Afleveringen

  • Haddy Njie: Verdens stĂžrste fortellinger

    Haddy Njie: Verdens største fortellinger

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Fortellingene gir oss en pause fra dagens polariserte verden og minner oss om at folk i alle tider har levd, elsket og fryktet pÄ samme mÄte som vi gjÞr i dag.

    Til alle tider har mennesker fortalt hverandre historier om heltedĂ„der, svik og kjĂŠrlighet – historier som binder oss sammen pĂ„ tvers av tid, sted og kultur. I Verdens stĂžrste fortellinger gjendikter Haddy Njie sine favoritter blant eventyr, myter og sagn fra ulike epoker og kontinenter.


    Bli kjent med bĂžffelkvinnen fra Vest-Afrika, en Ăžrliten jente fra Japan, forelskede, franske riddere, fortvilede konger og modige mĂždre.


    I dette bokbadet og fortellerstunden inviteres voksne og store barn til en kveld fylt med magi, undring og verdens stĂžrste fortellinger med Haddy Njie i en samtale med journalist og programleder PĂ„l Plassen.


    Haddy Njie er artist, lĂ„tskriver, skuespiller, forfatter og programleder, kjent for sitt brede og engasjerende arbeid innen musikk, teater og TV. Hun har utgitt flere bĂžker for bĂ„de voksne og barn, ledet TV-aksjonen, Idrettsgallaen og Eurovision Song Contest, og gjenforteller i Verdens stĂžrste fortellinger eventyr, myter og sagn fra hele verden.


    PĂ„l Plassen er journalist og programleder, og en av NRKs folkekjĂŠre radioprofiler. Han har jobbet i NRK hele sitt voksne liv, og er nĂ„ programleder for Kompass pĂ„ NRK P2. Tidligere ledet han Norgesglasset.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Rima Iraki: Flukten fra Palestina – min norsk-palestinske familiehistorie

    Rima Iraki: Flukten fra Palestina – min norsk-palestinske familiehistorie

    · Litteraturhuset i Trondheim

    «De sa alltid at de skulle hjem igjen til Palestina. De skulle bare vÊre borte i noen uker, til det ble trygt.»

    Slik begynner historien som har preget Rima Iraki og hennes familie i over sytti Ă„r. I Flukten fra Palestina – min norsk-palestinske familiehistorie forteller hun for fĂžrste gang den gripende beretningen om tre generasjoner som stadig har mĂ„ttet flykte.


    Gjennom boka og samtalen med HĂ„kon HaugsbĂž fĂ„r vi et nĂŠrt mĂžte med storpolitikkens menneskelige konsekvenser. Iraki skriver med varme og presisjon om krig, tap og fordrivelse, men ogsĂ„ om hĂ„p, motstandskraft og det Ă„ finne hjem – bĂ„de i verden og i seg selv.


    Hvordan pÄvirker arven fra flukten identiteten til tredje generasjon? Hvordan forholder man seg til et «hjemland» man aldri har sett? Og hvordan kan journalistrollen brukes til Ä gi stemme til de som sjelden blir hÞrt?


    Velkommen til en kveld der det personlige og politiske mĂžtes i en fortelling som berĂžrer.


    Rima Iraki (f. 1982) er journalist og programleder, kjent fra Dagsrevyen og Urix pĂ„ NRK. Hun har ledet Festen etter fasten og mottok TV-prisen i 2021 for sitt klare og tydelige sprĂ„k i nyhetssendingene. I 2025 gĂ„r hun til stillingen som samfunnsredaktĂžr i Romerikes Blad.


    HĂ„kon HaugsbĂž er en av landets mest erfarne journalister og programledere, kjent fra Brennpunkt, Dagsrevyen og ForbrukerinspektĂžrene. Han har vĂŠrt leder for SKUP, presseoffiser i Kosovo og kommunikasjonssjef i Kirkens NĂždhjelp. HaugsbĂž er en engasjerende samtaleleder med evne til Ă„ fĂ„ fram det vesentlige i de store spĂžrsmĂ„lene.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Zijn er afleveringen die ontbreken?

    Klik hier om de feed te vernieuwen.

  • Åsne Seierstad: Ufred – Russland fra innsiden – Basta 2025

    Åsne Seierstad: Ufred – Russland fra innsiden – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    FĂ„ et unikt innblikk i vĂ„r store nabo i Ăžst nĂ„r sakprosafestivalen BASTA avsluttes med en samtale mellom Åsne Seierstad og Atle GrĂžnn, professor i slaviske sprĂ„k og internasjonal mester i sjakk.


    Gjennom nĂŠrmere tre Ă„r foretar Åsne Seierstad flere reiser i Russland. I sin nye bok Ufred – Russland fra innsiden tar hun oss med ut pĂ„ landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer sine soldater, og til storbyene, der folk gjĂžr hva de kan for at krigen ikke skal pĂ„virke hverdagen. PĂ„ reisene mĂžter hun bĂ„de dem som stĂžtter regimet, de likegyldige og de som kjemper imot. Hun flytter inn hos en bondekone, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med regimets forfulgte og trakasserte. Hvordan lever vanlige russere, og hvordan pĂ„virker krigen hverdagen?


