Afgespeeld
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/45-norske-juletradisjoner/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Mange juletradisjoner i Norge stammer fra 1800-tallet. At de stammer fra 1800-tallet betyr at de kommer fra den tida. I løpet av 1800-tallet skjedde det store endringer politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i Norge, akkurat som i mange andre europeiske land. Dette gjorde at mange gamle tradisjoner blei glemt, mens nye blei laga. Mange av juletradisjonene i Norge er egentlige importerte fra andre land. Det vil si at mange tradisjoner som vi i Norge tror er norske, egentlig kommer fra andre land. For eksempel kommer julekalendere, adventsstjerna, adventskrans og juletre alle fra Tyskland. I senere tid har også flere nordmenn tatt inn amerikanske juletradisjoner og tradisjoner fra andre land. Likevel har vi også tradisjoner som ikke er importerte, men som er mer spesielle for Norge.
I mange norske byer og bygder er det vanlig å ha spesielle julemarked med pyntegjenstander, julemat og julegodt og aktiviteter. Ofte er det veldig fint lagt til med pynt og julelys. I Trondheim har de ofte et slikt julemarked på torget i sentrum. Ellers er det vanlig å ei julegran i byene. I tillegg er det mange steder som organiserer juleteater eller julekonserter. På julekonsertene er det vanlig å spille de mest kjente norske og utenlandske julesangene.
Før jula er det også vanlig at mange bedrifter, foreninger og vennegjenger har julebord. Et julebord er en fest før jul der man spiser julemat og kanskje drikker vin eller noe annen alkoholholdig drikke. For bedrifter er det en mulighet til å gjøre noe koselig sammen med kollegaer før julaften. Mens vennegjenger kanskje har lyst til å ha en liten julefeiring sammen før de feirer selve julaften med familie.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/42-norront/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Dette var eit utdrag av «Voluspå», eit dikt om norrøne gudar og heltar skrive ned på 1200- og 1300-talet på Island, men forteljinga er nok mykje eldre. Teksten er skriven på norrønt. Norrønt er forfaren til språka snakka i Skandinavia i dag, altså norsk, svensk og dansk. Forfar vil seie den nokon stammar i frå, ofte veldig langt tilbake i tid. Norrønt er altså norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk frå 700-talet til 1400-talet. Ein kan samanlikna det med gammal-engelsk som er forfaren til moderne engelsk. I denne episoden skal me sjå nærmare på historia til norrønt. Det trur eg også kan hjelpa å forstå betre kor norsk kjem i frå.
Før norrønt igjen, snaka dei urnordisk i Noreg. Urnordisk var forfaren til norrønt, og ein kan seie at folk snakka urnordisk i Skandinavia frå 200 til 700. I Danmark, Noreg og Sverige har dei funne steinar med urnordisk på. Det er ikkje lange tekstar, men det gjer at me veit litt korleis det såg ut. Dette har hjelpt oss til å forstå betre språkhistoria til norrønt og andre germanske språk. Dei som budde i Skandinavia på denne tida brukte runealfabetet for å skriva ned tekstane. Runealfabetet er annleis enn det latinske alfabetet som moderne norsk blir skrive på. Norsk er i dag skrive med dei same bokstavane som engelsk, mens urnordisk nytta andre bokstavar.
-
Epost: [email protected]
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/41-soria-moria-slott-folkeeventyr/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Sissel Kyrkjebøs "Soria Moria": https://www.youtube.com/watch?v=slzWUkpXO9o&ab_channel=sisselfan
Flere folkeeventyr: http://folkeeventyr.no/
I denne episoden skal vi gå igjennom et av de mest kjente norske eventyrene, nemlig «Soria Moria slott». Eventyret ble skrevet ned på 1800-tallet, men er sannsynligvis mye eldre enn det. Alle nordmenn har hørt om Soria Moria, selv om de kanskje ikke vet akkurat hva det er. I 2019 kom «Askeladden 2» ut på kino i Norge. Filmen handler om Soria Moria slottet. Teodor Kittelsen, en kjent norsk maler, malte et av de mest kjente norske maleriene med dette eventyret som motiv. Det er dette maleriet jeg har brukt som bilde på denne episoden. Nå skal vi gå igjennom eventyret og jeg kommer til å stoppe opp og forklare vanskelige ord og uttrykk, i tillegg til å komme med en kjapp oppsummering for hver del. Først tenkte jeg å oppsummere hele eventyret.
Eventyret handler om Halvor som reiser ut med en skipper for å oppleve nye land. Etter en storm kommer de til et ukjent land. Halvor går rundt og utforsker. Til slutt kommer han til et slott der han finner ei prinsesse. Prinsessa ber Halvor om å gå ettersom det er et troll der, men Halvor er går ikke. Da får han beskjed om å drikke en drikk og ta et sverd som henger på veggen. Halvor tar sverdet og bruker det til å drepe trollet. Prinsessa blir veldig glad, men vil gjerne at Halvor også skal redde søstrene sine som er fanga i andre slott av andre troll. Halvor reiser til disse slottene og dreper trollene. Han redder alle prinsessene. Etter dette får han hjemlengsel, han vil gjerne reise hjem igjen for å se familien sin. Han får en ring av prinsessene, men de sier at han ikke må nevne dem ettersom han da ikke kan komme tilbake.
Halvor kommer hjem kledd i svært fine klær. Familien kjenner han først ikke igjen, men han sier så hvem han er. De blir svært overrasket og ønsker å vise ham til jentene i bygda. Halvor forteller disse jentene om prinsessene han har møtt, noe som gjør at prinsessene blir tryllet til stedet. Prinsessene tar ringen fra Halvor og forsvinner igjen. Siste del av eventyret handler om hvordan Halvor prøver å leite etter prinsessene og Soria Moria slott. Når ham kommer fram til slottet, ser han at det skal holdes et bryllup der. Han klarer å stoppe bryllupet og gifter seg da med en av prinsessene. Slik slutter eventyret. La oss høre det faktiske eventyret.
