Afleveringen
-
Ukas tema er fellesskapende didaktikk, og kan beskrives som samarbeidslæring som forebygger mobbing. Gjester er Frode Restad, skoleforsker ved OsloMet og Lasse Dahl, prosjektleder for barnehage og skoleutvikling ved Senter for livslang læring ved Høgskolen i Innlandet. Lasse jobbet tidligere i Utdanningsetaten i det som het læringsmiljøteamet. Frode er redaktør på boka “Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv” som kom ut i 2021.
Det drøftes rundt begrepet fellesskapende didaktikk og hvordan læreplanen påvirker undervisningen. Har lærerne tatt til seg de «nye» kravene som sier at sosial og faglig læring går hånd i hånd?
Videre spør Andreas om det har vært noen motstand eller utfordringer med å få lærere til å adoptere denne måten å tenke undervisning på. Eller har mange lærere kanskje alltid drevet en fellesskapende og inkluderende undervisning?
Lasse og Frode forklarer hvorfor fellesskapende didaktikk ikke er en metode, og vi får også konkrete eksempler på undervisning som fremmer inkludering, og på den andre siden, undervisning og tiltak som kan forsterke ekskludering.
Videre drøftes det hvordan elevene kan være en aktiv del av det fellesskapende arbeidet, og Andreas slår et slag for hvordan digitale verktøy kan brukes på en fellesskapende måte.
Frode var gjest i Utforsk for to år siden da fellesskapende didaktikk akkurat hadde blitt presentert for alle lærerne i Oslo-skolen. Hør derfor gjerne den første episoden om fellesskapende didaktikk fra 6. september 2022. -
I denne episoden snakker Andreas med Kjell Evensen om vurdering. Evensen jobber ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet og er prosjektleder ved Senter for livslang læring. Han har jobbet mye med læreplanforståelse og formativ vurdering.
Med sin lange erfaring fra skolesektoren og nå som prosjektleder tar han oss gjennom viktige endringer i skolens vurderingskultur. Hvordan ser en helhetlig vurderingspraksis ut i dagens skole, og hvilke prinsipper bør lærere følge for å sikre motiverende og rettferdig vurdering? De diskuterer handlingsrommet lærerne har, elevmedvirkning, og hvordan vi kan fremme lærelyst gjennom gode tilbakemeldinger. -
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Andreas snakker med lærer og forfatter Gunnar Jakobsen som har skrevet boka "Jeg ser deg – Hvordan relasjonskompetanse fremmer læring, mestring og trivsel".
De snakker om viktigheten av relasjoner i klasserommet, hvordan nye lærere kan lykkes, og hvilke verktøy som styrker både elever og fellesskap.
Gunnar deler også innsikt fra sin egen lærerkarriere, og reflekterer over dagens skolesystem.
Gunnar har jobbet i skolen i over 20 år og er også foredragsholder og kursholder.
Denne episoden gir deg innsikt i hvordan gode relasjoner skaper bedre læring og tryggere elever. -
I våres utkom boka Dysleksihåndboka for foreldre skrevet av Åsne Midtbø Aas. Hun har bakgrunn som lærer og rektor og er i dag pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge.
Med utgangspunkt i boka snakker Andreas og Åsne snakker om hva foreldre kan forvente av skolen både før og etter en dysleksidiagnose, hvordan få tilpasset undervisning, hva slags rettigheter man har og hva som er god hjelp.
Forlaget (Universitetsforlaget) skriver at Dysleksihåndboka for foreldre inneholder det du som foresatt trenger å vite om de vanlige utfordringene. Den forklarer hva dysleksi er, og gir gode råd til hvordan du som forelder kan og bør følge opp.
Dette er andre gang Åsne gjester Utforsk. Første gang var i forbindelse med boka Dysleksihåndboka for lærere 29. mars 2022 (Dysleksivennlig undervisning). -
Andreas snakker videre med psykologspesialist Kirsten Holtmon Resaland. Hun har tidligere jobbet i BUP og er forfatter av boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas samt boka Snakk til meg! Gode grep for ærlige samtaler med ungdom. Hun er også en ettertraktet foredragsholder.
Kirsten og Andreas går i dybden på Tourettes syndrom, med fokus på definisjon, diagnostisering og vanlige myter rundt diagnosen.
