Afgespeeld
-
For mer av Brundtlands tale fra 1992: https://www.nrk.no/video/det-er-typisk-norsk-aa-vaere-god_3235
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/88-det-er-typisk-norsk-a-vaere-god-om-norsk-selvgodhet
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
«Det er typisk norsk å være god» – Gro Harlem Brundtland 1992
Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten.
Dette sitatet har blitt svært kjent i Norge. De færreste husker konteksten til det. De færreste husker hvorfor Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Men vi husker sitatet, for kanskje er det en del nordmenn som kjenner seg igjen i det? Kanskje det er det vi som nasjon ønsker å si om oss selv. Vi er gode. Og det er typisk norsk!
Du har kanskje hørt at nordmenn er stille og ydmyke? At vi ikke gjør så mye ut av oss selv? Dette tror jeg stemmer dårlig. Nordmenn er generelt veldig stolte av landet sitt. Men vi er også veldig selvgode. Jeg husker at det var helt vanlig at lærerne på barneskolen fortalte oss hvor heldige vi var som bodde i «verdens beste land». Tenk på alle de stakkars barna som ikke bodde i «verdens beste land». Vi var heldige vi! Verdens rikeste land, verdens vakreste land, verdens beste land! Vi tjener mer penger enn andre land, vi jobber mindre enn andre land, vi har mer ferie enn andre land, vi har høyere BNP per innbygger enn nesten alle andre land i verden, vi har et av verdens mest inklusive velferdssystem. Hvem er øverst på indeksen for menneskelig utvikling HDI? Joda, det er Norge det! Eller hva med demokrati-indeksen? Norge på førsteplass!
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/91-norges-grunnlov
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814.
Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814.
Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll.
Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/81-skulesystemet-i-noreg
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Det norske skulesystemet er bygd opp i to hovuddelar: Grunnskulen og vidaregåandeskule. Grunnskulen går frå 1. til 10. klasse og er obligatorisk for born mellom 6 og 16år. Grunnskulen er altså ikkje berre ein rett, men det er ei plikt. Alle born i Norge må gjennom minst desse 10 åra med skulegang.
Grunnskulen kan vidare delast inn i to delar: barneskulen og ungdomsskulen. Desse to pleier som regel å vera skilte i to ulike skular. I bygda eg kjem frå så var det to barneskular og to ungdomsskular. Alle desse hadde ulike bygg. Barneskulen går frå 1. til 7. klasse. 1. til 4. klasse blir kalla for småskuletrinnet. 5. til 7. klasse er mellomtrinnet. På barneskulen er det ikkje veldig store faglege krav. For eksempel er det ikkje karakter på barneskulen. Ein får ikkje ein karakter på barneskulen på prøvar og liknande. Likevel så har ein nasjonale prøvar. I Noreg har me nasjonale prøvar i matte, engelsk og lesing og skriving i 5. klasse, 9. klasse og 1. vidaregåande. Dette er prøvar som alle skuleelevar i Noreg må ha, slik at ein kan samanlikna resultata.
Barneskulen er altså frå 1. til 7. klasse. Etter barneskulen så går ein over på ungdomsskulen. Ungdomsskulen går frå 8. klasse til 10. klasse. På ungdomsskulen blir dei faglege krava større. Det er då ein byrjar å setta karakter på elevane. I Noreg har ein eit karaktersystem som går frå 1 til 6. 1 er den dårlegaste karakteren; det er stryk, eller akkurat som ein F i A-F systemet. 6 er den beste karakteren. Det er som ein A i A-F. I tillegg er det vanleg for lærarar å setja mellomkarakterar. Altså, dei kan setta på plussar eller minusar på karakteren. Til dømes 5+ (ein god femmar) eller 4- (ein dårleg firar). Nokre lærarar sett også ein karakter mellom to karakterar som 4/5 eller 3/2. På vitnemålet skal det derimot berre stå reine karakterar.
