Afleveringen
-
Kinesiske forskere har oppdaget et nytt flaggermus-koronavirus som kan infisere mennesker pÄ samme mÄte som COVID-19, ifÞlge South China Morning Post.
Viruset, som tilhĂžrer en ny linje av HKU5-koronaviruset, ble fĂžrst identifisert i japanske dvergflaggermus i Hongkong.
Studien ble gjennomfĂžrt av forskere ved Guangzhou Laboratory, Guangzhou Academy of Sciences, Wuhan University og Wuhan Institute of Virology. De advarer om at viruset kan smitte fra dyr til mennesker siden det bruker samme reseptor som COVID-19-viruset.
Forskerne isolerte viruset fra flaggermusprĂžver og fant at det kunne infisere menneskelige celler.
"Flaggermus-merbecovirus utgjĂžr en hĂžy risiko for spredning til mennesker, enten gjennom direkte smitte eller via mellomverter," advarer de. Det nye viruset, HKU5-CoV-2, har ifĂžlge studien et bredere spekter av vertsdyr og en Ăžkt evne til Ă„ smitte mellom arter.
Til tross for funnene understreker virologer at det ikke er grunn til panikk. Risikoen for at HKU5-CoV-2 skal spre seg blant mennesker bÞr ikke overdrives, men ekspertene pÄpeker at videre overvÄking av viruset er nÞdvendig for Ä vurdere eventuelle farer.
-
HĂžyre-politiker Mahmoud Farahmand vil ha en strengere innvandringspolitikk, og ikke minst en diskusjon om hva slags innvandrere Norge skal tiltrekke seg.
I denne episoden av podcasten Ness forteller Farahmand om en fersk rapport fra SSB som kaster lys pÄ at Þkende ulikhet i Norge i svÊrt stor grad kan kobles til innvandring. Derfor mener han at vi mÄ bremse opp innvandringen til Norge, og at vi mÄ vÊre Êrlige pÄ at det etterlatte inntrykket i befolkningen neppe er at HÞyre har vÊrt strenge nok de siste Ärene.
â Det vi snakker alt for lite om, er hvilke typer innvandrere Norge tiltrekker seg. Hvorfor er det slik at de som er hĂžyt utdannet tenker at Norge ikke er riktig land Ă„ reise til? Jeg mener det henger sammen med at vi har et hĂžyt skattenivĂ„ og at det finnes andre land, som USA og Frankrike, hvor man heller ville reist om man er en ressurssterk innvandrer.
HÞyre-mannen forklarer videre at USA ser ut til Ä ha vÊrt mye flinkere enn Norge pÄ Ä plukke ut de innvandrerne man Þnsker seg.
â Men under Erna har vi blitt mer mĂ„lrettet pĂ„ hvem vi skal ta imot, hevder Farahmand.
â Men hva med islam? Har religionen noe Ă„ bety for dĂ„rlig integrering? spĂžr Ness.
â Vel, til den grad islam har noe Ă„ bety, tror jeg det henger sammen med at man i religiĂžse miljĂžer Ăžnsker Ă„ holde medlemmene sine inne i miljĂžet. Det kan hindre nĂždvendig omgang med nordmenn og hindre integrering.
Ness og Farahmand sier seg enig i at utviklingen vi har sett de siste Ärene, ikke kan fortsette i 20 Är til. Derfor mÄ vi se pÄ hva andre land gjÞr for Ä lykkes, og at vi mÄ stille krav som mÄ etterkommes.
â Med StĂžre vil det ikke skje mye, tror jeg, for han ser verden pĂ„ en helt annen mĂ„te. Noe som ble klart da han var i MĂŒnchen for noen dager siden, sier HĂžyre-politikeren.
Her ser Ness sitt snitt og konfronterer Farahmand pĂ„ den mye omtalte og kontroversielle talen fra USAs visepresident J.D. Vance i MĂŒnchen, som fikk mange europeiske ledere til Ă„ reagere, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr StĂžre.
â Det virket som at Vance kunne snakket kinesisk og StĂžre ville forstĂ„tt mer, sier Ness.
Farahmand mener statsministerens reaksjon er forstĂ„elig. Han pĂ„peker at StĂžre og kollegene hans som var pĂ„ plass i MĂŒnchen har samme bakgrunn, at de har gĂ„tt pĂ„ de samme skolene, og at de har vĂŠrt i politikken i en mannsalder.