De snakker om forskjellen mellom motoriske og vokale tics. Det tas opp typiske tidlige symptomer og variasjon i alvorlighetsgrad. Videre diskuterer de hvordan tics kan være sosialt hemmende, hvilke behandlinger som finnes, og hvordan tilleggsvansker som ADHD, OCD og angst påvirker hverdagen.
Disse episodene egner seg for behandlere, utredere, lærere, foreldre, medisinstudenter, leger og alle som vil få en dyp forståelse av Tourettes syndrom. -
I sesongens første Utforsk har Andreas fått besøk av psykologspesialist Kirsten Holtmon Resaland. Hun har tidligere jobbet i BUP og er forfatter av boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas samt boka Snakk til meg! Gode grep for ærlige samtaler med ungdom. Hun er også en ettertraktet foredragsholder.
Kirsten og Andreas går i dybden på Tourettes syndrom, med fokus på definisjon, diagnostisering og vanlige myter rundt diagnosen.
De snakker om forskjellen mellom motoriske og vokale tics. Det tas opp typiske tidlige symptomer og variasjon i alvorlighetsgrad. Videre diskuterer de hvordan tics kan være sosialt hemmende, hvilke behandlinger som finnes, og hvordan tilleggsvansker som ADHD, OCD og angst påvirker hverdagen.
Denne episoden egner seg for behandlere, utredere, lærere, foreldre, medisinstudenter, leger og alle som vil få en dyp forståelse av Tourettes syndrom. -
Håndbok for ferske lærere (utgave 2) kom nylig ut. Boka er skrevet av Harald Ødegaard som er lærer i norsk og samfunnsfag på Engebråten skole i Oslo.
Hvordan utøve god klasseledelse? Hva består egentlig lærerrollen av? Harald og Andreas tar for seg flere temaer fra boka og kommer blant annet inn på jobbsøknad, intervju og hvordan man som lærer kan finne balansegangen mellom jobb og fritid.
De diskuterer også om lærerrollen har blitt for omfattende og hvordan man kan sette grenser for seg selv.
Ødegaard er både foredragsholder og forfatter av sakprosabøker og lærerbøker, blant annet Fabel 8-10. Han er også kjent fra dokumentarserien Klasse 10B som gikk på NRK i 2010. -
Har det blitt for mye åpenhet om selvopplevde psykiske problemer? Blir normale livsutfordringer sykeliggjort?
Det har gått en debatt om dette de siste månedene. Det ser ut til at de fleste mener at man må oppsøke psykologisk hjelp når det trengs, men det har blitt hevdet at det har gått for langt. Men har det egentlig det?
Dagens gjest er barne- og ungdomspsykolog Kirsten Holtmon Resaland. I februar kom hun ut med boka Snakk til meg!
I denne episoden gir hun lytterne sin mening om om det virkelig er slik at de unge snakker seg syke. -
Det snakkes ofte om hvordan barn kan bli skoleklare, men ukas gjest mener vi i større grad må spørre oss hvordan skolene kan bli barneklare. Hvordan skal vi sørge for at alle barna blir sett, føler seg trygge, lærer og er motiverte?
Ukas gjest er igjen Camilla Stien-Martinsen. Hun er lærer i 1. klasse på Høyenhall skole i Oslo. Gjennom sin Instagram-konto @frk.1.klasse deler hun sine opplevelser fra skolehverdagen og lager ellers opplegg som hun gir ut gratis på sin Facebook-konto.
Hun forklarer hva det betyr å gjøre skolen barneklar og hvordan dette kan se ut i praksis. -
Hvordan kan vi få til frilek i klasserommet? Ukas gjest er Camilla Stien-Martinsen. Hun er lærer i 1. klasse på Høyenhall skole i Oslo. Gjennom sin Instagram-konto @frk.1.klasse viser hun hvordan hun lar elevene frileke i klasserommet. Hun deler også fra andre deler av skolehverdagen og lager ellers opplegg som hun gir ut gratis på sin Facebook-konto.
Camilla forteller om hvorfor frileken er så viktig, læringen som ligger i det og hva som skal til for å få det til.
