Afleveringen

  • Idrettsfysiolog og masterstudent,med spesialisering innen kvinnelig fysiologi, Gina Flugstad Øistuen er tilbake som gjest mens Eirik prĂžver Ă„ fĂ„ avgĂ„rde en tropp til sesongens stĂžrste mesterskap og det har bydd pĂ„ noen utfordringer. I episoden lĂŠrer du om den forskningen vi har til nĂ„ pĂ„ hvordan styrketreningen og effektene av den pĂ„virkes av menstruasjonssyklus pĂ„ kort og lang sikt. Det er duket for en skikkelig fysiologitime der du lĂŠrer om sentrale hormoner, men vi kommer som alltid med praktiske rĂ„d ogsĂ„. 


    God lytt og god lĂŠring!


    For mer innhold om kvinnelig fysiologi fĂžlg Gina pĂ„ Instagram https://www.instagram.com/ginaflugstado/


    Oss finner du pĂ„ https://www.instagram.com/prestasjonsprat/


    Refereranser: 

    Thompson, B., Almarjawi, A., Sculley, D., & Janse de Jonge, X. (2020, Jan). The Effect of the Menstrual Cycle and Oral Contraceptives on Acute Responses and Chronic Adaptations to Resistance Training: A Systematic Review of the Literature. Sports Medicine, 50(1), 171-185. https://doi.org/10.1007/s40279-019-01219-1 Carmichael, M. A., Thomson, R. L., Moran, L. J., & Wycherley, T. P. (2021, Feb 9). The Impact of Menstrual Cycle Phase on Athletes' Performance: A Narrative Review. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(4). https://doi.org/10.3390/ijerph18041667Blagrove, R. C., Bruinvels, G., & Pedlar, C. R. (2020, Dec). Variations in strength-related measures during the menstrual cycle in eumenorrheic women: A systematic review and meta-analysis. Journal of Science and Medicine in Sport, 23(12), 1220-1227. https://doi.org/10.1016/j.jsams.2020.04.022 Chidi-Ogbolu N, Baar K. Effect of Estrogen on Musculoskeletal Performance and Injury Risk. Front Physiol. 2019 Jan 15;9:1834. doi: 10.3389/fphys.2018.01834. PMID: 30697162; PMCID: PMC6341375.https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fphys.2018.01834/full

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Endelig pod igjen! Etter travelhet, sykdom og reising er det godt med roligere dager med ski og hygge fĂžr Eirik reiser pĂ„ OL-precamp. VĂ„r gjest i denne episoden er Ludvig SĂžgnen Jensen a.k.a @Luddeyo som er blant verdens aller raskeste pĂ„ ski. Ludvig er tidligere verdensrekordholder pĂ„ 100 meter supersprint, og den mestvinnende utĂžveren i supersprint. Han trener mĂ„lrettet for Ă„ slĂ„ seg selv (og de andre) pĂ„ mĂ„lstreken og har en utrolig inspirerende tilnĂŠrming til hvordan han bygger opp og gjennomfĂžrer sin egen trening, som han deler Ă„pent om her. I innledningen og i den faste spalten Fysioligitimen fĂ„r du en gjennomgang av de mest bestemmende faktorene for hurtighet og hvorvidt de kan pĂ„virkes av trening. Citius, altius, fortius - Raskere, hĂžyere, sterkere! God lytt!


    FĂžlg Ludde her: https://www.instagram.com/luddeyo/


    Referanser:

    Majumdar, A. S., & Robergs, R. A. (2011). The Science of Speed: Determinants of Performance in the 100 m Sprint. International Journal of Sports Science & Coaching, 6(3), 479–493. https://doi.org/10.1260/1747-9541.6.3.479


    Haugen, T., Seiler, S., Sandbakk, Ø. et al. The Training and Development of Elite Sprint Performance: an Integration of Scientific and Best Practice Literature. Sports Med - Open 5, 44 (2019). https://doi.org/10.1186/s40798-019-0221-0


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Zijn er afleveringen die ontbreken?

    Klik hier om de feed te vernieuwen.

  • Beskrivelse: Tid for den Ă„rlige julepodden! Vi svarer pĂ„ spĂžrsmĂ„l fra lytterne og denne gangen snakker vi om hvordan du best trener langrennsteknikk, hvordan komme i gang med trening etter COVID-19 og etter kyssesyken og hva pĂ„virkes mest nĂ„r du stopper Ă„ trene - muskelmasse eller styrke. 


    Vi Ăžnsker deg en fortsatt gledelig jul og godt nyttĂ„r! 

