Afleveringen

  • Opplever du hjertebank og pustevansker i enkelte situasjoner? Hvis du ellers har god helse, kan disse symptomene være forårsaket av angst.

    Alle føler seg engstelige på et tidspunkt, men angst kan også ta mye mer alvorlige former.

    Bare ta fobier, som de fleste er kjent med; de refererer til sinnstilstander der en spesifikk situasjon eller gjenstand, som en edderkopp, gir en overveldende følelse av frykt.

    En annen type angstlidelse er posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD, som kan være et resultat av traumatiske livserfaringer, som å bli misbrukt som barn eller voldsomme erfaringer fra krig.

    Det man kaller obsessiv-kompulsiv lidelse, eller OCD, er en annen angstlidelse der frykt driver tvangstanker. Symptomene på OCD spenner fra et tvangsmessig behov for å berøre bestemte gjenstander til bestemte tider, til personlige tics som dramatisk begrenser daglige rutiner.

    For mange mennesker er situasjonen kjent: du ligger i sengen, klar til å sovne, men klarer rett og slett ikke å slå av hjernen din.

    Faktisk opplever mange mennesker mental frykt-drevet drøvtygging som kan holde dem våkne gjennom natten og til og med utløse panikkanfall. Så spørsmålet er: Hvor kommer denne angsten fra?

    En vanlig kilde er katastrofe-tenkning, der angst bygger seg opp til det punktet at du forestiller deg en ellers vanlig situasjon som via fantasien kommer ut av kontroll.

    Si for eksempel at du har en test i morgen. I stedet for å akseptere at du har forberedt deg godt, ser du for deg å stryke på eksamen. Du fortsetter å fantasere om at du ikke kommer inn på videreutdannelsen du ønsker deg, og til slutt forestille deg hvordan du aldri vil kunne få livet ditt på rett spor. Disse scenariene, hvor ting blir blåst langt ut av proporsjoner, er vanlige.


    I angstens vold reduseres vår evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke å be en engstelig person om å roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet må vi lære å omprogrammere de dypere lagene i vår egen hjerne, i alle fall når det gjelder den typen angst som slår ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som håndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten å konsultere den språklige delen av hjernen, og den setter hele systemet på full beredskap. Her hjelper det ikke å reflektere seg ut av ubehaget. Man må rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med å roe ned kroppen. På den måten kan man gå opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmønstre, som er mer tilpasset farenivåer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent på automatikk.


    Det finnes imidlertid en annen type angst som er driftet av Korteks, det skrukkete ytre laget av hjernen. Denne delen av hjernen operer på språk og bilder, og den kan avstedkomme mye uro dersom den henfaller til overdreven bekymring. Denne delen av hjernen forteller historier, og når historiene handler om at vi muligens har glemt å skru av komfyren, og videre at huset i så fall er i ferd med å brenne ned, og at katten trolig er i livsfare, så sender den signaler til Amygdala om å skru på full beredskap. Når angsten vår er driftet av uheldige tankemønstre, må vi håndtere den på en annen måte enn den typen angst som kommer direkte fra alarmsentralen. Dette er en viktig distinksjon, og det er viktig når vi skal forstå vår egen indre uro. Det var altså en oppsummering av denne episoden. Som sagt vil angst som tematikk dukke opp i senere episoder her på SinnSyn. Vi du ha mer SinnSyn allerede nå, så kan du selvfølgelig melde deg inn på mitt mentale treningsstudio, enten via SinnSyn-appen, som kan lastes ned både på App-Store og Google Play, eller via www.patreon.com/sinnsyn.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Denne episoden skal handle om følelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og følelsesmessig forstoppelse. Følelsene våre er en vesentlig del av vårt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. Når vi av ulike årsaker ikke tar hensyn til følelsene våre, ikke tåler dem, misforstår dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vår livsførsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis på hva vi kan uttrykke av følelsesmessig ubehag, og alt det vi ikke kan uttrykke, må vi bære i vår egen ryggsekk. Med en tung ryggsekk vil vi på et eller annet tidspunkt havne i knestående med smerter i både kropp og sjel.


    Sinne og aggresjon er en selvhevdende følelse som ofte er problematisk å forvalte på en god måte. Uten selvhevdelse blir vi lett oversett, undervurdert, tatt for gitt, utnyttet eller trakassert. Når sinne er en farlig følelse, blir vi fanget i livet uten beskyttelsen som ligger i egen selvhevdelse. Dette er en tendens som lett sniker seg inn og avstedkommer en gradvis dårlige selvfølelse, negativt selvbilde og ikke minst en fryktsom tilværelse. Hvordan blir man kjent med et forbudt eller farlig sinne. Hvordan uttrykker vi dette på en måte som setter opp nødvendige grenser for oss selv, og ikke på en måte som skader oss eller andre. Det er mange spørsmål som rulles opp i dagens episode, og forhåpentligvis finner vi frem til noe svar også. Velkommen til en emosjonelt beklemt episode av SinnSyn.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Zijn er afleveringen die ontbreken?

    Klik hier om de feed te vernieuwen.

  • Livet med angst er en konstant kamp. Noen sammenligner det med å leve med diabetes, i den grad de engstelige må håndtere smertefulle plager hver dag. I likhet med diabetikeren som hele tiden må overvåke blodsukkernivået og injisere insulin, må en klinisk engstelig person hele tiden se opp for stressende situasjoner og alltid være klar til å å finne et utvei, enten det er rus, medisiner eller andre former for unnvikelse.