Ungdomsskuleelevane brukar desse karakterane til å søka seg inn på vidaregåande skular i Noreg. For å koma inn på dei beste skulane så må ein ha gode nok karakterar. Likevel har alle i Noreg rett til å koma inn på ein vidaregåande skule, men om dei ikkje har gode nok karakterar, er det ikkje sikkert at dei får velja sjølv.
På vidaregåande skule så byrjar ein å retta seg meir mot ein retning. Då må ein tenkja litt på kva ein vil gjera etterpå. I hovudsak kan ein velja enten studiespesialiserande retning eller fagbrevretning. Studiespesialiserande er for dei som ynskjer å studera på ein høgskule eller eit universitet etter vidaregåande skule.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/89-norge-i-fns-sikkerhetsrad-2021-2022
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker.
FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger.
I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.
-
Episode 83 - Stortingsvalg : https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg/
Episode 76 - Norsk Politikk: Et overblikk: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk/
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/84-stortingsvalget-i-norge-2021
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. Det er et ganske lite parti.
Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget.
Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. Likevel er Oslo veldig lite i areal. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall.
Norge har et parlamentarisk system. Det vil si at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som blir den utøvende makta. Parlamentet kan når som helst tvinge regjeringa til å gå av. Det betyr at det er viktig å ha flertall i Stortinget for at regjeringa skal styre effektivt. I Norge er det vanligst at flere partier går sammen i ei regjering for å få et flertall. Det største partiet av disse blir som oftest regjeringsleder og får statsministeren. Nå er det Høyre som er det største partiet og som har statsministeren som er Erna Solberg. Høyre samarbeider med partiene Venstre og KrF i regjeringa. FrP har også vært i regjeringa.
I Norge får partiene mandater fra valgdistriktene. Likevel finnes det også noe som heter utjevningsmandater. Disse mandatene skal sikre at det er større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får inn i nasjonalforsamlinga. I Norge er det til sammen 169 mandater. 150 av disse er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke. Distriktsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hvert distrikt, mens utjevningsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Det kan være vanskelig å følge politikken i ett annet land. For eksempel er partiene ukjente, man har kanskje ikke hørt om politikerne og det politiske systemet kan også være ganske annerledes. I denne episoden skal vi se litt på de største partiene i Norge og hva som kjennetegner dem. Først skal vi se litt på det politiske systemet i Norge og gå igjennom noen viktige norske politiske ord og uttrykk.
Norge er et såkalt parlamentarisk monarki. Dette systemet er basert på en grunnlov som er de øverste lovene i landet. Grunnloven er de øverste lovene i Norge og alle må følge dem. Makta i Norge er fordelt mellom regjeringa, Stortinget og domstolene. Regjeringa er den utøvende makta i Norge. Den foreslår ett statsbudsjett og nye lover for Stortinget. I tillegg er de ansvarlige for å iverksette de lovene som Stortinget har bestemt. Norge er et parlamentarisk system som vil si at det er mange partier i Norge. Partiene går ofte i allianse med hverandre og former da en regjering. Den koalisjonen med partier som får majoritet former regjering. Det største partiet innenfor denne koalisjonen får som oftest statsministeren som leder regjeringa. Statsminister blir offisielt utnevnt av kongen, den formelle lederen av regjeringa. Kongen har derimot ikke noe politisk makt i Norge.
I Norge heter parlamentet vårt Stortinget. De har ansvaret for å lage nye lover i Norge. Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt justerer seg hvert åttende år, slik at det skal ta hensyn til befolkningsvekst og fraflytting. Det er valg for Stortinget hvert fjerde år og da kan alle byttes ut. Norge har ett valgsystem som gjør at vi har mange partier. De som vinner Stortingsvalget får også mulighet til å forme regjering, så det er ikke separate valg for regjering og Storting i Norge. Likevel har vi separate valg for Stortinget og kommuner og fylkeskommuner, altså det regionale og lokale nivået. Likevel er Norge en enhetsstat som vil si at kommuner og fylkeskommuner bare har makt i den grad Stortinget gir dem makt. I forbundsstater som Tyskland og USA har statene ofte egne grunnlover og egen makt. I Norge er all makt samla nasjonalt.
