Afleveringen
-
â Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklĂŠrarane, seier professor Marte Blikstad-Balas i denne episoden.
I eit komande prosjekt (Framing Reading Across Mediums, FRAME) skal ho likevel undersÞkje leseopplÊringa i norskfaget, og det pÄ nye mÄtar.
â Vi skal bruke fleire typar videokamera for Ă„ fange heile klassen og undervisninga som skjer. Og ekstra mikrofonar for Ă„ fĂ„ data pĂ„ sĂ„ mykje lyd som mogleg. I tillegg har vi tenkt Ă„ gjere skjermopptak pĂ„ dei digitale einingane elevane brukar, ogsĂ„ det med lyd. MĂ„let er Ă„ fĂ„ med sĂ„ mykje som mogleg av dei digitale aktivitetane og den digitale lesinga, fortel Blikstad-Balas.
IfÞlgje professoren mÄ lesing og leseopplÊring pÄ tvers av medium studerast der det skjer, ikkje berre i isolerte eksperiment.
Programleiar er Monica Bjermeland.
-
Hvor kan moderne mennesker komme sammen for Ä reflektere rundt moralske og politiske spÞrsmÄl i dag? I denne episoden bÞrster filosof Feroz Mehmood Shah stÞv av Immanuel Kants teorier om moral, og viser hvordan en tenker som ble fÞdt for 300 Är siden er relevant for oss i dag. Han mÞter scenekunstner Tani Dibasey, som lovprises for sine innovative teaterstykker om rasisme og politikk. Sammen diskuterer de hva filosofi og kunst kan gjÞre for Ä lÞfte de virkelig store spÞrsmÄlene, og hvordan universiteter og teatre kan vÊre arenaer for folk som vil utfordres og tenke sammen.
Programleder er Mari LilleslÄtten. Les mer pÄ uio.no.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
En rekke muligheter for Ă„ avdekke og rette opp i feil praktisering av EĂS-reglene gikk tapt i Ă„rene fĂžr NAV-skandalen eksploderte. Ă rsaker, skyld og ansvar for det som gikk galt er man enda ikke helt enig om, og det debatteres heftig fortsatt.
Flere prosesser er i gang for Ä dokumentere hendelsene, fordele ansvar, klargjÞre jussen og rette opp i feilbehandlede saker. Rettssaker har blitt fÞrt pÄ flere nivÄer, ogsÄ i HÞyesterett og i EFTA-domstolen. Utredninger og rapporter er publisert og det forskes intensivt.
I denne episoden mÞter vi tre gjester fra Universitetet i Oslo. Vi skal forsÞke Ä forstÄ hva de forteller i lys av forskning, rollene de har og har hatt, og i lys av en ny dom.
Mads AndenĂŠs er professor i juss og privatpraktiserende advokat. Finn Arnesen er ogsĂ„ professor i juss og tidligere leder for Senter for Europarett. Han ledet granskingsutvalget som resulterte i NOUâen «Blindsonen». Erik Oddvar Eriksen er professor i statsvitenskap.
Programleder er Jorunn KanestrĂžm
(Regjeringsadvokaten er tilbudt Ä gi tilsvar til pÄstander som fremlegges i episoden, men har takket nei.)
-
Hvordan mÞter vi fremtidens behov for elektrisitet i et digitalt og elektrisk samfunn? Energibruken endrer seg, med desentralisert produksjon, Þkt behov for fleksibilitet og smartere strÞmnett. Hva kreves av kraftsystemet vÄrt for Ä henge med i utviklingen, og hvordan pÄvirker dette oss som forbrukere?
Sammen med Geir Horn fra UiO og Jun Elin Wiik fra The Norwegian Smartgrid Centre utforsker vi digitale lÞsninger og utfordringer pÄ veien mot et mer bÊrekraftig kraftsystem.
Programleder er VebjĂžrn Bakken, direktĂžr for UiO:Energi og miljĂž.
-
Banker har inntatt en mer tilbaketrukket rolle siden den globale finanskrisen for over et tiĂ„r siden. I dag har kapitalforvaltere som Blackstone og BlackRock fĂ„tt en dominerende rolle i Ăžkonomien. Disse kapitalforvalterne eier ikke bare finansielle eiendeler, men ogsĂ„ veiene vi kjĂžrer pĂ„, rĂžrene til drikkevannet vĂ„rt, energisystemene for strĂžm og varme, sykehus, skoler og til og med hjemmene mange av oss bor i â alt dette fyller nĂ„ kapitalforvalternes stadig voksende investeringsportefĂžljer. Som eiere av stadig flere grunnleggende byggesteiner i hverdagen, sĂŠrlig i urbane omrĂ„der, former kapitalforvalterne livene til oss alle pĂ„ inngripende mĂ„ter.