    Dessverre er det å være engstelig en dramatisk begrensning for ens hverdag – mange engstelige mennesker er nesten fanget i sitt eget hjem, da de ofte foretrekker å være hjemme for å føle seg trygge og ha kontroll.


    Jeg har hatt flere pasienter som ikke kunne bevege seg mer enn maks noen kilometer unna sitt eget hjem, og en mann med kraftig panikkangst begynte å kaste opp hver gang han var mer enn ti minutter unna huset sitt. Noen ganger kastet han opp blod, og det var sannsynlig at det høye stressnivået hadde hadde en veldig skadelig effekt på det nevrokjemiske klimaet i droppe hans, og kanskje spesielt magen. 


    Noen av livets grunnleggende krav er nesten umulige for en engstelig person å oppfylle. Mange kan ikke fly, handle mat eller snakke offentlig uten å innta en blanding av medisiner og alkohol.


    Tilknytning er et annet alvorlig problem for engstelige mennesker, siden de har en tendens til å bli altfor knyttet til sine kjære. Kronisk trygghetssøkende atferd kjennetegner mennesker med angst, og når et annet menneske blir representant for denne tryggheten, kan vedkommende lett bli overveldet eller føle seg kvelt. 

    Et annet problem for engstelige mennesker er at oppførselen deres ofte er uforutsigbar og pinlig. Jeg har møt mange mennesker som har tvunget seg selv på ferie med familien, men ikke fått med seg en eneste severdighet fordi de satt på det nærmeste offentlige toalettet med diare. 

    Angst er med andre ord forferdelig hemmende, og det er noe 1 av 4 vil oppleve i løpet av et liv. Da er det godt og vite at over 75 % får et lettere liv dersom man går inn for å kurere angsten, enten gjennom behandling eller selvhjelp.

    Og som du sikkert skjønner allerede, er tema for dagens episode angst, frykt, uro, spenninger, døsangst, fobier og alle de følelsene som ligger i dette spekteret. Velkommen til en engstelig episode av SinnSyn.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Robert Louis Stevensons klassiske roman "Dr. Jekyll og Mr. Hyde" er en fortelling som fanger essensen av menneskelig dualitet og de indre kamper som bor i oss alle. Dette verket blir ofte brukt som en metafor for å utforske de mørkere sidene av menneskenaturen, samt vår evne til å fraskrive oss ansvaret for disse sidene. Ved å bruke denne fortellingen som utgangspunkt, kan vi dykke dypere inn i de psykologiske konseptene rundt skyggesiden, et begrep popularisert av den sveitsiske psykiateren Carl Jung, og hvordan anerkjennelsen av denne skyggen kan lede oss mot å bli et mer helt menneske.


    I historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde representerer Mr. Hyde Dr. Jekylls skyggeside – en manifestasjon av hans undertrykte lyster, aggresjon og primitive instinkter som samfunnet og hans egen moral forbyr. Jekylls eksperimenter med en kjemisk løsning som kan frigjøre denne siden av ham, viser et dypt ønske om å utforske og uttrykke deler av seg selv som er stengt inne. Dette illustrerer det Jungianske konseptet om skyggen – den delen av vår personlighet som vi, bevisst eller ubevisst, nekter å anerkjenne som en del av vårt selv.

    Skyggen og Selvbedrag

    Jung argumenterte for at skyggen inneholder både positive og negative egenskaper som vi ikke erkjenner i oss selv. I tilfellet med Dr. Jekyll, fører avvisningen og undertrykkelsen av hans egen skyggeside til en splittelse av hans personlighet, der hans mørkere selv, Mr. Hyde, til slutt tar over. Dette speiler tendensen mennesker har til å projisere sine negative trekk på andre, snarere enn å akseptere dem som en del av seg selv. Denne projeksjonen fører til et selvbedrag som forhindrer personlig vekst og selvforståelse.

    Anerkjennelse av Skyggen som Veien til Helhet

    Anerkjennelsen av og forsoningen med skyggen er en sentral del av individuasjonsprosessen i Jungiansk psykologi – en prosess mot å bli et helt menneske. Ved å erkjenne og integrere skyggeaspektene i vår personlighet, kan vi oppnå en dypere selvforståelse og et mer autentisk liv. Dr. Jekylls tragedie ligger i hans manglende evne til å akseptere Mr. Hyde som en del av seg selv, noe som til slutt fører til hans undergang.

    Implikasjoner for Moderne Selvutvikling

    Stevensons fortelling gir oss en tidløs påminnelse om farerne ved å nekte for og undertrykke deler av vår personlighet. I en tid hvor selvutvikling og personlig vekst er i fokus, tilbyr historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde verdifulle innsikter. Ved å konfrontere og integrere vår egen skygge, kan vi arbeide mot en mer helhetlig forståelse av oss selv, noe som er essensielt for ekte selvutvikling og for å leve et meningsfylt liv.


