Afleveringen
-
"Sannelig sier Jeg dere: Noen av dem som stÄr her, skal ikke smake dÞden fÞr de ser Guds rike." (Luk. 9, 27)
Disse noen var Peter, Jakob og Johannes som Ätte dager seinere var sammen med Jesus pÄ et fjell, og fikk se Guds rike (v. 28 ff)! Hvordan sÄ det ut?
Jesus fikk et annet utseende, og kjortelen hans ble lynende hvit og strÄlende, stÄr det. SÄ var Moses og Elia der. Ikke i gamle hyrde- og profetklÊr, men majestetiske, i prakt og lys eller klarhet, sier grunnteksten. Det handler om en indre glans som avspeiler seg i det ytre, sier Bibelordboka. Den sier ogsÄ at Bibelen ofte pÄpeker at Jesu herlighet Äpenbares i Hans lidelse og dÞd. Og det var nettopp det Moses og Elia snakka med Jesus om pÄ dette fjellet (v. 31)! Peter sa selv at de sÄ Jesu makt, Êre og herlighet i det at Gud erklÊrte Ham som Sin SÞnn (2. Pet. 1,16-18).
Guds rike er altsÄ Ä fÄ lys og klarhet over bÄde Loven og Profetene, Ä se Jesus som Guds SÞnn som dÞde pÄ korset, det er kongelig makt og Êre og en gjennomgÄende forvandling av dets borgere. NÄr vi ser det, er Guds rike kommet nÊr til oss!
Ja, noen ganger kan det vÊre godt Ä lÞfte blikket i fra det hverdagslige, i fra det jordiske, og minne oss selv pÄ hvem Jesus egentlig er. Han er mer enn MenneskesÞnnen, mer enn babyen i krybben, mer enn Han som led pÄ korset. Han er seierherren som lever i dag og som har makt til Ä frelse oss og forvandle oss!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Hvor sĂžte Dine ord er for min gane, sĂžtere enn honning i min munn!" (Sal. 119, 103)
Denne salmen er lang og handler om Guds Ord. Salmisten opplevde dem som sÞtere enn honning. Det har kanskje du ogsÄ opplevd? Guds Ord er ikke bare den ordinÊre frokosten, den store middagen eller de raske smÄmÄltidene i farta, om du skjÞnner. Han tilbyr ogsÄ noe sÞtt, som bare er til for Ä nytes, tror jeg. I tillegg til at bibelvers kan oppleves sÞte, er der noe som jeg kaller himmelske karameller. Jeg har fÄtt noen av dem i det siste, og de er deilige!
Det er de Þyeblikkene der jeg ser eller skjÞnner at her er Gud pÄ ferde. Enten det er i samtale med andre eller at jeg merker det nÄr jeg er i en situasjon, sÄ er det noe som er tydelige tegn pÄ at Gud er levende, virksom og gjÞr mer enn vi kan fatte og be om, som det stÄr i Bibelen (Ef. 3,20). Jeg ser at Han har hatt en plan som Han driver fram. Litt som nÄr vinden plutselig fÄr seilbÄten til Ä flytte seg framover. SÄnne Þyeblikk blir jeg gÄende og suge pÄ lenge. Det er himmelske karameller, og de skal nytes!
Kanskje du ogsÄ har opplevd noen sÄnne Þyeblikk? Jeg hÄper du har fÄtt noen slike himmelske karameller. For av og til sÄ gir Gud oss noe som bare er godt, bare for Ä vÊre god, bare for at det er godt, ikke for noe annet. Han er en Gud med overflod. La oss ta imot, og la oss ta oss tid til Ä nyte dem!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
"Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Jesus Kristus." (2. Kor. 5, 18)
Dette kan vĂŠre et nĂžkkelvers for den som strever med et strengt Gudsbilde. Jesus er liksom den gode og milde, mens Gud er streng og krevende. Men som verset sier: det er Gud som er giveren. NĂ„r Jesus gjĂžr oss til en ny skapning, er det Gud som gir oss et nytt liv (v. 17).