â Jeg ser at StĂžre virkelig sliter med Ă„ forstĂ„ disse problemene Vance snakker om. Ytringsfrihet for eksempel, hva har StĂžre gjort pĂ„ dette feltet? Hva gjorde han mot Selbekk i karikaturstriden for eksempel? StĂžre bryr seg rett og slett ikke om det her. Han har jo aldri beklaget seg en gang. Da skjĂžnner man rett og slett ikke hva som foregĂ„r, sier han.
Farahmand fĂžler seg skuffet, og sier at han selv og andre innvandrere har kommet til Norge for Ă„ leve i vestlige demokratier med demokratiske verdier som ytringsfrihet. Men dagens politikere kjemper ikke frem disse verdiene.
â Vi har en statsminister som ikke vil forsvare ytringsfriheten, og det har vi sett gang pĂ„ gang. Det gjĂžr meg skuffet, sier HĂžyre-politikeren.
Han mener at vi er spesielt sÄrbare for dÄrlig innvandringspolitikk nÄr vi selv ikke er trygge pÄ vÄre egne verdier.
â Hva er egentlig norske verdier, og vestlige verdier? Dette har vi kranglet om i mange Ă„r. Og nĂ„r vi ikke er sikre pĂ„ hva vi holder kjĂŠrt, sĂ„ blir det enda vanskeligere for nyankomne Ă„ bli trygge pĂ„ det. De tenker "hva er det her for noe?"
I andre halvdel av podcasten gÄr Ness og Farahmand og inn pÄ forsvar, Nato og krigen i Ukraina.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Donald Trump forhandler direkte med Russland om fred i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har sagt at han ikke vil akseptere noen avtale der Ukraina ikke sitter ved bordet. Europeiske ledere er ogsÄ i harnisk over Ä ikke bli konsultert.
Tirsdag og onsdag denne uke har det spisset seg ytterligere til. Donald Trump gikk i en pressekonferanse vekk fra tidligere retorikk fra vestlig side om at Putin hadde alt ansvar for krigen.
â Det jeg hĂžrte i dag, var «à , vi ble ikke invitert». Vel, dere har vĂŠrt der i tre Ă„r⊠Dere burde aldri ha startet den. Dere kunne ha inngĂ„tt en avtale, sa Trump om kritikken fra Zelenskyj.
I en uttalelse i Kyiv slo Zelenskyj tilbake.
"Dessverre lever president Trump â jeg har stor respekt for ham som leder av en nasjon som vi har stor respekt for, det amerikanske folket som alltid stĂžtter oss â dessverre i dette desinformasjonsrommet," sa Zelenskyj ifĂžlge CNN.
I et intervju i helgen sa Zelenskyj at Trump "Ăžnsker Ă„ gjĂžre Putin til lags"
I denne korte podkasten snakker Ness og LurÄs om hva konsekvensene kan bli av at Zelenskyj kritiserer Trump.
LurÄs mener det er helt "veldig overraskende at Zelenskyj ikke klarer Ä moderere seg" og at han provoserer USAs president pÄ denne mÄten nÄr faktum er at Ukraina "har vÊrt helt avhengig av amerikansk militÊr og Þkonomisk stÞtte".
Med i dragsuget kan ogsÄ hele USAs garanti i Natos artikkel 5 gÄ, mener LurÄs som er sterkt kritisk til Zelenskyj og europeiske lederes mÄte Ä hÄndtere Trumps forhandlinger med Russland pÄ.
â Jeg vet ikke om Zelenskyj i det hele tatt tenker pĂ„ konsekvensene, sier LurĂ„s og peker pĂ„ at Trumps personlighet tilsier at han ikke "like Ă„ bli fornĂŠrmet".
At disse fornÊrmelsene kommer fra et land som er "fullstendig avhengig at USA militÊrt, det kommer ikke Trump til Ä ta lett pÄ", sier LurÄs.
â NĂ„ er det pĂ„ tide at europeiske ledere forteller Zelenskyj og det reelle styrkeforholdet og hvor avhengide de er av USA.
Etter at podkasten ble spilt inn spisset det seg ytterligere til. I en post pÄ Truth Soscial kalte Trump president Zelenskyj for en "diktator".
"Zelenskyj har gjort en forferdelig jobb, landet hans er knust, og MILLIONER har unĂždvendig mistet livet," skriver Trump.
-
Under tirsdagens NRK Debatten var det hĂžy temperatur mellom iNyheters Ole AsbjĂžrn Ness og Audun Lysbakken. Utgangspunktet var talen JD Vance holdt fredag i forrige uke under sikkerhetskonferansen i MĂŒnchen der han refset europeiske ledere.