    Stevensons verk gir oss dermed ikke bare en fengslende fortelling, men også en dyp psykologisk innsikt i menneskets natur. Det tjener som en påminnelse om at veien til selvforståelse og helhet går gjennom anerkjennelse av alle deler av oss selv, inkludert de vi kanskje helst vil fraskrive oss.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Jeg ble invitert til en panelsamtale på Litteraturhuset i Oslo 19. januar 2023. Det var biologen og opphavskvinnen til prosjekt «åpenhet» som inviterte, og tema var forventninger. Det er et stort tema, og vi var på forhånd usikre på hvilken retning samtalen ville ta. For å ha en viss kurs på kvelden, hadde vi fått utlevert en liste med en del spørsmål vi skulle tenke på i forkant. Lista lød som følger:

    Hvilke forventninger hadde dere til livet?Hvor kommer forventningene fra?Hvordan kan vi justere forventningene, eller sitter de som spikret i oss?Forventninger til livet, blir det vår Identitet?Hvor fritt kan vi egentlig handle? Hvordan kan vi selvstendige valg basert på våre verdier?Hvilke forventninger har vi til kjærligheten?, parforholdet?Strenge sosiale normer i samfunnet, hva gjør det med forventningene?Forventninger til andre, hvordan de skal oppføre seg, reagere? Hva gjør det med våre relasjoner?Forventninger til samfunnet, hva samfunnet skal gjøre for oss. Er vi for kravstore?Reklame: Alle fortjener en god alderdom, Hvordan kan vi si at vi fortjener noe som helst?Hva gjør det med oss når forventninger ikke innfris?I dag som vi har alle muligheter er risikoen for å mislykkes stor. Har vi egentlig alle muligheter? Føler vi oss mer mislykkede nå enn før?Hva er positivt med forventninger?

    Målet var å svare på disse spørsmålene, og jeg tror vi var inno de fleste. Det var en filosof, en biolog, en teolog og meg selv som er psykolog som skulle entre scenene og forsøke å navigere i forventningenes psykologi. I dagens episode skal du få være med til Litteraturhuset. Velkommen til en forventningsfull episode av SinnSyn.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • En rød tråd gjennom store deler av selvutviklingslitteraturen handler om vennskap og relasjoner. Bak tilsynelatende manipulerende og sjofle titler som ”How to win friends and influence people” av Dale Carnegie eller ”People skills” av Robert Bolton, gjemmer det seg en varm og enkel beskjed: Vær medfølende og interessert i andre mennesker. Venner kan ikke vinnes, men det er noe man får ved å lytte til andre, gi dem en betydning og vise respekt.


    Venner er uhyre viktig, men også komplisert. Mange vennskap krever stor investering, tålmodighet, raushet, forståelse, motstand, mot, åpenhet, sårbarhet, innsikt, karakterstyrke, impulskontroll, timing og mange andre menneskelige og mellommenneskelige egenskaper. Relasjoner er det viktigste vi har, men også blant våre mest utfordrende domener. Å ha gode venner gir oss bærebjelker i livet. Å være en god venn gir oss betydning, tilhørighet og fellesskap. Gode relasjoner er som regel likestilte. Man gir og ta og denne balansen kan fluktuere litt avhengig av partenes overskudd og situasjon. Det kan være givende å være en støttespiller for et annet menneske, og det kan være livsviktig å føle seg ivaretatt når man selv står på kanten av stupet. Relasjoner hvor man bare gir, uten å kreve noe tilbake, kan imidlertid skape en form for ubalanse hvor mer destruktive følelser langsomt tærer på vennskapet. Det finnes også vennskap som vi på sett og vis har sklidd inn i, og deretter blitt værende uten overveldende gode grunner.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I november 2022 skulle jeg på et såkalt nettverksmøte i klassen til min sønn på 10 år. Det er et arrangement hvor foreldre skal møtes for å etablere en dialog, snakke om ting som eventuelt er utfordrende og gi en liten status presens på situasjon for eget barn. Det er i utgangspunktet en ganske god idé, men det er også en litt utfordrende arena. Noen vil ha felles kjøreregler for alle hva angår sosiale medier og skjermtid, mens andre får en en slags «kløe» for alt som handler om å gå i samme takt på alle områder. Noen mener at de kjenner sitt barn best og må få bestemme egne regler ut i fra det behovet barnet har, mens andre argumenterer for at felles regler for hele klassen gjør at man unngår følelsen av urettferdighet og presset som oppstår på foreldre når noen barn får lov til mer enn andre barn og så videre. Derfor er et nettverksmøte en potensielt sett utfordrende situasjon, og selv er jeg litt redd for å gå dit. Det kan handle om mange ting, men i klasser med høy moral og mange «korrekte meninger», kan man lett komme til å føle seg litt dårlige enn de andre, og det er vel den følelsen jeg forsøker å manøvrere utenom de gangene jeg velger å ikke gå på denne typen møte. Men i dag måtte jeg gå fordi jeg hadde sagt ja til å innlede hele møte med et kort foredrag om aktuell tematikk i en 6. klasse. Derfor stilte jeg opp på foreldremøte med høyere puls enn vanlig, og min oppgave var å sette scenen for en samtale mellom foreldrene i etterkant av min innledning. Så i dag har jeg en litt spesiell episode. Du skal nemlig få være med på foreldremøte, noe som kanskje ikke høres så aktuelt ut, men jeg tror at tematikken knyttet til prestasjonsangst, utenforskap, mobbing og perfeksjonisme er noe de fleste kan relatere til. Velkommen til nettverksmøte for 6. trinn på en barneskole i Kristiansand.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I denne episoden reflekterer jeg løst og fast over mulighetene for å leve et meningsfullt liv, eller rett og slett muligheten for å være lykkelig. Å være lykkelig er noe de fleste anser som attraktivt. Det handler ikke bare om å smile og føle seg psykisk oppstemt, men også vår fysiske helse er sterkt påvirket av vårt nivå av lykke. Hver gang vi opplever positive følelser, pumper hjernen vår ut nevrotransmittere som på folkemunne kalles for lykkehormoner. Disse hormonene har også en svært velgjørende effekt på en rekke av våre kroppslige funksjoner. Når man opplever mange positive følelser, øker altså nivået av lykkehormoner, men samtidig reduseres nivået av stresshormoner som Kortisol. Kortisol har en kjent negativ innvirkning på menneskers immunforsvar, og mye stress har vist seg å fremskynde aldring, gjøre huden vår mer sårbar og tynn, samt svekke styrken på skjelettet. Kort sagt vil mer lykke føre til mindre stresshormoner som igjen forbedrer vår helse på dramatisk vis. Dermed bør mennesker ha et sterkt insentiv for å finne veier til en form for harmoni som besørger en følelse av tilfredshet ved livet.


