kameraene aldri slipper til.
Det er påstanden til Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre og tidligere norsk diplomat i Washington D.C. — en mann med bakgrunn fra etterretning som har fått tilnavnet Stortingets svar på James Bond. I en fersk kronikk i Aftenposten hevder han at Norge systematisk feilleser USA: Vi stirrer på presidenten, mens den virkelige makten sitter et annet sted.
I denne episoden av Ness tar Thorheim oss gjennom maskineriet. Uavhengighetserklæringen fyller 250 år, og systemet den fødte er ifølge Thorheim konstruert for å krasje — makt mot makt, med vilje. Grunnlovsfedrene fryktet én ting mer enn kaos: en stat som handler for raskt, for mye, for eneveldig. Handlingslammelsen er ikke en feil. Den er selve poenget.
Så følger historien du ikke har hørt. Om hvordan en ung norsk diplomat leide en Chevrolet Suburban, tok med seg gravid kone og barn og kjørte rundt i Sør-Dakota — for å skaffe seg innpass hos en av USAs mest utilgjengelige senatorer. Det virket. Senatoren het John Thune, barnebarn av en utvandrer fra Sogn. I dag er han republikanernes leder i Senatet, og ifølge Wall Street Journal mannen som gang på gang sier nei til Trump — uten at det når norske avisforsider. Det Thune fortalte Thorheim om hvordan Senatet egentlig fungerer, har han aldri glemt: Senatorer tenker i tiår. Presidenter tenker i fireårsperioder.
Underveis leser Ness høyt fra Adler og Falsens grunnlovsutkast fra 1814 — «det vakreste stykket politisk poesi vi har i Norge», ifølge Thorheim. Om eiendomsretten som menneskerett. Om borgerens rett til fruktene av sitt arbeid og sin flid. Ord som lyder fremmede i dagens norske skattedebatt, og som binder Eidsvoll direkte til Philadelphia 1776.
Men det store spørsmålet henger over hele samtalen: Var frykten for at 2024 skulle bli USAs siste frie valg berettiget — eller bygget den på at vi aldri forsto systemet vi dømte? Thorheim peker på Grønland, på Ukraina, på NATO, der under 20 prosent av senatorene ifølge ham ønsker USA ut. Og på midtveisvalget 3. november, som kan endre alt.
Til slutt snur Ness speilet mot Norge. Hvis amerikanske senatorer tenker i tiår — hvem tenker i tiår her hjemme? Svaret får du ikke her. Men når du har hørt episoden, kommer du aldri til å lese en Trump-overskrift på samme måte igjen.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Norge har aldri vært mer samlet. Og aldri har splittelsen vært synligere.
Mens Erling Braut Haaland kalket ballen i mål mot Brasil, og hundretusener rodde i takt fra Alta til Arendal, satt en statssekretær hjemme og skrev på X: VM har lært oss at de som klager på formuesskatten, fortsatt har rikelig med private midler til å nyte livet.
To av dem han siktet til, sitter i denne episoden. Eirik Furuseth, gründer og formuesforvalter, og Jens Rugseth, gründer og samfunnsdebattant, har fulgt Norge fra tribunen gjennom hele mesterskapet – fra Boston via Dallas til New York. Furuseth har klemt irakiske fans, diskutert skatt med Petter Stordalen på nachspiel og sett skotske supportere rydde en hel by ren før daggry.
Furuseth kaller statssekretærens utspill smålig og latterlig – og leverer et forsvar som handler om noe større enn billettpriser: Hvem eier egentlig den norske gleden? Læreren som startet roingen? Supporterne som har spart i tretti år? Eller staten som sender sine egne til Miami?
Underveis: hvorfor Ståle Solbakkens benkinger vitner om ledelse i verdensklasse, hvorfor England må frykte sitt eget straffespark-traume, og hvorfor USA – ifølge gjestene – ikke ligner landet norske medier beskriver.
Og så det ubehagelige spørsmålet ingen helt vil svare på: Hvis nasjonal stolthet er tilbake for første gang siden Lillehammer – hvorfor tåler ikke alle at noen har råd til å være med på festen?