Domstolene i Norge er delt mellom alminnelige domstoler og særdomstoler, eller domstoler for spesielle saker. De alminnelige domstolene består av tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett som er den øverste institusjonen for domstolene i Norge. Tingretten er den første domstolen. Det er der de fleste saker havner først. Det er det mest lokale nivået i Norge. Lagmannsretten er over tingretten. De har ansvar for ett større område og kan overkjøre tingretten. Øverst er Høyesteretten. Den består av 19 dommere og én justitiarius som er lederen for domstolen. Det er veldig få saker som kommer helt til Høyesteretten. De kan ta opp sivile saker, straffesaker, forvaltningssaker og grunnlovssaker. De kan altså dømme i mye forskjellig, ikke bare grunnlovsspørsmål. Det er ikke valg for høyesterettsdommere, men kandidater blir plukket ut, intervjua og blir deretter utnevnte av kongen sammen med regjeringa.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/36-kildekritikk-og-fake-news
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Først og fremst må vi si hva kildekritikk er. Så, la oss begynne med å definere hva kildekritikk er. Kildekritikk vil si å vurdere hvor troverdig en kilde er. Troverdig betyr om man kan stole på kilden eller ikke. Kilden kan være alt fra en tekst, for eksempel er avisartikkel, en podcastepisode, en tale, altså veldig mye forskjellig. Kildekritikk kan man bruke til å vurdere hvor troverdig noe eller noen er. Det er viktig å være kritisk til alt som prøver å gi oss informasjon. I samfunnet vi lever i nå i dag er det så mye informasjon overalt. På internett finnes det veldig mye informasjon. Man kan finne ut så utrolig mye om alt mulig. Problemet er at mye av denne informasjonen rett og slett ikke stemmer. Vi drukner i «fake news», altså det er helt utrolig mye falske nyheter på nettet og rundt oss. Dette gjør det ekstra viktig med god kildekritikk for å beskytte oss selv og andre mot falsk informasjon.
Det er svært viktig med kildekritikk i vårt digitale samfunn. Da er det ekstra skummelt at det er mange som ikke helt vet hva god kildekritikk innebærer. For eksempel har forskere i et nytt forskningsprosjekt på norske 8. klassinger funnet ut at norske 15-åringer har mindre kjennskap til god kildekritikk enn danske og svenske skoleelever på samme alder. Norske elever er dårligere til å vurdere om en tekst er troverdig eller ikke, og begrunner sjeldent sine synspunkter for hvorfor en tekst eventuelt er til å stole på eller ikke. Norske elever ligger likevel ca. på OECD gjennomsnittet på kildekritikk. OECD er en samlebetegnelse på flere av de mest utvikla landene i verden. Dette vil si at 15-åringer generelt har ganske dårlig kildekritikk. 15-åringer er generelt ganske mye på nettet og bør derfor lære mye mer om kildekritikk på skolen. God kildekritikk og evne til kritisk tekning er noen av de viktigste egenskapene man kan ha i et moderne samfunn.
Jeg tenkte derfor å se litt mer på kildekritikk. Hvordan kan man vurdere om en kilde er troverdig eller ikke? 5G-nettverksutbygging fører til korona. Globaloppvarming er oppfunnet av Kina for å svekke USA. Månelandingen fant aldri sted, men var iscenesatt av amerikanerne. Epler er kjempefarlig for helsa di. Dette er flere konspirasjoner som overraskende mange tror på. Nettsteder som Facebook har fylt sidene til ulike folk med falske nyheter og tull.