    Åsne Seierstad er en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere. Bokhandleren i Kabul (2002) lĂ„ over et Ă„r pĂ„ bestselgerlistene til New York Times i USA og Sunday Times i Storbritannia. To sĂžstre (2016), ble kĂ„ret til en av Skandinavias ti beste sakprosabĂžker etter Ă„r 2000, og hun mottok Brageprisen for denne. Ufred – Russland fra innsiden er hennes niende bok.


    Atle GrĂžnn er professor i slaviske sprĂ„k, internasjonal sjakkmester og tidligere sjakkekspert i NRK. Han har besĂžkt Russland flere titalls ganger. Han har blant annet skrevet bĂžkene Sjakken som var (2023) og Sjakken eller livet (2017).

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Syver – kampen mot barnedemens – Basta 2025

    Syver – kampen mot barnedemens – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Team PÞlsa ga vinger til en folkespleis som samlet inn over 20 millioner kroner til forskning pÄ barnedemens. Det tente hÄpet om en fremtid for Syver og andre med barnedemens. Hjerneforsker Magnar BjÞrÄs jakter pÄ en kur, men kjemper mot klokka.


    Til sakprosafestivalen Basta kommer Syvers pappa Øyvind Blindheim, Magnar BjĂžrĂ„s og Guro Kulset MerakerĂ„s, forfatter av boken Syver – Kampen mot barnedemens. Sammen skal de snakke om sykdommen som slynget familien inn i et stummende mĂžrke, og om hvordan Ă„penheten om sykdommen har skapt en ny virkelighet. «En usynlig sykdom forblir en uslĂ„elig sykdom» sier Øyvind Blindheim, og mener med dette at synlighet er veien til mer forskning. Mye tyder pĂ„ at han har rett, men hva har det kostet Syver Ă„ gi sykdommen et ansikt og involvere «hele Norge» i kampen mot barnedemens?


    Pappa Øyvind forteller om tida fÞr, under og etter Team PÞlsa. Forsker Magnar BjÞrÄs og forfatter Guro Kulset MerakerÄs vil fortelle hvordan genterapi kan kurere sjeldne, genetiske sykdommer. De vil ogsÄ snakke om hvordan litteratur kan gjÞre forskningsformidling tilgjengelig, forstÄelig og spennende. Samtalen ledes av Aagot Opheim.


    Øyvind Blindheim er fĂžrst og fremst pappa, men ogsĂ„ lĂŠrer og MOT-coach. Sammen med Syver kjemper han for Ă„ gjĂžre barnedemens mer kjent.


    Magnar BjĂžrĂ„s er professor i molekylĂŠr medisin ved NTNU og UiO. Han leder en forskningsgruppe som jobber for Ă„ finne en kur mot barndedemens.


    Guro Kulset MerakerĂ„s er journalist og forfatter av flere kritikerroste bĂžker. I 2024 mottok hun NTNUs litteraturpris for boka Moria – PĂ„ innsiden av Europas stĂžrste flyktningleir. Denne hĂžsten er hun aktuell med boka Syver – kampen mot barnedemens (2025).


    Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med sĂŠrlig ansvar for hĂžyere utdanning og forskning.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Tore StrĂžmĂžy: PĂ„ sporet av et liv – Basta 2025

    Tore Strømøy: På sporet av et liv – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    I sin bok “PĂ„ sporet av et liv” forteller Tore StrĂžmĂžy, for fĂžrste gang helt Ă„pent og ĂŠrlig, om sin versjon av det som skjedde etter lanseringen av den mye omtalte dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt». Historien han hadde jobbet med i nĂŠrmere ti Ă„r skulle vĂŠre karrierens hĂžydepunkt. Det hele endte med langtidssykemelding og en utrettelig jakt pĂ„ et svar. Hvordan endte det her


    HĂžr historien om Norgesmesteren i kappgang, som endte opp med Ă„ lage Norges mest sette tv-program Ă„r etter Ă„r, til tross for stadig kritikk fra anmelderne. Hva har drevet ham i alle disse Ă„rene? Hvor kommer engasjementet fra?


    «Journalistikk er ikke objektivt. Det handler om Ä ta de svakes side», sier Tore selv. PÄ sakprosafestivalen Basta mÞter du ham i samtale med journalist Øyvind André Haram.


    Tore StrĂžmĂžy er journalist, programleder og forfatter. Han er spesielt kjent fra TV-serien Tore pĂ„ sporet. Denne hĂžsten er han aktuell med boka PĂ„ sporet av et liv – min historie.


