Afleveringen

  • Termisk optikk og jakt - hva skjer med lov- og regelverket

    Hva skjer på lovfeltet rundt termisk optikk - og hvilke etiske vurderinger bør vi som jegere reflektere over. Knut Brevik snakker med Ståle Skjævestad i Jakt & Fritid og Norges eneste våpentester, Jørund Lien.

    Gjør termisk optikk jakta for lett - og bør det forbys? Knut Brevik diskuterer termisk optikk, det pågående lovarbeidet og etikk med jeger og våpenselger i Jakt & Fritid, Ståle Skjæveland og Norges eneste våpentester Jørund Lien.

    Termisk optikk har hatt en rivende utvikling, og ingen i «panelet» tror det vil være mulig å forby termisk optikk. Jørund Lien er ikke enig i at termisk optikk gjør jakta for lett. – Du må fortsatt komme deg inn på dyret for å kunne skyte, men termisk optikk kan jo hjelpe deg å gå på den siden av dalen der dyra faktisk står.

    Hør episoden om termisk optikk og etikk her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herHjortejakt og revejakt

    Termisk optikk brukes primært til hjortejakt og på revejakt. Panelet mener det er vanskelig å forby bruk av termisk optikk. En løsning kan være å skille mellom håndholdte termiske kikkerter og termiske løsninger som sitter på våpenet.

    – En løsning kan jo være lage et skille der handtermisk er lov, mens siktetermisk ikke er lov, sier Jørund Lien i denne episoden. Samtidig peker han på at det skaper en ulempe for alle som har kjøpt dyr termisk sikteoptikk. Hva skal de gjøre? Skal de levere inn optikken til myndighetene mot betaling?

    – En slik løsning vil skape en situasjon der man på bøjakt ser med kikkert at det tydelig kommer en flokk hjort, men så skal man legge bort kikkerten og muligheten for å se godt og heller ta bort et vesentlig dårligere alternativ når man skal trykke på avtrekkeren? Da må det jo være bedre at jegeren har et godt bilde hele veien, mener Såle Skjæveland.

    Flere gode diskusjoner om termisk optikk får du om du også lytter til denne episoden om termisk optikk.

    HØR OGSÅ: Eventyuret Hausken - en lyddempersuksess fra Norge


    Lev livet villere!

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • 12 tips til en lett turutstyr - metoder og tips

    Lett turutstyr er tema i denne episoden av Podkasten Villmarksliv. Knut Brevik og Hallvard Lunde snakker om fordeler og ulemper med ulike typer lett turutstyr, pakketeknikker og andre tips som kan lette sekken den for vekt - uten å gå på bekostning av sikkerheten.

    – En lett tursekk er fint, men det må ikke gå på bekostning av sikkerheten, sier Knut Brevik, som gjerne innrømmer at han ofte har båret på en unødvendig tung tursekk. Turutstyret utvikler seg. Nye produksjonsteknikker og nye materialer, gjør at turutstyret kan bli ganske lett - om det er et mål.

    – Har du god råd og/eller er villig til å bla opp, så er det jo slik at jo lettere turutstyret er, til dyrere blir det. Gramjegerne klarer jo å presse vekta på en tursekk for en tur på 2-3 dager ned mot 10-12 kilo. Noen enda lettere. Det er ekstremt, sier Brevik som igjen minner om at man alltid må tenke på sikkerheten.

    Hør historien om lett turutstyr her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herTre store, mat og turtøyet

    Sovepose, telt og ryggsekk kalles ofte for de tre store - og utgjør gjerne en solid andel av vekta i tursekken. I tillegg kommer mat og ikke minst turtøy. Legg til liggeunderlag og litt «dingser», så kryper vekta raskt opp mot, og ofte over, 20 kilo. Hør episoden om lett turutstyr - kanskje finner du noen områder der du kan knipe av et par kilo.

    HØR OGSÅ: 21 smarte tips til fjellturen


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Zijn er afleveringen die ontbreken?

    Klik hier om de feed te vernieuwen.

  • Historien om Hausken lyddemper – med Hans Petter Hausken

    Lyddempere fra norske Hausken har trolig spart jegere over hele verden i større eller mindre grad for hørselsskader. Hør historien om hvordan Hans Petter Hausken startet bedriften som i dag produserer en rekke ulike lyddempere og eksporterer til en rekke land verden over.