Flere konspirasjonsteorier som rett og slett ikke stemmer florerer på Facebook. Florere betyr at de er overalt der. Facebook lager også ekkokamre for folk. Det vil si at de gir deg bare informasjon som du allerede tror på. For eksempel kan nettstedet gi deg masse informasjon om hvorfor global oppvarming ikke stemmer dersom du allerede tror at global oppvarming bare er tull. Altså forsterker den meningene mange folk allerede har, og dette er farlig for et demokrati. Vi må tåre å utfordre våre egne meninger. Her er kildekritikk svært viktig! Så la oss se litt mer på hva god kildekritikk er.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/86-den-engelske-trusselen-pa-norske-universitet
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Eg hugsar det godt. Det var i eit historiefag om krossfararar. All pensumet var på engelsk, alle faguttrykka på engelsk. Då eksamenen kom hadde eg valet om å skriva den på norsk eller på engelsk. Alle faguttrykka var på engelsk. Det var berre lettare å gjera det på engelsk. Så i eit fag undervist av norske professorar på ein eksamen som skulle rettast av nordmenn, der skreiv eg på engelsk og ikkje på norsk. Engelsk er eit trugsmål for norsk på norske universitet. Det er eit problem at engelsk tek meir og meir over på kostnad av norsk på universiteta. Min eigen erfaring på eit norsk universitet visar også dette. Mesteparten av bøkene og artiklane eg les er på engelsk. Mykje av undervisinga skjer på engelsk. Eg har skrive mange eksamenar på engelsk. Er dette eit problem?
Engelsk blir meir og meir vanleg på norske universitet. Det er viktig å kunne engelsk for å studera i Noreg. Faktisk er det viktig å kunne engelsk sjølv om ein studerer fag som blir underviste på norsk. Mange er redde for at dette kan svekka posisjonen til norsk på lang sikt. For eksempel kan det gjera det vanskelegare å utvikla eit fagspråk på norsk om norsk ikkje blir brukt på universiteta. Universiteta har eit viktig ansvar når det kjem til å utvikla eit norsk fagspråk i ulike spesialitetar. Om me mistar det så kjem også norsk til å bli eit fattigare språk. Difor er det heilt essensielt at me tek vare på norsk som eit universitetsspråk.
Men kva er problemet då? Kvifor ikkje berre gjer det? Det er komplisert. Grunnen til det er at universiteta stadig blir meir og meir globale. Universiteta i Noreg ynskjer å tiltrekka forskarar og studentar frå heile verda. Globaliseringa av universiteta vil naturlegvis også gjera at det globale språket engelsk får ein viktigare posisjon i norske universitet. I tillegg skjer veldig mykje av forskinga på ulike fagfelt rundt omkring i verda på engelsk. Dette er ein veldig stor styrke ettersom det då blir lettare å samarbeida på tvers av landegrenser. Det blir då lettare for ein frå Noreg å samarbeida med nokon frå Argentina, sjølv om ingen snakkar den andre sitt språk. Likevel er det også eit problem at det kan svekka posisjonen til norsk i forsking og i universiteta.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Eventyret begynner med å presentere de tre bukkene. En bukk er en geitebukk. Det er et dyr som ligner mye på en sau, men de har litt større horn. Disse tre bukkene skal til seters for å gjøre seg feite. Seter er et område som dyra beiter på, altså spiser gress på, om sommeren. For å komme til seters, så må de krysse ei bro. Under broa er det et stort troll med ei nese så lang som et kosteskaft. Et kosteskaft er håndtaket på en kost som man bruker til å vaske gulvet.
Først prøver den minste bukken å krysse broa. Den tripper over brua. Å trippe vil si å gå med veldig lette skritt. Troller kommer opp og truer bukken, men den klarer å lure seg unna. Den sier at trollet bare må vente på den mellomste bukken som snart kommer. Trollet ønsker kanskje heller å spise den større bukken, så han lar den minste bukken gå over broa. I denne delen står det at den minste bukken var så «tynn og fin i målet». Målet betyr her språket, altså i måten den snakka på.
