Afleveringen
-
Kunstig intelligens er den fĂžrste teknologien i verdenshistorien som ikke bare er et verktĂžy for mennesker, men som i tillegg kan operere pĂ„ egen hĂ„nd. Den kan â i hvert fall tilsynelatende â erstatte bĂ„de den kreative tankeprosessen og hĂ„ndverket som kreves for Ă„ skape et kunstverk. Mange av de prosessene som krever menneskelig dĂžmmekraft i dag kan vĂŠre automatiserte i lĂžpet av de neste 25 Ă„r. Hva skjer da med bĂžker, musikk og billedkunst?
Vil treg, dyr og kompleks menneskekunst bli erstattet av billig og kjapp KI-kunst som er lett Ä like? Er forfattere, oversettere, musikere og billedkunstnere snart bare et romantisk minne? I sÄ fall, hva er det vi mister? Finnes det en genuint menneskelig komponent i kunsten, som vi bÞr verne om? Og hvordan gjÞr vi i sÄ fall det? Eller er dette bare enda et teknologisk skifte lik de vi har sett fÞr, og er frykten hos kunstnerne dermed overdrevet?
Velkommen til en visjonĂŠr samtale om vĂ„r nĂŠre framtid mellom fysiker, forfatter og KI-ekspert Inga StrĂŒmke (NTNU), og forfatter og leder i Den norske Forfatterforening, BjĂžrn Vatne.
Introduksjon ved NTNU-professor og kunstner Alexandra Murray-Leslie, kjent fra kunstkollektivet Chicks on Speed. Murray-Leslie har brukt AI som verktÞy i kunstprosjekter, og har den siste tiden fordypet seg i den verdenskjente forskeren Isabelle Stengers begrep Slow science. Sammen med Sophia Efstathiou (NTNU) har Murray-Leslie arbeidet med Ä omforme akademiske tekster til poplÄter i det de kaller Slow Song Science (SSS), som utgjÞr en slags motvekt til de store sprÄkmodellenes symbolske kultur.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
For sakprosaen vakte stortingsmeldingen «KunstnerkÄr» bekymring da den ble lansert i 2023. I dette sentrale strategidokumentet ble sakprosaen nemlig definert som et felt i «kunstens randsone», og dermed sett fra politikernes side gitt en mindre sentral stilling enn andre litterÊre uttrykksformer. Dette har vekket oppsikt i flere forfattermiljÞer, spesielt av Norsk faglitterÊr forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Hvor viktig er egentlig sakprosaen for litteraturen, og er egentlig sakprosa skrivekunst? Dette er noen av spÞrsmÄlene som skal diskuteres i denne samtalen. I panelet finner vi forfatterne Ivo de Figueiredo, Erika Fatland, Torgeir E. SÊveraas, og Arne VestbÞ, der sistnevnte ogsÄ er generalsekretÊr i NFFO. Samtalen ledes av Frode Lerum Boasson, fÞrsteamanuensis i litteraturvitenskap ved NTNU.
Erika Fatland er sosialantropolog, eventyrer og forfatter. Hun er kjent for sine reiseskildringer fra blant annet Sentral-Asia, tidligere Sovjetstater og Himalaya. I Ă„r utkommer hennes siste bok SjĂžfareren â en reise gjennom Portugals tapte imperium.
Torgeir SÊveraas er forfatter og historiker, og er en del av Basta Sakprosafestivals programkomité.
Ivo de Figueiredo er historiker, biograf og kritiker. Han er for tiden aktuell med andre bind av biografien om Edvard Munch.
Arne VestbĂž er forfatter og generalsekretĂŠr i Norsk faglitterĂŠr forfatter- og oversetterforening.
Frode Lerum Boasson er fĂžrsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige universitet. Han er primĂŠrt interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Zijn er afleveringen die ontbreken?
