Afleveringen
-
Som psykologer er vi er vant til Ä utrede pasientensvansker, og sÄ begynne Ä jobbe med vedkommendes tanker, fÞlelser ellerrelasjoner. Men i noen tilfeller ligger store deler av vanskene utenforpasienten. Utenfor terapirommet. Hvordan jobber man med bekymringer hos en somfrykter Ä miste boligen sin? Nytter det Ä jobbe med barns tanker og fÞlelsernÄr familien ikke har mat pÄ bordet? Psykologspesialist Ingvild Stjernen TislÞvforteller om hvordan Þkonomiske problemer og psykisk helse henger sammen, oghvorfor vi alle kan ha nytte av Ä ha med oss levekÄrsperspektivet i mÞte medandre mennesker.
-
Skillet mellom deklarativ og prosedural kunnskap er godtkjent for oss psykologer. Men til tross for at terapi i stor grad er enpraktisk ferdighet, er terapiutdanningene for det meste basert pÄ kursing ogveiledning.
Deliberate practice, eller mÄlbevisstferdighetstrening pÄ norsk, har som utgangspunkt at det er nettopp utÞvelsenman mÄ trene pÄ for Ä bli en dyktigere utÞver. Slik kunststudenter Þver seg pÄÄ tegne hender, og fotballspillere trener pÄ Ä drible. Hvordan ser det ut nÄrdisse prinsippene overfÞres til terapirommet? Psykologspesialist Vidar Husbyforteller om hva mÄlbevisst ferdighetstrening er, og hvordan det kan bidra til Ä bygge broover gapet mellom teori og praksis.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
I denne episoden inviterer vi til en samtale om terapeutens egne fÞlelser og reaksjoner, og hvilken betydning de kan ha i terapi. Vi spÞr: Hva mener vi med overfÞring og motoverfÞring i terapi i dag, og hvordan kan dette vÊre nyttig kunnskap ogsÄ i mer avgrensede pasientforlÞp? Og sÄ lurer vi pÄ om det blir spesielt viktig Ä vÊre oppmerksom pÄ egne motoverfÞringsreaksjoner, om du skal vÊre en god terapeut for mennesker med personlighetsproblematikk?
Ukas gjester deler ogsÄ egne erfaringer med hvordan de bruker seg selv i terapi og hvordan de jobber for Ä bli tryggere og mer ydmyke terapeuter.
Referanser til episoden:
Gabbard, G. O. (1995). Countertransference: The emerging common ground.âŻThe International Journal of Psychoanalysis, 76(3), 475â485.
Gabbard, G.O. og Wilkinson, S.M. (1996). Borderline behandling og modoverfĂžring. KĂžbenhavn: Hans Reitzels Forlag.
Heimann, P. (1950) On Counter-Transference. International Journal of Psychoanalysis 31:81-84
McWilliams, N. (2018). Psykoanalytisk diagnostikk: personlighetsstrukturer i terapiprosessen. Gyldendal.
-
Mange ferske psykologer synes det er vanskelig Ä formulerekonkrete mÄl sammen med pasienten, kanskje fordi de er usikre pÄ hva de kan fÄtil i terapien. Og nÄr man ikke vet hvor man skal, er det vanskelig Ä vite nÄrman er fremme. Avslutning er kanskje ikke det fÞrste man tenker pÄ nÄr manstarter et nytt terapiforlÞp, men det finnes gode grunner til Ä begynne Äsnakke om avslutningen allerede i fÞrste time. De formelle rammene for terapienkan vÊre et frustrerende tema, men de kan ogsÄ vÊre et godt utgangspunkt for enfruktbar diskusjon om hvor pasienten vil, og hva man skal gjÞre for Ä kommedit.
-
Blant spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse den vi hÞrer minst om. Like fullt er det den spiseforstyrrelsen som er mest utbredt. I denne episoden fÄr du hÞre forsker Trine Tetlie Eik-Nes ved NTNU fortelle om hva overspisingslidelse er, men ogsÄ generelt om det Ä regulere fÞlelser gjennom mat. «Vi mÄ tÞrre Ä spÞrre pasienter om hvilket forhold de har til mat, kropp og livsstil, og vÊre nysgjerrige pÄ hva det er pasienten prÞver Ä regulere med mat», sier ukens Sinnrik-gjest. Avslutningsvis snakker vi om forebygging, og spÞr: Ligger noe av Ärsaken til overspising i et overdrevent fokus pÄ kroppsideal og kosthold i samfunnet? Eller er det stÞrste problemet at vi har fÄtt berÞringsangst for Ä snakke med barn og unge om mat og kropp?
-
I denne episoden forteller psykologene Ida BrandtzÊg og Stig Torsteinson om det de kaller «den glemte svikten». Det handler om foreldre som trekker seg tilbake og ikke er emosjonelt pÄkoblet barna sine. Denne tilbaketrekningen kan vÊre vel sÄ skadelig som vold og overgrep, og barna kan fÄ store vansker i voksen alder. Som hjelpere, betyr det at vi ikke bare mÄ se etter det som eventuelt er pÄfÞrt barnet. Men ogsÄ en eventuell mangel, det som ikke var der.