    @Prestasjonsprat 


    Linker: 


    COVID-19: https://www.uptodate.com/contents/covid-19-return-to-play-or-strenuous-activity-following-infection


    Graded return to play following COVID-19 infection (med infografikk) : https://bjsm.bmj.com/content/54/19/1174


    Olympiatoppen: Retur til trening og konkurranse etter COVID-19, https://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/regioner/innlandet/aktuelt/media70710.media


    Kyssesyken: https://www.olympiatoppen.no/fagomraader/helse/aktuelt/media3833.media


    Felleskatalogen: https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/kyssesyke

    Tokmakidis SP, Kalapotharakos VI, Smilios I, Parlavantzas A. Effects of detraining on muscle strength and mass after high or moderate intensity of resistance training in older adults. Clin Physiol Funct Imaging. 2009 Jul;29(4):316-9. doi: 10.1111/j.1475-097X.2009.00866.x. Epub 2009 Mar 10. PMID: 19302225. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19302225/

    Correa, C. S., Baroni, B. M., Radaelli, R., Lanferdini, F. J., Cunha, G., Reischak-Oliveira, Á., Vaz, M. A., & Pinto, R. S. (2013). Effects of strength training and detraining on knee extensor strength, muscle volume and muscle quality in elderly women. Age (Dordrecht, Netherlands), 35(5), 1899–1904. https://doi.org/10.1007/s11357-012-9478-7


    Psilander N, EftestĂžl E, Cumming KT, Juvkam I, Ekblom MM, Sunding K, Wernbom M, Holmberg HC, Ekblom B, Bruusgaard JC, Raastad T, Gundersen K. Effects of training, detraining, and retraining on strength, hypertrophy, and myonuclear number in human skeletal muscle. J Appl Physiol (1985). 2019 Jun 1;126(6):1636-1645. doi: 10.1152/japplphysiol.00917.2018. Epub 2019 Apr 11. PMID: 30991013 

    https://journals.physiology.org/doi/full/10.1152/japplphysiol.00917.2018


    Delshad, M., Ghanbarian, A., Mehrabi, Y., Sarvghadi, F., & Ebrahim, K. (2013). Effect of Strength Training and Short-term Detraining on Muscle Mass in Women Aged Over 50 Years Old. International journal of preventive medicine, 4(12), 1386–1394. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3898444/



    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Eirik har reist pĂ„ pĂ„ verdenscup i langrenn og Melina tar podden i egne hender denne uken og har fĂ„tt masterstudent pĂ„ Institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges IdrettshĂžgskole,Gina Flugstad Øistuen som gjest. Gina jobber pĂ„ FENDURA-prosjektet (The Female Endurance Athlete) som er et multisenterprosjekt ledet av UiT, som skal tette kunnskapshullene om kvinnelig fysiologi og den kvinnelige utĂžveren nĂ„r det kommer til treningsutvikling og prestasjon. 

    Ved siden av masterstudiene er Gina langrennslÞper pÄ Team XPND Fuel og satser langlÞp pÄ profesjonelt nivÄ, hun er langrennstrener, fysisk trener og holder foredrag og workshops om kvinnelig fysiologi og prestasjon. Vi tar opp hvordan menstruasjonssyklusen styres, hvorfor tracke syklusen, hvordan kan du tracke syklusen din enten du bruker hormonprevensjon eller ikke, kan prevensjonsmidler pÄvirke prestasjonen, hvordan periodisere treningen utfra din syklus, er man mer utsatt for skader pÄ noen tidspunkter i syklusen.


    Delta i FENDURA-studie? Ønsker foredrag til ditt idrettslag? Kontakt Gina Flugstad Øistuen: [email protected]

    PĂ„ Instagram: @ginaflugstado


    FENDURA: https://uit.no/research/fendura


    App til Ă„ tracke syklus: https://www.fitrwoman.com/


    Referanser: 

    McNulty et al. (2020). The Effects of Menstrual Cycle Phase on Exercise Performance in Eumenorrheic Women: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Med. 50(10):1813-1827. doi: 10.1007/s40279-020-01319-3. PMID: 32661839; PMCID: PMC7497427.

    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32661839/


    Thompson et al. (2020). The Effect of the Menstrual Cycle and Oral Contraceptives on Acute Responses and Chronic Adaptations to Resistance Training: A Systematic Review of the Literature. Sports Med. 50(1):171-185. doi: 10.1007/s40279-019-01219-1. PMID: 31677121.

    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31677121/


    Elliott-Sale et al. (2020).. The Effects of Oral Contraceptives on Exercise Performance in Women: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Med. 50(10):1785-1812. doi: 10.1007/s40279-020-01317-5. PMID: 32666247; PMCID: PMC7497464.