    Mennesker som rapporterer høy grad av lykke har sterkere immunforsvar, har mindre sykefravær, oppholder seg mindre på sykehus og har generelt sett bedre helse. Når de såkalte «lykkeligste» blant oss faktisk blir syke, har de færre symptomer og tilfrisking skjer raskere. Lykkelige mennesker har også en langt lavere risiko for hjerteinfarkt. En litt spesiell, men interessant studie, er gjort blant 750 skuespillere som har vært nominert til Oscar. Studien viste at de som faktisk vant en Oscar, levde i gjennomsnitt fire år lengre enn de som bare var nominerte. Poenger er uansett at lykke ikke bare gjør deg glad, men det er også ekstremt viktig for din generelle helsetilstand. Dermed tar jeg fatt på dette tema nok en gang, og du som følger SinnSyn vet at det har vært oppe til drøfting flere ganger tidligere på denne podcasten. Men siden det er så uhyre viktig, tar vi en runde til. 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Hva er forsvarsmekanismer? Det er et spørsmål jeg har stilt her på podcasten mange ganger, men jeg stiller det nok en gang.

    Forsvarsmekanismer er atferd som folk bruker for å distansere seg fra ubehagelige hendelser, handlinger eller tanker. Det er en teori som virkelig kaster et interessant lys over ulike mekanismer i den menneskelige psyke, og derfor er det en tematikk som stadig dukker opp på SinnSyn.


    Ideen om forsvarsmekanismer kommer fra psykoanalytisk teori. Det er teoriene som betrakter den menneskelige personlighet som samspillet mellom tre komponenter: id, ego og super-ego. I dynamikken mellom psykens ulike instanser og ytre faktorer, vil det konstant oppstå ulike konflikter, og noen konflikter blir så overveldende at det psykiske forsvaret må gripe inn og eventuelt avvise enkelte av elementene for å avhjelpe konflikten. Det gjør ting enklere å håndtere, men man mister nyansene og kompleksiteten, og noen ganger blir man fremmed for de egentlige drivkreftene i egen motivasjon.


    Ideen om forsvarsmekanismer ble først foreslått av Sigmund Freud på slutten av 1800-tallet. Ifølge disse teoriene er forsvarsmekanismer en naturlig del av psykologisk utvikling, men mange av dem opererer ubevisst. Det vil si at vi kan få en større innsikt i oss selv og andre mennesker dersom vi klarer å identifisere det psykiske forsvaret, og nettopp det er tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Det finnes selvfølgelig litteratur som handler om forskjellen og forholdet mellom eksempelvis ekstrovert og introvert, intuitiv eller sansende og emosjonelt åpne mennesker og mer lukkede mennesker. Det finnes et hav av polariteter som betegner ulike aspekter ved det å være menneske, og hvert enkelt menneske befinner seg på et kontinuum mellom denne typen polariteter, og vi sklir nok litt frem og tilbake mellom ulike poler avhengig av dagsform, kontekst og tusenvis av andre faktorer. Jeg mener at polariteter som beskriver ulike holdninger eller tendenser i menneskets psykologi kan være fruktbare dikotomier for å forstå oss selv i møte med andre. Det kan kaste lys over likheter og forskjeller som bidrar til en større forståelse oss i mellom. I dag skal jeg ta for meg en slik dikotomi som er litt mer betent enn de andre, nemlig forholdet mellom det maskuline og det feminine. Kort sagt er maskuline kvaliteter assosiert med handlekraft, regler, hierarkier og dominans, mens det feminine assosieres med tilknytning, omsorg, intuisjon og relasjon. Jeg mistenker at dette er en dikotomi som opererer på en dynamisk måte i alle menneskers psykologi. Hos noen finner vi en overvekt av maskuline krefter, mens andre har en overvekt i feminin retning. For stor ubalanse kan føre til bestemte former for patologi og skjevutvikling, både hos enkeltmenneske og på samfunnsnivå. Problemet med disse begrepene er at de også gir assosiasjoner til kjønn. Det betyr at sjansen for å havne i en skuddveksling mellom de kjønnsliberale og de mer kjønnskonservative, hvis det er en betegnelse som kan brukes, er ganske stor. Og den type skuddvekslinger er ofte mer utmattende enn lærerike, mer fiendtlige enn forsonende og mer stivnakkede enn fleksible. Helst vil jeg nok utenom denne kontroversen, og forhåpentligvis klarer jeg det sånn noenlunde i dagens episode. Kanskje kan polaritetene mellom det maskuline og det feminine nesten skilles fra våre kjønnskonstruksjon, og sånn sett åpne for at dette er et dikotomi som kan kaste lys over ulike elementer i oss selv, og ikke minst samfunnet for øvrig.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Hva ville skje hvis Starbucks-baristaen din spurte hvordan du hadde det, og du svarte ærlig? Tenk deg at du fortalte ham at du faktisk opplever en følelse av ulmende angst og dyp sorg preget av håpløshet?

    Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervøst før han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spør folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vårt begrensede ordforråd for våre egne følelser gjør det vanskelig å beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».

    Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske på et generelt nivå, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjør denne typen samtaler om følelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige følelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer å gi dem et adekvat uttrykk. 

    Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følelser er dermed som følger: Å tematisere sterke følelser med nøyaktighet og spesifisitet gjør dem mindre skumle eller overveldende.


    Følelser er komplisert, og de befinner seg i en kontekst hvor de kan ha høy intensitet, være sterke, men likevel dunkle, overveldende, skremmende, uønskede eller motiverende. Hvis du opplever en følelse med høy intensitet og denne følelsen er svært ubehagelig, er det fristene å unnslippe denne følelsen ved å distrahere seg selv, men her er det altså det motsatte du bør gjøre. Det er viktig å finne en så nøyaktig beskrivelse og forståelse av følelsen som mulig. Er du rasende, eller bare irritert? Er du redd, eller bare litt bekymret? Disse distinkte følelsesnyansene har veldig forskjellige implikasjoner på hvordan du føler deg.

    Mange av oss frykter å merke på disse sterke følelsene, for oss selv og andre. Det er som om å snakke høyt om dem vil gjøre dem mer ekte. Men det motsatte er sant – nøyaktige uttrykk for følelser er det første skrittet på veien for å dempe overveldende følelsers potensielle destruktive kraft.


    Å artikulere følelsene våre i et klart språk hjelper oss ikke bare å forstå dem, men lar oss også få hjelp. Hvis andre forstår hva vi føler, kan de være mer empatiske og villige til å gi støtte, sympati eller tilpasset veiledning. Og det samme gjelder med hensyn til vår forståelse av andre. 


    I dagens episode av SinnSyn skal vi videre i følelsespsykologien. Vi skal se på de tre vanligste grunnene til at folk undertrykker følelser, og dernest fire konsekvenser eller omkostninger som følger i kjølvannet av et undertrykt følelsesliv.


    Det var en kort oppsummering av dagens tematikk. Vi du har mer SinnSyn hver måned, og tene mentale muskler ved hjelp av psykologiske vekter, håpe jeg at du besøker mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn eller via SinnSyn-appen som kan lastes ned fra App Store eller Google Play. Søk på SinnSyn, last ned appen og få et mentalt treningsstudio rett i lomma: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Mange mennesker faller utenfor dagens krevende og mangfoldige yrkesliv. De greier ikke presset og blir stresset og til slutt utbrent. Små valg og prioriteringer kan oppleves overveldende og vanskelige.


    Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.


    Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes altså positivt i møte med natur. Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, se ut på et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.

    Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker de på helsegevinster knyttet til naturopplevelser. De bruker blant annet virteulle virkeligheter for å måle hvilken effekt naturskjønne landskaper har på mennesket. I dagens episode skal jeg også snakke en del om min nye «hobby», nemlig naturopplevelser i VR briller.


    Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang. Men hvor lenge effekten varer, er ikke helt kartlagt enda.


    Da de startet disse studiene rundt 2006, ble forskerne overrasket over at forskjellen mellom “å være i” naturen og å eksponeres for naturen via bilder, ikke var større. Det er en uttalelse fra professor Gary Fry til forskning.no.


    Han er imidlertid ikke redd for at det å se på bilder eller filmer av flotte landskap vil føre til mindre satsning på fine og helsefremmende uteområder, men det kan nok hende at den digitale virkeligheten fanger oss så ettertrykkelig i smarttelefonen at tiden vi tilbringer i naturen blir stadig mindre. Det er i så fall en utvikling med ganske alvorlige konsekvenser hvis vi skal tro på forskningen som viser en viktig sammenheng mellom natur og helse.


    Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for 10 000 år siden. Mennesket vil være ute i naturen, og for mye inneliv påvirker oss negativt.

    Disse konklusjonene er ganske veldokumenterte i forskningen på området, og i dagens episode skal du få være med inn i biblioterapi hvor tema er friluftsliv og psykisk helse. Har naturen en kurativ, forebyggende og velgjørende effekt på menneskers psykiske og fysiske helse? Svaret ar et rungende «JA», og nå skal du få høre hvorfor. Jeg vil også adressere forholdet mellom teknologi og natur. Det er umulig å komme forbi at vi er en teknologisk art, men skjermer, algoritmer og sosiale medier har dratt vår oppmerksomhet vekk fra naturen, og spørsmålet er om det er mulig å finne et slags kompromiss hvor natur og teknologi ikke utelukker hverandre, men snarere integreres. 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Følelser strømmer gjennom kroppen vår hele tiden. De påvirker hvordan vi tenker og tar beslutninger, hvordan vi forholder oss til barna våre, og hvordan vi oppfører oss på skolen eller jobben. Ved å ta seg tid til å utvikle vår emosjonelle intelligens, bygger vi sunne relasjoner med følelsene våre. Og dette hjelper oss å bli mer motiverte, empatiske og robuste. Spørsmålet er hvordan man utvikler emosjonell intelligens. Dersom vi skal bli habile syklister eller lære oss venstrehånds hekling, må vi øve og sette oss inn i teknikkene som kreves. Vi tenker kanskje at følelser er noe vi er født med, og dermed noe vi bør mestre uten øvelse, men dessverre er det ikke slik. De fleste er også født med en grad av finmotorikk, men man må likevel øve lenge for å bli en balansekunstner. Håndtering av følelser er noe vi må lære på samme måte som vi lærer oss andre ting. Men hvis vi blir flinke på å identifisere, forstå og uttrykke våre følelser på en nyansert måte, er det en egenskap som gjør underverker for vår psykiske helse, våre relasjoner og generelt sett for vår evne til å leve et rikt og godt liv. Derfor er dagens episode her på SinnSyn viet til et dypdykk i følelsenes psykologi. Velkommen skal du være!