Og slik ender eventyret. Den store bukken er den siste til å krysse. Den tripper ikke på broa, men tramper siden den er så stor. Å trampe betyr å gå med veldig tunge skritt. Det står at den store bukken kommer «rett som det var». Denne frasen betyr at den kom veldig plutselig. Den store bukken er den eneste av bukkene som ikke er redd for trollet. Den store bukken har to store horn, eller «spjut» som den sier selv. Spjut er det samme som spyd. Bukken stikker ut øynene til trollet og stanger den utfor fossen. Han dreper altså trollet. Og slik ender det altså. De tre bukkene kan endelig spise seg store og feite på gress på seteren.
Eventyret er veldig typisk for Norge. Det finnes noen få eksempel på denne eventyrtypen i Sverige, Ungarn og India, men det finnes ikke mange slike utenfor Norge. Eventyret har sitt opphav i seterkulturen i Norge. I Norge var det vanlig å ta dyra oppi naturområder for at de kunne spise gress. Dette skjedde på våren. Før det var dyra sultefora. Sultefora vil si at man ga dyra akkurat nok til å overleve, men de var veldig svake når de kom til seteren på våren. De var altså veldig, veldig sultne. Dette gjelder nok også for de tre bukkene i eventyret. Det er altså ikke tilfeldig at de skal til seters for å gjøre seg feite.
-
Bergenstesten: https://www.folkeuniversitetet.no/Artikler/Spraaktester/Test-i-norsk-hoeyere-nivaa-Bergenstesten
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/71-bergenstesten
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Bergenstesten er en test for høyere nivå i norsk. Det vil si norskferdigheter på B2 og C1 nivå. Jeg har hørt at denne testen er vanskelig og at det krever høye norskferdigheter, men jeg kan ikke så veldig mye om testen selv. Likevel tenkte jeg at vi kunne snakke litt om testen i denne episoden. Jeg har lest meg litt opp på hva testen innebærer og tenkte at vi kunne snakke litt om det sammen. Altså, hvordan testen fungerer, hvilke deler den består av og kanskje noen tips på hvordan man kan forberede seg. Jeg må likevel bare understreke at jeg ikke selv har noen personlig erfaring med testen, så ta det jeg sier med ei klype salt. «Å ta noe med ei klype salt» er en idiomatisk frase på norsk som betyr at man må være kritisk til det man sier, og man bruker det gjerne når man ikke er helt sikker på det man sier.
Bergenstesten er altså en test for B2 og C1 og blir organisert av Folkeuniversitet. Folkeuniversitet er Norges eldste og største studieforbund som er en organisasjon som har ansvaret for voksenopplæring. Folkeuniversitetet har diverse kurs om pensum på videregående og universitets- og høyskolenivå i Norge. I tillegg driver de opplæring i språk, yrkesfag og data. De har altså mye mer enn bare bergenstesten. Det viktigste for dere å vite er at det er en anerkjent og seriøs organisasjon som organiserer denne testen. Bergenstesten vil altså bli tatt seriøst av norske arbeidsgivere. Det viser at dere kan norsk på et høyt nivå.
Bergenstesten består av to hoveddeler: Skriftlig og muntlig. Den skriftlige består av fem delprøver delt i to omganger. I første omgang gjør man delprøve 1, 2 og 3. Delprøve 1 tester leseforståelse, delprøve 2 tester lytteforståelse og delprøve 3 handler om å skrive referat. Denne første omgangen tar 2,5 time. Deretter får man en pause på 30 minutter, så begynner delprøve 4 som er 30 oppgaver om grammatikk, ord og uttrykk. Siste del, delprøve 5, handler om å skrive et essay ved å velge ett av to emner. Denne andre omgangen varer like lenge som den første, 2,5 time til sammen. Dette er den skriftlige delen. I tillegg er det en muntlig del. Den består av tre forskjellige delprøver og tar omtrent 15 til 20 minutter.