â Europa er i store problemer, og Lysbakken er redd for polariseringen som nĂ„ vokser frem pĂ„ grunn av politiske eliter som har sovet i timen. Lysbakken sov selv da han var statsrĂ„d, og nĂ„r ting nĂ„ gĂ„r ille, stempler han alle andre for «nazister», sa Ness.
Lysbakken mente det hele utartet til en «barnehage».
Det ble lite snakk om Vances pÄstander om Europa. Lysbakken mente Vance tale inneholdt et «ekstremt nivÄ» av hykleri.
â Det blir som Ă„ hĂžre en pyroman holde et foredrag om brannsikkerhet. Vi ville ikke sagt «ja, kanskje han har noen gode poeng?» Vi ville sagt det var absurd at han fikk holde et slikt foredrag, sa Lysbakken.
Dagen etter forteller Ole AsbjÞrn Ness om sin opplevelse av Debatten. Han mener stemplet fra venstresiden av meningsmotstandere som nazister og fascister mÄ opphÞre og at «jeg finner meg ikke i Ä fÄ rollen som fascist».
â Lysbakken ville knytte meg til en bĂžtte med hat og lĂžgn gjennom 6. januar, sier Ness.
Han er «lei av den typen debattteknikk fra venstrevridde kÞdder».
Ness forsvarer sin pÄpekning av Lysbakkens tidligere stÞtte til Venezuelas sterke mann, sosialisten Hugo Chavez.
Ness mener videre at NRKs programledere lot Lysbakken «holde pÄ» og at han selv derfor mÄtte slÄ tilbake.
â Jeg forsto at dette er et typisk NRK «shitshow» der jeg skal vĂŠre representanten for «fascistene».
â Da tenkte jeg: Det finner jeg meg ikke i.
Ness mener han vant kampen 2-1.
Men om han blir invitert tilbake til NRK er han usikker pÄ.
Det bryr han seg imidlertid lite om.
-
Ingen har slÄss mer for ytringsfriheten enn VebjÞrn Selbekk. Men Dagens ansvarlige redaktÞr ser ikke lyst pÄ utviklingen og hÞr hele hans argumentasjon i dagens utgave av podkasten Ness.
Utviklingen for ytringsfriheten gÄr i feil retning, hevder VebjÞrn Selbekk.
â Satt pĂ„ spissen: I Sverige sĂ„ blir du nĂ„ enten drept hvis du brenner koranen, eller sĂ„ blir du straffedĂžmt for det.
Selbekk ble rikskjendis under karikaturstriden i 2006, den gang Jonas Gahr StÞre var utenriksminister, og forsÞkte Ä mildne de islamistiske ulvene ved Ä kaste VebjÞrn Selbekk til dem. I likhet med en rekke andre medier hadde nemlig Selbekks avis trykket faksimiler av de sÄkalte «Muhammed-karikaturene.»
Selbekk ramser opp i fleng mennesker som har lidd fordi de er blitt ansett som Ä kritisere islam: Salman Rushdie, William Nygaard, Theo van Kogh, terrorangrepet pÄ Charlie Hebdo. Lytt til hele den fascinerende samtalen mer.
-
Etter J.D. Vance sin historiske tale raser debatten. Helge LurÄs mener Europa styrer mot krig, kanskje atomkrig med Russland. Ole AsbjÞrn Ness mener en mafiaoso som Putin kun forstÄr makt, men dessverre har ikke Europa makt.
Debatten har rast etter J.D. Vance sin historiske tale i MĂŒnchen fredag, og i dagens utkast av podkasten Ness raser debatten ogsĂ„ mellom ansvarlig redaktĂžr LurĂ„s og featureredaktĂžr Ness. LurĂ„s mener Ness gir uttrykk for gjengse holdninger som kan fĂžre til krig med Russland, Ness sammenligner Putins Russland med en sykkel: Hvis Russland ikke ekspanderer, sĂ„ velter de.
â I verste fall kan effekten av alt dette bli at artikkel 5, bestemmelsen om at et angrep pĂ„ ett land, er som Ă„ regne pĂ„ et angrep pĂ„ alle landene, ikke lenger gjelder. Det er USA som er garantisten for artikkel 5, og kanske de nĂ„ ikke lenger vil komme til Ă„ fĂžlge opp den, sier Helge LurĂ„s.