Kvartfinalen mot England venter. Svaret på det andre spørsmålet får du her.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Alle vet at Norge er på vei mot stupet. Skattetrykket kveler grunderne, de formuende flykter til Sveits, inflasjonen spiser sparepengene, og offentlig sektor vokser til det ugjenkjennelige. Det er bare ett problem med fortellingen: tallene sier noe helt annet.
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SB1 Markets og i et kvart århundre rangert som Norges fremste makroøkonom av meglerkundene selv, har hørt dommedagsprofetiene før. Her svarer han på over hundre spørsmål fra lytterne — og river ned én myte etter den andre.
Arbeidsledigheten er den laveste siden 1970-tallet. Produktivitetsveksten har vært høyere enn i nesten alle land vi liker å måle oss mot. Sysselsettingen stiger. Og rentene som svir? Historisk sett helt normale, mener han — det var de ekstremt lave årene etter finanskrisen som var unntaket. Bildet av et land i grøfta, hevder Andreassen, stemmer rett og slett ikke med virkeligheten.
Men det er paradoksene som gjør samtalen elektrisk. Boligboblen han advarte mot i årevis — sprakk den egentlig aldri? Jo, mener han, men i valutaen, ikke i boligprisene: nordmenn ble reddet nominelt og betalte prisen i svakere kroner. Og strøm — hvorfor er høye priser faktisk gode nyheter, også når du betaler dem selv?
Underveis forklarer han hvorfor renteøkninger styrker kronen i stedet for å svekke den, hvorfor Norge slipper unna hollandsk syke — når oljepenger drukner all annen eksport — og hvorfor formuesskatten stille tapper norske kapitalister for avkastning, uansett hva de investerer i.
Han viker ikke for de ubehagelige temaene — bitcoin, innvandring, ulikhet, Piketty, utflyttingen til Sveits — og svarer der andre ville gjemt seg bak forbehold.
Så gjenstår det største spørsmålet: Hva er det folk flest misforstår mest om norsk økonomi? Svaret hans er kortere — og mer provoserende — enn du tror.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Molekylærbiolog Sigrid Bratlie er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om en av vår tids mest revolusjonerende utviklinger: møtet mellom kunstig intelligens og bioteknologi.
Hva skjer når vi ikke bare kan lese DNA, men også begynner å skrive ny biologisk kode? Kan KI hjelpe oss å utvikle nye medisiner, bekjempe kreft, lage bedre mat, dyrke organer – og kanskje forlenge menneskelivet dramatisk?
Bratlie forklarer hvorfor hun mener vi står ved et vendepunkt. Hun snakker om GMO, norske jordbær, CRISPR, labdyrket kjøtt, stamceller, genterapi, antibiotikaresistens, mammuter, neandertalere og muligheten for at den første 150-åringen allerede er født.
Samtidig advarer hun om at Norge og Europa risikerer å bli forbikjørt dersom føre-var-prinsippet blir en teknologisk tvangstrøye.
Dette er en samtale om biologiens fremtid – og om teknologien som kan endre både matproduksjon, helsevesen og menneskeliv.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Et offentlig utvalg som motsier sin egen etikk. Det er utgangspunktet når professor og energiforsker Jonas Kristiansen Nøland tar for seg Kjernekraftutvalgets rapport.
I etikkkapittelet slår utvalget fast at det nærmest er uetisk å vekte ett hensyn tyngre enn de andre i energitrilemmaet — avveiningen mellom pris, forsyningssikkerhet og natur. I konklusjonen gjør de nettopp det, hevder Nøland. Utvalget dumper altså sin egen prøve.
Med seg har han Jonny Hesthammer — tidligere geologiprofessor, oljegründer og i dag mannen bak Norsk Kjernekraft. Sammen tar de for seg de tre innvendingene mot norsk kjernekraft: manglende kompetanse, for lang byggetid og for høy pris.
Kompetanseargumentet fikk et pussig etterspill. Åtte dager etter at utvalget slo fast at Norge mangler kunnskap, valgte Rolls Royce nettopp Aker Solutions — etter to og et halvt års leting i hele Europa — til å bygge modulene til sine små modulære reaktorer, de fabrikkbygde miniverkene bransjen kaller SMR.