    Hausken forbindes i dag av mange jegere med produktet lyddemper. Det hele startet med at Hans Petter tenkte han kunne lage noe som var litt enklere og nettere enn de lyddemperne som fantes på markedet tidlig på 90-tallet. En lyddemper ble laget, testet og omtalt av bladet Jakt og våpenekspert Jørund Lien. Resten er historie, som det heter.

    Hør historien om Hausken lyddempere her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herStøyreduksjon ved jakt og sportsskyting

    En lyddemper er ikke viktig bare for å beskytte hørselen, men en god lyddemper gir også en reduksjon av munningsflammen og en merkbar reduksjon i rekyl. Det kan være viktige moment som kan bidra til å øke presisjonen til en jeger eller til en sportsskytter. I denne episoden får du høre mer om utviklingen av Hausken lyddempere, utfordringene ved å lage en god demper til hagle og selvsagt den gode historien om hvordan Hausken ble Hausken. Takk for at du lytter!

    HØR OGSÅ: Lars Monsen snakker om «Norge på langs»-turen


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Cato Hultmann – reddet av ei fjellbjørk

    Få har sett mer av norske fjell, eller snakket med flere villmarkinger enn forfatter, forteller, trubadur og tinderangler Cato Hultmann(83). Men en gang holdt det på å gå riktig ille for den fjellvante hardhausen.

     Cato Hultmann kom tidlig inn i Villmarksliv på 70-tallet, og bidro sterkt til å befeste bladet som friluftsfolkets magasin gjennom sine portretter og reportasjer. Det ble også flere bøker og talløse foredrag.

    Men det hele startet i Sulis i 1940, og han fikk være med sin far på sin første fjelltur som 12-åring. En stor papirpose fungerte som sovepose de første årene, og konfirmasjonspengene gikk til en skikkelig sovepose og fiskestang. 

    Lytt til episoden med Cato Hultmann her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en her

    I 1982 sa Cato opp en trygg jobb som leder i et elektrofirma og valgte seg et økonomisk mer usikkert liv som frifant, skribent og fjellvandrer. En av fordelene var å kunne stikke innom andre naturentusiaster som Helge Ingstad, Sverre M. Fjelstad, Arvid Sveli eller Peter Wessel Zappffe og snakke om norsk natur og friluftsliv.

    Nettopp i norsk natur og på fjelltopper har han hatt mange opplevelser som sitter som spikret i hukommelsen. Som da han plutselig sto på en fjellhylle med en jerv mellom skiene, eller da han skled, og bare en bjørk like ved stupkanten forhindret han fra å falle 50-60 meter ned i evigheten.

    - Jeg var på tur ned fra Bjørntoppen i Saltdal, og slet med å komme meg ned fjellsiden på ski. Derfor gikk jeg med skiene i nevene idet jeg skled. Jeg måtte slippe ski og staver, og ryggsekken av oljelerret ga god fart nedover fjellsiden. Livet passerte i revy, og hadde det ikke vært for den bitte lille bjørka jeg greide å huke tak i, kunne det hele endt der, forteller Cato.

    HØR OGSÅ: Lars Monsen snakker om «Norge på langs»


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!  


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Selvberging, blyforbud og jaktas fremtid

    Knut Arne Gjems er styreleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund. I denne episoen snakker han med Knut Brevik og Dag Kjelsaas om selvberging, blyforbud, jaktas fremtid - og litt om forskjellene mellom Norge og Europa.

    152-åringen Norges Jeger og Fiskerforbund er sprekere enn noen gang. Rekordmange jegere og fiskere har funnet veien til foreningen - og kvinneandelen er trolig den høyeste i Europa. I denne episoden snakker Knut Brevik og Dag Kjelsaas med Knut Arne Gjems om selvberging, blyforbud og om jaktas fremtid.

    Lytt til episoden om selvberging, blyforbud og jaktas fremtid her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herPå reinsjakt med Dag Kjelsaas

    En «funfact» i denne episoden er at Dag Kjelsaas har jaktet mye sammen med far til Knut Arne Gjems - og var med å guide Knut Arne da han felte sitt første reinsdyr.

    - Pandemi, krig og økte matvarepriser har nok gjort at flere er bevist på at matfatet som finnes rett utenfor stuedøra til mange i Norge, tror Gjems. Han tror også at dersom folk lærer seg til å sette pris på og håndtere vilt, fisk, bær og sopp - så vil flere ta vare på både jakt- og fisketradisjoner - og ikke minst bringe kunnskap og tradisjoner videre til nye generasjoner.