    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32666247/


    Solli et al. (2020). Changes in Self-Reported Physical Fitness, Performance, and Side Effects Across the Phases of the Menstrual Cycle Among Competitive Endurance Athletes. Int J Sports Physiol Perform. 21:1-10. doi: 10.1123/ijspp.2019-0616. Epub ahead of print. PMID: 32957079.

    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32957079/


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Endelig er spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd i idretten skikkelig pĂ„ dagsorden i media og dette er episodens tema. Gravejournalister har oppsĂžkt utĂžvere fra helt tilbake til 70-tallet, de har gjort undersĂžkelser og snakket med eksperter om en tematikk som i lang tid har vĂŠrt hysjet-ned og tabubelagt i samfunnet generelt. Nasjonalsporten langrenn og skiskyting svartmales som "en syk ski nasjon" og vi tar bĂ„de en objektiv og synsete diskusjon, der vi blant annet lĂžfter frem forskning som media ikke har lagt fokus pĂ„ i sine overskrifter for Ă„ nyansere kunnskapsbildet. Dette er et viktig og relevant tema uansett om du driver med langrenn/skiskyting eller ikke, for spiseforstyrrelser er nemlig et samfunnsproblem.


    Trenger du noen Ă„ snakke med?


    Du kan kontakte RĂ„dgivning om spiseforstyrrelser (ROS): 

    https://nettros.no/fa-hjelp/


    https://nettros.no/om-ros/kontakt-oss/


    Sunn idrett, bekymringer og spĂžrsmĂ„l: 

    Telefon: +4748154444

    E-post: [email protected]



    Referanser: 

    Flatt. R. E et al. (2021). Comparing eating disorder characteristics and treatment in self-identified competitive athletes and non-athletes from the National Eating Disorders Association online screening tool. International journal of eating disorders, 54(3), 365-375. https://doi.org/101002/eat.23415  


    Martinsen, M., Bratland-Sanda, S., Eriksson, A. K. & Sundgot-Borgen, J. (2010). Dieting to win or to be thin? A study of dieting and disordered eating among adolescent elite athletes and non-athlete controls. British Journal of Sports  


    Mountjoy, M. et al.(2018). IOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 update. Br J Sports Med, 52(11), 687- 697. https://doi.org/10.1136/bjsports-2018-099193 


    Rosendahl, J.et al. (2009). Dieting and disordered eating in German high school athletes and nonathletes. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 19(5), 731-739. https://doi.org/10.1111/j.1600-0838.2008.00821.x  


    Rosenvinge, J. H. et al. (2012). Spiseforstyrrelser. I U. F. Malt, O. A. Andreassen, I. Melle & D. Årsland (Red.), LĂŠrebok i psykiatri (3. utg., s. 561-589). Oslo: Gyldendal akademisk. 


    Sundgot-Borgen, J. (1994). Eating disorders in female athletes. Sports Medicine, 17(3), 176-188. https://doi.org/10.2165/00007256-199417030-00004 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vi er tilbake og det har skjedd MYE siden sist! Melina og Eirik tar en solid fot i bakken. Blant annet har Eirik vĂŠrt pĂ„ hĂžydesamling og Melina har konkurrert pĂ„ rulleski.

    Hvordan bĂžr man trene som barn og ungdom? I hvilken grad fĂ„r man treningstilpasninger i kroppen som barn og hvordan er barns fysiologi annerledes med tanke pĂ„ faktorer for prestasjon sammenlignet med voksne? Dette og mye mer snakker vi om med Professor Jostein HallĂ©n ved Institutt for fysisk prestasjonsevne pĂ„ Norges IdrettshĂžgskole. 


    God lytt!


    FĂžlg oss i sosiale medier @prestasjonsprat 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vi er tilbake etter sommerferien og tar en kjapp oppsummering av den. Eirik forteller blant annet om et litt kostbart feilskjĂŠr. Hovedtema i denne episoden er: Begrensende faktorer for styrke. Vi tar en gjennomgang av de ulike faktorene som har betydning for og kan pĂ„virke selve egenskapen styrke. Her kommer bĂ„de fysiologi, nevromuskulĂŠr biologi og biomekanikk inn og vi Ăžnsker Ă„ gi deg en lett forstĂ„elig oversikt, fĂžr vi dykker inn i andre temaer relatert til styrke og prestasjon i lĂžpet av hĂžsten og vinteren. God lytt!