Vi skal se nærmere på hver del senere i episoden. Først vil jeg bare si at alle delene må være bestått for at bergenstesten skal bli bestått. Det vil si at man må få minimum tilsvarende B2 nivå på alle delprøvene. Dersom man får B1 på én av delprøvene så stryker man, selv om man har C2 nivå på alle de andre. Man må altså minimum ha B2 på alle delene. Dersom man stryker på én av delprøvene må man ta hele testen på ny. Det er altså ikke mulig å ta opp bare én av delprøvene. Dette gjør at bergenstesten er ganske vanskelig ettersom man må minst ha B2 i alle deltestene.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/82-oljefondet
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Oljefondet er det største og mest verdifulle fondet i verden. Akkurat nå, den fjerde september 2021, er fondet verdt over 12,000 milliarder kroner, eller 12 billioner om du vil. Det er altså 12*1012. På godt norsk: Utrolig mye penger! Fondet er eid av den norske staten som oppretta det i 1990 under navnet Statens petroleumsfond. Grunnen til dette var at det blei oppretta for å hindre at oljepengene skulle skape ubalanse i norsk økonomi. Olje kan ofte skape ubalanse i land med mindre økonomier ettersom det da blir en for stor del av BNPen over en for kort tidsperiode. Dette blir ofte kalt for hollandsk syke og betyr at en naturressurs tar fullstendig over økonomien i et land. For å unngå dette oppretta den norske stat en fond for å investere oljepenger i utlandet. Slik skulle man unngå hollandsk syke.
Statens petroleumsfond blei oppretta i 1990, men det blei ikke opparbeida kapital i fondet før i 1996. Grunnen til dette var at statsbudsjettet blei gjort opp med underskudd. Det vil si at den norske staten brukte mer penger enn de fikk inn. For å dekke dette måtte de bruke oljepenger, og derfor blei det ikke satt inn penger i fondet før i 1996. Fondet vokste likevel kjapt etter 1996. I løpet av de første 20 årene, altså fra 1996 til 2016, blei det overført 3,500 milliarder kroner til fondet. Fondet er altså mye større enn det man bare har satt inn fra oljeinntekt. Det blei overført 3,500 milliarder kroner over 20år, men på denne perioden var fondet verdt 7,500 milliarder kroner. I dag er det verdt hele 12,000 milliarder kroner. Det er så høye summer at det nesten ikke går an å se for seg hvor mye penger det er!
-
Fjerde episode handler om kropp! Hva vet du egentlig om kvinners underliv? Eller om kvinnehjertet? Vi snakker med forskerne Eva Gerdts og Gunn Engelsrud om kjønn i helseforskning, og spør hvorfor kvinners kropper har blitt nedprioritert innen medisinsk forskning. Nina Brochmann snakker om sin bok Gleden med skjeden, diskuterer hvilket kroppsfokus som dominerer media med samfunnsdebattant Susanne Kaluza. I tillegg kommer Luca Dalen Espseth for å snakke om transpersoners helseutfordringer.Podkasten er produsert av Kilden kjønnsforskning.no og Agenda Magasin.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvordan fremstilles kvinner og menn i norske medier? Og hvem har definisjonsmakta? I andre episode av Kjønnsavdelingen utforsker vi likestillingsutfordringene i media. Medieforsker Elisabeth Eide forklarer kjønnsforskjellene i media, mens Aina Landsverk Hagen forteller om sin forskning på netthets av journalister og bloggere. Marta Breen og Ronja Perez Møystad deler sine erfaringer som feministiske stemmer i offentligheten, og leder i Skeiv Verden Nora Mehsen kritiserer et blendahvitt og heteronormativt mediebilde.Podkasten er produsert av Kilden kjønnsforskning.no og Agenda Magasin
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Interseksjonalitet har blitt et sentralt begrep i forskning, politikk og feministisk aktivisme. Det brukes for å forstå kompleks diskriminering, men hva betyr det egentlig? I episode 16 utforsker vi hva et interseksjonelt perspektiv innebærer. Kjønnsforsker Berit Gullikstad forklarer hvordan begrepet fant veien fra USA til norsk forskning og politikk. Queerforsker Janne Bromseth og aktivist og artist Nosizwe Baqwa diskuterer hvordan interseksjonell feminisme fungerer i praksis.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Om folk, fe og forteljarkunst i fjordafylket.