    Derfor er også Knut Arne Gjems og foreningen opptatt av å se inn i fremtida - og gjøre tiltak som gjør at fremtidige generasjoner kan nyte godt av det vår felles natur gir.

    HØR OGSÅ: Lars Monsen snakker om «Norge på langs»-turen


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Trond Tufte om sin far Thorbjørn Tufte - og den første tiden i Villmarksliv

    Trond Tufte forteller om hvordan det var å vokse opp med en far som var redaktør i Villmarksliv, nemlig Thorbjørn Tufte. Trond er selv hjortejeger, laksefisker og ikke minst har han jobbet 28 år i Villmarksliv – mange år som markedssjef.

    – Thorbjørn Tufte, min far, hadde en trygg og sikker jobb, men skulle altså plutselig satse alt på å gi ut et eget blad i konkurranse med foreningsbladet «Jakt og fiske», forteller Trond Tufte, som i grunn er født og oppvokst med Villmarksliv.

    Det var ikke gitt at Villmarksliv skulle bli en økonomisk suksess for Thorbjørn Tufte, hans medredaktør Bjørn Holm-Hansen og de to andre gründerne Anton Lossius og Olaf Gundersrud.

    – Det tok vel seks til sju år før de så svarte tall på bunnlinjen, forteller Trond Tufte i denne episoden av Podkasten Villmarksliv.

    Her kan du lytte til podkast-episoden der Trond Tufte snakker om den første tiden i Villmarksliv:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herMange villmarkskjendiser

    I starten holdt Villmarksliv til i en 3-roms leilighet i Bygdøy allé nr. 7. Her dukket det ofte opp kjente personligheter som bidro med innhold til Villmarksliv.

    – Sverre M. Fjeldstad var kanskje den største kjendisen som var innom på den tiden. Per Hafslund var også en stor stjerne og hadde egne programmer på NRK. I tillegg var kapasiteter som John Olav Krogh, Rolf Brade, Morten, John S. Oppdal, «Mr. Nidelven» Tor Hansen, «Mr. Sølvkroken» Bjørn Nyhus og Håkon Mørk fra Garcia og ikke minst var våpenskribent Tor S. Halvorsen et stort navn på den tiden. Til og med mangeårig redaktør av bladet «Jakt og fiske», Ole Kirkemo, var medarbeider og skribent på den tiden, forteller Tufte.


    HØR OGSÅ: Dag Kjelsaas om oppstarten av Villmarksliv - jubileumsepisode 1


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Postjakt: Slik får du dyr på post

    Hvordan få elg, hjort, rådyr og rein til å dukke opp på post der du ønsker? Dette disktuerer Knut Brevik og Dag Kjelsaas i denn episoden av Podkasten Villmarksliv.

    Postjakt er en spennende jaktform, men for å lykkes må du får dyra til å dykke opp på en av postene der jegerne venter. I denne episoden snakker Knut Brevik og Dag Kjelsaas om hvilke verktøy jegeren har i verktøykassa. Det kan være lyd, lukt og generelt skape uro for å få satt dyra i bevegelse. Temaet dekker primært hjortejakt, elgjakt, rådyrjakt og reinsjakt i skogsterreng. Tipsene vil også være nyttige for naturfotografer.

    Hør episoden om tips til postjakta her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herUsikre, men ikke livredde dyr

    – Målet er ikke at dyra skal være livredde. Det ønsker vi ikke. Det vi vil er at de skal sette seg i bevegelse, føle at de har kontroll, men urolige nok til at de beveger seg i den retningen vi ønsker, sier Knut Brevik

    Lytt for å få flere tips til postjakta. Du får blant annet høre om jakt med drivende hund.


    HØR OGSÅ: Dag Kjelsaas om oppstarten av Villmarksliv - jubileumsepisode 1


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Jubileumsepisode med Morten Bronndal - Villmarksliv 50 år

    Morten Bronndal er blitt angrepet av isbjørn, bitt av jerv og reddet en bever fra Politiets beredskapsstyrke. Morten Bronndal var også tilknyttet Villmarksliv helt oppstarten av bladet i 1972.

    Morten Bronndal er full av historier. Både fra jobben på Dyreavdelingen ved Universitetet i Oslo, som ihuga friluftsmann og gjennom tilknytningen til Villmarksliv. Han har krøpet inn i et bjørnehi – der det ventet en levende bjørn. Han har hatt ulv som «kjæledyr». sovet dagevis i samme bur som en gaupe og han forsøkte å kjøre til Svalbard i en liten gummibåt.