    FÞlg oss pÄ Instagram og Twitter @prestasjonsprat


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vi tar en fot i bakken med siste nytt pĂ„ vĂ„r kant fĂžr en liten sommerpause og denne episoden snakker vi om vĂŠske og salter. Å fĂ„ i deg vĂŠske i varmen er viktig, bĂ„de for prestasjonsevnen og for Ă„ ha god helse ved Ă„ unngĂ„ alvorlig dehydrering, eller overhydrering for den saks skyld. Ikke bare skal det inntas vĂŠske i forbindelse med trening og konkurranse, men innholdet i drikken har ogsĂ„ betydning for effekten av den. 

    Hva pÄvirker hvor mye vi svetter? Er det individuelle forskjeller pÄ hvor mye vi svetter? Hvordan mÄle vÊsketap/svetterate? Hvilke tiltak bÞr du gjÞre for Ä ivareta god vÊskebalanse?


    God lytt og GOD SOMMER!


    FĂžlg oss pĂ„ @Prestasjonsprat 


    Referanser:


    Chalmers et al. (2019). Do tatooes impair sweating?

    https://www.jsams.org/article/S1440-2440(19)30820-5/fulltext


    Shibasaki M, Crandall CG. Mechanisms and controllers of eccrine sweating in humans. Front Biosci (Schol Ed). 2010 Jan 1;2:685-96. doi: 10.2741/s94. PMID: 20036977; PMCID: PMC2866164.

    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20036977/


    Faktaark om vĂŠskebalanse og prestasjon - Olympiatoppen: 

    https://www.olympiatoppen.no/fagstoff/idrettsernaering/faktaark/page460.html


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • RED-S stĂ„r for "Relative energy deficiency in sport" og pĂ„ norsk snakker vi ofte om for lav energitilgjengelighet. For noen Ă„r siden ble modellen som het "kvinnelige utĂžvertriaden", som handlet hvordan for lite energi i kroppen fĂžrte til menstruajonsforstyrrelser og redusert beinhelse, byttet ut med RED-S fordi bildet er langt mer omfattende enn triaden. For eksempel kan RED-S vĂŠre like alvorlig for menn som kvinner og det er sĂ„ mange flere faktorer i spill enn man tenkte med triaden. Vi stuper inn i tematikken med Professor ved Institutt for idrettsmedisin pĂ„ Norges IdrettshĂžgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, som er blant de fremste i verden pĂ„ denne tematikken. 


    Vi diskuterer blant annet:

    Hva skjer i kroppen nĂ„r du trener og har for lite energi tilgjengelig over tid? 

    Hva er Relative energy deficiency in sport?

    Hva er Ă„rsakene til RED-S?

    Er det mulig Ä ha en normal kroppsvekt/vÊre vektstabil og ha RED-S? IsÄfall hvordan /hvorfor?

    Hvordan stiller man diagnosen?

    Hvordan pĂ„vises RED-S hos menn vs. kvinner?

    Hva skal til for at RED-S gÄr pÄ helsa lÞs?

    Hvor lang tid tar det Ă„ utvikle RED-S

    Fokus pÄ RED-S hos trenere og helsepersonell.

    Hva skal man gjĂžre ved RED-S?


    IOC-konsensus dokumentet:

    Mountjoy M, Sundgot-Borgen JK, Burke LM, et alIOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 updateBritish Journal of Sports Medicine 2018;52:687-697.

    LINK: https://bjsm.bmj.com/content/52/11/687


    Trenger du noen Ă„ snakke med? 


    Sunn Idrett: Chatt, e-post og telefon

    https://sunnidrett.no/om-oss/kontakt-2/


    ROS: 

    https://nettros.no/fa-hjelp/


    Forskningen til Professor Jorunn Sundgot-Borgen finner du her: 


    CRISTIN: 

    https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sok


    Researchgate: 

    https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen



    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I den relativt ferske oppdateringen fra Verdens helseorganisasjon om anbefalinger for fysisk aktivitet ble nĂ„ endelig gravide inkludert. For faktum er at de fleste kvinner i den generelle befolkningen ikke mĂžter anbefalingene om fysisk aktivitet og for gravide kvinner reduseres aktivitetsnivĂ„et oftest utover i svangerskapet. PĂ„ den andre siden er det de kvinnene som bĂ„de oppfyller og virkelig overgĂ„r anbefalingene for fysisk aktivitet og liker Ă„ trene - MYE. Noen har det ogsĂ„ som sin fulltidsjobb Ă„ vĂŠre idrettsutĂžvere. Det vi, mange trenere og mange av disse kvinnene lurer pĂ„ er hvordan de skal forholde seg til trening nĂ„ som de er gravide, og hva sĂ„ med trening i tiden etter fĂždsel? Dette om mange problemstillinger rundt gravidtrening for idrettskvinner diskuterer og lĂŠrer vi mer om med god hjelp av professor ved Norges IdrettshĂžgskole, Jorunn Sundgot-Borgen.