    Øyvind AndrĂ© Haram er journalist og har ledet en rekke samtaler pĂ„ Litteraturhuset i Trondheim.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Jenny Hval: Scenemennesket – Basta 2025

    Jenny Hval: Scenemennesket – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    I Scenemennesket skriver Jenny Hval med utgangspunkt i sitt eget liv pÄ scenen gjennom mer enn 25 Är. Hun balanserer fritt og oppfinnsomt mellom essay og memoar, erfaring og tenkning i en bok som handler om liv og kunst, om lytter og utÞver, om undergrunn, kunst, popmusikk og politikk.


    Hvem er mennesket pÄ scenen nÄr det mennesket er en «artist», en som alltid blir konfrontert med og identifisert gjennom sin egen kropp, sitt eget navn, sitt kjÞnn og sin egen synlighet? PÄ en ofte overraskende og original mÄte trekker Hval linjer fra konkrete erfaringer med scenisk og kompositorisk arbeid til hendelser fra eget liv som har hatt innvirkning pÄ kunstneriske valg og pÄ hva slags karakter hun har kunnet gestalte pÄ scenen.


    Denne samtalen ledes av journalist Anne Dorte LunÄs.


    Jenny Hval (f. 1980) har siden begynnelsen av 2000-tallet vĂŠrt aktiv i det norske kunstlivet som musiker, artist og forfatter. Hun har i hele sin karriere oppholdt seg mellom undergrunnen og popmusikken, litteraturen og musikken, samtidig som hun har virket vel sĂ„ mye i utlandet som i Norge. Hval har utgitt til sammen Ă„tte musikkalbum som soloartist og tre skjĂžnnlitterĂŠre bĂžker: Perlebryggeriet (2009), Inn i ansiktet (2012) og Ă… hate Gud (2018).


    Anne Dorte LunĂ„s er journalist i Adresseavisen og for tiden aktuell med podkasten “Anne Dorte &”. I 2024 vant hun den trĂžnderske journalistprisen for podkasten “RĂ„tt Parti”, som handler om maktspillet i Arbeiderpartiet i Trondheim.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Skandinavisme og nordisk samarbeid – Basta 2025

    Skandinavisme og nordisk samarbeid – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    I denne samtalen trekker historikerne og forfatterne Ruth Hemstad og Morten Nordhagen Ottosen linjene fra 1800-tallets skandinavisme til dagens nordiske samarbeid.


    Interessen for det felles nordiske har alltid gĂ„tt i bĂžlger og ikke minst blitt pĂ„virket av internasjonale forhold, der ytre trusler har styrket samholdet i Norden. Hvorfor har kulturelt og praktisk skandinavisk samarbeid historisk sett framstĂ„tt som vellykket, mens forsĂžk pĂ„ politisk integrasjon og militĂŠrt samarbeid har vĂŠrt mislykket? I hvilken grad foranlediget skandinavismen dagens nordiske samarbeid, og hvorvidt er dagens sikkerhetspolitiske situasjon en mulighet eller en ulempe for et nordisk samarbeid?

    Samtalen ledes av Anne Engelst NĂžrgaard.


    Ruth Hemstad er forsker I i historie ved Nasjonalbiblioteket og forsker ved Universitetet i Oslo.


    Morten Nordhagen Ottosen er fĂžrsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo og forfatter av en rekke bĂžker som tematiserer skandinaviske forsĂžk pĂ„ samling i et krigspreget Europa.


    Anne Engelst NĂžrgaard er fĂžrsteamanuensis i historie ved NTNU. For tiden leder hun et forskningsprosjekt som undersĂžker underskriftskampanjens historie i Norge og Skandinavia.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Da internett kom til Norge – Basta 2025

    Da internett kom til Norge – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Gjennom gamle dagboknotater og intervjuer med venner, kjĂŠrester og fagfolk forteller Anne Gunn Halvorsen historien om da internett kom til Norge. Dette er en unik epoke i norsk mediehistorie, om da samfunnshierarkiet ble snudd opp ned. Mitt internett – dĂ„ www kom til Noreg er en fortelling om da barn og unge ble superbrukerne av teknologi, uten at foreldrene visste hva barna holdt pĂ„ med.


    Hva har konsekvensene vÊrt? Og er det i det hele tatt mulig Ä lÞsrive seg fra skjermen i vÄr digitale tidsalder?


    I denne samtalen mĂžter vi forfatter Anne Gunn Halvorsen i samtale med journalist og programleder Sven Bisgaard Sundet og forsker Beate Hygen.


    Anne Gunn Halvorsen er forfatter og journalist. Hun har blant annet skrevet serien Halve kongeriket, hvor den fĂžrste romanen ble adaptert til Netflix-produksjonen Royalteen. I 2025 utkom hennes siste bok Mitt internett – dĂ„ www kom til Noreg


    Beate Hygen er forsker ved NTNU Samfunnsforskning. De siste Ă„rene har forskningen hennes pĂ„ barn, unge og gaming vĂŠrt mest fremtredende, hvor spillavhengighet, sosial kompetanse og selvtillit har vĂŠrt fokusomrĂ„der.