    Hør Morten Bronndal fortelle fra sitt ville liv – og om den første tiden med Villmarksliv. Klikk for å lytte:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herRespekt for dyra

    Morten Bronndal har drevet med jakt, både i Norge og i utlandet. Han er opptatt av at vi skal vise respekt for dyre, og vise dem av vi ikke er redde. Blant «kjæledyrene» han har hatt, finner vi både en ulv, en grevling og oteren «Mosse» og beveren «Beverly». Sistnevnte måtte Morten Bronndal for øvrig redde fra beredskapstroppen til Politiet i Oslo.

    HØR OGSÅ: Dag Kjelsaas om oppstarten av Villmarksliv - jubileumsepisode 1


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Tips til deg som skal kjøpe termisk optikk

    Få har bedre kjennskap til termisk optikk enn Tore Harry Halvorsen og Ståle Skjevestad i Jakt & Friluft i Arendal. Årlig selger de hundrevis av enheter. Vi har snakket med dem om hva man som kjøper bør legge vekt på.

    –Det er tre typer termisk optikk. Det er riflekikkerter, clip-on som du fester foran på kikkertsiktet ditt og håndkikkerter. Både som spottere med et rør, altså monokulære kikkerter og binokulære kikkerter med to rør. Og disse enhetene registrerer varme. Dermed kan du bruke dem både om dagen og natta.

    Hør episoden termisk optikk her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herObjektiv, sensor og skjerm

    –Det mange ikke vet, er at du aldri kan se gjennom et termisk sikte. Du ser i den. For det er snarere et kamera enn et sikte. Og det kameraet samler varmeinformasjon og setter sammen til et bilde for deg. Et termisk sikte eller kikkert består av tre hoveddeler; et objektiv, en sensor og en skjerm som du ser bilder på. Disse delene er det ulik kvalitet på. Men vel så viktig som kvaliteten på den enkelte delen, er hvordan elementene fungerer sammen. Du kan med andre ord ha to termiske kikkerter med helt like tekniske verdier, som har himmelvid forskjell i ytelse.

    –Prismessig spenner de termiske enhetene fra noen få tusenlapper og helt opp i 75 000,- for de dyreste. Bestselgeren koster 22 000,- og siden utviklingen har vært rivende, er denne innstegsmodellen vesentlig bedre enn de siktene folk betalte 75 000,- for tre år tilbake. Fordelen nå, er at de nye modellene kan du oppdatere selv på din kikkert.

    –Hva ser du på bildet som enheten lager?

    –Du kan se et storvilt på to kilometers avstand. Vi snakker om tre begreper; det er deteksjon – de ser at det er et vilt på la oss si to kilometer, så er det identifikasjon på en tredjedel av denne avstanden – du ser da at det eksempelvis er en hjort på 700 meters avstand og til sist mer spesifikt ser du om det er en kolle eller en bukk på en tredjedel av denne avstanden igjen – altså rundt 200 meters avstand. Termiske sikter er altså ikke noe for langholdskyting og i praksis snakker vi 100-150 meter maksimalt.

    Innskyting av termisk kikkertsikte

    Hva med innskyting av termisk kikkertsikte?

    –Det å skyte inn en termisk riflekikkert er enkelt. Du bruker en varmepose du fester til ei skive på 100 meter, sørger for at siktet er grovinnstilt, og hvis du da skyter og får et hull 25 cm til venstre og 25 meter for høyt, går du inn og flytter siktekorset dit treffpunktet er. Du vil kunne skyte inn en termisk kikkert med ulike våpen, kalibre og kuler, og bytte mellom disse og få samme treffpunkt gang på gang. Du bare merker de ulike innstillingene i kikkerten.

    HØR OGSÅ: Jakt, skyting og syn - hør mer om øyeoperasjon, kontaktlinser, briller og progressive glass


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Jubileumsepisode med Dag Kjelsaas - Villmarksliv 50 år

    Dag Kjelsaas var en del av Villmarksliv fra starten, og ble redaktør i bladet i 1989–2005. Her forteller han om den første tiden, om noen redaksjonelle høydepunkter og om han ringte inn og fortalte at han berget livet på grunn av Dag Kjelsaas’ opptreden på NRK TV.