I talen sier Vance blant annet: "Jeg tror dypt og inderlig at det ikke finnes sikkerhet hvis man frykter stemmene, meningene og samvittigheten til sitt eget folk. Europa stĂ„r overfor mange utfordringer. Men den krisen dette kontinentet stĂ„r overfor akkurat nĂ„ â krisen jeg tror vi alle stĂ„r overfor sammen â er en vi selv har skapt. Hvis du lĂžper i frykt for dine egne velgere, er det ingenting Amerika kan gjĂžre for deg."
Hva vil dette bety for Ukraina?
Det vil komme en vÄpenhvile, men hva slags fred vil det vÊre snakk om?
LurÄs mener at mange nÄ overdriver den militÊre trusselen Russland utgjÞr.
â Russland blir smĂ„ bĂ„de Ăžkonomisk og demografisk mot Europa. Dette fiendebildet som mange nĂ„ tegner opp av Russland, medfĂžrer rett og slett ikke riktighet. Det er ikke i russuske interesser Ă„ fĂžre krig hverken mot EU-land eller Norge, mener LurĂ„s.
Ness er pÄ sin side livredd blitt.
â Sett fra Vilnius, Riga, Tallinn eller Warszawa sĂ„ tror jeg denne trusselen oppfattes og er hĂžyst reell.
Uenighetene gÄr dypt og om mangt i iNyheters redaksjon i denne saken. LurÄs frykter at NessŽsine standpunkter i ytterste konsekvens kan lede til krig med en atommakt, mens Ness mener at Ä ikke stÄ opp imot en som Putin kan bli mye verre pÄ sikt.
Det begge er enige om er at Europa har store interne problemer som gjÞr at muligheten for kraftfull respons er fÄ.
Eller for Ä si det med visepresident Vance: "Og av alle presserende utfordringer nasjonene her stÄr overfor, tror jeg ingenting er mer akutt enn masseinnvandring. I dag er nesten én av fem personer som bor i dette landet, flyttet hit fra utlandet. Det er selvfÞlgelig en rekordhÞy andel. Og tallet er lignende i USA, ogsÄ en rekord. Antallet innvandrere som kom til EU fra land utenfor EU, ble fordoblet mellom 2021 og 2022. Og selvfÞlgelig har det Þkt betydelig siden.
Situasjonen oppsto ikke i et vakuum. Det er resultatet av en rekke bevisste beslutninger tatt av politikere over hele kontinentet og andre steder i verden gjennom et tiĂ„r. Vi sĂ„ konsekvensene av disse beslutningene i gĂ„r, her i denne byen. Og jeg kan ikke nevne det uten Ă„ tenke pĂ„ de forferdelige ofrene som fikk en vakker vinterdag i MĂŒnchen Ăždelagt. VĂ„re tanker og bĂžnner er med dem og vil forbli med dem. Men hvorfor skjedde dette i utgangspunktet?"
-
Den fÞrste podkasten med Tor Mikkel Wara ble sÄ bra, at Ness raskt ville ha ham pÄ igjen. I dagens podkast snakker Wara ikke minst om behovet for at Oslo skal gÄ bra.
â Oslo er en verdiskapningsmotor for hele Norge. Andelen offentlige ansatte er lavest i Oslo. Hvis Oslo fungerer dĂ„rlig, da vil hele Norge tape, sier han blant annet.
I hele den herlige samtalen berÞrer de Trump, Jens Stoltenberg, Gaza og ogsÄ vanskelighetene i HÞyre.
Dessuten er han tydelig pÄ at selv om HÞyre og Frp regjering kanskje er blitt mindre sannsynlig med Jens Stoltenbergs tilbakevending til politikken, sÄ er han glad for Ä fÄ Stoltenberg tilbake.
â At en sĂ„ flink mann stiller seg til tjeneste igjen, det er bra for landet. Han vil bli en mye bedre finansminister enn det Trygve Slagsvold Vedum var, og da mĂ„ jeg som nordmann glede meg over det, selv om vĂ„re muligheter i valget kanskje er noe redusert.