    Sven Bisgaard Sundet er journalist og programleder i radioprogrammet Heia fotball. I den siste tiden er han kjent for serien Avlogga. I serien levde han et Ă„r uten smarttelefon, noe han fortsatt klarer seg uten.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Har landet vĂ„rt fĂ„tt for mange rike? – Basta 2025

    Har landet vårt fått for mange rike? – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Antallet milliardÊrer i Norge vokser for hvert Är, og de rike gir enorme pengegaver til partiene pÄ hÞyresida. I USA heies president Donald Trump fram av landets rikeste nÄr han gyver lÞs pÄ offentlig velferd og pengebruk. Over hele verden ser vi et ytre hÞyre pÄ frammarsj. Det er en kamp om verdiene som pÄgÄr nÄ.


    Ola Innsets bok Kampen om verdiene tar et oppgjĂžr med myten om at de velstĂ„ende skaper verdiene, mens velferdsstaten bruker dem opp. Innset pĂ„stĂ„r at Norge ikke fĂžrst og fremst er «landet som ble for rikt». Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fĂ„tt for mange rike og for stor ulikhet. Dette truer den viktigste verdien vi har: menneskene landet vĂ„rt bestĂ„r av, og fellesskapet mellom dem.


    I denne samtalen mÞter du forfatter og historiker Ola Innset og professor i samfunnsÞkonomi Karl Ove Moene. Samtalen ledes av journalist Jo SkÄrderud.


    Karl Ove Moene (f. 1949) er professor i samfunnsĂžkonomi ved Universitetet i Oslo, og er en av landets fremste samfunnsĂžkonomer og samfunnsdebattanter.


    Ola Innset (f. 1985) er historiker og forfatter av bĂ„de sakprosa og skjĂžnnlitteratur. Han er ansatt som postdoktorstipendiat ved Senter for nĂŠringslivshistorie pĂ„ HandelshĂžyskolen BI. Kampen om verdiene: om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike (2025) er hans siste utgivelse.


    Jo SkĂ„rderud (f. 1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen Surjournalist.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • En samtale om morskap – med Oda Weider-Krog og Kristin Valla – Basta 2025

    En samtale om morskap – med Oda Weider-Krog og Kristin Valla – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Hvor mange timer ammes egentlig et barn? Finnes det andre mĂždre der ute som ogsĂ„ lengter etter egentid og sĂžvn? Med varme og humor forteller hun om den fĂžrste tiden som nybakt mamma, om amming og melkespreng, bleieskift og endelĂžse vĂ„kenetter, om ensomhet, savn og tvil, forelskelse og bunnlĂžs kjĂŠrlighet – alle disse dyrebare Ăžyeblikkene og de kaotiske fĂžlelsene som fĂžlger med det Ă„ bli mamma.


    «NÄr et barn blir fÞdt, fÞdes ogsÄ en mor. Inn i en helt ny hverdag, et helt nytt liv. Hun kastes inn i en tilvÊrelse det er umulig Ä forberede seg pÄ i forkant. Det er som om det settes en strek i livet, en skillelinje mellom fÞr og nÄ. NÄ stÄr jeg pÄ den andre siden, i den nye hverdagen, med et barn, mitt barn, vÄr datter, i armene. Jeg kjenner ikke meg selv igjen, hverken pÄ utsiden eller inni».


    Vi mĂžter Oda Weider-Krog til en samtale om morskap, med forfatter og journalist Kristin Valla.


    Oda Weider-Krog er utdannet pedagog og fargerĂ„dgiver. Hun er mor til to barn og driver den populĂŠre podkasten Familieliv som har over 30 000 lyttere hver mĂ„ned. Hun

    debuterte med boka Ă… bli mamma i 2022, og er for tiden aktuell med boka Barnehagestart.


    Kristin Valla er forfatter og utdannet journalist. Hun har tidligere vĂŠrt redaktĂžr for Aftenpostens kulturmagasin og debuterte som skjĂžnnlitterĂŠr forfatter med romanen Muskat i 2000. Hun er for tiden aktuell som redaktĂžr i magasinet Ajour og med boka Egne steder som ble utgitt i 2023.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Psykoanalysens betydning for norsk litteratur og kultur – Basta 2025

    Psykoanalysens betydning for norsk litteratur og kultur – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Under fÞrste verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien, hvor han ble legestudent og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom ogsÄ professor Harald Schjelderup hit for Ä lÊre psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget etterhvert hele verden, men de politiske spenningene var Þkende, og kampen mellom sidene var sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tysksprÄklige landene. Etter Hitlers maktovertakelse ble Reich invitert til Norge av Schjelderup. Her skulle han bli i fem dramatiske Är.


    Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen.


