Afleveringen
-
Naturen klarer seg fint pÄ egen hÄnd, den. Men forvaltning er nÞdvendig for Ä styre vÄr egen - altsÄ menneskers - bruk av naturen. Her er en podkast med to av dem som forsker pÄ alle de mange organismene i naturen og underviser framtidens forvaltere.
Olav Hjeljord og Katrine Eldegard er to av NMBUs engasjerte professorer. De er begge knyttet til fakultet for miljĂžvitenskap og naturforvaltning (MINA).
Naturforvaltning ved NMBU fyller 50 Ă„r i Ă„r! Det har vĂŠrt en suksess, og her kan du hĂžre mer om hva disse to fagfolkene anbefaler for framtiden.
Og - veldig snart skal verdens ledere mĂžtes i Montreal, Canada, for Ă„ lage en avtale Ă la Parisavtalen for naturen.
-
Professor Anne Sverdrup Thygeson gÄr naturkrisen nÊrmere etter i sÞmmene og vi fÄr hÞre om vannets champagne i New York, arsenikk-spisende mose og de medisinsk viktige dolkhalene med sitt blÄfargede blod. Hun lister opp de tre underliggende krisene vi har i verden: naturkrisen, klimakrisen og fordelingskrisen.
â En gjennomgripende endring av samfunnet vĂ„rt mĂ„ til, sier Anne Sverdrup Thygeson, i det hun siterer en av hovedkonklusjonene i Naturpanelets 2019-rapport, om status for biologisk mangfold og Ăžkosystemtjenester.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Hvordan ville kraftprisen vĂŠrt hvis strĂžmhandelen var organisert annerledes?
I denne podkasten gir professor Morten Jerven oss et annet perspektiv pÄ markeder generelt og kraftmarkedet spesielt.
Vi er innom bruktbilmarkedet, boligmarkedet, tilgang pÄ koronavaksine og hva som kan vÊre motivene vÄre nÄr vi handler. Er det kun pris?
-
Vi prÞver Ä forstÄ hvorfor strÞmprisene i Norge har gÄtt til himmels. Mangel pÄ gass i Europa, krig i Ukraina og nye el-kabler mellom Norge og kontinentet har vi hÞrt om - og bakom sÞrger klimaendringene for nytt og vanskelig vÊr bÄde her og der. Alt dette, men hvordan fungerer prisingen egentlig? Hvordan kan det ha seg at enkelte kraftprodusenter sliter, mens de hÄver inn? Og, kan de hÞye energiprisene fremskynde det grÞnne skiftet? Professor ved NMBU HandelshÞyskolen, Knut Einar Rosendahl, tegner og forklarer.
Opptaket ble gjort fredag 9. september 2022.
-
Har studentene makt og innflytelse pÄ NMBU? Vel, to av studentene sitter i universitetsstyret og er med pÄ Ä ansette rektor. Jens forteller hvordan det hele fungerer.
Og â hvordan er det Ă„ vĂŠre ung student i verden akkurat nĂ„, med alt det som skjer rundt oss? Naturkrise, klimakrise, krig i Europa og dyrtid - mens vi nyter sola og lever glade dager pĂ„ Ă s.
-
At urÞrt og jomfruelig natur nÄ er vanskelig Ä finne for oss mennesker er en ting. En annen ting er omsorg for selve naturen og alle de andre artene som bidrar til Ä gjenskape den igjen og igjen. Dessuten har vi jo Þkotjenestene som store og smÄ bidrar, til vÄr fordel.
Vi har vÊrt vant til at Ä bygge hus, hytter, veier, skinner, kraftlinjer og vindturbinparker og alt annet. Det har vÊrt tegn pÄ fremskritt og velstand. NÄ ser vi at naturen ikke tÄler all vÄr aktivitet.
Knut BjĂžrn Stokke vil her snakke om hvordan arealplanleggingen kan ta mer hensyn til naturen i framtiden.
-
Er du, i likhet med oss, bekymret for all plasten som havner i havet? Vi kan plukke strendene vÄre, men det monner jo ikke.