-
Ingrid Storholmens nye bok âBloddrĂ„petallâ tar utgangspunkt i HUNT, den store helseundersĂžkelsen som har pĂ„gĂ„tt i TrĂžndelag, og som har 40 Ă„rs jubileum i Ă„r. Bak tallene i undersĂžkelsen er det fortellinger om menneskene som berĂžres av sykdom, enten som pasienter eller pĂ„rĂžrende. Det er dette boka handler om.
MĂžt Ingrid Storholmen i samtale med skuespiller Ăyvind BrandtzĂŠg. BrantzĂŠg vil ogsĂ„ gjĂžre et kort stunt, der han dramatiserer en av tekstene i boka.
Ingrid Storholmen er forfatter fra Verdal. Hun har utgitt en rekke diktsamlinger, romaner og barnebĂžker. Hun har vunnet flere priser for sitt forfatterskap, bl.a. Sultprisen, Ole Vig Prisen, Bokhandlernes forfatterstipend mfl og har vĂŠrt nominert til Brageprisen, Kritikerprisen mm.
Ăyvind BrantzĂŠg er skuespiller, musiker og sanger oppvokst i Steinkjer. Han har siden 1996 vĂŠrt tilknyttet TrĂžndelag Teater hvor vi kjenner ham fra mange roller i bĂ„de klassisk og moderne drama, komedier, musikaler og barneteaterforestillinger.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
MĂmir KristjĂĄnsson vokste opp med en far han beundret og etterlignet. NĂ„r faren dĂžr, spĂžr MĂmir seg om hvordan han kan elske faren sin sĂ„ mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. I boka âPabbi â en familiesaga om drukkenskapâ skriver han, med varme, humor, og en god dose alvor om Ă„ ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.
Ă sa Linderborg om boka: â«Pabbi» er en dialektisk mesterprĂžve, en sjeldent klarsynt beskrivelse av misbrukets mĂžrke. Jeg har lest mange barndomsskildringer og mye om alkoholisme, men det MĂmir KristjĂĄnsson gjĂžr, er noe av det beste i begge sjangre.â
Vi mÞter ham i samtale om fyll, alkohol og arvesynd, med Jo RÞed SkÄrderud, journalist og programmedarbeider pÄ Litteraturhuset i Trondheim.
MĂmir KristjĂĄnsson (f.1986) er politiker, realitykjendis, forfatter, og glad i Ăžl. Han er stortingsrepresentant for partiet RĂždt og har blant annet skrevet bĂžkene âMamma er trygda,â âFrihet, Likhet, Islandâ og âHjelp â de flyr til Sveits.â
Jo RÞed SkÄrderud (f.1985) er journalist i avisen Klassekampen og programmedarbeider ved Litteraturhuset i Trondheim.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvordan kan NTNU, Trondheim kommune og kulturfeltet samarbeide om at Trondheim blir en attraktiv, kunnskapsbasert og mangfoldig kunst- og kulturby? BĂ„de for dem som skal leve av kultur og de som skal bruke kulturbyen.
NTNU og Litteraturhuset i Trondheim inviterer alle interesserte til engivende kveld med konstruktiv dialog og kreativ idémyldring, som kan gi mer innsikt i Trondheim som kulturby og hva slags kunstnerisk kunnskap NTNU har. NTNU har mange skapende og utÞvende kunstfag, bÄde i utdanning og forskning, som arkitektur, design, film, visuell kunst, musikk, dans og ulike former for scenekunst.
I samtalen vil du blant annet lÊre mer om kunstnerisk utviklingsarbeid, som er forskningsdelen av NTNUs kunstneriske aktiviteter. Det kan innebÊre at en ansatt bÄde er forsker og kunstner, og at forskningsaktivitetene skjer i og gjennom kunsten. Deltakerne vil tenke hÞyt rundt hvilken verdi denne spisskompetansen pÄ kunst kan ha for kulturlivet. Du vil oppleve folk med hÞy kompetanse, fra kommunen, NTNU og kulturfeltet, diskutere hva som er de beste lÞsningene for samarbeid. Slik at du kan fÄ mest mulig ut av Ä delta i det fantastiske kultur- og kunstmiljÞet i Trondheim.