Mellom bakkar og berg tek konsekvensane av regionreforma, og reiser til Vik i Sogn for å treffe forfattar, lærar, bussjåfør og gammlalostentusiast Jens Brekke. Vi får servert historier frå Illustrert Tyleskap, som Brekke har gitt ut kvart år sidan 1996, og blir nærare kjend med Vik og våre nye samfylkingar. Jens er eit oppkomme av gode historier og smittande engasjement for munnleg forteljarkunst, og er den perfekte guide til fjordafylket for Mellom bakkar og berg-lyttarar.
Den 19. aorgangen av Illustrert Tyleskap kjem ut i november, med tyleskap ved Jens Brekke og illustrasjonar av Ola Bremnes. Skaff deg eit eksemplar: ring Heimastølen Forlag på tlf. +47 915 25 682 -
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/30-nynorsk/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
I Noreg har me to skriftstandardarar: Nynorsk og bokmål. For mange som byrjar å læra norsk kan nok dette vera litt forvirrande; er det to forskjellige språk? Er det to ulike dialekter? Kva er det folk i Noreg eigentleg snakkar? Kva for ein bør eg læra meg? De hugsar sikkert sjølv korleis det var å skulle byrja å læra norsk for så å finna ut kva nynorsk og bokmål var. Det aller vanlegaste for folk som lærar norsk er å læra seg bokmål. Derfor tenkte eg at me kunne sjå litt nærmare på skilnadane på dei to skriftspråka, spesielt med fokus på nynorsk.
La oss byrja med å svara på nokre av dei fundamentale, grunnleggjande spørsmåla om dei to skriftspråka.
Er det forskjellige språk? Nei. Nynorsk og bokmål er to ulike skriftstandardar av same språk. Dette vil seie at båe nynorsk og bokmål er like mykje norsk. Skilnaden mellom dei har meir med historia til språkutviklinga i Noreg å gjera. For å samanlikna med eit anna språk, kan ein seie at nynorsk og bokmål er som om det skulle ha vore to ulike måtar å skriva tysk på: Ein tysk som likna meir på slik dei snakkar i sør-Tyskland og ein annan som liknar meir på slik dei snakkar i nord-Tyskland.
Så dette tar meg til neste spørsmål: Er det to ulike dialekter? Nei. Nynorsk og bokmål er skriftstandardar; det er måtar å skriva norsk på. Folk har si eiga dialekt som kan likna på eit av skriftspråka, men det er ingen som seier at dei snakkar nynorsk eller bokmål. Me snakkar dialekt. Så sjølv om mange på austlandet, særleg rundt Oslo, snakkar ganske likt bokmål, er det nokre skilnadar.
Og dette svarer også på det neste spørsmålet: Kva er det folk i Noreg snakkar? Me snakkar ikkje eit av skriftspråka; me snakkar dialekt.
Men kva for eit av skriftspråka blir mest brukt i Noreg? Bokmål er mykje vanlegare og større enn nynorsk. Ca. 85-90% av norske skuleelevar har bokmål som sitt hovudskriftmål. Dette vil seie at berre 10-15% av nordmenn har nynorsk som hovudmål. Altså er det 500 000 til 750 000 i Noreg som har nynorsk som sitt hovudmål, medan dei andre har bokmål. Dette er også grunnen til at dei aller fleste som lærar norsk lærar seg bokmål. Likevel er det ikkje slik at nynorsk ikkje blir brukt. NRK, den norske statsavisa og TV-kanalen, bruker båe nynorsk og bokmål. I tillegg finnes det fleire forfattarar i Noreg som skriv på nynorsk. Sjølv om nynorsk er mindre enn bokmål, er det mange som brukar det og er glad i nynorsk.