Jesus gjorde bare det som Han sÄ at Far gjorde, sa Han (Joh. 5,19). Han sa at den som har sett Ham, har sett Gud (Joh.14,9). Da Jesus tok de smÄ inn til seg og velsignet dem, viser det at slik er Gud. Da Jesus mÞtte kvinna som var tatt pÄ fersken i hor og viste henne nÄde og tilgivelse, var det et eksempel pÄ hvordan Gud mÞter oss. Jesus kom for Ä frelse oss mennesker, ikke dÞmme, stÄr det (Joh. 3,17). Det betyr at Gud Þnsker Ä hjelpe oss, ikke straffe oss.
Gud stÄr med Äpne armer nÄr vi kommer til Ham (Luk.15, 20). Han er en omsorgsfull Far som gir "alt det andre i tillegg", sier Bibelen, og som gir oss alle ting sammen med Jesus (Matt. 6, 33; Rom. 8,32). Bare en kjÊrlig Gud gir sÄ mye!
Ta med deg disse ordene her i dag, om at Jesus er bildet pÄ Gud. Og derfor sÄ trenger du ikke Ä frykte Gud. Han mÞter deg pÄ samme gode mÄte som Jesus mÞter den som angrer sine synder og vender seg til Ham for hÄp og frelse og tilgivelse!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Alle som bor pÄ jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse." (à p. 13, 8)
Hele dette kapittelet i à penbaringen handler om en antikristelig kopi av Gud og Hans opplegg. Vi finner treenigheten som samspiller, dÞden og oppstandelsen, merket pÄ hÄnd og panne, ild fra himmelen, lammet og lÞva, tilbedelsen - alt er tatt i fra Guds historie og plan. Men Gud er byttet ut med noe eller noen som framstÄr som uskyldig og prisverdig, men som i sitt vesen er dyrisk: brutalt, grÄdig og spottende.
Enten dyrene i disse bildene skal tolkes som personer eller stater eller noe annet, sÄ virker det Ä vÊre en kombinasjon av politisk og Ändelig makt. Slike styrer har vÊrt, og vi har eksempler pÄ det ogsÄ i dag, men her beskrives det som noe mer omfattende og universelt enn noen gang.
Selv nÄ vil det finnes troende, de som har navnet sitt i Livets bok. De trenger tÄlmodighet og tro for Ä holde ut, stÄr det (v. 10). Men i alt er Herren trofast, Han vil hjelpe sine (1.Tess. 5, 23-24, 2. Tess. 3, 3). Han er seierherren som sier: "Frykt ikke!" (à p. 1, 17-18).
Ja, vi skal vÊre klar over at der er en kopi av Gud og Hans opplegg. La ikke disse ordene skape frykt hos deg, men la de bare vÊre som en pÄminnelse om dette at det finnes noen som prÞver Ä erstatte Gud og ta Guds plass, uten at dét skal fÄ fokuset vÄrt. Vi skal fÄ vende fokuset mot nettopp Gud og Hans plan og Hans gode vilje, Sannheten, Veien og Livet, alt det som Jesus er!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, pÄ Þde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter." (Mark 1,45)
Jesus hadde helbredet en spedalsk som fikk klar beskjed om ikke Ä fortelle om det som hadde skjedd. Han skulle heller vise seg for prestene for Ä bli erklÊrt frisk og ofre slik som loven foreskrev (3.Mos. 14). Bibelen forteller ikke om han gjorde disse tingene, men han fulgte i alle fall ikke pÄbudet om ikke Ä si noe. Derfor kunne Jesus ikke lenger oppholde seg i byene. Det hindret likevel ikke Jesu tjeneste.
Vi er sensasjonshungrige. NÄr vi opplever under, blir det fokus, og det fortelles videre. Jesus var og er opptatt av at det skal fÞre til et forvandla liv, et liv i trÄd med Guds vilje, kan vi lese (jamfÞr Luk. 6,46; Joh. 5,14; 8,11). Det i seg selv skal vÊre et vitnesbyrd, akkurat slik som Jesus sa (Mark. 1,44).
Det er fristende Ä fortelle med én gang nÄr vi opplever at Gud gjÞr noe stort og annerledes. à leve det nye, dag for dag, virker kanskje kjedelig. Men det ER et sterkere vitnesbyrd med et forvandlet liv!