Trond à m, byrÄd for kultur, idrett og friidrett i Trondheim kommune
Sara Brinch, dekan ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU
Nora Bilalovic Kulset, instituttleder ved Institutt for musikk, NTNU
Silje Engeness, direktĂžr Kosmorama
Marit Album Kvernmo, direktĂžr Posten Moderne
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hilde Merete Klungerbo og Marianne Danielsen er to pĂ„rĂžrende dĂžtre til foreldre med demens. De har delt opplevelser, krevende problemstillinger og erfaringer med hverandre underveis, og paÌ denne maÌten funnet forstaÌelse og stĂžtte i hverandre. NĂ„ har de skrevet en bok om temaet.
Den 22. oktober kan du hÞre dem bli bokbadet av Klaus Sonstad pÄ Litteraturhuset i Trondheim.
Her vil de dele sine opplevelser, krevende problemstillinger og erfaringer med publikum. Venninnene gir deg rÄd, fra hjerte til hjerte, om hvordan du skal greie Ä overleve som pÄrÞrende til en sykdom som tar fra deg et menneske du er glad i, litt etter litt.
Alle fĂžlelser er lov â ingen fĂžlelser er feil.
Marianne Danielsen stÄr ogsÄ bak podcasten med samme navn, «Ikke lett Ä glemme», og bokbadet blir tatt opp under samtalen og publisert som en egen episode.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I mars 2020 var koronapandemien pÄ full fart inn i Norge. I flere land var sykehusene allerede fulle og helsevesenet knaket i sammenfÞyningene, mens smitten spredde seg tilsynelatende ukontrollert. DÞdstallene steg i vÊret. Basert pÄ tilgjengelig forskning pÄ viruset, fryktet Gunhild Nyborg, forsker og lege, en virusutlÞst massedÞd i Norge hvis ikke befolkning og myndigheter tok situasjonen pÄ tilstrekkelig alvor. Hun rykket ut i Aftenposten, og Debatten pÄ NRK, med anbefalinger om munnbind, karantene, og tÞffe tiltak til situasjonen var under kontroll.
Det skulle koste henne dyrt. Nyborg ble idiotforklart. Kolleger vendte seg mot henne, og varslingen fikk konsekvenser for jobben hennes.
Nyborg mÞter Jo SkÄrderud, programmedarbeider ved Litteraturhuset, til samtale om Ä stÄ alene i stormen, og hvilket ansvar enkeltmennesket har nÄr faren truer.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
NÄr foreldre ikke blir enige om delt bosted ved samlivsbrudd ender barna i mer enn 80 prosent av tilfellene med mor som hovedbosted. Det gir mor rettigheter til Ä bestemme hvor barnet skal gÄ i barnehage, og hvor i landet det skal bo. Mange fedre opplever at de frarÞves kontakt med barna.
NĂ„ har regjeringens Mannsutvalg kommet med flere forslag som skal styrke fedres rettigheter etter samlivsbrudd. Domstolene skal i stĂžrre grad idĂžmme delt bosted ved konflikt, og fedre skal kunne bestride mors rett til Ă„ flytte til en annen del av landet ved konflikt. Forslagene mĂžter sterk motstand fra kvinnebevegelsen som mener forslagene kan gi voldelige menn makt over utsatte kvinner og barn. Hva er egentlig best for barna?