    Sundgot-Borgen er professor i fysisk aktivitet og helse ved  Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH. Hun tok mastergrad ved Arizona State University i 1985 og doktorgrad ved NIH i 1993. Sundgot-Borgen har arbeidet pĂ„ Olympiatoppen og ledet ernĂŠringsavdelingen der i mange Ă„r. Hun har vĂŠrt nestleder og fungerende leder for Nasjonalt rĂ„d for fysisk aktivitet og er nĂ„ visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser. Hun sitter i Medical and Scientific Expert Group for IOC. Hun er Fellow i ACSM, og Honorary Fellowship of the Faculty of Sport and Exercise Medicine RCPI (Royal College of Physicians of Ireland) & RCSI (Royal College of Surgeons in Ireland).  


    ForskningsomrĂ„dene hennes er blant annet idrettsernĂŠring, spiseforstyrrelser, vektregulering, menstruasjonsforstyrrelser og beinhelse.  


    Du finner forskningen til Jorunn Sundgot-Borgen HER:


    CRISTIN: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sok 


    Researchgate: https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen 


    FĂžlg oss pĂ„ @prestasjonsprat pĂ„ Instagram


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I denne episoden er det dessverre litt ulyd pĂ„ Melina sin mikrofon, men heldigvis prater ikke hun sĂ„ mye. Lytt og nyt likevel!


    Kan skadeforebyggende trening kan vĂŠre prestasjonsfremmende? Hva er styrketreningens og bevegelighetstrenings rolle i skadeforebyggende trening? Vi dykker litt enda dypere inn i dette temaet fra sist episode (med LĂžpelegen) og gĂ„r nĂ„ inn pĂ„ spesifikke skader. VĂ„re gjester er idrettslege og PhD Christine Holm Moseid og idettsfysioterapeut Kaja Funnemark, begge fra SKADEFRI som er en del av Senter for idrettsskadeforskning. Senter for idrettsskadeforskning har som formĂ„l om Ă„ forebygge skader og andre helseproblemer i idrett gjennom et langsiktig forskningsprogram med fokus pĂ„ risikofaktorer, skademekanismer og skadeforebyggende tiltak. SKADEFRI gjĂžr kunnskapen om idrettsskader, og forebyggingen av dem, lett tilgjengelig. I episoden snakker vi Runner’s knee, Jumper’s knee, patellofemoralt smertesyndrom, plantar fascitt, tendinopatier med fokus pĂ„ akilles og vi diskuterer oppvarming, de viktigste treningsĂžvelsene og mye mer. 

     

    Trenger du inspirasjon og kunnskap til Ä komme i gang med opptrening, forebygging og prestasjonsfremmende Þvelser lytt til vÄr inspirerende prat med to dyktige fagpersoner!

     

    Linker: 

     

    HER finner du SKADEFRI.no: https://skadefri.no

    Du kan ogsÄ laste ned app til din mobil og komme i gang!

     

    Les mer om lege Christine Holm Moseid og forskningen hennes her : https://www.ostrc.no/no/medarbeidere/christine-holm-moseid/

     

    Les mer om fysioterapeut Kaja Funnemark og kontakt her: https://www.lhl.no/nimi/behandlere/ og 

    https://www.nih.no/om-nih/ansatte/funnemark-kaja/

     


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vi tar foten i bakken der Melina har blitt pĂ„kjĂžrt og Eirik har tapt et testlĂžp, 17.mai og 1-Ă„rsdag. I denne episoden har vi for oss overtreningssyndrom, eller unexplained underperformance syndrome (UUPS). Vi mener overtreningssyndrom ikke er et dekkende nok begrep pĂ„ denne tilstanden som potensielt rammer mange, og sĂŠrlig unge utĂžvere. Vi tar et dykk inn i dette temaet og diskuterer symptomer, diagnostisering og forebygging, samt snakker om egne erfaringer som trenere og idrettsfysiologer i mĂžte med utĂžvere. Dette er en episode som handler mest om praksisen rundt dette og vi Ăžnsker Ă„ belyse de mange utfordringene med UUPS for bĂ„de utĂžvere og for de rundt. 