Tidsargumentet står ikke stødigere, mener Hesthammer. Utvalget lente seg på tall som pekte mot rundt tjue år, men overså en fersk rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået — som for land helt uten kjernekraft anslår ti til tolv. Hvorfor den ikke er nevnt, har han ingen forklaring på.
Så kommer kostnadene. Her mener Hesthammer at utvalget begikk en grov regnefeil: de regnet inn den samme risikoen to ganger, både i byggekostnad og i rente. Ness, med finansutdannelse fra NHH, feller sin egen dom — stryk.
Men den mest oppsiktsvekkende påstanden handler ikke om hva kjernekraft koster, men om hva den utkonkurrerer. Kjernekraftens største problem, sier Nøland, er at den er et for godt produkt. En kilde som leverer stabilt døgnet rundt gjør nesten alt annet overflødig — og nettopp det, antyder han, er selve grunnen til motstanden.
Løser kjernekraft virkelig hele trilemmaet på én gang — billig, utslippsfri og skånsom mot naturen? Svaret gjestene bygger mot, må du høre selv.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Da militæret kuppet makten i Myanmar i februar 2021, satt Norge med noe ingen andre land hadde: full kontroll over selskapet. Ikke en oljefondspost på to-tre prosent, men eierskap nok til å sparke hele styret på en dag. Et land som snakker om menneskerettigheter på inn- og utpust, kunne grepet inn med begge hender.
Nicolai Prydz har brukt år på å dokumentere hva som skjedde i stedet. Forfatteren lanserte boken sin i Stortinget med atten burmesiske organisasjoner i ryggen, og har gravd seg gjennom innsidedokumenter de fleste aldri får se.
Anklagen er ubehagelig presis. En måned før kuppet, hevder Prydz, ble Utenriksdepartementet varslet om at Telenor hadde testet et sanksjonert overvåkningsutstyr — en «Lawful Interception Gateway», teknologi som lar staten avlytte og spore folk i sanntid, og som i Vesten krever rettens kjennelse. Militæret kom tilbake over to hundre ganger med navnelister. Prydz kaller det en sirkulær verdikjede: spore, arrestere, torturere, hente nye navn — begynne på nytt.
Blant navnene var en av Prydz' nærmeste venner, demokratiforkjemperen Ko Jimmy. Han ble hengt.
Så kom salget. Kunder, data og overvåkningsutstyr skiftet eier — intakt. Et år senere politianmeldte staten sitt eget selskap. I hemmelighet. Anmeldelsen ble henlagt.
Hva visste regjeringen, og hvorfor tidde den? Prydz peker på navn de fleste kjenner — fra to utenriksministre til statsministeren selv — og på en grunnlovsgrense han mener kan være krysset.
Riksrevisjonen gransker nå. Spørsmålet henger igjen: Hva gjør en stat når den oppdager at den selv kan ha medvirket — og ingen vil ta ansvaret?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Hele kommentariatet er enige om at Høyre er i krise. Men da Nils August Andresen tar frem tallene, peker de et helt annet sted.
Andresen er ansvarlig redaktør i Minerva, den borgerlige dagsavisen som har gjort det til en kunst å tenke høyt om høyresidens dilemmaer. Han har fulgt partiet tett gjennom Erna-årene, valgnederlaget og inn i den nye ledelsen under Ine Eriksen Søreide. Og han åpner med å snu fortellingen på hodet: Høyre har faktisk gått frem siden valget, og snittmålingen — gjennomsnittet av alle meningsmålingene — ligger godt over 16 prosent. Hvis noe parti er i fritt fall, mener han, er det Arbeiderpartiet. Men det narrativet finnes nesten ikke.
Hvorfor snakker da alle om krise i Høyre? Andresens svar er ubehagelig: Det handler ikke om tallene, men om en frykt for at Høyre for alltid skal bli lillebror på borgerlig side — at det nye Høyre, altså Fremskrittspartiet, overtar rollen som det brede folkepartiet, slik vi har sett i land etter land i Europa. Tallene gir frykten næring: i 2023 målte Høyre 30 prosent og Fremskrittspartiet 14 — i dag er forholdet snudd.