    Dag Kjelsaas har vært delaktig i utviklingen av Villmarksliv omtrent fra starten i 1972.

    – Det var Morten Bronndal (kommer egen episode med Bronndal) som nevnte at nå kommer det et nytt blad, som da var Villmarksliv. Mine første oppdrag var å illustrere noen av sakene til Bronndal. Han hadde en spørrespalte i bladet, og jeg var naturfotograf, forteller Dag Kjelsaas til Podkasten Villmarksliv.

    Du kan lytte til episoden der Dag Kjelsaas forteller om oppstarten av Villmarksliv her:

    SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herKjendiser i Villmarksliv

    – Når jeg ser tilbake på historien, ser jeg at Villmarksliv har vært velsignet med mange dyktige skribenter, journalister, fotografer og illustratører, sier dagens redaktør, Knut Brevik

    For i Villmarksliv har hatt mange kjente og dyktige personer som både ansatte og frilansere. Navn som Sverre M. Fjelstad, Jens Bjørneboe, Kjell Hallbing, Nils Johan Rud, Dagfinn Grønoset og Torleif «Immen» Immerslund, som var kjent for sine Tjukken-historier. I nyere tid så er Villmarksliv også kjent for å være de første som trykket Lars Monsen til sitt bryst – og trykket månedlige reportasjer fra «Norge på langs»-turen Lars Monsen og Trond Strømdahl gjennomførte i 1989–1990.

    To redaktører

    En artig vri i Villmarksliv i starten, var at bladet hadde to redaktører. Rollen som redaktør ble nemlig delt mellom to av gründerne Torbjørn Tufte og Bjørn Holm-Hansen.

    – Disse to styrte annethvert nummer. Så serier som gikk over flere utgaver, kom typiske i utgave en, tre og fem, forteller Dag Kjelsaas.

    I tillegg til Tufte og Holm-Hansen, var det to gründere til som var viktige i bladets første år. Nemlig Anton Lossius og Olaf Gundersrud. Sammen hadde de fire gründerne ulike egenskaper og bidro på hver sin måte til at Villmarksliv fikk luft under vingende. Det aller viktigste var like vel deres felles interesse for jakt, fiske og friluftsliv. Lytt på ukens episode for å høre mer om oppstarten av Villmarksliv.

    HØR OGSÅ: Lars Elling - en ørretsmugler ser seg tilbake

    Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på bladet Villmarksliv.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Hvordan påvirker vær og vind jakta etter storvilt som elg, hjort, villrein og rådyr?

    Været er en ting jegere som skal på jakt er opptatt av. Men, hvordan reagerer storvilt som elg, hjort, rein og andre på været?

    Dette og mer til får du høre mer om i denne episoden av Podkasten Villmarksliv, der de erfarne jegerne Knut Brevik og Dag Kjelsaas diskuterer temaet.

    Hør episoden om vær, vind og storviltets oppførsel her:

    SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en her Slik reagerer hjort og elg på været

    – I godt vær kan du finne hjorten høyt oppe på fjellet, mens kommer ruskeværet sigende, så er min erfaring at hjorten siger nedover i liene, sier Knut Brevik i denne episoden. Noe av det samme kan man si om elgen. Også den trekker ned i lavere terreng når det er dårlig vær.

    Dag Kjelsaas tror dyra ønsker å ha kontroll, og i uvær vil dyra ikke høre om lydene rundt er fra uværet eller fra et rovdyr eller en jeger som kommer snikende.

    Godt jaktvær

    Det er hyggelig å jakte storvilt i godt vær, men for en jeger er det nok lettere å komme inn på dyr som elg, hjort og villrein når været ikke er det beste.

    – Det beste jaktværet er nok ruskevær, mener Knut Brevik.

    – Unntaket er postjakt, der det kan være en fordel at man har god sikt og at dyret hører godt og raskere kommer seg på beina og løper mot en post.

    Hør hele episoden for å få flere tips om storviltjakt - og flere gode historier fra jaktkameratene Dag Kjelsaas og Knut Brevik.

    HØR OGSÅ: Jakt, skyting og syn - hør mer om øyeoperasjon, kontaktlinser, briller og progressive glass


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Smarte tips til fjellturen

    Skal du på fjelltur i høst? Her får du et knippe praktiske tips før du legger ut på tur.