    FĂžlg oss og kontakt i sosiale pĂ„ @prestasjonsprat


    Litteratur: 


    Lewis, N. A., Collins, D., Pedlar, C. R., & Rogers, J. P. (2015). Can clinicians and scientists explain and prevent unexplained underperformance syndrome in elite athletes: an interdisciplinary perspective and 2016 update. BMJ open sport & exercise medicine, 1(1), e000063. https://doi.org/10.1136/bmjsem-2015-000063 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5117038/


    Cadegiani, F. A., & Kater, C. E. (2019). Novel causes and consequences of overtraining syndrome: the EROS-DISRUPTORS study. BMC sports science, medicine & rehabilitation, 11, 21. https://doi.org/10.1186/s13102-019-0132-x

    https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6751688/


    Cadegiani, Flavio A, and Claudio E Kater. “Hormonal aspects of overtraining syndrome: a systematic review.” BMC sports science, medicine & rehabilitation vol. 9 14. 2 Aug. 2017, doi:10.1186/s13102-017-0079-8

    https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5541747/


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vi snakker om skader og smerter relatert til lĂžping med Anders Heen som er spesialist i allmennmedisin og autorisert Idrettslege, og en fagperson med mange jern i ilden! Han er blant annet landslagslege i kombinert, rennlege for langrennslandslaget, har nylig vĂŠrt smittevernlege pĂ„ deltid i bydel Alna, tidligere jobbet ved skadelegevakten i Oslo og som fastlege i kombinasjon med Garden under spesialiseringen sin.


    Anders er kjent som @lĂžpelegen pĂ„ Instagram og han har blogget for Runners World, der han ogsĂ„ fortsatt skriver artikler nĂ„r han har tid. Som 4-barns far med barn mellom 8 og 14 Ă„r, kone og masse jobb fĂ„r Anders Heen ogsĂ„ kjenne pĂ„ totalbelastningen i hverdagen, og har gode rĂ„d Ă„ kome med til oss. Anders ble selv bitt av lĂžpebasillen i 2016, var da ung voksen imponert over de som klarte Ă„ lĂžpe maraton pĂ„ under 3 timer. Han satte et mĂ„l om Ă„ klare det og lĂžp maraton ganske uforberedt i 2012 ( Anders sine ord!), tiden ble 3:21 og han fĂžlte seg helt kjĂžrt. I 2016 bestemte han seg for Ă„ gjĂžre det skikkelig, trente bra og hadde fokus pĂ„ kosthold i 3 mnd. Under maraton i Berlin tok han igjen endel hundre lĂžpere og klokket inn pĂ„ den sterke tiden 2:46:20, og ble gira pĂ„ Ă„ lĂžpe enda fortere Ă„ret etter. I midlertid fulgte endel skader i 2017 og en kneoperasjon i 2018. Det lĂžsnet mye igjen i lĂžpet av 2020 og nĂ„ lĂžper han en god del, men klok av skade holder han ogsĂ„ veldig igjen. 


    Lytt til gode rĂ„d og kloke ord fra LĂžpelegen, Anders Storhaug Heen, som ogsĂ„ er en utrolig inspirerende person. 


    FĂžlg Anders pĂ„ @LĂžpelegen

    https://www.instagram.com/lopelegen/


    FĂžlg oss pĂ„ @prestasjonsprat


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Olympiatoppen har revidert den mye brukte intensitetsskalaen, som er et verktĂžy du kan bruke for Ă„ sĂžrge for at du trener riktig, og laget en ny versjon! Fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen og fĂžrsteamanuensis ved Norges IdrettshĂžgskole, Thomas Losnegard, gir deg en grundig gjennomgang av hva, hvordan og hvorfor nĂ„r det gjelder bĂ„de bruken av skalaen(e) og intensitetsstyring generelt. Han kommer med gode tips til hvordan du kan optimalisere treningen din, uten Ă„ gjĂžre det sĂ„ komplisert. NĂ„r bĂžr du egentlig bruke puls, laktat, tid eller watt til intensitetsstyring? Vi fĂ„r lĂŠre om fordelene og ulempene ved de forskjellige verktĂžyene vi kan benytte og Thomas kommer med gode rĂ„d til personer pĂ„ ulike nivĂ„er som alle Ăžnsker Ă„ bli bedre.


    Linker: 


    Den nye intenistetsskalaen: https://olt-skala.nif.no/

    Her finner du det digitale verktĂžyet til skalaen og ved Ă„ klikke pĂ„ ikonet av en bok inne pĂ„ den fĂžrste siden kommer du til manualen som veileder deg i hvordan du bĂžr bruke skalaen og bakgrunnen for den: 



    Manual: https://olt-skala.nif.no/I-skala_2020.pdf


    Artikkel vi refererer til i episoden: 

    Losnegard, T., Skarli, S., Hansen, J., Roterud, S., Svendsen, I. S., R. RĂžnnestad, B., & Paulsen, G. (2020). Is Rating of Perceived Exertion a Valuable Tool for Monitoring Exercise Intensity During Steady-State Conditions in Elite Endurance Athletes?, International Journal of Sports Physiology and Performance, , 1-7. Retrieved Apr 20, 2021,from http://journals.humankinetics.com/view/journals/ijspp/aop/article-10.1123-ijspp.2020-0866/article-10.1123-ijspp.2020-0866.xml


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Verdens helseorganisasjon (WHO) har kommet med en oppdatering av anbefalingene for fysisk aktivitet . Vi presenterer de nye anbefalingene for voksne og de viktige nyhetene i anbefalingene. Det er kanskje enklere Ă„ oppfylle anbefalingen enn mange tror, men det skjer heller ikke av seg selv. Vi snakker om hvordan oppfylle dem og kommer med noen praktiske betraktninger.