Hvordan kan vi hjelpe foreldre til Ă„ klare Ă„ involvere seg mer? Hvordan kan foreldre gi noe de selv ikke har erfart? Og er det noe med tiden vi lever i, som gjĂžr dette ekstra komplisert
-
NÄr man skal nÄ frem til mennesker som av ulike grunner ikke sÄ lett fÄr tilgang til informasjon om psykisk helse og helsehjelp, kan alliansen bli ekstra viktig. Man mÄ bruke seg selv, og man mÄ kanskje gjÞre det pÄ andre mÄter enn man er vant til som psykolog. Gjennom prosjektet «à mÞte minoriteter pÄ deres premisser» tok psykolog Usman Chaudhry i bruk bÄde tradisjonelle og sosiale medier, i tillegg til Ä alliere seg med ressurspersoner i lokalmiljÞet.
-
NÄr psykologen tar imot en ny pasient pÄ poliklinikken, har pasienten ofte ventet lenge. Endelig skal han eller hun fÄ hjelp. Av en ekspert. Psykologen, pÄ sin side, har lÊrt at endring skjer i et samspill og at pasientens autonomi er avgjÞrende for Ä fÄ det til. To noksÄ ulike utgangsposisjoner: Pasienten lener seg tilbake, psykologen lener seg frem. Hvordan etablerer man et felles prosjekt med pasienten og unngÄr Ä ta for mye ansvar for pasientens endringsprosjekt?
Gjest i denne episoden er psykologspesialist Didrik Heggdal. Didrik er psykologspesialist og faglig ansvarlig ved BET-seksjonen i Vestre Viken Helseforetak. I 2017 ble han tildelt psykologprisen for utviklingen av basal eksponeringsterapi og sin innsats for mennesker som ikke klarer Ă„ nyttiggjĂžre seg det ordinĂŠre tilbudet i psykisk helsevern.
Anbefalt videre lesing
Didrik sier: Dette er nye veiledere/beste praksiskataloger som nettopp fremhever behandlinger som fokuserer pÄ autonomi. Her er en sentral referanse nÄr det gjelder terapeutisk arbeid som vektlegger verdier som utgangspunkt og motivasjonsfaktor
Council of Europe. (2021). Compendium Report: Good Practices in the Council of Europe to Promote Voluntary Measures in Mental Health.
World Health Organization. (2021). Mental health crisis services: promoting person-centred and rights-based approaches.
-
I denne episoden oppsummerer vi Sinnrik-hÞsten og tar en sniktitt pÄ vÄren. Hva har vi lÊrt denne sesongen, hva vil vi se nÊrmere pÄ, og hvilke nye temaer vil vi ta opp i 2023?
-
«à bli seg selv» var overskriften pÄ Ärets utgave av Schizofrenidagene i Stavanger. Vi fikk med oss en av foredragsholderne, Fredrik Cappelen, inn i vÄrt provisoriske studio for Ä snakke om ungdom og personlighetsproblematikk. Gir det mening Ä snakke om personlighetsforstyrrelser hos mennesker som ikke er voksne ennÄ? Og hvordan kan man nÊrme seg problematikken?
-
Vi lÊrte mye i lÞpet av Schizofrenidagene 2022, og for Ä diskutere og oppsummere dette, fikk vi med oss Tone Normann-Eide. Tone holdt selv flere innlegg under konferansen, blant annet om utrygg tilknytningsstil ved unnvikende og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, som hun fortalte oss litt om i denne samtalen. I tillegg kom vi inn pÄ traumer, og hvordan hvilken hjelp du fÄr kan avhenge veldig av hvor du bor i landet.
-
MBT-RUS, mentaliseringsbasert terapi for samtidig personlighetsforstyrrelse og ruslidelse, var tema for et av miniseminarene under Schizofrenidagene i Stavanger 9.â11. november 2022. Foredragsholderne Katharina Morken og Morten ĂvrebĂž besĂžkte oss i studio og fortalte mer om sammenhengen mellom personlighetsforstyrrelser og ruslidelser, og hvordan mentaliseringsbasert terapi kan fungere for pasienter som sliter med disse to utfordringene.
-
De siste Ärene har vi sett en betydelig Þkning i spiseforstyrrelser blant norske barn og unge. Under pandemien ble forekomsten nesten tredoblet blant jenter mellom 6 og 12 Är sammenliknet med de foregÄende Ärene. Flere mediesaker har meldt at pasienter som henvises for spiseforstyrrelser er yngre, og sykere enn fÞr. Hva kan denne utviklingen skyldes? I denne episoden snakker vi med psykologspesialist og Ph.d. KariAnne Vrabel om hva spiseforstyrrelser er, hvorfor forekomsten og symptombildet kan pÄvirkes av miljÞet rundt oss, og hvordan man som behandler best kan mÞte barn og unge med spiseforstyrrelser.