    Bli med nÄr HÄvard Friis Nilsen og Cecilie Arentz-Hansen samtaler om psykoanalysen i Norge.


    HĂ„vard Friis Nilsen (f. 1969) er professor og forfatter. Han har undervist ved Sigmund Freud UniversitĂ€t i Wien og har bidratt i flere internasjonale antologier og tidsskrifter. Han har forelest om psykologiens historie i blant annet Wien, New York og Cambridge. I 2024 ga han ut boka Du mĂ„ ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge.


    Cecilie Arentz-Hansen (f. 1963) er spesialist i psykiatri og overlege ved Oslo universitetssykehus. Hun er forfatter og har gitt ut flere sakprosabĂžker. Sammen med flere grunnla hun helsenettstedet lommelegen.no.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Hva vi levende kan lĂŠre av de dĂžde – Basta 2025

    Hva vi levende kan lære av de døde – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    I boka Hva vi levende kan lĂŠre av de dĂžde (2025) tar Gravensteen oss med gjennom det som skjer pĂ„ dĂždsleiet, ved liksyning, i forrĂ„tnelsen, under kremasjon, pĂ„ disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg forteller hun om legevitenskapens historie, og om hvordan undersĂžkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin.


    Hva betyr dÞden for livet, og hva foregÄr egentlig inne i en obduksjonssal? Er det mulig Ä unngÄ dÞden? Bli med nÄr den kritikerroste forfatteren skal samtale om dÞden med filosof Heine Alexander Holmen.


    Ida Katrine Gravensteen er forsker og rettsmedisiner. Hun har gjennom flere Ă„r formidlet medisinsk kunnskap gjennom podcast, blant annet pĂ„ NRKs Abels tĂ„rn. Hva vi levende kan lĂŠre av de dĂžde er hennes fĂžrste bok.


    Heine Alexander Holmen er filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Shazia Majid: Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner – Basta 2025

    Shazia Majid: Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Den 25. januar 1973 landet en ung pakistansk kvinne pĂ„ Fornebu flyplass i Oslo. I ventehallen sto hennes ektemann, med bĂ„de bolig og jobb ved Oslo Reiseeffektfabrikk. Kvinnen var spent, og lykkelig uvitende om livet som ventet henne i verdens mest likestilte land. Hun var ikke alene, det er kommet tusenvis som henne til Norge. Den unge kvinnen som kom til Norge for snart femti Ă„r siden, skulle med tiden bli mor til fem jenter. En av dem er VGs kommentator Shazia Majid, som har skrevet boken Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner.


    50 Ă„r etter gikk en ung afghansk kvinne av en buss i BjĂžrvika i Oslo, og sĂžkte asyl i Norge etter en lang og dramatisk flukt fra undertrykkelse. Hun visste ingenting om hva som ventet, og bodde et Ă„r pĂ„ asylmottak fĂžr sĂžknaden ble innvilget og hun ble bosatt i Trondheim. Mariam Rasouli representerer en ny generasjon innvandrerkvinner. Med hjelp fra Guro Kulset MerakerĂ„s har hun fortalt om sin kamp for Ă„ bli en del av det norske samfunnet i boka Jeg er Mariam. En fortelling om frihet.

    I denne samtalen diskuteres innvandrerkvinners vei ut av periferien og inn i det norske samfunnet. Har kvinnene klart Ă„ bryte normer og strenge sosiale strukturer? Hvordan? Hva har kvinnene vunnet, og hva gikk tapt?


    Samtalen mellom Shazia Majid og Mariam Rasouli ledes av forfatter og journalist Guro Kulset MerakerÄs.


    Shazia Majid er journalist og kommentator i VG. Hun har vunnet SKUP-diplomet to ganger og har i en Ă„rrekke vĂŠrt en sterk stemme i den offentlige debatten. Ut av skyggene (2020) er hennes fĂžrste bok.


    Mariam Rasouli jobber som miljĂžarbeider i en boenhet for enslige mindreĂ„rige flyktninger i Trondheim kommune. Hun har tidligere utgitt romanen Blomsten og trollet (2021) og vĂŠrt medforfatter til boken Jeg er Mariam (2024).


    Guro Kulset MerakerĂ„s er journalist og forfatter av flere sakprosabĂžker: Moria – PĂ„ innsiden av Europas stĂžrste flyktningleir (2023) og Jeg er Mariam (2024). I 2024 vant hun NTNUs litteraturpris for Moria. Hennes siste utgivelse er Syver (2025).