    Å fĂžlge anbefalingen gir deg ikke bare beskyttelse mot sykdommer som hjerte-og karsykdommer og diabetes type 2, enkelte krefttyper, reduserer dĂždelighet, men det er interessant nok ogsĂ„ en “oppskrift” som sammenfaller med rĂ„dene for den regelmessige treningen du bĂžr gjĂžre for Ă„ fĂ„ gode helseeffekter pĂ„ hjernen og en sunn hjerne er en kvikk hjerne som tĂ„ler motgang og stress bedre.


    FÞlg oss pÄ @prestasjonsprat


    Referanser: 


    Bull FC, Al-Ansari SS, Biddle S, et alWorld Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour. British Journal of Sports Medicine 2020;54:1451-1462.

    https://bjsm.bmj.com/content/54/24/1451 


    McKee, A. C., Daneshvar, D. H., Alvarez, V. E., & Stein, T. D. (2014). The neuropathology of sport. Acta neuropathologica, 127(1), 29–51. https://doi.org/10.1007/s00401-013-1230-6

    https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4255282/


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Eirik er tilbake fra VM, verdenscup- og det som plutselig ble sesongavslutning. Vi er tilbake i din nĂŠrmeste podkast-app og benytter muligheten til Ă„ svare pĂ„ spĂžrsmĂ„l vi har fĂ„tt tilsendt. Snart er vi tilbake med tema-episoder, og dere kan fremdeles sende spĂžrsmĂ„l til [email protected] eller pĂ„ instagram: @prestasjonsprat.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Det nĂŠrmer seg ski-VM og det er flere pĂ„gĂ„ende vintermesterskap, sĂ„ det fĂ„r tankene vĂ„re inn pĂ„ temaet formtopping! Formtopping handler om de tingene du gjĂžr for Ă„ forberede deg til Ă„ prestere ditt aller beste. Formtopping er i stor grad basert pĂ„ erfaringer og tradisjoner, mye pĂ„ fĂžlelser og noe pĂ„ menneskets fysiologi. SĂ„ formtopping er mer en kunst enn en eksakt vitenskap. Det er kanskje ingen andre uker i en utĂžvers treningssyklus det hersker mer usikkerhet rundt heller enn akkurat formtoppingen, og de fleste erfarne utĂžvere har kommet frem til sin strategi pĂ„ bakgrunn av prĂžving og feiling. Kan man treffe bedre og feile mindre? Vi diskuterer formtopping med bĂ„de vitenskap og erfaringer. 


    God lytt! FÞlg oss pÄ @prestasjonsprat


    Litt bakgrunnsartikler: 


    Y. Le Meur et al. (2012)

    Tapering for competition: A review, Science & Sports, 27(2), 77-87,ISSN 0765-1597,

    https://doi.org/10.1016/j.scispo.2011.06.013.

    (https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0765159711001213)


    Bosquet L, Montpetit J, Arvisais D, Mujika I. (2007). Effects of tapering on performance: a meta-analysis. Med Sci Sports Exerc. 39(8), 1358-65. 

    doi: 10.1249/mss.0b013e31806010e0. PMID: 17762369.

    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17762369/

    Mujika I, Padilla S. (2003). Scientific bases for precompetition tapering strategies. Med Sci Sports Exerc. 35(7):1182-7. doi: 10.1249/01.MSS.0000074448.73931.11. PMID: 12840640. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12840640/