    Avslutning

    Når du opplever intense følelser, aktiverer kroppen din stressrespons. Dette betyr at pulsen går opp, og kroppen din blir oversvømmet med stresshormoner. For å roe ned denne stressreaksjonen, prøv å øve to minutter med oppmerksom pust. Sitt et behagelig sted, og lukk øynene. Pust deretter naturlig gjennom nesen i to minutter, med fokus på pusten. Pulsen din vil avta, og du får mer plass til å reflektere over følelsene dine. Hvis du trenger mer innsikt og veiledning i denne typen teknikker, har jeg et bibliotek med øvelser og instruksjoner på mitt mentale treningsstudio. Vi du ha mye mer SinnSyn hver uke og tilgang til alt man trenger for å komme i form både mental og psykisk, håper jeg at du sjekker ut SinnSyn-appen og blir medlem på mitt mentale treningsstudio. Takk for følge, og velkommen tilbake i neste episode!

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Jeg kan gå med på at en viss grad av selvkritikk er viktig, men det kommer altså helt an på takt og tone i måten du kritiserer deg selv på. Ofte leverer vi kritikk av oss selv på en spydig og nedlatende måte, og den typen selvsnakk er ikke spesielt oppbyggende. La oss si at du kommer for sent til en avtale. Kanskje sier man til seg selv at «dette er typisk meg. Jeg er så utrolig dum! Jeg får faen ikke til noen ting, ikke engang å stille opp på riktig tidspunkt». Denne typen beskjeder til seg selv er både sårende og nærmest fiendtlig formulert. Det kan hende at denne formen for selvkritikk motiverer deg til å sette på en alarm før neste møte, slik at du kommer på tiden neste gang, men denne typen motivasjon har sine omkostninger. Å motiveres av negativt selvsnakk baserer seg dypest sett på frykt. Vi forsøker å skjerpe oss fordi vår indre kritiker påfører oss følelsesmessig smerte, og denne smerten vil vi helst unngå. Frykt er motiverende, men også beheftet med en del andre konsekvenser.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Dagens episode skal blant annet handle om tilknytningsteori, men det skal også handle om tillitsbrudd i viktige relasjoner. Jeg skal snakke om hva som skjer når barn blir sviktet av sine omsorgspersoner og hvordan deres reaksjoner kan ligne reaksjonene til voksne mennesker som blir sviktet. Jeg skal zoome inn på utroskap og hvilke utfordringer som dukker opp når to mennesker skal forsøke å gjenopprette samliv og tillit etter utroskap, og jeg skal innom ulike varianter av utroskap, men alt sammen skal rammes inn i tilknytningsteorien basert på studier av John Bolwby, Mary Ainsworth og mange flere. Som avslutning på dagens episode skal jeg også presentere en ganske interessant liste. Det er nemlig en kjent samlivsekspert og psykologiprofessor som har laget en liste med 15 spørsmål som du kan stille deg selv om din egen relasjon. Dette er et slags svar på et spørsmål denne eksperten, som heter Gary W. Lewandowski får oftest, nemlig«Hvordan vet jeg at jeg er i et forhold med den riktige personen?»


    Lewandowski er altså parekspert, psykologiprofessor ved Monmouth University i New Jersey, og grunnlegger av nettsiden Science of Relationships.

    Nå har professoren satt sammen en liste med 15 spørsmål, som skal hjelpe folk å finne svar på dette dilemmaet: Er jeg sammen med rett person? Hvis du lurer på det, kan du få med deg smørbrødlista over relasjonelle spørsmål som gir deg svaret. Hvis du svarer Ja på alle 15 spørsmålene, så er du ganske trygg. Men først skal vi altså gjennom en tilknytningsteoretisk episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Perfeksjonisme er et trekk som gjør livet til en uendelig kamp for stadig bedre prestasjoner eller et plettfritt utseende. En sunn form for perfeksjonisme kan fungere motiverende og få oss til å overvinne motgang og oppnå suksess. Når det er usunt, fungerer det som en livsødeleggende mentalitet.


    Det som gjør ekstrem perfeksjonisme så giftig, er ikke bare at motivasjonen er tuftet på fremtidig suksess, men også konstant fokusert på å unngå fiasko, noe som resulterer i en grunnleggende negativ orientering. Man er drevet av frykt for å feile, noe som gjør enhver handling ganske skjebnesvanger. En vaskeekte perfeksjonist klarer ikke å forholde seg lekent og nysgjerrig til livet, men lever på en undertone av frykt for fiasko og hele tiden på vei til et resultat langt der fremme. De legger ikke merke til gleden ved å være underveis, utforske nye ting, prøve og feil, korrigere seg selv og stå på videre. Veien til målet, som dypest sett er nesten hele livet, er noe perfeksjonisten bare skal gjennom, hvorpå den perfeksjonistiske livsfilosofien sørger for at livet preges av misnøye, utålmodighet og fravær av glede og livslyst.