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • FestivalĂ„pning – Sannhet i sakprosa – Basta 2025

    Festivalåpning – Sannhet i sakprosa – Basta 2025

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Sakprosa skiller seg fra skjÞnnlitteratur ved at den har som mÄl Ä formidle faktabasert informasjon som kan etterprÞves. Eksempler pÄ sakprosa er lÊrebÞker, faglitteratur, dokumentarer, biografier, avisartikler og kronikker. Fundamentalt for sakprosalitteraturen er at den er forankret i virkeligheten. At innholdet i boka er sant, er noe leseren tar for gitt i mÞte med en sakprosabok. Feilaktige opplysninger, bevisste vinklinger og eventuelle utelatelser i teksten kan imidlertid skape et forvrengt bilde av virkeligheten. PÄ samme mÄte kan manglende eller uklare kilder gjÞre det vanskelig for leseren Ä vurdere tekstens troverdighet.


    Hvordan pĂ„virker troverdigheten til en sakprosatekst leserens oppfatning av virkeligheten? Hva gjĂžr en kilde troverdig – og hva svekker troverdigheten? I hvilken grad har forfatteren makt til Ă„ forme leserens forstĂ„else av virkeligheten? Og hvilke konsekvenser kan det fĂ„ nĂ„r viktige perspektiver utelates i en sakprosatekst? Er det i det hele tatt mulig Ă„ skrive en helt nĂžytral fremstilling av en sak? Hvordan kan leseren selv vĂŠre kritisk og bevisst i mĂžte med sakprosa?


    For Ă„ diskutere disse spĂžrsmĂ„lene har vi samlet et sterkt panel av sakprosaforfattere – Åsne Seierstad, Alf van der Hagen og Are Sende Osen. Samtalen ledes av Aagot Opheim, journalist i Adresseavisen.


    Åsne Seierstad er en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere. Bokhandleren i Kabul (2002) lĂ„ over et Ă„r pĂ„ bestselgerlistene til New York Times i USA og Sunday Times i Storbritannia. To sĂžstre (2016), ble kĂ„ret til en av Skandinavias ti beste sakprosabĂžker etter Ă„r 2000, og hun mottok Brageprisen for denne. Ufred – Russland fra innsiden (2025) er hennes niende bok. PĂ„ BASTA deltar hun ogsĂ„ i en samtale om boken Ufred.


    Alf van der Hagen har bakgrunn som medredaktĂžr i Vagant, redaktĂžr i NRK Kritikertorget og ansvarlig redaktĂžr og administrerende direktĂžr i Morgenbladet. For Dag Solstad. Uskrevne memoarer (2013) mottok van der Hagen Kritikerprisen for beste sakprosabok, og for Kjell Askildsen. Et liv (2014) ble han nominert til Brageprisen. HĂžsten 2024 utkom LitterĂŠre lĂžft. Ti nye forfattersamtaler, med blant andre Per Petterson, Maria Navarro Skaranger, Tomas Espedal og Tore Renberg.


    Are Sende Osen er journalist, humorist, forfatter og programleder mest kjent fra det humoristiske radioprogrammet Are og Odin. Han har skrevet bĂžkene Kongerekka, som omhandler de norske vikingkongene. Hans siste utgivelse er Vikingtiden fra aaaah! til Ă„Ă„Ă„Ă„h! (2025), som han ogsĂ„ holder foredrag om pĂ„ BASTA.


    Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med sĂŠrlig ansvar for hĂžyere utdanning og forskning.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Ghulam Abbas: Gudfaren – om B-gjengen og livet i den kriminelle underverdenen

    Ghulam Abbas: Gudfaren – om B-gjengen og livet i den kriminelle underverdenen

    · Litteraturhuset i Trondheim

    For mange var han symbolet pĂ„ gjengvolden som herjet Oslo pĂ„ 2000-tallet. Ghulam Abbas var lederen for B-gjengen – fryktet, omtalt og jaget. Han ble dĂžmt for organisert kriminalitet og stemplet som en av Norges farligste menn. Men historien slutter ikke der.


    Etter soning har Abbas valgt en helt annen vei. I dag er han miljĂžarbeider, sosionomstudent og far, og bruker egne erfaringer til Ă„ hjelpe unge bort fra et liv i rus og vold. Sammen med forfatter og journalist Kjetil Stensvik Østli har han fortalt sin historie i boka Gudfaren â€“ en ĂŠrlig og urovekkende fortelling om hvordan utenforskap, rasisme og skolefrafall kan drive unge inn i kriminalitet, og hva som skal til for Ă„ bryte ut.


    PĂ„ Litteraturhuset mĂžter han journalist Ingunn KyrkjebĂž til en samtale om makt og moral, om veien fra frykt til forsoning – og om hvordan smĂ„ valg i ungdomstida kan forme et helt liv.


    Ghulam Abbas (f. 1980) var leder for den sĂ„kalte B-gjengen i Oslo og ble i 2009 dĂžmt for organisert kriminalitet. Etter soning har han snudd livet sitt – han jobber nĂ„ som miljĂžarbeider, studerer til Ă„ bli sosionom og holder foredrag om gjengvold og utenforskap.

    Gudfaren er skrevet i samarbeid med Kjetil Stensvik Østli, prisbelĂžnt journalist og forfatter.