    Skal du på fjelltur i høst, så får du et knippe praktiske tips i denne episoden. Her er vi innom valg av telt, sovepose og liggeunderlag. Vi snakker blant annet om turmat, frysetørket turmat, hvor mye brensel (gass/bensin) du forbruker per døgn og hvor stor sekk du bør ha. Vi snakker også litt om lading av mobiltelefoner og annet utstyr på fjelltur.

    Du kan lytte til episoden «21 tips til fjellturen» på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herSmarte råd på fjelltur

    I episoden får du også et par smarte tips til hva du bør ha med av utstyr for å kunne utføre små og enkle reperasjoner på tur. Du kommer ofte langt med en kraftig tape, noen strips og litt superlim.

    Den optimale gangfarten

    Hvor fort (eller sakte) bør du gå uten samtidig å forbrenne for mye energi? Dette finnes det et svar på, som du får i denne episoden. Forskere har nemlig laget en formel som tar hensyn til blant annet hvor tung sekk du har.

    HØR OGSÅ: Tips til valg av telt - med Bengt-Are Barstad


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Nytt syn på jakta

    Uten godt syn er du hjelpeløs som jeger. Men svikter øynene, har du flere alternativer. Vi snakker om briller, progressive glass, linser, øyeoperasjoner og hvilke utfordringer synstrøbbel gir for jakta. 

    En som bestemte seg for å gjøre noe med synsproblematikken er Rune Pettersen fra Lier. Han er ivrig fuglejeger med hagle og vorsteher, og fikk med årene såkalt alderslangsyn. Det er det som skjer når øyelinsa blir stivere og du ser dårligere på kort hold..

    – Jakta var en viktig del av beslutningen om å operere øynene. Jeg så riktignok godt på avstand med linser, og så både kornet på hagla og fuglen, men jeg hadde etter hvert ikke sjans til å lese GPS-en, som jeg hadde vent meg til å bruke, forteller Rune.

    Du kan lytte til episoden om syn, jakt, briller, kontaktlinser og øyeoperasjoner her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsSynsoperasjon

    Etter en lang vurdering bestemte Rune seg for å operere synet i fjor.

    – Jeg har en søster som jobber i bransjen, så jeg vurderte inngrepet som trygt. Selve operasjonen tok bare 10 minutter på hvert øye, og etter et døgn så jeg skarpt igjen, forteller Rune.

    Han fikk operert inn trifokale linser, altså tre linser, og opplever nå at han ser skarpt hele tiden. Han har heller ikke erfart noe vesentlig tap av nattesyn, som enkelte opplever etter synskorrigeringer.

    – Etter operasjonen fikk jeg det som kalles halo, at jeg ser en ring rundt lyskilder, men etter en stund venner du deg til det. Jeg er veldig fornøyd med inngrepet. I fjor fikk jeg jaktet mye, og jeg synes jeg ser bedre enn hva jeg tidligere gjorde med både linser og briller, avslutter Rune Pettersen.

    Optiker og jeger Jan Brekke fra Arendal er i ettertid ikke like fornøyd med sin øyeoperasjon.

    – Jeg var nærsynt med minus 6 i styrke, fikk ikke linser til å fungere og ble operert for 15 år siden. Jeg fikk både ringer rundt lyskilder og redusert nattsyn, så på rådyrpost om kvelden må jeg tusle hjem en halvtime før de andre. For oss storviltjegere er det som kjent mye som skjer i akkurat blåtimen før det blir mørkt eller tidlig om morgenen før lyset kommer. Dette med noe nedsatt synskapasitet er et faktum etter alle synsoperasjoner, selv om mange underspiller akkurat denne effekten av synskorreksjoner, sier Jan Brekke.

    Kontaktlinser fungerer til jakta

    Jan Brekke driver firmaet skytterbriller.no og har flere råd til jegere som opplever synsproblemer.

    – Kan du bruke kontaktlinser, er dét det beste. Vil du ikke operere synet, men bruke briller på jakt og i svakt lys, er mitt råd å bruke klare glass som slipper gjennom mest mulig lys. Dessuten råder jeg til å korrigere litt i minusretning, da alle er svakt nærsynte i mørket. På denne måten forbereder du brillene og deg selv på jakt i dårlig lys. For haglskyttere og jegere anbefaler jeg også krumme glass, litt som øynene på ei flue. Det gir deg godt sidesyn, sier optikeren som også jobber med Norges beste konkurranseskyttere.