Stockmanndagene har invitert Arne BĂžrke, medlem i regjeringens Mannsutvalg og tidligere leder i organisasjonen Mannsforum, Maiken SĂŠtran Lium, nestleder i Kvinnefronten, og Borgunn Ytterhus, Professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie til debatt om en aktuell og krevende problemstilling.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Over to Är etter Russlands invasjon av Ukraina er det ingenting som tyder pÄ at noen av sidene vil vinne en klar seier. Alle vet at krigen, med stor sannsynlighet, vil ende ved forhandlingsbordet. PÄ tross av titusenvis av dÞde pÄ begge sider, er det knapt noen som snakker om hva en forhandlingslÞsning skal kunne innebÊre, og hvordan komme dit. Flere av de som har tatt til orde for at det internasjonale samfunnet bÞr jobbe for forhandlinger er blitt stemplet som medlÞpere for Putin-regimet.
En av de som likevel snakker hÞyt om at fred gjennom forhandlinger mÄ vÊre et mÄl er tidligere FN-utsending og toppdiplomat Kai Eide. Stockmanndagene har invitert ham til Ä holde foredrag om hvordan han mener det internasjonale samfunnet og Norge bÞr jobbe for fred i Ukraina.
Innledningen blir fulgt av samtale mellom Kai Eide og Gaute SkjervĂž, UtĂžya-overlevende og nestleder i AUF, ledet av Ăyvind AndrĂ© Haram.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Med 370 dÞde til overdoser i 2023 er Norge blant landene med flest narkotikarelaterte dÞdsfall i Europa. Overdosetallene er et av flere tegn pÄ at narkotikapolitikken ikke fungerer. Bruken av kokain skyter i vÊret blant unge, og gjengkriminalitet drevet frem av inntekter fra narkotikasalg er Þkende. Likevel virker politikerne handlingslammet. I flere Är har ruspolitikken vÊrt fanget mellom Þnsket om Ä hjelpe de som sliter med rusproblemer, og Þnsket om Ä avskrekke narkotikabruk gjennom et strafferegime.
Stockmanndagene har invitert Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk og Norges ledende ruspolitiske aktivist til Ă„ holde Ă„rets Stockmannforedrag. Han skal snakke om sine levde erfaringer med norsk ruspolitikk og veien videre.
Foredraget fĂžlges opp med ruspolitisk debatt mellom: Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk, Lars Sandlund, ungdomspolitiker for Senterpartiet i TrĂžndelag og Jonas Ali Ghanizadeh, TikTok-influenser og fylkespolitiker for MDG, mfl.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Forventet antall barn per kvinne i Norge har sunket fra to til 1,4 i lÞpet av 15 Är. I media trygler ministre kvinner om Ä fÄ flere barn, og lover Þkonomiske tiltak for smÄbarnsforeldre. Men er det penger som er problemet? Lone Frank, forfatter og vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen argumenterer for at det er langt mer kompliserte Ärsaker til at fÞdselsraten faller.
Hennes innledning blir etterfulgt av en debatt hvor vi blant annet mÞter fagfolk som jobber for Ä snu den fallende fÞdetrenden. Er de fallende fÞdetallene et samfunnsproblem, eller en privatsak? Hvem har skylda? Og hvorfor er det sÄ mange som blir sinte pÄ kvinner som velger Ä leve som frivillig barnlÞse?
Stockmanndagene har invitert Lone Frank, forfatter og vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen til Ä utforske temaet. Hun mÞter Guro Korsnes Kristensen, professor i kjÞnns-, likestilling og mangfoldsstudier ved NTNU, og Maren GrÞthe, politisk rÄdgiver i Barne- og familiedepartementet til samtale.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Krigen mellom Israel og Hamas er katastrofal for bÄde for den palestinske og israelske befolkningen. OgsÄ her hjemme merkes ringvirkningene. VÄr felles samtale har brutt sammen.
Den lille jĂždiske minoriteten i Norge opplever at de blir ansvarliggjort for Israels krigshandlinger og er mer utrygge enn noen gang siden annen verdenskrig. Skoler avlyser markering av Krystallnatten fordi temaet oppleves for âpolarisert.â Samtidig opplever ungdom og folk med bakgrunn fra MidtĂžsten at deres fortvilte og ĂŠrlige engasjement for Palestina stemples som antisemittisme og stĂžtte til terror. Hvordan snakker vi med hverandre nĂ„r krigen herjer? Hvor gĂ„r grensene for hva man kan si i kampens hete?