Frileken har sannsynligvis aldri eksistert i nevneverdig grad i norske klasserom, men med en voldsom økning i antall skoletimer mener Camilla det er store muligheter for å leke - noe hun også mener er helt nødvendig. -
Ukas gjest er igjen Elise Farstad Djupedal.Hun engasjerer seg i mye innenfor skole. Derfor har Andreas denne gangen forberedt mange temaer og spørsmål som han trekker opp fra en bolle.
Farstad Djupedal er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes doktorgradsprosjekt har arbeidstittelen Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1954 til 2008. -
Ukas gjest er Elise Farstad Djupedal. Hun er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes doktorgradsprosjekt har arbeidstittelen Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1954 til 2008.
Elise snakker om den tverrpolitiske enigheten om en ny skolepolitisk kurs, konsekvensene av dagens smale kompetanseprofil blant lærere og hvordan overgangen til en mer praktisk skole kan realiseres. Hun er samtidig bekymret for om den kommende stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole ikke gir tydelige økonomiske forpliktelser.
Elise sier også at dagens skole mangler den samme "praktiske infrastrukturen" som tidligere støttet valgfag og praktiske fag. -
Hva er forskjellen på angst og det å være engstelig? Er det en misforståelse mellom foreldre, BUP og skole når det gjelder ufrivillig skolefravær? Hvordan kan lærere tilrettelegge for elever med Tourettes? Hvordan skal skole og foreldre forholde seg til kapittel 9 A i opplæringsloven som handler om elevens skolemiljø?
Alt dette og mer får vi svar på i denne episoden.
Ukas gjest er igjen barne- og ungdomspsykolog Kirsten Holtmon Resaland. Hun er forfatter av den prisbelønte boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas. Kirsten er aktuell med en ny bok; Snakk til meg!
Kirsten har lang erfaring og bred kompetanse, og nettopp derfor har Andreas denne gangen forberedt drøssevis av spørsmål og temaer som han har skrevet på lapper og trekker fra en skål. -
Ukas gjest er Kirsten Holtmon Resaland. Hun er barne- og ungdomspsykolog og forfatter av den prisbelønte boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas. Kirsten er aktuell med en ny bok; Snakk til meg!
Andreas spør Kirsten om kravene til dagens unge endret har seg sammenlignet med tidligere generasjoner, og hvordan vi skal håndtere barn og unges følelser. Hun forklarer forskjellen på validering og invalidering. Hun kommer også inn på hvordan vi kan lære de unge å håndtere avvisning, men at heller ingen skal måtte øve på utenforskap. -
Hva sier læreplanen om Mat og helse? I denne episoden gis det en grundig innføring i hva som forventes av læreren og elevene i faget.
Dagens gjest er Siri Tøvik. Hun har en bachelor i ernæringsfysiologi og er lærer på Høyenhall skole i Oslo. Hun driver både skolekjøkkenet og skolens kantine.
Hun brenner spesielt for folkehelse og at elevene som liker praktisk arbeid best, får en mestringsarena hos henne.
Siri og Andreas snakker om progresjonen i faget fra 4.-9. klasse, hva som kan lages, samarbeid, tilrettelegging, tallerkenmodellen, vurdering og mye mer. -
Malgorzata Maciejewska deler sin historie om ufrivillig skolefravær hos eget barn. Hun holdt et flammende foredrag på Bli sett-konferansen på Gol i høst, og ønsker nå å gå ytterligere ut med foreldrestemmen rundt temaet. Hun tar til orde for å se nærmere på presset barn kan føle i skolen og hvilke strukturelle utfordringer hun mener skolen har. Hun forteller blant annet om hvordan hun mener ungdomsskolen kan omstruktureres slik at den blir mer praktisk og variert.
Hun forteller om hvilke tidlige signaler på utrygghet hun så hos eget barn og hvordan hun møtte seg selv i døra i sitt syn på hva vi skal forvente av barnas skolegang.
Det diskuteres skolen som system, vurdering og vi får høre om hvordan avdøde Per Fugelli har vært til inspirasjon for Malgorzata når han snakket om det å være god nok.