Ja, kanskje skal vi tenke oss om fĂžr vi sprer det som er sensasjonsaktig, og kanskje skal vi spĂžrre oss selv hvorfor vi velger Ă„ fortelle om det i tilfelle. Det er lov Ă„ dele gode nyheter, men la ikke det ta fokuset fra dette Ă„ leve det nye livet, Ă„ leve et forvandlet liv. Som Jesus sa; det i seg selv er et vitnesbyrd!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i Ăžrkenen og bekker i Ăždemarken." (Jes 35,6)
Dette verset, og andre vers i Bibelen, forteller om uvanlige hendelser og store undre. Det er ikke lett Ä vite hvordan vi hadde reagert om vi hadde vÊrt vitne til det. I en sang jeg hÞrte pÄ engelsk, har de prÞvd Ä fortelle det samme som om det skjedde i byen vÄr i dag. Og refrenget er sÄ fint, syns jeg. Det lyder sÄnn pÄ norsk:
"Jeg prÞvde Ä ta igjen den handikappede mannen, sprang han denne veien? Han skyndte seg hjem for Ä fortelle alle hva Jesus gjorde i dag. Og den stumme mannen fortalte selv til meg og den dÞve jenta, at han drar for Ä fÞlge Guds kall. Det er vanskelig Ä tro, og hvis du ikke stoler pÄ det jeg har sagt, kan du spÞrre den blinde mannen, for han sÄ alt!"
Ja, Gud gjÞr under ogsÄ i dag, bÄde i mennesker og natur. Soloppgangen er ett av dem. La oss lovprise Israels Gud for alt Han gjÞr. Og en dag skal alt dette skje i stort omfang, nÄr vi alle fÄr nye kropper i Himmelen!
Ja, tenk at Gud kan forandre et menneskes liv sÄ totalt og sÄ dramatisk, at til og med lamme kan gÄ, stumme kan snakke, vann bryter fram i Þrkenen og bekker i Þdemarka! Noen ganger skjer det i ett nu, andre ganger tar det litt tid. Men jeg er viss pÄ at Han elsker Ä gjÞre det. Og sÄ kan vi fÄ glede oss over det vi ser skje.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
Da hÞrte jeg en hÞy rÞst i Himmelen si: "Frelsen og styrken og riket tilhÞrer fra nÄ av vÄr Gud, og makten tilhÞrer Hans Kristus, for anklageren blant brÞdrene vÄre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt, er kastet ned." (à p. 12, 10)
I dette kapittelet i à penbaringen beskrives djevelens kamp mot jÞdefolket og hvordan Gud hele tiden holder sin hÄnd over dem, sÄ de ikke utryddes. Det har vÊrt nÊre pÄ flere ganger, senest under 2. Verdenskrig og Yom Kippur-krigen i 1973, for eksempel. Ser vi pÄ hvordan landet og folket blomstrer har blomstret siden da, er det stor kontrast. Gud holder lÞfter, det kan vi lese i Bibelen (Esek. 36,24; 28-30)!
Men djevelen har ikke bare en kamp mot jÞdene. OgsÄ mot de kristne fÞrer han krig, stÄr det (à p. 12,17). Det gjÞr han bÄde med forfÞlgelse og forfÞrelse, alt for Ä Þdelegge Guds plan. Da er det godt Ä vite at Guds plan stÄr fast (Jes. 14, 24+27). Like trofast som Han har holdt sin hÄnd over jÞdefolket, like trofast vil Han holde sin hÄnd over oss. Seieren er allerede vunnet, vi venter bare pÄ "medaljeseremonien" (Kol. 2,15)!
Ja, ta med deg disse ordene i dag: Frelsen og styrken og riket tilhÞrer vÄr Gud, og makta tilhÞrer Hans Kristus! Dét er en realitet, og det skal vi fÄ stole pÄ og hvile i.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Jeg (..) formaner dere da til Ä vandre verdig det kall dere ble kalt med, med all ydmykhet, mildhet og tÄlmodighet, sÄ dere bÊrer over med hverandre i kjÊrlighet..." (Ef. 4, 1-2)
Paulus gjentar flere ganger i brevene sine, at han formaner. Det er viktig med formaninger, men alle formaningene er ikke like viktig for alle. Da de tre sÞnnene vÄre gikk pÄ skole, trengte han ene Ä hÞre: "Skriv sÄ fint du kan!", mens han andre trengte Ä hÞre: "Du skriver fint nok, fokusér pÄ Ä bli ferdig!". Den tredje ble faktisk bedt om Ä brÄke litt, sÄ lÊreren faktisk kunne kjefte pÄ ham noen ganger. Hun sÄ at han prÞvde Ä vÊre for grei og holdt inne mye energi og godmodige spillopper. Problemet er nÄr formaninger blir gitt i plenum, de gjelder ikke alle like mye. Tenker vi pÄ det nÄr vi hÞrer forkynnelse?