Herfra tegner han kartet over partiets indre fløyer, fra liberal pragmatisme til den systemkritiske vreden som vokste frem etter nederlaget: kravet om at Høyre måtte slutte å være «systemtro» — for lojal mot rådende politikk på energi, innvandring og klima. Underveis tar samtalen uventede svinger — om hvordan humoren har skiftet side i norsk politikk, om offerfortellingenes politiske makt, og om ett enkelt regnestykke som kan gjøre Arbeiderpartiet langt mer nervøse for et Høyre-comeback enn for et FRP-comeback.
Spørsmålet henger igjen episoden gjennom: Er krisen ekte eller innbilt? Og finnes det en vei tilbake for partiet som en gang eide den borgerlige siden — eller har det gamle Høyre allerede tapt for det nye?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
En krig drepte Irans øverste leder, stengte Hormuz — verdens viktigste oljepassasje — og sendte nordsjøoljen over hundre dollar fatet. Fire måneder senere handles brent lavere enn dagen før krigen brøt ut. Som om ingenting hadde skjedd.Energianalytiker og forvalter Trond Omdal i Pensum mener markedet tar grundig feil. På én enkelt dag strømmet det faktisk mer olje fra Gulfen enn før krigen — men lagrene er rekordlave, raffineriene halter, og toppsesongen er i anmarsj. Prisen er satt som om 1,2 milliarder fat aldri forsvant. Hva skjer når regnestykket innhentes?Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), tidligere offiser og en sentral stemme i det eksiliranske miljøet, ser et annet paradoks. USA vant alle slag — den øverste lederen er død, anleggene knust. Likevel, hevder han, kan supermakten ha tapt det strategiske spillet. For slik Farahmand leser det, blunket Trump: mistet nerven da en amerikansk pilot var nær ved å bli tatt til fange foran et valg. Et USA som ikke orker å stå i det, sender et signal til Gulf-allierte, til Moskva og Beijing om at Vestens utholdenhet er en bløff.Stedfortrederne, hevder han, ble aldri bygget for å verne Iran, men for å holde et grep om verdenshandelens årer. Den som rår over stredet, kan presse Vesten til nesten hva som helst.Utholdenhet — evnen til å bære krigens skitt over tid — binder samtalen sammen, og Farahmand mener Vesten har mistet den. Samtidig hevder en omstridt artikkel i Foreign Affairs at et nytt, teknokratisk Iran kan bli en farligere fiende enn det religiøse. Farahmand er sterkt uenig, og forklarer hvorfor.Hva betyr det at atomvåpen verner et regime ikke bare mot fienden, men mot sitt eget folk? Og hvorfor faller bensinprisen mens Hormuz ulmer?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Tidligere førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Eikrem, ble et omstridt navn etter at han uttalte seg om et brutalt dobbeltdrap i Trondheim i 2018. Siden fulgte NTNU-saken, Filter Nyheter, PFU, advokater, avskjedssak og forlik.
I denne episoden forteller Eikrem sin versjon av hva som skjedde – og hvordan han opplevde å bli en offentlig kontroversfigur.
I dag er han nestleder i Norgesdemokratene. Samtalen beveger seg derfor også inn i partiets politikk, remigrasjon, norskhet, nasjonal selvråderett, Ukraina-krigen og spørsmålet om hvor grensen går mellom streng innvandringspolitikk og høyreekstremisme.
Ole Asbjørn Ness utfordrer Eikrem på de vanskeligste spørsmålene:
– Hva betyr remigrasjon i praksis?
– Skal mennesker med statsborgerskap kunne sendes ut?
– Er dette etnisk rensing?
– Hvorfor mener Eikrem at Norge må få bli Norge?
– Hva skjedde egentlig i NTNU-saken?See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Professor emeritus i skatterett Ole Gjems-Onstad er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere den nye skattekommisjonen – og han er alt annet enn imponert.