Insekter, nÊrmere bestemt en helt spesiell mÞll, kan faktisk spille en stor rolle i Ä fÄ bukt med problemet.
Forsker Marit KvalvÄg Pettersen og professor Gustav Vaaje-Kolstad deler her sine vyer om plast.
-
Knut Rudi er mikrobiolog og opptatt av de bittesmÄ organismene vi ikke ser i fjorden.
Oslofjorden sliter. Torsken har nesten forsvunnet og steinbiten har blitt helt borte. Kan mangel pÄ bakterier som lager vitaminer fisken trenger vÊre noe av Ärsaken?
I tillegg til i avrenning fra jordbruket, kloakk pÄ avveie, miljÞgifter og marin forsÞpling har vi et dypvannsdeponi med forurensede, nÊringsrike sedimenter i et dypvannsdeponi utenfor MalmÞykalven - og en historie med sprenging av skjÊr i torskens gyteomrÄde.
Hva er sammenhengene her? Hvordan fungerer egentlig Oslofjordens Þkologiske system, fra de minste til de stÞrste organismene? Hvor mye tÄler den egentlig?
Se filmen med bl. a. Knut Rudi "Hvorfor dÞr Oslofjorden?" pÄ YouTube.
Les Knut Rudis kronikk "DĂžr Oslofjorden av vitaminmangel?" i Aftenposten. (for Aftenposten-abonnenter)
-
Om Ăžkonomi generelt sier Arild Vatn:
â Ă vokse pĂ„ den mĂ„ten vi nĂ„ gjĂžr er bĂ„de umulig og farlig.
Her snakker han om alternativene som finnes. Vatn lanserer konkrete forslag til hva som kan gjÞres rent politisk for Ä tÞyle de Þkonomiske kreftene slik at naturens mange skapninger, oss mennesker inkludert, fÄr gode liv i generasjoner framover.
Les boka hans: BĂŠrekraftig Ăžkonomi
-
Hva skal vi gjÞre det det enorme vedlikeholdsetterslepet pÄ avlÞpsnettet i Norge? Det vil koste minst 330 milliarder Ä fikse, viser beregninger. Samtidig; er vi sikre pÄ at dagens lÞsninger med milelange rÞr til et renseanlegg er det smarteste? Overalt?
Professor Arve Heistad og hans team kan fortelle om en lokal lÞsning som attpÄtil fanger opp de verdifulle nÊringsstoffene. -
Hva innebærer egentlig klimarettferdighet? Klimatiltakene må være rettferdige for å være vellykket, heter det i den nyesete rapporten fra FNs klimapanel. Professor Tor Benjaminsen gir eksempler på hvor det må rettferdighet til - på Afrikas savanner og de islagte vidder i nordområdene på kloden.
-
Professor Siri Eriksen har vÊrt hovedforfatter pÄ det avsluttende kapittelet i FNs klimapanels nyeste rapport, som ble lansert mandag 28 februar 2022. Kapittelet handler om nÞdvendigheten av en klimarobust utvikling av verden - en utvikling som tilbyr bedre livskvalitet for alt og alle. Hun har ogsÄ vÊrt med Ä skrive det berÞmte sammendraget for beslutningstagere, som fÞlger hver slik rapport.
Hvis du vil se figuren med det liggende treet som viser ulike veier Ä gÄ, sjekk artikkelen Det neste tiÄret blir avgjÞrende.
-
Vi er innom monarkienes tilstand i Europa, sommervÊret og Kaiser Orkestras eventuelle reunion, i forbindelse med at Stig Jarle Hansen ble kÄret til à rets Profet for 2021. Dette fÞrer ad omveier til energikrisens Ärsaker, postmodernisme i Wales, de menneskelige aspektene innen forskning, piratvirksomhet fÞr og nÄ, og sist men ikke minst: situasjonen i Ukraina.
Episoden ble spilt inn 11. januar 2022.