Hvem vi er som person, og hvor i livet og troen vi er, virker inn pÄ hva vi trenger Ä hÞre. Noen trenger Ä slippe opp, andre Ä stramme inn. Vi kan Þve oss i Ä sile nÄr vi lytter, sÄ de formaningene vi virkelig trenger fÄr virke i hjerte og sinn!
Det betyr ikke at vi skal sile vekk det vi ikke har lyst til Ä hÞre, men det betyr at vi skal tenke igjennom om de formaningene som vi hÞrer, om de faktisk gjelder oss eller om de gjelder noen andre. SÄ skal vi fÄ vÊre frimodige der vi er, og vite at det som vi virkelig trenger Ä hÞre, det vil Jesus vise oss.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Men à ndens frukt er kjÊrlighet, glede, fred, overbÊrenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tÄlsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. " (Gal. 5, 22-23)
Det med à nden hadde kverna i bakhodet mitt gjennom pinsa. Jeg hadde hÞrt bÄde nÄ og fÞr om andres ulike opplevelser med HelligÄnden, noen til dels sterke. Jeg hadde ogsÄ snakka med troende som ikke har slike opplevelser, og for noen gir det kvaler og anfektelse. Hva er rett, og hva er nÞdvendig?
For meg ga det dyp fred da jeg til slutt leste om à ndens frukter. Gud ser etter frukt i oss, fordi vi er kalt til Ä bÊre frukt, frukt som varer (Joh. 15, 2 +16). Opplevelser og frukt trenger ikke utelukke hverandre. Men mer enn Ä jakte opplevelser med à nden, trenger vi Ä se hvilken virkning Han har i livene vÄre. De fremste oppgavene Hans er Ä overbevise om synd og Ä vise oss Jesus (Joh. 16, 8 +14). SÄ velger vi hvor stort rom Han fÄr i hverdag og i bevissthet. Ut av det vokser fruktene!
Og kanskje trenger du ogsÄ den pÄminnelsen i dag, om at det handler ikke bare om opplevelser med Den hellige Änd, men at det handler om frukt i vÄrt liv, at Hans virkning skjer i oss og blir merkbar for andre. Da vet vi at hvis vi bare sÞker nÊr Jesus, Han som er vintreet, sÄ kommer frukten av seg selv!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
Da de hadde fÄtt den, klaget de pÄ landeieren og sa: "Disse siste har bare arbeidet i én time, og du stilte dem likt med oss som har bÄret dagens byrde og hete." (Matt. 20, 11-12)
Kjenner du deg igjen i disse ordene? Er du blant dem som har vÊrt med Ä bÊre byrden og belastningen i arbeidet med menigheten og med misjonen? NÄ er du sliten, og sÄ ser du nye komme inn og liksom skummer flÞten; hadde ikke du fortjent mer enn de etter alt du har gjort?
Verset er fra en lignelse Jesus fortalte om Guds rike. Landeieren betalte alle samme lÞnn, uansett hvor mange timer de jobbet. Vi reagerer nok instinktivt pÄ urettferdigheten i det. Er sÄ Gud urettferdig? Skulle de fÞrste ha forhandlet seg fram til hÞyere lÞnn hvis de hadde visst bedre? Det er helt feil fokus!
à bli invitert av Gud til Ä vÊre med i arbeidet Hans, er nÄde og en glede! Det er ogsÄ omsorg, for alternativet er ikke Ä gjÞre noe i det hele tatt (v. 7), og det er ikke godt. Den store belÞnningen vi alle fÄr til slutt, kan uansett ikke bli stÞrre: evig liv i glede og fred pÄ den nye jorda (Matt. 25,34; à p. 21,1-4)!