Litteraturhuset inviterer til samtale mellom engasjerte aktĂžrer. Vi mĂžter Linda Noor, leder i tenketanken Minotenk, Martin Bodd fra Mosaisk Trossamfund, Kathy Barolsky, medlem av JĂždiske Stemmer for Rettferdig Fred og fĂžrsteemanuensis i drama og teater ved NTNU, Asher Serussi, medlem i Med Israel for fred (MIFF) og forstander i Det jĂždiske samfunn i Trondheim (DJST).
Arrangementet er sÊrlig rettet inn mot elever i videregÄende skole i TrÞndelag, og vi samarbeider med lokale samfunnsfagslÊrere slik at mange unge fÄr anledning til Ä delta i denne viktige samtalen. Det vil settes av godt med tid til spÞrsmÄl og dialog med publikum.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Etter Ă„ ha sittet innesperret i Ă„revis og truet med 175 Ă„rs fengsel for Ă„ ha lekket informasjon om amerikanske krigsforbrytelser, ble journalist og redaktĂžr for Wikileaks, Julian Assange, sluppet fri i vĂ„r. Hva kan vi lĂŠre av Assange-saken? Endte den som en seier for varslere og modige journalister? Eller er det de som Ăžnsker Ă„ kneble varslerne som vant? Hvordan hĂ„ndterte institusjonene som skal verne om varslere og ytringsfrihet prosessen mot Julian Assange? Og hva blir de langsiktige konsekvensene av âAssangeâ saken?
Stockmanndagene har invitert Gisle Selnes, professor og forfatter av boka âForfĂžlgelsen av Julian Assangeâ, og Siv Sandvik, politisk redaktĂžr i Adresseavisen, til debatt om temaet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport i 2023. Et av de definerte mÄlene i rapporten er Þkt forsoning mellom de nasjonale minoritetene i Norge og majoritetsbefolkningen. Men mÄlet var omdiskutert allerede da rapporten skulle skrives. Risikerer vi at et erklÊrt mÄl om forsoning virker stikk i mot sin hensikt?
Vi har invitert den samiske politikeren Ida Marie Bransfjell, journalist Anki Gerhardsen og og historiker HĂ„kon Hermannstrand til diskusjon om temaet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Mange hadde knapt stiftet bekjentskap med Fosses tekster tidligere. Noen av disse ble raskt ivrige tilhengere, som ble fascinert av hans unike stil og tematikk. Andre ble direkte skuffet og forstod lite av hva som var sĂ„ ânyskapendeâ og âusigeligâ ved hans prosa og drama.
Hvordan skal vi nÊrme oss dette forfatterskapet, som teller mange titalls bÞker i alle tenkelige sjangre, fra barnebÞker og smÄ fortellinger til skuespill og romaner? Er det noe i ryktet om at han er vanskelig?
I denne samtalen stiller vi disse spÞrsmÄlene og utforsker vÄre egne veier inn i Fosses litterÊre univers. Vi vil dykke dypere inn i aspekter ved Fosses forfatterskap som vi mener har blitt for lite vektlagt, som for eksempel hans bruk av humor. Samtidig vil vi ogsÄ utforske temaer som er uadskillelig knyttet til Fosses tekster, som hans dyptgÄende utforskning av religiÞsitet. Vi inviterer alle til Ä bli med pÄ denne reisen inn i Fosses verden, enten du er en ivrig Fosse-leser, en skeptiker, eller bare nysgjerrig pÄ hva hans forfatterskap har Ä by pÄ.