Gjems-Onstad mener rapporten bommer på Norges egentlige utfordringer: for høy offentlig pengebruk, for lite privat verdiskaping, for mange utenfor arbeidslivet og et skattesystem som gjør at eiere og gründere vurderer å flytte ut.
Han retter særlig kritikk mot forslagene om økt hytteskatt, full markedsverdsettelse av fritidsboliger, gevinstbeskatning ved hyttesalg, moms på trening og førerkort – og mener kommisjonen sporer av fra det som skulle være hovedoppgaven: å styrke norsk næringsliv.
– Det er en mislykket rapport, sier Gjems-Onstad.
I samtalen forklarer han også hvorfor formuesskatten fortsatt er hovedproblemet for mange norske eiere, hvorfor han frykter en skjult gründerflukt, og hvorfor Norge etter hans syn må tenke langt mer offensivt om kunstig intelligens, forskning og skatteinsentiver.
Temaer i episoden:
Skattekommisjonen og forsøket på et bredt skatteforlik Formuesskatt, exitskatt og utflytting til Sveits Hvorfor unge gründere kan flytte før selskapene blir verdifulle Forslaget om kraftig økt hytteskatt Offentlig pengebruk og Norges svake private verdiskaping Uføretrygd, utenforskap og arbeidslinjen Kunstig intelligens, USA og Europas teknologiske etterslep Eldrebølgen og behovet for nye skatteordninger for hjelp i hjemmet FrPs mulighet til å bli et tydeligere næringslivspartiSee omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness to profilerte samfunnsstemmer som også deler en dyp fascinasjon for sjakk: Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge, tidligere SV-nestleder og forfatter av en bok om sjakkens kulturhistorie, og Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen.
Det som begynner som en sommersamtale om energi, religion og politikk, blir raskt en reise gjennom sjakkens dramatiske historie.
Hva slags sjakkspillere er Solhjell og Selbekk? Hvorfor ble Bobby Fischer mot Boris Spassky et symbol på den kalde krigen? Hva gjorde Garry Kasparovs tap mot Deep Blue så historisk? Og hvordan er det mulig at lille Norge har fostret verdens beste sjakkspiller i Magnus Carlsen?
Samtalen handler om sjakk som krig, kunst, vitenskap og meditasjon – men også om menneskets kamp mot maskinen, kunstig intelligens, politikk, religion og hvorfor mennesker fortsatt fascineres mer av feilbarlige sjakkspillere enn perfekte datamaskiner.
Solhjell og Selbekk diskuterer også Magnus Carlsens ekstreme vinnerinstinkt, sjakkens rolle i Sovjetunionen, Kasparovs politiske liv, og hva sjakk kan lære oss om strategi, konsentrasjon og livet selv.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I vinter satte Jarand Rystad og analytikerne hans én overskrift på årets store energikonferanse: overflod. Verden hadde to millioner fat for mye olje – hver eneste dag. To uker senere stengte Hormus. Stredet der nær en femtedel av all verdens olje passerer, lå lukket i månedsvis. IEA kalte det det verste tilbudssjokket noensinne. Markedet ventet resesjon og ragnarok.
Det kom aldri. Prisen krøp knapt oppover, og pekte hele veien ned mot det man egentlig hadde fryktet. En verden som allerede svømmer i energi, tåler selv historiens største avbrudd.
Få kan forklare hvorfor bedre enn Rystad. Han bygget Rystad Energy fra bunnen til et globalt analysehus som har kartlagt hvert eneste olje- og gassfelt på kloden – og som nå teller serverracks i datasentre for å forutsi morgendagens kraftbalanse. Han tar oss gjennom hele bildet: villhestene av midtøstenolje som står klare til å løpe, skiferrevolusjonen i Argentina, og gassoverskuddet som venter rundt 2030.
Men den virkelige vendingen tar han med seg hjem fra solkonferansen i München, der 100 000 mennesker nettopp møttes. Hans budskap: i hele den østlige halvkule – Europa, Afrika, Midtøsten, Asia – er sol, vind og batterier nå billigere enn kull. Long duration storage, batterier som holder på strømmen i opptil 150 timer, er blitt lønnsomt. Kina leder. Men India bygger nå mer solkraft på ett år enn all norsk vannkraft til sammen.