    Perfeksjonisten tror ikke på ubetinget kjærlighet, og forventer at andres hengivenhet og godkjenning skal være avhengig av en feilfri forestilling.


    Perfeksjonisme drives hovedsakelig av et indre press tuftet på et inderlig ønske om å unngå fiasko, for å dempe en mer elle mindre innbilt fordømmelse. Det er sannsynligvis også en sosial komponent, fordi perfeksjonistiske tendenser har økt betydelig blant unge mennesker de siste 30 årene, uavhengig av kjønn eller kultur. Det antas at mer akademisk og profesjonell konkurranse spiller en rolle, sammen med den gjennomgripende tilstedeværelsen av sosiale medier og det økende antall plattformer hvor muligheten for å sammenligne seg med andre er påtrengende.


    Hva kjennetegner en perfeksjonist?


    Det kan du høre mer om ved å laste ned SinnSyn-appen her:  https://www.sinnsyn.no/download/

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Fri vilje er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer. Dette er et tema jeg har drøftet tidligere her på podcasten, men som mye av tematikken her på SinnSyn, blir man sjelden helt ferdig tenkt rundt noe som helst. Derfor vender jeg tilbake til fri vilje i dagens episode, og jeg skal snakke en del om hvorfor vår holdning til egen frie vilje spiller en helt avgjørende rolle for både psykisk helse, relasjonene våre og måten vi lever på.

     

    Evnen til fri vilje har lenge vært en viktig problemstilling innen religion, vitenskap, filosofi og etikk. Filosofer som Aristoteles, Immanuel Kant, Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes har hatt populære teorier om dette. Disse er likevel bare spekulasjoner, og fortrinnsvis basert på tankeeksperimenter og mental gymnastikk. I min bok, Psykologens Journal (som du for øvrig kan få kjøpt i min bokhandel på webpsykologen.no), skriver jeg et helt kapittel om fri vilje, nettopp fordi det er et av disse mest sentrale eksistensielle spørsmålene, som det er nesten umulig å bli klok på, men likevel en slags filosofisk gåte som kan skjerpe våre mentale evner dersom vi bryner hodet vårt på disse eldgamle dilemmaene. Og som nevnt kan måten vi tenker om fri vilje på, virkelig påvirke alt i livet. Hvis vi endrer vårt syn på fri vilje, fordi en eller annen teori om tematikken virker overbevisende, kan det få skjellsettende konsekvenser for livet vårt. «Hvorfor det?» Tenker du kanskje. Er ikke det et ganske ubetydelig spørsmål som kun angår filosofer med autistiske trekk i et bortgjemt hjørne av landets universiteter. Jeg vil på stå at det ikke forholder seg slik. Spørsmålet om fri vilje, og hvordan vi svarer på det, er virkelig av betydning for alt mellom himmel og jord, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor.


    Mentalt treningsstudio

    Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

     

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vår folkelige antakelser om narsissisten er at vedkommende er langt over gjennomsnittlig selvopptatt, selvgod og overfladisk, men bak fasaden føler narsissisten seg liten og usikker på hvem han er.


    I psykoanalysen beskrev Sigmund Freud to typer narsissisme. Den første kalte han «primær narsissisme» og forstod den som en naturlig tilstand hos nyfødte barn. «Sekundær narsissisme» referer til en utvikling hvor personen kom uforrettet ut av spedbarnstadiet og dermed vokser opp med udekkede behov for bekreftelse av sitt eget «Selv». Dersom man ønsker å lese hva Freud har å si om personlighet, vil jeg mene at det er hans Forelesninger til innføring i psykoanalyse som er lettest tilgjengelig og gir den beste oversikten. I denne boken sammenfatter psykoanalysens grunnlegger sine studier av sjelelivet.


    Vår tenker altså ofte på narsissisten som forholdsvis selvopptatte og overfladiske. Det er kanskje en ganske riktig observasjon fra et andre eller tredjepersonperspektiv, men fra narsissistens eget perspektiv finner man en overveiende usikkerhet på eget «Selv». Personen forsøker å kompensere for denne uklare oppfatningen av seg selv ved å tilstrebe bekreftelser fra omgivelsene. Han eller hun rammes av en slags følelse av kaotisk tilintetgjørelse dersom omgivelsene ikke til stadighet attesterer deres eksistens.


    Jeg vil kort gi deg en innføring i narsissisme-begrepets opphav. Det kommer fra gresk mytologi, og kanskje mange av dere kjenner historien, men her er det uansett: 