La oss ikke klage til Gud over byrden av det arbeidet vi har gjort, men snu pĂ„ det. Og se pĂ„ den nĂ„den og gleden det er. Tenk, at vi faktisk fĂ„r vĂŠre med Ă„ gjĂžre en oppgave, Ă„ gjĂžre et godt arbeid for Guds rikes framgang â det er stort, det!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
Derfor sier jeg dere: "Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ă nden, skal de ikke bli tilgitt." (Matt. 12, 31-32)
Bibelen har flere lignende vers om synd mot HelligÄnden, som ikke kan tilgis (Hebr. 6, 44ff; 10,26; 1.Joh. 5,16). For noen skaper de store kvaler. For hva er denne utilgivelige synden? Jeg har grunna lenge pÄ det, og jeg fÞlte jeg fikk et svar.
For HelligÄndens oppgave er Ä overbevise om synd, sa Jesus (Joh.16,8). Spott mot HelligÄnden er Ä ikke ville la seg overbevise. Vi snakker om vilje og holdning nÄ, ikke enkelthendelser av synd. Det er heller ikke alltid like enkelt Ä gi HelligÄnden rett med én gang nÄr Han prÞver Ä overbevise om synd. Vi kan lett skylde pÄ andre, eller streve med Ä innse at det var galt det vi gjorde. Det er ikke utilgivelig. Men den som ikke vil gi HelligÄnden rett, og igjen og igjen og igjen holder fast ved sin uskyld, han gjÞr Gud til en lÞgner, stÄr det (1. Joh. 1,10). Og her ligger alvoret!
à streve med synd eller Ä falle i synd, er ikke utilgivelig. Selv ikke nÄr det skjer igjen og igjen. Den som gir Gud rett, blir tilgitt fullt og helt (1.Joh. 1,9)!
SÄ kanskje fÄr du hvile i disse ordene i dag nÄ. Og hvile fra de her kvalene som dette har fÞrt med seg fÞr. Vi skal alle vite at ei erkjent og bekjent synd, den blir tilgitt. Og der ligger vÄrt hÄp og vÄr utfrielse!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Hva vil du jeg skal gjÞre for deg?" Han svarte: "Herre, la meg fÄ synet igjen!" Jesus sa til ham: "Bli seende! Din tro har frelst deg." (Luk 18,41-42)
PÄ gresk er ordet for "frelst" og "helbredet" det samme. Hva slags tro var det den blinde hadde, som var nok til Ä bli begge deler? Troen hans kom til uttrykk i ropet om hjelp, nÄr han ropte: "Jesus, du Davids sÞnn, miskunn deg over meg!" (v. 38).
"Jesus" er ikke bare Jesu fornavn, men det er et navn som vi kan bli frelst ved - det eneste navnet som kan frelse, sier Bibelen (Apg. 4, 12). "Du Davids sÞnn", det var et uttrykk for troen pÄ at Jesus er Messias, frelseren som var lovet (Matt. 12, 23; Luk. 1,31-32). Denne bekjennelsen og ropet om hjelp fikk Jesus til Ä stanse opp og kalle den blinde bort til seg (v. 40). Og vet du, det greske ordet for Ä trÞste betyr nettopp Ä kalle ved siden av. Og den blinde fikk rikelig trÞst hos Jesus! Han tigget av mennesker, men ikke av Jesus. Og mens mennesker gir smuler, gir Jesus Guds gode gaver i overflod!
La oss stoppe opp litt ved dette i dag, og tenk deg at Jesus spÞr deg, her og nÄ: "Hva vil DU at Jeg skal gjÞre for deg?" Hva ville vi da egentlig bedt om? Og hvilken bekjennelse kan vi gi?
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Da han hadde sagt dette, ble han lÞftet opp mens de sÄ pÄ, og en sky skjulte ham for Þynene deres." (Apg. 1, 9)
Kristi Himmelfartsdag er en rĂžd dag i kalenderen, men det er faktisk bare Lukas som forteller om Jesu himmelfart. Likevel finner vi flere vers i Nytestamentet som bekrefter og forutsetter himmelfarten. For den er like viktig som oppstandelsen, og den er en forutsetning for pinse (Joh. 16, 7).