Rystads påstand er like enkel som den er ubehagelig: oljealderen tar ikke slutt fordi vi går tom for olje. Vi har nok i hundre år. Den tar slutt av en helt annen grunn.
Hva betyr det for Europas industri, for norsk kraft – og for de hundrevis av milliardene som nå pumpes inn i kjernekraft og datasentre? Svaret hans er kontant. Og det vil provosere.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
I norsk politikk skal alt regnes på. Forsvaret får langtidsplaner med kostnader tiår frem i tid. Skatt, samferdsel, innvandring – alt veies mot kroner og konsekvens. Med ett unntak. Det finnes ett felt der den som tar frem kalkulatoren, blir møtt som festbrems – ja, nesten som et dårlig menneske.
Tor-Mikkel Wara kjenner det rommet. Den tidligere justisministeren er tilbake på Stortinget for Fremskrittspartiet etter tre tiår, satt av partiet til å jobbe med klima, miljø og energi. Men Wara er også filosof, med mastergrad i etikk – og derfra stiller han diagnosen: dette er sinnelagsetikkens seier over konsekvensetikken. Konsekvensetikken dømmer en handling etter resultatene den gir; sinnelagsetikken etter hvor god du føler deg mens du handler. På Stortinget, hevder han, er det følelsen som vinner.
Wara tar oss gjennom regnestykkene ingen vil gjøre. Målet om 70 prosent kutt innen 2035, etter at tretti år har gitt fjorten. De 30 milliardene til et brasiliansk regnskogfond der verken verdipapirer, gjeld eller tilbakebetaling er avklart. En kompensasjonspolitikk han kaller en evighetsmaskin, der staten først skaper problemet og så løser det. Og tallene som forsvinner i stillhet: et europeisk ekspertutvalg som fant at det å tilpasse seg klimaendringene koster forbløffende lite – at velstanden vokser nesten like mye uansett.
For hvis trusselen virkelig er på linje med en fullskala atomkrig, slik en norsk klimaminister har beskrevet den – hvorfor tåler den da ikke ett eneste regneark? Wara mener venstresiden har mistet noe avgjørende underveis. Hva det er – og hvem som til slutt er den snille i klasserommet – svarer han selv på i episoden.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
-
Professor emeritus og immunolog Stig Frøland er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om mennesket og mikrobene – fra tarmfloraens betydning for kroppen til noen av historiens mest dødelige sykdommer.
Frøland er lege, infeksjonsekspert og forfatter av boken Mennesket og mikrobene. I denne episoden forklarer han hvordan bakterier og virus har formet menneskets historie: kopper, syfilis, aids, pest og moderne pandemier.
Han forteller også den sterke historien om en norsk familie som senere viste seg å være blant de første veldokumenterte aids-tilfellene, og beskriver frykten, stigmaet og uvissheten som preget de første årene av aids-epidemien.
Mot slutten av samtalen advarer Frøland om biologiske våpen. Han trekker frem Japans brutale biovåpenprogram under andre verdenskrig, mangelen på rettsoppgjør etter krigen, og hvordan moderne bioteknologi og droner kan gjøre trusselen større i dag.
– I dag mener jeg trusselen fra biovåpen er større enn noensinne, sier Frøland.
Temaer i episoden:
– Mikrobene vi lever med – og hvorfor de også er våre venner
– Hvordan mennesket først forsto smitte og infeksjoner
– Kopper, syfilis og sykdommene som endret verdenshistorien
– Aids-tragedien i Norge og Frølands egne erfaringer
– Japans enhet 731 og de grusomme menneskeforsøkene
– Hvorfor biologiske våpen fortsatt er en undervurdert trussel
– Droner, bioteknologi og fremtidens smittefare
– Covid-opphavet: naturlig smitte eller laboratorieulykke?See omnystudio.com/listener for privacy information.
- Laat meer zien