     HØR OGSÅ: Slik velger du riktig telt - telttips med Bengt-Are Barstad - 2000-dager-ute


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Telttips med Bengt-Are Barstad

    Han har bodd ute i telt sammenhengende i 1300 dager. Her får du Bengt-Are Barstads beste telttips.

    Bengt-Are Barstad har bodd sammenhengende ute i telt i rundt 1300 dager. Målet nå er 2000-dager ute på tur. I denne episoden vår du mye nyttig informasjon - enten du er på teltjakt eller vil lære mer om telt til friluftsbruk.

    Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en her

    HØR OGSÅ: Historien om "Krypskytterkongen" - norges verste tjuvjeger gjennom tidene


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Elgskytteren fra Valebø

    Elg-Johansen, eller Edvin Johansen som han kalte seg, var en bygdeoriginal som hadde levd som rallar før han dukke topp i bygda Valebø i Telemark. Der levde han resten av sitt liv. Han gikk under tilnavnet Elg-Johansen eller Elgskyttaren på grunn av at han var en ivrig elgjeger. Dette til tross for at han manglet både jaktterreng og tillatelser.

    Han etterlot seg mange historier, Edvin Johansen. En mann som var kjent under tilnavnet Elgskyttaren eller Elg-Johansen. Forfatterne Thorbjørn Wahlstrøm og Helge Markussen fattet interesse for Edvin Johansen etter som historier om han stadig dukket.

    Elg-Johansen

    Han var en ivrig jeger, Elg-Johansen, selv om elgbestanden for rundt 100 år siden ikke være i nærheten av toppårene vi har hatt i nyere tid. Elgkjøttet ble distribuert på finurlig vis. Blant annet ved hjelp av NSB-ansatte. Edvin Johansen bygde også en rekke huler rundt omkring i terrenget i Valebø. Noen av hulene har man funnet, men trolig ikke alle.

    Historien om Elgskyttaren

    I denne episoden forteller Thorbjørn Wahlstrøm og Helge Markussen historien om husmannssønnen som ble rallar og elgjeger. Boka «På sporet av Elg-Johansen» er å få kjøpt eller bestilt hos din nærmeste bokhandel, eller på nett som her.


    HØR OGSÅ: Historien om "Krypskytterkongen" - norges verste tjuvjeger gjennom tidene


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!

    Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en her

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kryss elva trygt og sikkert

    Dag Kjelsaas og Knut Brevik diskuterer ulike teknikker og metoder for å krysse ei broløs elv.

    Hvordan krysse en elv? I denne episoden får du tips til elvekrysning av Knut Brevik og Dag Kjelsaas. Skal man krysse elva der den er bred og rolig, eller satse på et trangere parti? Bør man vade på skrå oppover eller på skrå nedover? Er det lurt å satse på å balansere på steiner, stokker eller andre faste punkter i elvestrømmen? Bør man bruke tau, vandrestav eller andre hjelpemidler? Bør man vade over elva med sko eller uten sko. Og, bør man svømme om elva er dyp nok?

    Når legges broene ut i fjellet?

    Et annet tips er å sjekke hos DNT/Ut.no og se om det står noe når bruer som tas inn for vinteren legges ut på våren. Noen bruer blir nemlig tatt inn på høsten, slik at de ikke skal bli ødelagt av snø, is eller vårflommen.

    Studer kart før elvekrysning

    Er du usikker på hvor du bør legge ruta om du må krysse en elv, så lønner det seg å studere kartet nøye. Studer bredden på elva, høydekotene og sjekk om det er mulig å gå høyere opp i terrenget for å krysse elva der den kanskje har mindre vannføring.

    Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en her

    HØR OGSÅ: Lars Elling snakker om boka "Fyrstene av Finntjern" og om den gangen han smuglet ørret


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Hold fisken fersk på tur

    Fisk og mat kan forderves raskt når du er på tur om sommeren. Her får du tips til hvordan du kan berge fangsten du får på tur - og sikre at du har spiselig proviant når du trenger det.

    Selvfanget fisk og andre spiselige ting vi høster fra naturen smaker godt når det er ferskt. Mindre bra om det er oppbevart på feil måte en dag eller to. Det har alle som har lagret selvfanget fisk i en plastpose om sommeren.

    Slik behandler du fangsten

    I denne episoden får du tips til hvordan du kan renske og behandle fisken slik at den tåler perioden fra den ligger på land til den er spist eller har kommet «hjem» i fryseren din. Skal du for eksempel vaske den eller bare tørke med papir?

