Afleveringen
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Den franske filosofen René Girard er kjent for teoriene om mimetisk begjær og syndebukk-mekanismen. I dag løftes han frem både i MAGA-bevegelsen og i deler av Silicon Valley i USA. Men hvem var han egentlig, og hva gikk teoriene hans ut på? Vår gjest er Per-Bjørnar Grande, dosent ved Høgskulen på Vestlandet.
-
Milliardæren Vincent Bollorés sparking av Olivier Nora, forlagssjef i Grasset, har nylig skapt sjokkbølger i Frankrike. Hva er "Grasset-saken", hvem er Vincent Bolloré og hvilken innflytelse og ideologisk påvirkning har han i det franske medielandskapet? Vi diskuterer disse spørsmålene med Mikael Holter, journalist i Dagens Næringsliv.
-
Både den amerikanske og den franske grunnloven gir presidenten mye makt. Hva er den historiske bakgrunnen for dette? Misbruker presidentene Trump og Macron på noen måte den makta grunnloven har gitt dem? Denne episoden er et live-opptak av en samtale mellom Kjerstin Aukrust og Vårin Alme, seniorforsker ved Forvarets forskningsinstitutt, og kommentator ved nettstedet AmerikanskPolitikk.no. Opptaket ble gjort på Deichman Nordtvedt under Humaniorafestivalen i mars 2026.
-
Det franske kommunevalget er over, etter en spennende avgjørende valgomgang 22. mars i mange av Frankrikes største byer. Kjerstin og Franck oppsummerer valget og spør hva resultatene kan ha å si for presidentvalget neste år.
-
I anledning 50-årsdagen for Raymond Queneaus bortgang, ser vi nærmere på forfatterskapet hans og den litterære gruppen han grunnla, Oulipo. Hva kjennetegner Queneaus tekster? Hva er Oulipo? Og hvilken betydning har denne gruppen hatt i fransk litteratur? Vår gjest er forfatter og oversetter Thomas Lundbo.
-
Drapet på den 23 år gamle ytre høyre aktivisten Quentin Deranque i Lyon nylig har rystet Frankrike, skapt mye debatt og kan potensielt få store politiske konsekvenser, både for det kommende kommunevalget og for presidentvalget neste år. Franck og Kjerstin går gjennom saken i ukas episode.
-
Frankrike er et sentrum for kunst og kultur, og i denne episoden setter vi søkelyset på noen av de mange kunstmuseene som finnes i Paris. Louvre, Pompidou-senteret og Musée d’Orsay er kjente navn, men hvilke museer er virkelig verdt å få med seg når man besøker den franske hovedstaden? Finnes det noen skjulte perler? Med oss i studio har vi Sigrun Åsebø, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. NB! Episoden er tatt opp før innbruddet i Louvre, høsten 2025.
Se tekstalternativ til episoden.
-
I årets første episode tar vi en titt inn i spåkula og diskuterer hva 2026 kan bringe. Det er valgår i Frankrike, med kommunevalg i mars og senatsvalg i september. Vil oppkjøringen til presidentvalget til neste år foregå parallelt med økt ustabilitet og hyppigere regjeringsskifter? Vår gjest er forfatter og journalist Tove Gravdal.
Se tekstalternativ til episoden.
-
I år er det 10 år siden Parisavtalen ble signert, etter et intenst klimadiplomati fra det franske vertskapet. Hva har avtalen betydd, og hvilken rolle spiller Frankrike i dagens internasjonale klimapolitikk? Vår gjest er Elin Lerum Boasson, professor i statsvitenskap ved UiO.
-
Det norske arkitektkontoret Snøhetta har utmerket seg med en rekke prosjekter i Frankrike. Hva er det ved norsk arkitektur som appellerer til franskmenn? Hvilken betydning har Frankrike som kulturnasjon for Snøhetta? Vår gjest er Frank Denis Foray, arkitekt i Snøhetta og ansvarlig for flere av firmaets prosjekter i Frankrike.
-
Frankrike har mange kjente filosofer, hvorav de fleste er menn. Men det finnes også mange franske kvinnelige filosofer som har markert seg opp gjennom historien. I denne episoden snakker vi om to av dem, Germaine de Staël og Simone de Beauvoir, med Kristin Gjesdal, professor i filosofi.
-
I år er det ti år siden terrorangrepene i Paris 13. november 2015 som sjokkerte en hel verden. Hvordan bearbeider det franske samfunnet traumet, og hvordan minnes ofrene? Vår gjest er journalist og forfatter Vibeke Knoop Rachline.
-
Norge og Frankrike samarbeider på flere arenaer, bl.a. innenfor forskning. Hva kjennetegner det fransk-norske forskningssamarbeidet, og hvorfor bør norske forskere se til Frankrike? Vår gjest er sosiolog Marte Mangset, leder for Det norske universitetssenter i Paris.
-
Etter å ha gått av som statsminister 6.10 var Sébastien Lecornu tilbake i jobben fire dager etterpå. To dager senere var en «ny» regjering på plass, men hvor lenge holder den? Har Lecornu II noen sjanse til å overleve, eller vil den politiske krisen i Frankrike vedvare?
-
Live-episode! Europa er i krise – krig, voksende populisme og rystede allianser. Podkastene Tyskerne, Pod Britannia og Frankrike forklart møttes live i Fredrikstad for å snakke om forskjeller og felles utfordringer.
-
8. september ble François Bayrous regjering felt etter at han hadde bedt om Nasjonalforsamlingens tillit, og ikke fått den. Allerede dagen etter utnevnte president Macron en ny statsminister: Sébastien Lecornu. Hvem er Lecornu, og hva slags oppgave står han ovenfor? Og hvordan reagerer franskmenn flest på denne nye regjeringskrisen? Kjerstin og Geir gjør rede for situasjonen.
- Laat meer zien