Gjest i denne episoden er Brett Christophers, professor i samfunnsgeografi ved Uppsala universitet og forfatter av boken " Our Lives in Their Portfolios: Why Asset Managers Own the world" (2023).
Programleder er stipendiat Yngve Solli Heiret ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
This episode is available in English only.
-
Da historiker Ăystein SĂžrensen fĂžrst forsket pĂ„ Nasjonal Samling og Vidkun Quisling, ble han anklaget for Ă„ legitimere skurkene under 2. verdenskrig. Noen tiĂ„r senere er han en av forskerne i Norge med mest kunnskap om krigen. Han har gĂ„tt i dybden pĂ„ ekstreme, voldelige ideologier som fascisme og nazisme, skrevet kontrafaktisk historie og fĂ„tt brev i posten fra Anders Behring Breivik. Med faglig interesse for noen av de mĂžrkeste kapitlene i vĂ„r historie, er det kanskje ikke sĂ„ rart at han ogsĂ„ har blitt en ivrig leser av Donald Duck.
Programleder er Mari LilleslÄtten. Les mer pÄ uio.no.
-
Konfliktforsker Tore Wig spÞr om vi er forberedt pÄ det verste. Et militÊrt angrep pÄ Norge.
Programleder er Arild Blomkvist
-
Kunstig intelligens (KI) blir stadig dyktigere til Ä registrere og tolke fÞlelser. Hvilke konsekvenser kan det fÄ nÄr en intelligent app eller robot med manipulerende evner leser fÞlelsene vÄre, tar rollen som omsorgsarbeider eller tilbyr seg Ä vÊre kjÊreste eller terapeut? Slike KI-verktÞy nÞyer seg jo ikke med Ä bare lese fÞlelser, de bruker dataene ogsÄ. Og det gjÞr ogsÄ selskapene bak.
Dette er et tema som er vitenskapelig interessant innen flere fagfelt, deriblant innen jus og filosofi. I denne episoden mĂžter du jurist og forsker Mona Naomi Lintvedt fra Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, og professor i filosofi ved Universitetet i Agder Einar Duenger BĂžhn.
Programleder er Jorunn KanestrĂžm.
Lydklippet som brukes i episoden er hentet fra Obscure Nerd VR pÄ Youtube.
-
Konfliktforsker Tore Wig tar for seg USA-valg og Trump 2.0. Blir det mer krig med autoritĂŠre regimer, og hvordan straffer vi autoritĂŠre politikere?
Programleder er Arild Blomkvist.
-
NĂ„r utenlandske sykehusleger mĂžter opp pĂ„ sin nye jobb i Utkant-Norge, er det ikke sikkert de forstĂ„r hva verken pasienter eller kollegaer sier. Ny forskning fra UiO viser at polske leger som kommer til Norge ikke er forberedt pĂ„ det store mangfoldet av dialekter, eller pĂ„ at kollegaer snakker svensk og dansk. Hva er det som er sĂ„ vanskelig med norske dialekter? Hvorfor er kommunikasjon mellom lege og pasient sĂ„ viktig â og sĂ„ vanskelig? Og hva gjĂžr vi for Ă„ forstĂ„ hverandre?
Gjester er sprÄkforsker Magdalena Solarek-Gliniewicz og PÄl Gulbrandsen, professor i medisin.
Programleder er Mari LilleslÄtten. Les mer pÄ uio.no.
-
Professor Knut Dahl-JÞrgensen er en av Norges fremste forskere pÄ diabetes type 1. Han har forsket pÄ virus som en Ärsak til diabetes type 1 i over 20 Är, og i fjor hadde gruppen hans et stort gjennombrudd i forskningen. Hvordan er det Ä bli omtalt som en av heltene innen diabetesforskning i Europa? Og nÄ som han er blitt professor emeritus, har han ingen planer om Ä gi seg?
Programleder er Julie Nybakk Kvaal
-
Hvem blir USAs neste president? Donald Trump eller Kamala Harris? Hva spiller de to ulike kandidatene pÄ i valgkampen? Og hvem prÞver de Ä nÄ?
Hva stÄr pÄ spill for innbyggerne i USA og alle oss andre ved dette valget? Og hvordan er det mulig at en kandidat som i sin forrige presidentperiode oppfordret til stormingen av Kongressen kan bli gjenvalgt?
For Ä diskutere disse presserende spÞrsmÄlene har vi med oss professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen og professor i psykologi Sigrun Marie Moss.
Programleder er Gro Lien Garbo
-
Mange opplever Norge som et land, der de fleste har like muligheter. Men klasseforskjellene er Ăžkende, viser ny forskning.