Skyen som skjulte Jesus er ikke lik de skyene vi ser i lufta. Denne skyen var Guds nÊrvÊr, det samme nÊrvÊret som mÞtte Israelsfolket i Þrkenen og Maria da Jesus ble unnfanget, forteller Bibelen (2. Mos. 33, 9-11; Luk. 1,35). Jesus er nÄ i Faderens nÊrvÊr, og der ber Han for oss (Hebr. 7, 25-26).
Kristi Himmelfartsdag kan ogsÄ vÊre en pÄminnelse om velsignelsen. For det stÄr: "Mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen." (Luk. 24, 51). Han ble liksom ikke ferdig, men Han velsigner fortsatt! SÄ nÄr vi markerer denne dagen, kan vi feire at Jesus ber for oss og velsigner oss!
Det er gode ord Ä ta med seg i dag, og alle andre dager for sÄ vidt. A du og jeg kan tenke, at i dag ber Jesus for meg, og i dag velsigner Han meg!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Etter frihetens lov skal dere dĂžmmes, etter den skal dere tale og handle." (Jak. 2,12)
Kristen eller evangelisk frihet er ikke anarki, verken politisk, sosialt eller moralsk, kan vi lese i Bibelen (1. Kor. 9,19; Gal. 5,13; 2. Pet. 2,13-14)! Kristen frihet er frihet fra lovgjerninger, altsÄ Ä gjÞre noe for Ä bli frelst. Og sÄ er kristen frihet, frihet til Ä velge gode gjerninger, altsÄ fordi en er frelst (Gal. 2,16; Ef. 2,10; Fil. 2,13). Frihetens lov, som ble nevnt, bygger pÄ nestekjÊrlighet og er ment som en livsstil, stÄr det i Bibelen (Jak. 1,5; Jak. 2,1-9). Etter en slik frihet skal vi altsÄ leve, i ord og gjerning. NÄr det likevel snakkes om dom, er det ikke en dom til dÞd og fortapelse (Joh. 5, 24). Det virker som det er mer en bedÞmming; har vi brukt mulighetene vÄre pÄ en god mÄte?
I lignelsen om talentene fikk tjenerne utdelt ulik mengde verdier de skulle forvalte, "etter det hver enkelt hadde evne til", stÄr det (Matt. 25,15). De oppnÄdde ulike resultat, men de som prÞvde, fikk hÞre: "Det er bra, du gode og tro tjener!" La oss vÊre som dem!
Ja, la oss huske det nÄr vi neste gang tenker pÄ kristen frihet. At selv om vi egentlig er frie til hva som helst og frie til alt, sÄ er det ment som en frihet til Ä gjÞre godt. En frihet til Ä elske Gud, elske oss selv og elske vÄre medmennesker. Det er det Gud Þnsker at vi bruker friheten vÄr til. Og gjÞr vi det, sÄ skal vi fÄ hÞre: "Det er bra, du gode og tro tjener!"
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
"Etter frihetens lov skal dere dĂžmmes, etter den skal dere tale og handle." (Jak. 2,12)
à seire gir altsÄ stor lÞnn. Brevene i à penbaringen forteller om flere belÞnninger: Den som seirer skal ikke rammes av den annen dÞd, han vil fÄ den skjulte manna, en hvit stein med et nytt navn, og makt til Ä styre over folkene og fÄ morgenstjernen, (v. 11, 17, 26-28). Den som seirer, skal fÄ hvite klÊr og ikke bli strÞket ut av livets bok, skal bli en sÞyle i Guds tempel for evig, fÄ Guds navn skrevet pÄ seg og sitte pÄ tronen sammen med Jesus, (3, 5, 12& 21). Er ikke det verdt Ä holde ut for?
For Ä seire gjÞr vi for det fÞrste lurt i Ä lytte til formaningene og oppmuntringene i brevene i à penbaringen. Og sÄ mÄ vi kjempe pÄ samme mÄte som Jesus kjempet - og seiret. Han sÞkte blant annet alenetid med Gud, lot seg lede av à nden, Han var lydig, og Han var trygg i Ordet (Mark.1,35; Matt. 4,1, Joh.17,4; Matt. 4,10-11). Kort sagt, Han nyttet rustningen (Ef. 6,10-18). La oss gjÞre det samme!