    Narkissos var i henhold til gresk mytologi en jeger i Boiotia som var kjent for sin fysiske skjønnhet. Han var også stolt og foraktet de som elsket ham. En av de som forelsket seg i ham var nymfen Ekho. Gudinnen Nemesis, den som straffet hybris (som altså er betegnelsen på det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger) merket seg Narkissos’ oppførsel. Da Narkissos så sitt eget speilbilde i et tjern, straffet Nemesis ham med å bli forelsket i sin egen refleksjon. Ute av stand til å forlate skjønnheten i sitt eget speilbilde, mistet han vilje til å leve. Han ble fortapt stirrende på sin egen refleksjon inntil han døde. Den romerske dikteren Ovid har utvidet myten med flere detaljer. Narkissos er opphavet til begrepet narsissisme, en psykisk tilstand for en som er sykelig selvopptatt, selvforelskende, og fiksert på seg selv og sin fysiske tilstand. Dette er en gammel myte fra oldtidens Helles, men man trenger ikke å gå flere tusen år tilbake i tid for å observere dette fenomenet. Kanskje er vår moderne verden full av historier som poengterer narsissismen sørgelige tilstedeværelse i menneskelivet mer ettertrykkelig og sannferdig enn greske vandrehistorier.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Skam er en følelse som refererer til den vi er som menneske. Å føle på skam er ofte litt diffust og uhåndgripelig. Det er en nagende opplevelse av å være feil eller verdiløs som menneske. Når vi føler det slik, er det mange som reagerer på en tilsynelatende fornuftig måte, nemlig ved å kritisere seg selv og svinge pisken over egen tilkortkommenhet. Det er nesten som om man tror man løser problemet med skam gjennom selvkritikk, men faktum er at man sannsynligvis kun opprettholder et psykisk økosystem hvor skammen avstedkommer selvkritikk som igjen gir skammen legitimitet og lar den vokse, som en slags psykisk kreftsvulst. Skam er tema for dagens episode av SinnSyn, men jeg skal også snakke om forholdet mellom skam og skyld, og ikke minst forholdet mellom å faktisk være skyldig kontra det å ha en subjektiv opplevelse av å være skyldig, nemlig skyldfølelse.


    Skyldfølelse er det du kjenner når du har gjort noe galt mot noen og du vet det. Skyld er ment å få deg til å reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens.


    Men i motsetning til skam er ikke ønsket å gjemme seg eller forsvinne, men heller å nærme deg den andre, reparere, vise anger, si unnskyld eller hjelpe den andre. Dette handler ikke om å sikre deg at du ikke har gjort noe galt, men heller om å bevare eller gjenopprette relasjonen til den andre. Hvis du skal si unnskyld til noen du har såret er det derfor viktig at du faktisk viser genuin anger, uten å ta for mange forbehold eller gi bortforklaringer, slik at den andre kan tilgi deg. Hvis du vil lese om hvordan du kan si unnskyld, kan du trykke her.


    Skyld er ganske vanlig som sekundærfølelse. Mange får dårlig samvittighet for følelser de har. Det kan typisk være å føle skyld for å ha blitt sint, for eksempel på en forelder. Da er det altså ikke snakk om skyldfølelse for å ha gjort noe galt, men for å føle seg sint. Hvis du blir sint og går til angrep på noen, så er skyld trolig en god ting. Hvis du får skyldfølelse for å ha følt som du følte, så er skylden sekundær. Man kan også kjenne mye skyldfølelse mot andre hvis du egentlig er redd for at de skal forlate deg.


    Overdreven skyldfølelse kan være problematisk og gjøre at du setter deg selv til side. Som oftest skyldes det at du på ulike måter har blitt fortalt at andres følelser og behov er viktigere enn dine egne. Du strever i så fall med å gjøre viktige ting for å ivareta deg selv og kanskje også de rundt deg. En viktig motgift mot problematisk skyldfølelse er selvhevdende sinne, og å stå opp for at dine behov også er viktige. Dette kalles å endre følelser med følelser.


    Det kan også tenkes at du i det du ikke tar hensyn til egne behov, men hele tiden gjør andre til lags, så vil du tilsynetaltende håndtere en underliggende skyldfølelse, men du vil også oppleve mer av en mer eksistensiell form for skyldfølelse. Den eksistensielle skyldfølelsen er annerledes enn den interpersonlig skyldfølelsen. Interpersonlig skyldfølelse dukker opp når vi har begått en urett ovenfor noen andre, mens den eksistensielle skyldfølelsen dukker opp når vi begår urett mot oss selv, eller når vi ikke tar hensyn til egne behov og preferanser. Dermed vil selvoppofrelse som strategi for å unngå skyld, kanskje kontre den interpersonlig skyldfølelsen, men eskalere den eksistensielle skyldfølelsen, og nok en gang er vi inne i et psykologisk økosystem som forringer vår livskvalitet betraktelig.


    Skyld og skam er altså tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen!

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Dagens episode skal handle om nett-troll, narsissisme og konspirasjonsteorier. Mennesker orienterer seg etter tanker og følelser, og nyanserte tanker gjør bevegelsene våre litt mer komplisert, mens ensporede verdensanskuelser forenkler tilværelsen og deler den opp i rett og galt, ondt og godt, venn og fiende. Denne typen dikotomier gjør det lettere å orientere seg, men verden er sjelden så svart/hvitt. Vi oppnår en slags orden i kaoset ved å forholde oss skråsikkert til egne ideer og perspektiver, men prisen vi betaler er dårlig oppløsning på bildene vi har av oss selv, andre mennesker og verden for øvrig. Flere nyanser gjør fiendebildene mer kompliserte, noe som aktiverer følelser av motstridende valør, noe som i neste omgang anstifter en tvil der vi tidligere var bombastiske og skråsikre. I dagens episode skal jeg begynne med å presentere en artikkel fra Psykologitidsskriftet som handler om konspirasjonsteorier. I Norge er det Asbjørn Dyrendal som er ekspert på konspirasjoner, og han kan vise til en del interessant forskning hva angår mennesker som abonnere på konspirasjonsteorier. I andre segment skal du få være med til en økt hvor jeg tenker fritt rundt ekkokamrene i den digitale sfæren, tilbøyeligheter til konspirasjonstankegang, narsissisme og nett-troll. 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.