- Vi ser Ăžkende forskjeller i inntekt og formue, i makt og innflytelse, livsstil, politisk deltakelse, utdanningsmuligheter, helse og hvor vi bor, sier Magne Flemmen, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
- Min opplevelse etter Ä ha bodd i Oslo hele livet er at det er en enorm avstand mellom Þst og vest, sier Raymond Johansen. Han er generalsekretÊr i Nors Folkehjelp, tidligere byrÄdsleder i Oslo og mangeÄrig Arbeiderpartipolitiker.
Begge mener at tiden er overmoden for Ă„ snakke om klasse.
Programleder er Gro Lien Garbo
-
Helsedirektoratet har revidert kostrÄdene. I denne episoden spÞr vi blant annet om hvorfor vi trenger rÄd om hva vi bÞr spise og drikke, og hva som egentlig er nytt?
Gjester er professor i ernÊringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Stine Ulven, og samfunnsÞkonom og spesialrÄdgiver i Helsedirektoratet, Kjartan SÊlensminde.
Programleder er Anne Wennberg
-
Du har sikkert hÞrt om lystgass, men visste du at den bÄde kan hjelpe mot angst hos tannlegen og samtidig vÊre et potensielt farlig rusmiddel? Hvordan kan den samme gassen virke pÄ sÄ forskjellige mÄter? Hva er lystgass? Hvordan brukes lystgassen i medisinsk behandling og hva er det som er farlig med lystgass?
I denne episoden kan du hÞre Erik Sveberg Dietrichs, professor og legespesialist i klinisk farmakologi ved institutt for oral biologi, og Anne RÞnneberg, fÞrsteamanuensis ved institutt for klinisk odontologi fortelle om bÄde fordelene og ulempene ved bruk av lystgass.
Programleder er Astrid Skiftesvik BjĂžrkeng
-
De som avgjÞr hva som er barnets beste i barnevernssaker lener seg pÄ eget skjÞnn. Det eksisterer nemlig ikke ett likelydende mandat for ekspertvurderinger i barnevernssaker i Norge i dag. Dermed kan hva som er barnets beste vurderes hÞyst ulikt fra sak til sak.
- Dette er uholdbart, fastslÄr professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Annika Melinder. Hun leder et forskningsprosjekt, som skal bidra til en bedre og tydeligere praksis. I denne podkasten mÞter du henne og jurist og spesialrÄdgiver i menneskerettigheter og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda, Christian BÞrge SÞrensen.
De snakker blant annet om hva som er barnets beste, om at Norge er dĂžmt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og om at barn skal hĂžres â selv smĂ„ barn.
Programleder er Gro Lien Garbo
-
I bystudier forstÄs modernisme som en ambisiÞs og overordnet kommunal politikk med sosiale mÄl. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for Ä hindre byen i Ä blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende synet pÄ byen.
BÞr modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for Ä utfordre dette tankegodset, og bidra til Ä skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? MÄ vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivÄ for Ä unngÄ at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser?
Gjester er Alf JĂžrgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "PĂ„ sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Ăstrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drĂžfter de fortidens, samtidens og fremtidens Oslo og London.
Programleder er professor Per Gunnar RĂže fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
-
Hva kan barnehager med hÞy kvalitet gjÞre for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier? Og hvordan pÄvirker Þkende forskjeller mellom rik og fattig barna vÄre, selv i velstÄende land som Norge og USA.
Dette diskuterer psykologene Eric Dearing fra Boston College og Henrik Daae Zachrisson fra Universitetet i Oslo i denne episoden som er pÄ engelsk.
Programleder er Monica Bjermeland.
-
Vil vi egentlig leve evig? Jo eldre vi blir, desto mer kreft blir det i befolkningen, og bedre kreftbehandling fÞrer til flere tilfeller, fordi vi blir sÄ gamle.
Professor Jarle Breivik er opptatt av Ä se kreft i et stÞrre perspektiv, ikke bare som en trussel vi skal fÞre krig mot med slagord som «fuck cancer».
Programleder er Anne Wennberg
-
- Vi kan ikke ta for gitt at resultatene av akademisk arbeid betraktes som viktige deler av beslutningsgrunnlaget i offentlige og politiske prosesser i Europa i dag. Vi mÄ kjempe for det, sier Êresdoktor ved Universitetet i Oslo Sjur Bergan.
Bergan er tidligere leder at utdanningsavdelingen i EuroparÄdet. HÞr ham fortelle om kÄrene for akademisk frihet i Europa og Norge, i samtale med professor Peter Maassen fra Institutt for pedagogikk ved UiO.
Programleder er Jorunn KanestrĂžm.
- Laat meer zien