-
Mye av Norge har sittet fjetret foran TV-skjermene og fulgt familien Nerdrum. Den geniale komponisten Marcus Paus er musikken svar pÄ Odd Nerdrum, mener Ness.I dagens utgave av podkasten Ness forsÞker vi noe helt nytt. Inspirert av NRKs TV-serie om familien Nerdrum stilte vi oss spÞrsmÄlet om det fantes andre kunstnere som hadde slÄss mot de institusjonaliserte skolene og skapt noe eget. Innenfor musikken finnes det en slik: Komponisten Marcus Paus.Marcus Paus er sÞnn til den avdÞde og elskede visesangeren Ole Paus, men spÄdommen vÄr er at en dag vil Ole Paus bli husket fÞrst og fremst som far til Marcus Paus. Han er Norges fremste nÄlevende komponist, by far, mener vi.Som ingen andre norske komponister holder Marcus Paus melodiene og tradisjonene i hevd innenfor komposisjonsfaget samtidig som han er nyskapende. Hans musikk er vakker og dyp, og man mÄ tilbake til SÊverud eller Grieg for Ä finne en norsk komponist som er i samme klasse, mener vi. Dessuten er han kun 45 Är gammel.I dagens podkast mÞter han Ness til en samtale om klassisk musikk, om forfÞlgelsen han opplevde fra en tidligere professor, om faren, om Sjostakovitsj, Ravel og John Williams og om alt mulig annet.
-
Den amerikanske visepresidentens tale var et historisk forsvar for ytringsfrihet, demokrati og Ă„ slippe alle stemmer til. Det budskapet velger NRK, Erna Solberg og Jonas Gahr StĂžre Ă„ forvrenge.
I dag lager Helge LurÄs og Ole AsbjÞrn Ness en spontan haste versjon av podkasten Ness. De mener at talen til J.D. Vance var et historisk forsvar for verdier som ytringsfrihet og demokrati, men politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr StÞre mener at det er han som angriper disse verdiene.
â At J.D. Vance nevner at masseinnvandring kan er en trussel mot europeisk stabilitet og demokrati, det er et budskap som gir gjenklang hos oss, men det er et budskap som det europeiske elitene i politikken, media og akademia har nektet Ă„ forholde seg til. NĂ„ mĂ„ de nok gjĂžre det.Ole AsbjĂžrn Ness reagerer pĂ„ hvordan NRK gjenga talen helt forvrengt og mener den var et godt eksempel pĂ„ hvordan NRK gjĂžr deg dummere.
Av og til fremstÄr NRK en smule sovjetisk, mener vÄre kommentatorer. Illustrasjonsbilde fra kunstig intelligens/Grok.
â Fordelen nĂ„ er at folk kan lese talen til Vance, vi har oversatt den til norsk. De kan lytte til den selv, og sĂ„ kan de sammenligne dette med gjengivelsen NRK gir. Det oppfordrer vi alle til Ă„ gjĂžre, sier Helge LurĂ„s.
â Det paradoksale her er at NRK blir eksempelet pĂ„ i hvilken grad sensuren truer ytringsfriheten i Europa, men innser det ikke selv, sier Ole AsbjĂžrn Ness.
HĂžr hele samtalen om den historiske talen i podkasten Ness.
-
AsbjÞrn Torvanger, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforsking, kommer med en beinhard dom til norsk klimapolitikk i denne podcasten. Han mener vi setter oss mÄl som ikke gir mening, og at politikken vÄr i praksis flytter utslipp fremfor Ä faktisk kutte dem.
â Utslippene vĂ„re blir bare flyttet ut i Europa nĂ„r vi slutter Ă„ fakle gass her for sĂ„ Ă„ sende den til andre land. Hele ordningen i dag med prosentbaserte mĂ„l for kutt i co2-utslipp burde vĂŠrt endret dersom vi ville ha ned de globale utslippene, sier han.
Havvind, som skulle bli det nye norske industrieventyret, har han ikke tro pÄ.
â Du kan spĂžre deg selv: Hvem vil investere sine egne penger i en kraftform som produserer minst nĂ„r vi har stĂžrst behov, og mest nĂ„r vi allerede har nok kraft?
Torvanger frykter at vi mÄ subsidiere havvindturbinene sÄ lenge de stÄr oppreist, og understreker at store offentlige investering mÄ telles med nÄr man skal regne ut kraftprisen.
â PĂ„ toppen av dette kommer ogsĂ„ systemkostnadene. NĂ„r vi ikke produserer vind- eller solkraft, sĂ„ mĂ„ nettet holdes oppe med annen kraft. Det kan vĂŠre gass eller kull. Da blir helheten av energien vĂ„r dyrere enn man sikter seg inn pĂ„ i dag.
Seniorforskeren mener ikke bare at det er feil Ă„ hevde at vindkraft er billig, men at man til og med bĂžr fire- eller femdoble kostnadsanslagene.
â For Ă„ si det rett ut, sĂ„ tror jeg det blir veldig vanskelig Ă„ nĂ„ klimamĂ„lene vi har satt oss uten Ă„ bygge ut kjernekraft. Dersom vi skal ned til nullutslipp, mĂ„ kjernekraft ogsĂ„ bygges i Norge, sier Torvanger.