    Ingunn KyrkjebĂž (f. 1965) er journalist, programleder, dokumentarregissĂžr og fotograf. Hun har vĂŠrt gravende journalist i over 25 Ă„r, blant annet i NRK og TV 2, og arbeider nĂ„ i Adresseavisen. I 2025 mottok hun bĂ„de Featureprisen og Den trĂžnderske journalistprisen for podkasten Gutten som ble gangster. KyrkjebĂž har en lang karriere innen fortellende journalistikk og dokumentar, og har ogsĂ„ bakgrunn innen kunst og japansk kampkunst.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Samisk liv og kultur pĂ„ 1700-tallet

    Samisk liv og kultur på 1700-tallet

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Boka «Samisk liv og kultur pÄ 1700-tallet» er basert pÄ presten Knud Leems detaljerte beskrivelser av samisk liv og kultur i Såpmi pÄ 1700-tallet. Forfatterne har sortert akvarellene og inndelt dem i ni tematiske kapitler, bl.a. reindrift, arkitektur, hÄndverk, klesdrakt og religion. Boken er altsÄ rikt illustrert med de 85 detaljerte akvarelltegninger som ikke tidligere er publisert.


    Knud Leem (1697–1774) var en dedikert teolog og sprĂ„kmann som skrev den fĂžrste samiske grammatikken. Han bodde ti Ă„r i Finnmark – fĂžrst som misjonĂŠr i Porsanger og Laksefjord, og deretter som sogneprest i Alta – og skisserte beskrivelser av det han sĂ„ og opplevde. Senere engasjerte han en kunstner til Ă„ lage akvarelltegninger, og sammen med bildebeskrivelser utgjĂžr dette et hittil upublisert gotisk manuskript. Forfatterne har transkribert Leems hĂ„ndskrevne kommentarer. Sammen med de praktfulle akvarellene gir tekstene et enestĂ„ende innblikk i datidas oppfatning av samisk levesett.


    Terje T.V. Bratberg (f. 1955) er historiker og har utgitt en rekke lokalhistoriske bĂžker, og har tidligere vĂŠrt konservator ved Sverresborg TrĂžndelag Folkemuseum.


    Jacob Nordin Andresen (f. 1998) jobber som byguide i Trondheim og har en mastergrad i historie. Tittelen pĂ„ hans mastergradsoppgave fra NTNU var «Dansk-norsk misjon i TrĂžndelag: En analyse av skildringer om misjonen overfor sĂžrsamene i Trondhjems amt 1706–1731».


    Maria Veie Sandvik er kunsthistoriker og forlagsredaktĂžr i Museumsforlaget.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kunsten Ă„ lese Dag Solstad

    Kunsten å lese Dag Solstad

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Men hvordan kan vi lese Solstad i dag? Hva gjÞr ham sÄ utfordrende og fascinerende Ä fÞlge gjennom et langt forfatterskap fra 1960-tallet til i dag?


    I denne samtalen stiller vi disse spÞrsmÄlene og utforsker vÄre egne veier inn i Solstads forfatterskap. Vi inviterer alle til Ä bli med pÄ denne reisen inn i Solstads forfatterskap, enten du er en erfaren Solstad-leser, en skeptiker, eller bare er nysgjerrig pÄ hva hans forfatterskap har Ä by pÄ.


    Om deltakerne:

    John Brumo er professor i nordisk litteratur ved Institutt for sprĂ„k og litteratur pĂ„ NTNU


    Ingeborg Riis Amundsen er litteraturviter og har skrevet master pĂ„ NTNU om Solstads forfatterskap.


    Samtalen ledes av fĂžrsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for sprĂ„k og litteratur pĂ„ NTNU, Zsofia Domsa.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Hvordan vĂŠre foreldre nĂ„r man blir beleiret av eksperter?

    Hvordan være foreldre når man blir beleiret av eksperter?

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Dagens foreldre blir fra fĂžrste stund mĂžtt med en flom av informasjon, anbefalinger, rĂ„d og formaninger – fra fagpersoner, offentlige faglige myndigheter, influensere og journalister. Alle mener Ă„ ha funnet den «optimale foreldrestilen» som de oppfordrer foreldrene til Ă„ fĂžlge. Likeledes har «ekspertene» identifisert hvilke «feller» mammaer og pappaer oftest gĂ„r i, og hvordan de kan unngĂ„s. Det florerer med masse tilbud om kurs til foreldre, bĂ„de fra offentlige og private aktĂžrer.


    Foreldre synes derfor for tiden ifĂžlge ekspertene Ă„ vĂŠre de som vet minst om hva barn trenger for Ă„ bli ivaretatt pĂ„ en god mĂ„te. Og selv om foreldre viser seg Ă„ vĂŠre gode nok, kan de alltid bli bedre, mer kompetente, bevisste og opplyste. Å vĂŠre kompetente foreldre i ekspertenes Ăžyne synes Ă„penbart Ă„ kreve en evig kvalifisering.