    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vi tar foten i bakken etter Eirik sin rundtur pĂ„ verdenscup i Sverige og Finland. Han forteller ogsĂ„ om et mĂžte med en psykolog og om sine "nevroser". Melina har 200% stilling som forelder og scorer konepoeng, men lurer pĂ„ om ikke Eirik bĂžr betale henne for sin del. Del 1 omhandler et viktig tema: Hvordan oppleves det og hva gjĂžr du nĂ„r trening blir tvang? VĂ„r gjest i episoden er Barbro SĂŠtha. Hun er skilĂžper og satser langlĂžp, mental og fysisk trener, foredragsholder og er vikarierende leder i prosjektet "NĂ„r trening blir tvang" fra RĂ„dgivning om spiseforstyrrelser. Barbro skildrer Ă„pent og personlig om sin bakgrunnshistorie med tvangspreget trening og spiseatferd, som har gitt henne spesiell interesse og lidenskap for Ă„ hjelpe andre. Vi fĂ„r hĂžre om hennes tĂžffe erfaring som tenĂ„ring med spiseforstyrrelser og hva det var som fungerte for henne for Ă„ bli ordentlig bra igjen. Men Barbro har ogsĂ„ opplevd at forholdet til treningen, mat og vekt tok overhĂ„nd som voksen, tross all faglig dyktighet og suksess som trener for andre. Hvordan fĂžltes det Ă„ vĂŠre sĂ„ god til Ă„ hjelpe andre, men Ă„ ikke kunne hjelpe seg selv? Barbro forteller om snuoperasjonen som gjĂžr at hun har det sĂ„ bra i dag. I del 2 av episoden fĂ„r du hĂžre om det gratis e-lĂŠringsprogrammet ROS har laget og tilbyr som en enkel vei til kompetanseheving. Du fĂ„r hĂžre akkurat hvem passer kurset for og hva kan du forvente deg. God lytt!


    Trenger du noen Ă„ snakke med? Kontakt RĂ„dgivning om spiseforstyrrelser her pĂ„ chat, telefon eller e-post: 

    https://nettros.no/om-ros/kontakt-oss/?gclid=CjwKCAiAjeSABhAPEiwAqfxURevI57e5U3pYChvvnEInl3lVOCgBtPTXSw-_5Tcw9x8hGC8vH7HNnRoCZVsQAvD_BwE


    [email protected]


    Du kan ogsĂ„ kontakte Barbro SĂŠtha pĂ„ [email protected]

    Barbro SĂŠtha finner du ogsĂ„: 


    PĂ„ Instagram: https://www.instagram.com/barbrosatha/?hl=nb

    PĂ„ LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/barbro-s%C3%A6tha-b98113104/?originalSubdomain=no


    E-lĂŠringskurset finner du HER

    https://treningblirtvang.no/


    RĂ„dgivning om Spiseforstyrrelser

    https://nettros.no/


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I innledningen snakker vi om det vanskelige med lagutak og Eirik forteller om noe som har endret han som person. Melina forbereder seg mentalt pĂ„ Ă„ bli "langrennsenke" igjen og hvordan hun skal leve under Eiriks smittevernsregime. Hovedtemaet handler om hvordan du kan, og i hvilken grad du bĂžr, gjĂžre justeringer i den treningsplanen du har laget deg. Det finnes ikke en eksakt vitenskap som forteller deg hvordan du skal gjĂžre justeringer i planen, det handler mer om den kunsten det er Ă„ coache deg selv eller andre, der du tar i bruk bĂ„de treningskunnskap, psykologiske virkemidler og kjennskap til deg selv eller den du er trener for. Derfor er dette en episode der vi diskuterer ut fra egen erfaring og historikk. Ting som diskuteres er blant annet hvilke belastningstyper du mĂ„ reflektere over, om du er du lat hvis du endrer belastningen til det lettere, hvilke stĂžtteparametere bruker vi for Ă„ optimalisere, hvordan du kan bruke treningsdagboken som hjelpemiddel og en hel del mer. 


    FĂžlg oss pĂ„ @prestasjonsprat pĂ„ Instagram


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Godt nyttĂ„r! I Ă„rets fĂžrste episode forteller vi om noen av vĂ„re mange planer for det nye Ă„ret. Hovedtemaet for episoden er trening og kulde og vĂ„r gjest er Julie SĂžrbĂž Stang, PhD. Julie jobber pĂ„ respiratorisk laboratorium pĂ„ NIH. Hun er utdannet fra NIH med master i idrettsvitenskap med fordypning i fysiologi. I mars 2018 forsvarte hun sin doktorgrad om utvikling av astma hos idrettsutĂžvere. Julie har erfaring med arbeidsfysiologisk testing pĂ„ barn og voksne bĂ„de fra klinikk og idretten. I episoden fĂ„r du lĂŠre om hvordan respirasjonssystemet pĂ„virkes av kulde og Julie har i tillegg mange praktiske tips Ă„ komme med angĂ„ende trening i kulden Vi diskuterer aspekter som EILO, astma, EIB, bekledning, hosting etter trening og mye mer. Dette er en nyttig episode for alle som trener eller er aktive utendĂžrs!


    Linker til Julie S.Stang sine publikasjoner:


    Cristin: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=503555&la=no&action=sok


    Researchgate: https://www.researchgate.net/profile/Julie_Stang


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.