Om deltakerne:
Marta Norheim er kulturjournalist, sakprosaforfatter og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere. I 2007 utga hun boka RÞff guide til samtidslitteraturen og i 2017 oppfÞlgeren Oppdateringar frÄ lykkelandet: rÞff guide til samtidslitteraturen. Marta Norheim er kjent for sin dyptgÄende analyse og formidling av litteratur, og har gjennom sin karriere hatt en betydelig innflytelse pÄ det litterÊre landskapet i Norge.
Zsofia Domsa er fÞrsteamanuensis ved Institutt for sprÄk og litteratur ved NTNU. I 2009 skrev hun en doktorgradsavhandling om Jon Fosses tidlige dramatikk med tittelen Vakkert, stygt og sÄrt. Helt siden sitt fÞrste mÞte med Fosses tekster i 1997 har hun vÊrt en engasjert formidler av hans forfatterskap gjennom forskning, gjendiktning og undervisning.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Edith Notowicz er den siste i Norge som overlevde Auschwitz.
Da hun var 15 Ă„r gammel ble hun skilt fra familien sin og deportert til nazistenes mest kjente og beryktede konsentrasjonsleir. Her ble hun utsatt for âdĂždsengelenâ Dr. Mengeles eksperimenter, og frarĂžvet muligheten til Ă„ fĂ„ barn for alltid. Til tross for alt det grusomme Notowicz ble utsatt for, er hun kjent for sitt lyse sinn. âMan kan ikke gĂ„ rundt og hate hele livetâ, pleier hun Ă„ si som forklaring pĂ„ at hun er sĂ„ full av livsglede.
Vi mÞter Edith Notowicz til en samtale med Geir Svardal, forfatter og journalist. Notowicz vil fortelle om oppveksten i Ungarn, og det etterhvert gryende jÞdehatet hun kjente pÄ kroppen fram mot krigsutbruddet. Samtalen vil handle om tilgivelse, om hat og sinne som i seg selv kan drepe, og om hatets siamesiske tvilling, som er dÄrlig samvittighet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Ett Ă„r fĂžr Stortingsvalget 2025 har allerede to av TrĂžndelags mest profilerte politikere sagt et klart nei.
For Senterpartiets Marit Arnstad og Fremskrittspartiets Sivert BjÞrnstad blir det ikke gjenvalg. Hvorfor sa de egentlig nei? Hvordan er livet som politiker? I en tid der du mÄ tÄle offentlighetens sÞkelys rundt det meste, lar vi de to politikerne fra TrÞndelag reflektere over livet pÄ LÞvebakken.
Samtalen ledes av Ăyvind AndrĂ© Haram.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Carl Frode Tillers kommende roman "Arbeidarhjerte" kommer ut 6. september, boken lanseres pÄ Litteraturhuset i Trondheim 3. september.
Tillers nye roman beskrives pÄ denne mÄten:
Arbeidarhjerte er ein roman om en mann som midtvegs i livet begynner Ä forakte det han har oppnÄdd. Den handlar om korleis Norge har forandra seg dei siste 50 Ära, og om eit sosialdemokrati som truar med Ä gÄ i opplÞysing.
Hovedpersonen Trond veit ikkje lenger kven han er. Han vaks opp i Namdalen pÄ 1970-tallet, pÄ PrÊrien, i ein typisk
arbeidarklassefamilie. Faren jobba pÄ saga og var ihuga NKP-ar, mora jobba som hjelpepleiar og var frÄfallen frÄ bedehusmiljÞet. Trond hadde hÞgare ambisjonar, han ville studere, og skaffa med tida eit trygt middelklasseliv. Han skaffa seg alle moglegheiter. Men nÄ har han mista grepet. Han har mista jobben, har skilt seg frÄ kona, han forstÄr seg ikkje pÄ dÞtrene sine.