Ole AsbjÞrn Ness legger til at vi kan fÄ et mye stÞrre behov for energi i fremtiden. Han mener det mÄ planlegges for allerede i dag nÄr vi utvikler fremtidens energiforsyning.
â Det er riktig, og sĂ„ mĂ„ vi ikke glemme at vi kan se industri som flytter ut til andre land med lavere energikostnader. Det er en annen dimensjon til energidebatten. For ikke Ă„ glemme at vi har en tilnĂŠrming til batteriproduksjon som en del av norsk klimapolitikk, mens vi i Europa er avhengig av Kina for verdikjedene til Ă„ produsere disse batteriene. Det kan innebĂŠre risiko, antyder Torvanger.
-
Stortingsrepresentant Jenny Klinge (SP) reagerer pÄ hvordan Fornybar Norge og à slaug Haga polariserer og griser til norsk energidebatt.
Det var i Nettavisens podkast Stavrum og Eikeland at à slaug Haga antyder at Senterpartiet er inspirert av nasjonalisme og spiller pÄ brune strenger. NÄ rykker Jenny Klinge ut i podkasten Ness og tar et oppgjÞr med den polariserende og fordummende retorikken som à slaug Haga mÄlbÊrer.
Den sprÄkbruken liker ikke Jenny Klinge.
â Jeg kjenner Ă slaug Haga. Jeg vet at min tidligere partileder ikke gjĂžr noe ubetenksomt. NĂ„r hun velger Ă„ stemple kritikere som trumpister, hĂžyre-ekstremister, nasjonalister og brunbeise dem, da gjĂžr hun det med overlegg, og fordi det er planlagt.
Jenny Klinge har som stortingsrepresentant tatt de tĂžffe debattene om kjĂžnn, kjĂžtt og klima, eller KKK, tilfeldigvis samme betegnelse som Ku Klux Klan, som Fornybar Norge kanskje kunne ha sagt.
â Det er ellevilt Ă„ karakterisere mennesker som vil ha norsk kontroll med kraften som en slags nazister, men det er altsĂ„ sĂ„ lavt Ă slaug Haga gĂ„r.
Jenny Klinge mener at denne polariserende sprÄkbruken er farlig.
â Noe har skjedd med ordskiftet. Mens man fĂžr ble mĂžtt med argumenter og saklig uenighet sĂ„ er det flere og flere som bruker stemplinger og fĂžlelser som argument. Det griser til hele ordskiftet, og gjĂžr det vanskelig med fornuftig debatt.
Hun mener at det er en karakteristikk som gjelder for oppfĂžrselen til Ă slaug Haga.
â Hun driver hor med ord.
-
Suksessforfatteren Martin Bech Holte avfeier kritikken som er kommet mot hans bok om offentlig slĂžsing og gal pengebruk. â De blĂ„ser opp detaljer og forsĂžker Ă„ avspore debatten, sier han i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness.
4. januar ble boken "Landet som ble for rikt" lansert, og for fĂžrste gang i norsk historie har en bok om samfunnsĂžkonomi blitt en kioskvelter og en snakkis.
â I boken forklarer jeg hvorfor vi i Norge har fĂ„tt over ti Ă„r lang stagnasjon. Det er et bilde som vanlige kjenner, forklarer Bech Holte.
Han sier at hvis regjeringen StÞre-Stoltenberg eller regjeringen Solberg-Listhaug, skulle be ham lede en ny produktivitetskommisjon, og de mente alvor, sÄ ville han takke ja.
â Ă kutte 5 prosent av statsbudsjettet, omlag 100 milliarder kroner, ville kunne gĂ„ fort, sier han. HĂžr alle hans tanker om kutt i podkasten.
For husholdningene, det vil si vanlige mennesker, sÄ betyr nemlig flate reallÞnner og en kronekurs som har rast, tapt kjÞpekraft. Men mektige aktÞrer trives godt under denne stagnasjonen, og oppleverer at jobbene deres blir enklere. Det kan vÊre mye av forklaringen pÄ stagnasjonen, ifÞlge Bech Holte.
BÄde NHO og LO trives med lavere kronekurs, det er bra for eksportbedriftene og gir rom til nominelle lÞnnsÞkninger, og det er bra for politikerne som fÄr mer oljefondspenger tilgjengelig desto lavere kronekursen blir, og det er til og med bra for Norges Bank, hvis forvaltning av oljefondet fremstÄr som god bare kronekursen raser.