Hun forteller også hvorfor pandemien faktisk var positiv for hennes familie. -
I oktober kom Jon-Are Masternes ut med boka “Det som spiser meg” med undertittel “Min historie om autisme og utenforskap” (Aschehoug). Jon-Are fikk diagnosen ASF (autismespekterforstyrrelser) da han var 35 år, for to år siden. Gjennom en åpenhjertig samtale får vi høre om hans vei til en diagnose. Vi får høre om barndommens utfordringer, der tankene om død allerede meldte seg da han var åtte år. Vi snakker om skolegangen og overgangen fra ungdomsskole til videregående, med rus i bildet. Vi berører også hvorfor overganger generelt har vært og fortsatt er en utfordring for ham. Gjennom samtalen avdekker vi hva barn med ASF trenger fra voksne i barnehagen og skolen for å navigere i sosiale settinger og håndtere overganger i hverdagen. Vi diskuterer også dagens skolesystem, ufrivillig skolefravær, samt maskering – en strategi for å passe inn – og hvordan det påvirker både barn og voksne med ASF. Episoden berører personlige bekymringer, som frykten for ikke å bli trodd. Til slutt snakker vi om behovet for flere bøker om ASF sett fra innsiden. Vi får høre hva Jon-Are tenker om kvaliteten på bøkene fra folk som ikke har ASF og hvordan de står i forhold til den virkelige opplevelsen av å leve med ASF.
-
Professor i historie Merethe Roos er igjen gjest i Utforsk. Hun kom nylig ut med boka “Å se framtiden gjennom fortiden”. I boka kan lærere plukke fra ulike undervisningsopplegg, men Roos sier også at intensjonen er å inspirere lærere til å utforme sine egne undervisningsopplegg. Vi snakker ellers om hvordan historieundervisningen kan bidra til å forme en dypere forståelse av samfunn, kultur og menneskeheten generelt. Målgruppa for denne boka er studenter i lektorutdanning og lærerutdanning, samt lærere som jobber i videregående opplæring.
-
I 2022 kom professor i historie Merethe Roos ut med boka “Å forstå fortiden og formidle for framtiden”. Vi snakker om hvordan historieundervisningen kan tilpasses for å engasjere dagens elever. Vi drøfter utfordringene lærere kan møte og hvordan de kan håndtere dem. Vi dykker ned i en bok som fokuserer på konkrete metoder for å vekke historieinteressen hos elever, og deler grunnleggende prinsipper som kan gjøre historiefaget mer engasjerende. Vi snakker om hvordan lokale ressurser og steder kan integreres i historieundervisningen, med eksempler som inkluderer gravhauger og historiske lokalaviser for å forsterke forståelsen av historie. Vi diskuterer også hvordan historisk kunnskap kan fylle kompetansemålene i samfunnsfag i henhold til den nyeste læreplanen (LK20). Vi kommer også inn på hvordan lærerutdanningen kan bedre forberede fremtidige lærere til å undervise i historiefaget, med vekt på bruk av lokale ressurser og historiske kilder. Denne episoden gir verdifull innsikt for lærere som ønsker inspirasjon til sin historieundervisning. Boka er tilpasset grunnskolelærerstudenter og lærere i grunnskolen.
-
I juni kom dagens gjest ut med boka “Pedagogikk på lag med hjernen” (Universitetsforlaget). Forlaget skriver følgende i sin omtale av boka: “Ved å lære om hjernens funksjoner og hvordan den bearbeider informasjon, kan du øke elevenes forståelse. Hanne S. Finstad presenterer det nyeste innen hjerneforskning, og viser deg hvordan du kan skape en mer effektiv og engasjerende læringsopplevelse for dine elever.” I denne episoden får vi høre om viktigheten av å ta hensyn til både arbeids- og langtidsminnet når vi planlegger undervisning. Finstad hevder også vi i Norge trenger nye råd om leseopplæring. Med forskning i hånd sier Finstad at lydmetoden bør være sentral i norsk leseundervisning. Hun sier at leseopplæringen ikke tar hjernen på alvor. Hun forteller også om viktigheten av å inspirere barn til å utvikle matematisk forståelse fra en tidlig alder. Boken nevner ellers behovet for ungdom å få mer søvn om morgenen. Finstad forklarer hvorfor, og viser til skoler som faktisk har endret sin timeplan basert på hennes råd. Hanne S. Finstad har opprinnelig bakgrunn som biokjemiker med en doktorgrad i kreftforskning. I 2002 grunnla hun Forskerfabrikken og begynte sin utforskning av pedagogikk og undervisningsmetoder.
- Laat meer zien