Velkommen til lanseringsfest og bokbad med Carl Frode Tiller og âArbeidarhjerteâ! Samtaleleder er Zsofia Domsa, fĂžrsteamanuensis ved Institutt for sprĂ„k og litteratur ved NTNU.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sigurd Hverven kommer til Litteraturhuset for Ă„ snakke om sin bok "Hegel - en ganske enkel bok om en vanskelig filosof".
Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770â1831) har betydd sĂ„ mye for vĂ„r forstĂ„else av historie, modernitet, frihet og fremskritt at han garantert preger mĂ„ten du tenker pĂ„ â kanskje uten at du vet det selv.
I sin siste bok, Hegel: En ganske enkel bok om en vanskelig filosof, forsĂžker filosof og forfatter Sigurd Hverven Ă„ besvare spĂžrsmĂ„let: Hva skjer nĂ„r Hegels tanker mĂžter vĂ„r tid? I boka viser han at sentrale hegelianske ideer â om frihet, anerkjennelse, historie, fremmedgjĂžring og kjĂŠrlighet â fremdeles er relevante for Ă„ forstĂ„ brennbare spĂžrsmĂ„l i vĂ„r tegen tid. Samtidig bruker Hverven Hegels tenkning til Ă„ kaste lys over fenomener Hegel ikke kjente til, som velferdsstaten, smarttelefoner og feministiske og antirasistiske frigjĂžringsbevegelser.
Hegels tekster er beryktet for Ä vÊre vanskelige, pÄ grensen til det uforstÄelige. Men i denne boka blir Hegel forstÄelig for lesere selv uten store filosofiske forkunnskaper.
Etter en innledende presentasjon av boka, skal forfatteren samtale med Thomas Netland, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Agder, og Hannah Winther, postdoktor i filosofi ved NTNU.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Er litteraturen i ferd med Ä nÄ sitt sluttpunkt?
Den svenske professoren i litteraturvitenskap og litteraturkritikeren i Aftonbladet, Sven Anders Johansson, stilte dette spÞrsmÄlet i en bok som kom ut i Sverige for tre Är siden. Boken vakte stor oppsikt ogsÄ i den norske kulturoffentligheten. Sentralt stod resonnementet om at litteraturens frihet ikke lenger er selvsagt. I lÞpet av de siste tre Ärene som har gÄtt har flere av bokens tema direkte eller indirekte blitt aktualisert i ulike debatter om lydboken, om synkende leseferdigheter, om fallende boksalg osv., temaer som bÄde er relevante i Norge og Sverige.
PÄ dette arrangementet vil Sven Anders Johansson i samtale med norske litteraturvitere drÞfte bokens spÞrsmÄl slik de fremstÄr i dag: Er bokens sluttpunkt kommet nÊrmere?
Sven Anders Johansson er professor i litteraturvetenskap ved Mittuniversitetet og litteraturkritiker i den svenske avisen Aftonbladet. Utover Ă„ vĂŠre en av Sverige viktigste litteraturkritikere er Johansson ogsĂ„ forfatter av en rekke bĂžker om litteratur, blant annet âLitteraturens slutâ (2021), âDet cyniske tilstĂ„ndetâ (2018) og âSjĂ€lvskrivna mĂ€nâ (2015).
Silje Haugen Warberg er fĂžrsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder for prosjektet âPĂ„rĂžrenderollen og litteratur som remediumâ. Hennes forskningsinteresser er forbundet med tverrfaglige humanistiske forskningsfelt som âlitteratur og helseâ og ârett og litteraturâ.
Frode Lerum Boasson er fĂžrsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved NTNU. Han er primĂŠrt interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.
Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Han var i perioden 2014-2022 knyttet til Norsk KulturrĂ„d og arbeidet i den forbindelse med Ă„ utrede litteraturen og kulturens endrede vilkĂ„r i en stadig mer digital kultur. Han har f.eks. redigert âEstetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalderâ (2022) og âKvalitetsforstĂ„elser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kulturâ (2016).
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Laat meer zien