â Men det er ikke bra for husholdningene. En lavere kronekurs betyr lavere kjĂžpekraft og mindre penger reelt for vanlig folk. Gjennom en lavere kronekurs subsidierer husholdningene eksportindustrien.
-
iNyheters favorittkommunist heter MĂmir KristjĂĄnsson. NĂ„ gjester han podkasten Ness og dundrer til mot StĂžres populisme, Tina Brus polariserende retorikk, og tar et kraftfull oppgjĂžr med woke- og kanselleringskultur.
â Arbeiderpartiets forslag om en fastpris pĂ„ strĂžm er mye mer populistisk enn vĂ„rt forslag om en makspris, sier RĂždts MĂmir KristjĂĄnsson pĂ„ podkasten Ness.
Han tar et humoristisk og velformulert oppgjĂžr med en offentlighet og et kommentariat som fĂžrst og fremst er opptatt av HVEM som hevder noe, og som er mye mindre opptatt av HVA de sier.
â Jeg er sĂ„ lei av mennesker som alltid skal argumenterer utifra at de er moralsk overlegne, sier han.
-
Samme dag som Senterpartiet forlot regjeringen, slapp Ola Borten Moe seg helt, helt, helt lĂžs i podkasten Ness.
Mange tenker som Ness: Ola Borten Moe er den beste partilederen Senterpartiet aldri fikk. Nyss gjenkomment fra USA og fylt med iver etter Ä ha sett innsettelsen av president Trump slipper han seg i denne podkasten helt lÞs og gir sitt syn pÄ norsk, amerikansk og internasjonal politikk.
Det er en mildt sagt spennende reise Ă„ hĂžre hva politikere egentlig tenker.
I podden gÄr Ness og Borten Moe innom klimapolitikken som er blitt "et kollektivt selvmord", atomkrig og armageddon, fÞdselstall, energisystem som tillater Þkonomisk vekst, og mer.
Er vi pÄ kurs rett mot fjellveggen? Eller kommer "vi" til Ä greie oss? Det fÄr du svar pÄ i denne podcasten.
-
SamfunnsĂžkonom og forfatteren av besteselgeren "Oljeboka", Ăystein SjĂžlie, og professor ved NTNU, Jonas Kristiansen NĂžland, slakter i dagens utgave av podkasten Ness regjeringens forslag om en fast Norgespris pĂ„ strĂžm.
â I flere tiĂ„r har vi fĂžrt en politikk som skulle tilpasse forbruket vĂ„rt til mer ustabil produksjon, nĂ„ ved et pennestrĂžk endevender de denne politikken, sier Ăystein SjĂžlie.
NÄ som den jevne norske strÞmkundene fra og med 1. oktober vil kunne regne med 40 Þre (fÞr moms og avgifter som vil presse den reelle prisen opp mot 1 krone), sÄ vil alle andre som ogsÄ Þnsker stabile strÞmpriser, mÄtte betale enda mer.
â Dette betyr at nĂŠringslivet, unntatt kraftkrevende industri, vil mĂ„tte betale enda mer for strĂžmmen, sier SjĂžlie.
Professor NĂžland mener at hele tiltake minner om Ă„ ta paracet mot kreft.
â Vi har et system som har dysfunksjonelle trekke, og som mister legitimitet i befolkningen, men istedenfor Ă„ gjĂžre noe med de underliggende problemene sĂ„ prĂžver man seg pĂ„ tidenes populistiske quick fix, forklarer han.
I podkasten blir mange poeng forklart: Hvorfor et mer ineffektivt system ikke vil bli billigere, hvorfor alle som arbeider med ENĂK nĂ„ vil slite, og hvordan regjeringen nĂ„ sier rett ut at velferd er viktigere enn klimapolitikken.
-
Trgve Slagsvold Vedum er ferdig som finansminister, men gÄr rett til angrep pÄ Sylvi Listhaug og Frp for Ä vinne nÊrvelgeren tilbake.
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness er gjĂžr Trygve Slagsvold Vedum det klart at han trives i rollen som opppsisjonell.
Kultur- og identitetspolitikk krigen blĂ„ses i gang ved fĂžrste setning: â I Norge finnes det bare to kjĂžnn.
Dessuten:
â De norske mediene mĂ„ slutte Ă„ idiotforklare Donald Trump. Du klarer ikke Ă„ bli valgt amerikansk president to ganger hvis du er helt idiot, sier Vedum.
Han er klar pÄ at Senterpartiet nÄ vil gÄ fÞrst i kampen for nasjonalkontroll over den norske kraften.