-
Tall, statistikker og mÄlinger legger grunnlaget for mange store beslutninger i verden. Men kan vi stole pÄ statistikken eller er det bare talltull og meningslÞse mÄlinger? Dagens gjest er professor Morten Jerven ved Institutt for internasjonale miljÞ- og utviklingsstudier, Noragric. Han er kritisk bÄde tallmaterialene som ligger bak tall som bruttonasjonalprodukt og hvordan de brukes. Men hvorfor er det sÄ viktig om de tallene der er feil?
Episoden ble spilt inn 7/6 - 2021
-
Polinerende innsekter - og sÊrlig bier - er stadig mer truet over hele verden . Det er villbiene som har det tÞffest, og de er det du og jeg som mÄ ta ansvar for Ä redde. Hva er det som skjer med verdens bier, hva bÞr gjÞres for Ä ta bedre vare pÄ dem og hva er det som skjer innenfor bieforskningen akkurat nÄ?
Dagens gjest er er biologiprofessor og verdens ledende bieforsker Gro Amdam, som jobber ved NMBU og Arizona State University.
Intervjuet er foretatt 12/5 â 2021 pĂ„ Zoom.
-
Herlighet sÄ mye tid, penger, slit og svette som er brukt oppgjennom Ärene pÄ Ä sette opp gjerder som skal holde dyrene pÄ plass. Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du, og neste gang man skal sette opp gjerde, er det slutt pÄ slitet. Fra nÄ av er gjerder noe vi kan sette opp i en app pÄ mobilen. Virtuelle gjerder Äpner landbruket opp for helt nye muligheter, bÄde for dyrene, bÞndene og samfunnet. Men hvordan funker dette i praksis?
Doktorgradsstipendiat Silje Eftang er dagens gjest i studio.
Episoden er spilt inn 10/6 â 2021.
-
Enten vi tror pĂ„ dem eller ikke, gjennomfĂžrer vi hver eneste dag en masse tiltak for Ă„ tilpasse oss klimaendringene. Slike tiltak kan gjĂžre sĂ„rbare grupper ekstra sĂ„rbare. Vi prater med professor Siri Eriksen ved Institutt for folkehelsevitenskap som ogsĂ„ har bidratt til arbeidet i FNs klimapanel. Temaene er FNs bĂŠrekraftsmĂ„l, klimaendringene og hvordan vi tilpasser oss disse â og hvem som mĂ„ betale for det.
Episoden ble spilt inn 1/6 2021
-
Velkommen til dagens helelektiske episode av NMBU-podden. Dagens gjest er Erling Holden, professor i fornybar energi ved Fakultet for miljĂžvitenskap og naturforvaltning. Vi prater om hvordan elbilene brer om seg i Norge og resten av verden og fordeler og ulemper med dette. Vi prater om hvor strĂžmmen deres kommer fra og om elbilene bidrar til en mer urettferdig verden.
Episoden ble spilt inn 1/6 - 2021
-
Dersom det skal bli nok mat til alle i fremtiden mÄ mer av proteinet vi spiser komme fra planter og ikke dyr. Men denne maten skal ikke bare vÊre sunn og bÊrekraftig, den mÄ ogsÄ vÊre god. Norge er et spesielt land nÄr det gjelder matproduksjon, og i denne episoden snakker vi om hvordan vi skal klare Ä lage mer plantebasert protein i Norge. Men det blir ikke bare «hvordan», vi kommer innom «hva» og «hvorfor» ogsÄ.
Dagens gjest i studio er Tove Devold, som er forsker ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap her pÄ NMBU.
Episoden er spilt inn 21/6 - 2021
-
Penicillinet var en gavepakke til menneskeheten og har reddet mange liv, men nÄ er mange bakterier i ferd med Ä bli resistente mot antibiotika. Hva er det som skjer og hvorfor skjer det? Hvor alvorlig er det og hvordan jobber forskerne bÄde pÄ NMBU og over hele verden med Ä finne noe som kan erstatte dagens antibiotika?
Dagens gjester er professor Dzung B. Diep og stipendiat Ingvild Reinseth fra Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.
Opptaket er gjort 18/5 â 2021
- Laat meer zien