    I samtale med familieterapeut og mekler Andreas Breden gir Per Lorentzen oss et innblikk i boken hans og foreldrerollen i dag.


    Per Lorentzen er pensjonert klinisk psykolog med bred erfaring innen ulike psykologiske praksisfelt. Senest som underviser ved barnevernspedagogutdannelsen, OsloMet. Han har utgitt en rekke fagbĂžker om kommunikasjon med barn med funksjonsnedsettelser, etikk i miljĂžterapi og et kritisk blikk pĂ„ bruken av hjerneforskning i barnevernsfeltet.


    Andreas Breden jobber som familieterapeut og mekler ved familievernkontoret i Trondheim, og skriver en doktorgrad om menn i terapi. Han har jobbet mye med foreldreveiledning i forskjellige settinger, bĂ„de i barnevernet, familievernet og psykisk helsevern.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vinnaren av NTNUs litteraturpris 2025: Marte Huke for “Los”

    Vinnaren av NTNUs litteraturpris 2025: Marte Huke for “Los”

    · Litteraturhuset i Trondheim

    Los er ei samling som spenner vidt. Her finn vi dikt om Ă„ lese ein roman i ei hengekĂžye om sommaren, om utsikta frĂ„ vindauget og korleis orda forvandlar ho, om hav og landskap, om Ukraina og korona, om Harald SĂŠverud, Inger Christensen og Henry Darger. Alle dikta er samstundes prega av ei grunnleggjande openheit – noko som heile tida spĂžr kva blikk vi mĂžter verda med, og kva som krevst for Ă„ ta ho inn. Dikta tek lesaren i handa, som ein fylgjesvein, og resultatet er ei oppsiktsvekkjande varm og perspektivrik bok, skrive med stor autoritet og overskot.


    Fem sterke kandidatar, som alle lÞftar fram nÊre tema, stod pÄ kortlista til Ärets litteraturpris ved NTNU. No er det offentleggjort at Marte Huke er vinnaren av den gjeve prisen. Dei andre nominerte var Ingrid Storholmen, Fredrik Stellander Larsen, Marte Mittet og Kjersti Synneva Moen.

    Terje Lohndal, dekan ved Det humanistiske fakultetet, deler ut prisen pÄ Litteraturhuset i Trondheim 5. november.. Etter tildelinga blir det samtale mellom prisvinnaren Marte Huke og jurymedlem Nora Berg Markussen.


    Om prisen

    NTNU deler Ă„rleg ut ein litteraturpris for Ă„ synleggjere og utvikle litterĂŠr verksemd knytt til TrĂžndelag. NTNUs litteraturpris pĂ„ kr 20 000 gĂ„r til eit norsksprĂ„kleg verk av ein nolevande forfattar med tilknyting til regionen, og vekselvis til skjĂžnn- og faglitteratur. I 2025 er det skjĂžnnlitteratur som stĂ„r for tur.

    SjĂ„ oversikt over tidlegare vinnare her: https://www.ntnu.no/kultursamarbeid


    Årets jury

    Juryen for NTNUs litteraturpris 2025 er: Juryleiar Karolina Drozdowska, fÞrsteamanuensis ved Institutt for sprÄk og litteratur ved NTNU, Siri Aurland Bredesen, avdelingsleiar hos Norsk Forfattersentrum Midt-Norge, Nora Berg Markussen, phd-stipendiat ved NTNU, Marthe Vendela Kant, programkoordinator, Litteraturhuset i Trondheim og Aja Bugge, dagleg leiar ved Litteraturhuset i Trondheim.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kunstnersamtale: Lorck Schive 2025 LIVE

    Kunstnersamtale: Lorck Schive 2025 LIVE

    · Litteraturhuset i Trondheim

    I utstillingen Lorck Schive kunstpris 2025 pÄ Trondheim kunstmuseum viser fire anerkjente norske samtidskunstnere helt nye verk produsert med stÞtte fra kunstprisen. Lorck Schive gir publikum en unik mulighet til Ä oppleve samtidskunst pÄ sitt mest aktuelle og nyskapende. I lÞpet av utstillingsperioden vil en internasjonal og uavhengig fagjury velge en av kunstnerne som mottar prisen pÄ 500.000 kr.


    De nominerte kunstnerne er: Anawana Haloba, Marthe Ramm Fortun, Silje Linge Haaland og Toril Johannessen.


    Kunstnersamtalen denne kveld gir innsikt i kunstnernes prosesser, praksis og perspektiver – og Ă„pner for refleksjon rundt hva samtidskunst kan vĂŠre i dag. Dette er en sjelden mulighet til Ă„ komme tett pĂ„ noen av Norges mest markante kunstnere og fĂ„ et innblikk i arbeidet bak verkene.


    Utstillingen vises pÄ Trondheim kunstmuseum fra 27. september 2025 til 4. januar 2026.

    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Laat meer zien