Forskningen det refereres til i episoden finner du pÄ sinnrik.no
-
Er sjansen for Ä ha adhd stÞrre hvis du er fÞdt i desember? Hvorfor er evneutredning viktig? Og hva er nevrokulturell imperialisme? I denne episoden av Sinnrik snakker vi med nevropsykolog Einar Aagaard Tryti om testing, normalvariasjon og sosiale faktorers innvirkning pÄ testresultater, og vi lÊrer at den kanskje viktigste delen av Ä diagnostisere en nevroutviklingsforstyrrelse er Ä forsÞke Ä la vÊre.
Forskningen det refereres til i episoden finner du pÄ sinnrik.no
-
Mange av pasientene i psykisk helsevern mottar hjelp fra flere instanser, som kommunale tjenester og tiltak fra NAV. Men hjelpen oppleves ofte lite samkjÞrt. Hvorfor er det sÄ vanskelig Ä fÄ til effektiv og koordinert hjelp som gir mening for pasienten?
à fÄ til god samhandling pÄ tvers av tjenester, ser ut til Ä vÊre noe mange strever med. I Groruddalen har de fÄtt til noe til inspirasjon om du om du stÄr fast i det tverrfaglige samarbeidet. I denne episoden fÄr du hÞre hvordan de har etablert konkrete arenaer for samhandling mellom DPS og NAV som ikke fÞrer til flere arbeidsoppgaver for den enkelte behandler eller NAV-veileder, men heller mer effektivt og bedre samarbeid som gagner klienten. HÞr psykologspesialist Karin Holt og NAV-leder Silje Wilmar fortelle om hvordan de etablerte konkrete arenaer som NAV-kontordag pÄ DPS, og en drop-in tjeneste hvor behandlerne pÄ DPS kan mÞte NAV-veilederne en time i uka.
-
Foreldre er sammen med barnet det meste av tiden. Psykologen pÄ BUP derimot, treffer barnet en time i uka eller kanskje ikke det en gang. MÄ vi ikke ha med foreldrene om vi skal klare Ä hjelpe et barn?
I denne episoden har vi fÄtt med oss to psykologer som skal dele sine erfaringer med foreldrearbeid; Ingeborg Lishaugen fra BÊrum kommune, og Therese Moe fra ABUP Akershus universitetssykehus. Hvilke tanker har de om det Ä involvere foreldrene i behandlingen, og hvilke behov har foreldrene de mÞter? Hvordan fÄr de til Ä gi god hjelp bÄde til barnet og de rundt? Og hva med samhandlingen dem imellom, opplever de at de jobber sammen med Ä hjelpe familiene?
-
I denne episoden av Sinnrik snakker vi om barn som er mer irritable enn andre, som tenner og utagerer raskt, og som gjÞr det sÄ ofte at det blir et problem for dem. Foreldrene og andre voksne rundt er slitne og fÞler seg makteslÞse. à mÞte barn med sterke sinneuttrykk og mye utagering, kan ogsÄ oppleves krevende for behandlere og hjelpere, og mange kan kjenne pÄ at de stÄr fast. I denne episoden fÄr du hjelp til Ä forstÄ disse barna og konkrete tips til hvordan du kan hjelpe dem.
-
Synes du det er vanskelig Ä snakke om seksualitet med pasientene dine? I sÄ fall er du i godt selskap. I en spÞrreundersÞkelse fra 2013 oppga flertallet av psykologene som ble spurt at de ikke fÞlte at de hadde nok kunnskap om seksualitet og seksuelle problemer til Ä jobbe med det i terapi. Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sin strategi for seksuell helse at «[g]od seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter». Dette hÞres jo ut som et tema for vÄr profesjon, gjÞr det ikke?
I denne episoden av Sinnrik, som vi har valgt Ä kalle «Slapp av, det er bare sex», forteller psykologspesialist Sidsel Schaller hvorfor det er viktig at psykologer kan snakke om seksualitet, og hvordan det kan gjÞres pÄ en god mÄte.
-
Er du fersk psykolog og nylig i gang med spesialiseringslÞpet? Eller er du nesten ferdig spesialist, men skyver oppgaven foran deg? Kirsti Sunde Hansen og Yvonne Severinsen har vurdert spesialistoppgaver i over ti Är. I denne episoden av Sinnrik deler de av sin erfaring, som kan komme deg til gode uansett hvor du er i prosessen. Yvonne og Kirsti gir tips til hvordan du kan fÄ til en god avgrensing, strukturere stoffet, og hvordan du kan reflektere over praksis pÄ en god mÄte.
-
VÄrens Sinnrik-sesong gÄr mot slutten. Vi tar en prat om hva vi sitter igjen med, og hvilke planer vi har for hÞsten. Helt over er det forresten ikke; sesongfinalen gjenstÄr, med spesialistoppgave-workshop og liveinnspilling fra Gyldendalhuset 24.mai. Vi gleder oss!
- Laat meer zien