    Torvmose

    Et av tipsene omhandler bruk av torvmose og du får høre om hvordan du kan bruke avispapir om fisken må oppbevares i sola. 

    HØR OGSÅ: Lars Elling snakker om boka "Fyrstene av Finntjern" og om den gangen han smuglet ørret


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!

    Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en her

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Oslomarkas beste turer - med Martin Kvist

    Nordmarka er nærturområdet til kanskje over én million mennesker. Martin Kvist har skrevet boka «Oslomarkas beste turer» - med over 200 turforslag til alle markaområdene rundt Oslo. I denne episoden får du flust av turtips til den største, nemlig Nordmarka.'

    Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en her

    Martin Kvist er ikke bare forfatteren av boka «Oslomarkas beste turer», men han står også bak nettsiden FantastiskeMarka.no. Han er svært godt kjent i alle Oslos marker, men deler i denne episoden først og fremst turtips som gjelder Nordmarka.

    Bok for alle som vil ut i marka

    Boka «Oslomarkas beste turer» er en lavterskelbok for alle som vil ut i marka. Den kan leses av nybegynnere, småbarnsfamilier og av mer erfarne turgåere som vil ha tips om nye turmål i området rundt Oslo.

    Fine turer i Oslo-området

    I denne episoden får du tips til gode startsteder, flotte utsiktspunkt og topper, severdigheter, markastuer, vann til å padle kajakk/kano/packraft og ikke tips til gode fiskevann. Du får også tips til steder å telte eller flotte steder du kan henge opp hengekøya for en natt eller to.

    Her anbefaler vi at du sitter klar med notatblokk og kart, så får du garantert nye turmål du ønsker å utforske i Nordmarka. Og et siste tips: Er du turist i Oslo: Sett av en dag eller tre til å være villmarksturist i hovedstaden.

    HØR OGSÅ: Lars Elling snakker om boka "Fyrstene av Finntjern" og om den gangen han smuglet ørret


    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Del 2: Historien om Sølvkroken

    Rundt 1930 laget Bjarne Zachariassen sluken Sølvkroken Classic nr. 40. Den er fortsatt en av Norges beste sluker. Her får du del 2 i historien om Sølvkroken. I dag er det Kristin Zachariassen som skal fortelle om sin bestefar, Bjarne Zachariassen.

    Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-enFra Elektro-Sølv til Sølvkroken

    Sølvkroken var opprinnelig navnet på slukene Bjarne Zachariassen utviklet og produserte i bedriften Elektro-Sølv i Skien tidlig på 30-tallet. Bedriften hadde han overtatt etter broren, som dro til sjøs. Senere tok bedriften navn etter de suksessfulle slukene. Bedriften flyttet til Arendal og vokste til å bli en stor produksjon og handelsbedrift med 60–70 ansatte på det meste.

    Historien om Sølvkroken

    I denne episoden får du høre to av barnebarna, Bjarne Kjøs og Bjarne Zachariassen, snakke om sin bestefar. På fredag får du del to i denne historien.


    HØR OGSÅ: Lars Elling snakker om boka «Fyrstene av Finntjern» og om den gangen han smuglet ørret ut av Sibir


    Lev livet villere!

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Han laget en av Norges beste sluker - for snart 100 år siden

    Rundt 1930 laget Bjarne Zachariassen sluken Sølvkroken Classic nr. 40. Den er fortsatt en av Norges beste sluker. Her er historien om suksessbedriften Sølvkroken og gründeren Bjarne Zachariassen.

    Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-enFra Elektro-Sølv til Sølvkroken

    Sølvkroken var opprinnelig navnet på slukene Bjarne Zachariassen utviklet og produserte i bedriften Elektro-Sølv i Skien tidlig på 30-tallet. Bedriften hadde han overtatt etter broren, som dro til sjøs. Senere tok bedriften navn etter de suksessfulle slukene. Bedriften flyttet til Arendal og vokste til å bli en stor produksjon og handelsbedrift med 60–70 ansatte på det meste.

    Historien om Sølvkroken

    I denne episoden får du høre to av barnebarna, Bjarne Kjøs og Bjarne Zachariassen, snakke om sin bestefar. På fredag får du del to i denne historien.


    HØR OGSÅ: Lars Elling snakker om boka «Fyrstene av Finntjern» og om den gangen han smuglet ørret ut av Sibir


    Lev livet villere!

    Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.