â Vi mĂ„ ha en klimapolitikk, men det skal vĂŠre en rasjonell og effektiv klimapolitikk. Ikke masse dyr sympolpolitikk.
Her hele samtalene i dagens ferske podkast hvor han snakker om make Norway great again, hva som egentlig gikk galt med regjeringskvartalet, om hvor idealistisk Jonas Gahr StĂžre er, og om Espen Barth Eide egentlig er en rotte, for Ă„ nevne noe.
-
Landets mest meritterte sjefĂžkonom tar et voldsomt oppgjĂžr med Martin Bech Holtes virkelighetsbeskrivelse i podkasten Ness.Suksessboken "Landet som ble for rikt" er blitt en kioskvelter, men sjefĂžkonom i Sparbank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, tar i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness et voldsomt oppgjĂžr med suksessboka.
IfÞlge Norges kanskje mest meritterte sjefÞkonom, sÄ tar Martin Bech Holte grovt og voldsomt feil pÄ minst tre punkter.
Det stetter rett og slett ikke at skuffende norsk produktivitetsvekst, kan forklares med slĂžsende politikere, forklarer Harald Magnus Andreassen.
Den lavere produktivitetsveksten er ikke et sĂŠrnorsk fenomen. Dessuten forklarer endringer i bytteforholdet, prisforskjellene mellom det vi kjĂžper og det vi selger, som er markedsbestemt, ikke politisk bestemt, den viktigste forklaringen.
HĂžr hele det forrykende oppgjĂžret her.
-
Det pleier Ă„ bli noe stort og mektig av ledere i AUF. ThorbjĂžrn Jagland, Jens Stoltenberg og Reiulf Steen er bare noen eksempler.
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness tar Gaute SkjervĂž til orde for at det vil vĂŠre bra for Arbeiderpartiet Ă„ fortsette alene uten Senterpartiet i regjering.
â Jeg tror Senterpartiet hadde tjent pĂ„ Ă„ gĂ„ for seg selv, sier SkjervĂž.
Han sier videre at Ap og Sp "skiller seg veldig i synet pÄ tradisjonelle verdier.
Det hadde vÊrt bra for Sp Ä gÄ ut og "rendyrke sin profil", mener SkjervÞ, som ogsÄ mener "det ville vÊrt bra for Arbeiderpartiet Ä rendyrke sin og snakke som skole, arbeid og bolig".
Han tror en slik skilsmisse kunne "vippe Sylvi Listhaug ut av posisjon".
Men er det ikke en fare for Ap i at Senterpartiet vil skifte til borgerlig side, spĂžr Ness.
SkjervÞ anerkjenner at Senterpartiet historisk har vÊrt et borgerlig parti. Men han tror samarbeid med spesielt Venstre vil vÊre vanskelig, samt at Sp fÄr mer igjen til jordbruket ved Ä samarbeide med Ap og forbli pÄ rÞdgrÞnn side.
I podkasten kommer man ogsÄ inn pÄ innvandrings- og kraftpolitikk. SkjervÞ anerkjenner at fascist- og rasiststemplet har sittet for lÞst pÄ venstresiden og at innvandringskritikk er legitimt.
Han bedyrer videre at det er idealisme og Ăžnsket om Ă„ gjĂžre verden som driver ham, ikke et Ăžnske om makt eller status.
â To av mine beste venner ble drept pĂ„ UtĂžya 22. juli. 2011. Kampen mot ekstremisme og hat, den er dypt personlig for meg.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
EUs 4. energimarkedspakke betyr nesten ingenting, likevel kan den skape regjeringskrise? Paradokset blir forklart i dagens lynpodkast.
Motvinds kommunikasjonssjef Gaute GrĂžtta Grav er blitt hatobjekt nr. 1 for fornybarbransjen.
IfÞlge for fornybarbransjen sÄ er EUs 4. energimarkedspakke plain vanilla; bra for Norge, og selvsagt. I dagens utgave av podkasten Ness forklarer Gaute GrÞtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge at det ikke er sÄ enkelt.
â Den pakken er alt annet enn easy peasy. Norge vil mĂ„tte kutte behandlingstiden til for nye vindkraftverk, vi vil kunne bli presset hvis andre land ikke oppfyller sine forpliktelser, og dessuten Ă„pner vi dĂžrenene for de nye direktivene som allerede er kommet, og de er helt forferdelige.
Hvor forferdelig forklarer han i dagens podkast.
- Laat meer zien