-
Epost: [email protected]
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/25-hvorfor-laere-norsk/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære et språk som bare blir snakket av fem millioner mennesker? Hvorfor lære et språk der alle kan engelsk? Disse spørsmålene har du nok utvilsomt stilt deg selv til tider. I begynnelser når man lærer et språk er alt gøy, spennende og nytt. Motivasjonen er på topp og man gleder seg til å fortsette å lære språket. I tillegg føles det ut som framgangen kommer så kjapt – det føles ut som man forbedrer seg hver dag. Denne fasen, la oss kalle det for forelskelsesfasen, varer ikke lenge. Jeg har selv kjent på denne følelsen av å være tiltrukket av et språk, gjerne fordi det høres kult ut. Likevel varer ikke denne første fasen veldig lenge – noen dager eller maks noen uker. Hva er det som får noen til å fortsette?
Ettersom dere hører på denne podcasten antar jeg at dere allerede har nådd et ganske høyt nivå i norsk. Da lurer jeg på, hvorfor lærer dere norsk? Hva er det som har fått dere til å komme så langt i norsklæringen? Hva er motivasjonen deres for å lære norsk? I denne episoden tenkte jeg vi kunne gå igjennom noen generelle grunner til å lære norsk. Kanskje det kan hjelpe dere å bli forelsket i språket på nytt igjen? Uansett kan det være motiverende å høre for dere som allerede kan en god del om norsk. Likevel er dette bare generelle grunner. De beste grunnene kommer fra individene, fra det personlige, altså, fra dere! Men la oss sette i gang og se på noen generelle grunner til å lære norsk.
For å bo i Norge
Mange vil si at norsk egentlig ikke er et nyttig språk å lære. Det er få som snakker norsk, bare fem millioner. Jeg vil tro det er veldig få bedrifter og selskaper som ser spesifikt etter personer som kan norsk, slik det kanskje er for kinesisk eller spansk. Personlig synes jeg derimot at å lære et språk bare på grunn av at det er mange som snakker det er en ganske dårlig grunn til å lære det. For min del handler språklæring om interesse for kulturen og språket. Likevel finnes det en veldig god grunn til å lære norsk som handler om dens nytteverdi, altså hvor nyttig språket er. Dersom du har tenkt eller allerede bor i Norge, er det helt nødvendig at du lærer norsk!
Noen tenker kanskje at siden nordmenn kan engelsk, kan de bare bruke det. Da slipper de å lære seg norsk! Dette vil være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Å gjøre noen en bjørnetjeneste vil si at man gjør noe med velmente intensjoner, men at resultatet blir noe negativt. Å ikke lære norsk dersom man skal bo i Norge er en dårlig idé. Det stemmer at de fleste i Norge kan snakke engelsk, men det er langt ifra alle som er komfortable med å snakke engelsk. Å snakke andre språk kan være skremmende, noe du selv sikkert har erfart. Det er lett å uttale noe feil, snakke med en tung aksent, gjøre grammatiske feil eller rett og slett ikke komme på et ord. Dette gjelder også for mange nordmenn som snakker engelsk.
-
E-mail: [email protected]
Teksten til episoden (transcript): https://laernorsknaa.com/1-myter-i-spraklaering/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Lær Norsk Nå! is a podcast to learn Norwegian. In this first episode we talk about language learning myths.
I denne epsioden snakker vi om fem myter knyttet til det å lære seg et språk.
1. Barn lærer språket problemfritt og lett.
2. Jo yngre man er, jo lettere lærer man språket.
3. Man må være intelligent for å lære seg språk.
4. Du må bo i et land hvor de snakker språket for å lære det.
5. Grammatikkstudier er det viktigste for å lære et språk.