La oss ikke glemme det, at der er lovet belÞnning for Ä holde ut og seire. Vi kjemper ikke for ingenting. Og den belÞnningen som Gud har lovet den som holder ut og som tror pÄ Jesus, den vil vÊre verdt alt annet!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: "Jeg er rik," sier du, "jeg mangler ingen ting." Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken." (Ă p. 3, 14&17)
Laodikea betyr "folkets rettferdighet". Og menighetens problem er nettopp selvrettferdighet. De ser ikke lenger sin egentlige posisjon eller behovet for Jesus og det Han kan gi. Denne byen var ogsÄ kjent for medisiner-skole og Þyesalve, men Jesus tilbyr en bedre salve, stÄr det (v. 18). Menigheten ble beskrevet som lunken. Og nÄr du er lunken, er du en miks av kald og varm, en miks av verden og Gud, kanskje (Jak. 4, 4). à vÊre lunken er ogsÄ Ä vÊre likegyldig, og det er altsÄ det verste.
Dette brevet er det strengeste av alle brevene i à penbaringen, men selv her er det hÄp. Menigheten er elsket selv om den har mista fokus (v. 19)! Vi trenger alle Ä sÞke Guds rettferdighet fÞrst, sier Bibelen (Matt. 6, 33). Og den som Äpner opp for Jesus, fÄr oppleve felleskap med Ham og gode gaver som overgÄr det menneskene kan gi (v. 18-19). Det gjelder Ä holde troens flamme brennende (Rom. 12, 11)!
SÄ skal vi ikke vÊre redd for Ä ta et grundig blikk pÄ oss selv, og la Jesus fÄ peke pÄ de omrÄdene i livet vÄrt som trenger korrigering. Han gjÞr det av omsorg, for Han Þnsker Ä vekke oss opp og tenne brannen i oss pÄ ny. Han Þnsker Ä vekke oss opp av likegyldigheten og lunkenheten. Ved Ä sÞke Ham, sÄ kan vi bli brennende, varme, engasjerte kristne!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: "Fordi du har tatt vare pÄ mitt ord om Ä holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prÞvelser som skal komme over hele verden for Ä prÞve dem som bor pÄ jorden." (à p. 3, 7&10)
Dette brevet har mye likt med et annet brev som vi kan lese om i à penbaringen (brevet til Pergamon), men dette brevet er uten refselsene som var i det andre. Utholdenheten fremheves og nevnes to ganger, og det pÄ tross av at menigheten hadde liten kraft (v. 8). Jakob sier: "Det er dem som holder ut, vi priser salige." (Jak. 5, 11). Om vi er sterke eller svake, sÄ er det utholdenheten som lÞnner seg. Menigheten skulle bli bevart gjennom nye trengsler, og de ville fÄ oppleve en ekstraordinÊr vekkelse (v. 9). I tillegg ga Jesus dem en Äpen dÞr. Muligens var det til en rik tjeneste, eller om Han mente dÞra inn til Himmelen (1. Kor. 16, 9; 2. Pet. 1, 10-11).
Denne menigheten holdt til i Filadelfia, et gresk ord som betyr broderkjÊrlighet. Og nettopp kjÊrligheten til sÞsken-fellesskapet i troen er en nÞkkel til Ä holde ut, sier Bibelen (Apg. 2, 42). La oss sammen holde ut i lÞpet vÄrt med blikket festet pÄ Jesus (Hebr. 12, 1-3)!
Og la oss ta vare pÄ Jesu ord, og la oss stÞtte hverandre og oppmuntre hverandre, for det er de som holder ut vi priser salige!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Sardes: "VÄkne opp, og styrk den rest som er igjen, fÞr den dÞr! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mÄl i min Guds Þyne." (à p. 3, 2)
Dette var alvorlige og rene ord for pengene! Menigheten her hadde ord pÄ seg for Ä vÊre levende med mange aktiviteter, stÄr det (v. 1), men de var menneskeskapte. De manglet Änd, de manglet liv. HÞrer du likevel omsorgen i advarselen? Det er ikke for sent! Han som kommer med dette vekke-ropet, har à nden som gir liv, i dette kapittelet kalt den sjufoldige Hellige à nd (v. 1). I Jesaja 11, sÄ kan vi lese om à nden som gir visdom, forstand, rÄd, styrke, kunnskap, Êrefrykt og lydighet mot Herren (v. 2).
Om kristenlivet holdes i hevd, men troen dÞr, er Herrens omsorg der fortsatt og kan skape nytt liv! NÄr troen vÄkner til liv igjen, ser vi fÞrst Kristus klart. Deretter ser vi de andre "dÞende". Kallet er Ä oppmuntre ogsÄ de til fellesskap med Kristus og hverandre, og til gode gjerninger - som holder mÄl (Ef. 5, 14; Hebr. 10, 24-25)!
Ja, la oss vÄkne opp og styrke den rest som er igjen, enten det er en rest av tro i oss selv eller i andre, eller om det er andre kristne rundt i verden, som lider under hard forfÞlgelse. Og la oss sÞke til Jesus, sÄnn at vi kan fÄ gjÞre de gode gjerningene som holder mÄl i min Guds Þyne!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Tyatira: "Jeg vet om dine gjerninger, din kjÊrlighet og din tro, din tjeneste og din utholdenhet. Ja, dine siste gjerninger har overgÄtt dine fÞrste!" (à p. 2, 18-19)
Herren gledet seg over alt dette gode som fantes i denne menigheten! Men ogsÄ her hadde synd sneket seg inn, og menigheten sÄ det ikke helt. Historien forteller om en gnostisk vranglÊre pÄ den tiden, som hevdet at Ändelig styrke var Ä prÞve alle slags fristelser uten at det pÄvirket det Ändelige livet! De som var virkelig fri, kunne tillate seg alt. Det er totalt misforstÄtt kristen frihet, ifÞlge Bibelen (1. Kor. 10,23; Gal. 5,13).
Byen var stolt av sin purpur-farging, og pÄ samme mÄte virker det som om menigheten var stolt over sin synd. Men det de trodde var styrke, var jo ikke de (jamfÞr Jes. 1,18; Apg. 16,14). à vÊre trofast og vokse i gjerninger er en god ting, men ogsÄ i dag trenger vi Ä vÊre obs pÄ forfÞrelser (1. Kor. 10,12; 15,58). Han som har kalt oss, er mektig til Ä hjelpe oss (1.Tess. 5, 23-24)!
Ja, det er vel ingen av oss som er unntatt verken fra forfÞrelser eller synd. Ikke en gang om vi gjÞr aldri sÄ mye godt. Men la oss gjÞre som Herren: glede oss over det gode og vÊre pÄ vakt overfor det onde. Og det vil Jesus hjelpe oss med!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
-
Skriv til engelen for menigheten i Pergamon: "Likevel holder du fast pÄ mitt navn. Og du har ikke fornektet troen pÄ meg..." (à p. 2, 12-13)
Pergamon-byen var sete for sterk avgudsdyrkelse og romersk makt, og Satan hadde et godt feste her. Men menigheten stod fast og hold ut i prÞvelsene. ForfÞrelsene derimot var de ikke pÄ vakt overfor, og de hadde fÄtt innpass i menigheten, kan vi lese (v. 14-15). Kristne der deltok i en del av samfunnets avgudsdyrking og drev hor, pÄ gresk ordet "porneia". Det kan oversettes med "lettsindig elskov". VÄrt ord "porno" kommer fra det.
Alt dette er sterke fristelser i vÄrt samfunn i dag. OgsÄ om vi tenker hor i Ändelig forstand (2. Kor. 11,2). Lettsindig omgang med ulike verdslige eller spirituelle strÞmninger er en fare. Vi skal vÊre blant folk, men ikke vÊre som dem, sier Bibelen (Joh. 17,15-16). Det som avslÞrer forfÞrelsen, er Guds Ord, og derfor er lÞsningen Ä gi Guds Ord plass i liv og hjerte, for det virker i oss med kraft, sier Bibelen (Kol. 3,16; 1. Tess. 2,13; à p. 2, 16)!
Ja, la oss vÊre pÄ vakt i prÞvelser og overfor forfÞrelser, men la oss mest av alt fylle oss med Guds Ord, for da kan vi ogsÄ vÊre frimodige!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea HĂ„pets Kvinner.
- Laat meer zien
