Later beluisteren
-
Kveldens gjester tar for seg store temaer – i en samtale seg imellom. De kom i høst ut med boka "Harde fakta om livet, døden og kjærligheten". Her beskriver de noen av de mest fascinerende undersøkelsene fra psykologi og tilgrensende fag, men også livskriser forfatterne gikk gjennom under arbeidet. Resultatet er blitt en dypt personlig kobling mellom teori og praksis, hvor objektiv, faktadrevet forskning møter livets harde realiteter.Frode Thuen er psykolog og forfatter og profilert samlivsekspert, kjent blant annet fra sin mangeårige samlivsspalte i A-magasinet. Bent Sofus Tranøy er statsviter og forfatter med særlig interesse for økonomisk politikk og forbrukeratferd. I 2006 fikk han Brageprisen for boken "Markedets makt over sinnene".Dette er et innslag i serien «Hva er da et menneske?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi sover 1/3 av livene våre, men ofte tenker vi ikke så mye over betydningen av søvn eller hvorfor vi sover. Hos mennesker med psykiske lidelser ser vi ofte at søvn og døgnrytme er forstyrret. Lenge har en tenkt at søvnvanskene er et symptom på en annen lidelse. Innenfor et slikt paradigme skal en behandle den psykiske lidelsen og så vil søvnvanskene gå over av seg selv. Problemet er at dette ofte ikke skjer, og hos mange vil søvnvansker og psykisk helse påvirker hverandre gjensidig. Men hvordan skal vi gå frem for å behandle søvnvansker? Håvard Kallestad er psykologspesialist og leder en forskningsgruppe for søvn og døgnrytmer ved NTNU Institutt for Psykisk Helse.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
NATO 70 år. Militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitetInnleiing/samtale ved professor Jon Hellesnes og forfattar Kjartan Fløgstad.Jon Hellesnes, forfattar og professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Tromsø har nyleg gitt ut boka «NATO-KOMPLEKSET: Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA servilitet». Han har fått litteratur- og formidlingsprisar og er æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Jon Hellesnes er ein markant og nynorskskrivande filosof og essayist, som ved sida av Hans Skjervheim skal ha mykje av æra for at filosofi (og historie) er eit universitetsfag der nynorsk er mykje brukt. Med kronikkane og artiklane sine i dagspressa har Hellesnes i mange år vore ei forløysande kontrær røyst i den offentlige samtalen.Kjartan Fløgstad, forfattar og skribent. Tre av bøkene frå dei seinare åra, Grense Jakobselv, Nordaustpassasjen. Magdalenafjorden, handlar om den andre verdskrigen i Nord-Noreg og i Tyskland, med kritikk av militærvesenet. Om trilogien har Fløgstad sagt i eit intervju: «- Som så mange andre trodde jeg at det var pøbelen som var ansvarlig for nazismen, men det var folk med embetseksamen som utformet retningslinjene for Holocaust». Romanane er historieskriving på høgt plan, meiner historikar Harald Berntsen. Fløgstad har fått ei lang rekkje litterære heidersteikn: Nordisk råds litteraturpris, Nynorsk litteraturpris, Brageprisen, Gyldendalprisen, m.fl.Arr. Arnulf Kolstad
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Alle har en personlighet. Men hva er en personlighet egentlig? Og hvordan har den blitt som den har blitt? Og når kan man si at personligheten er ”forstyrret”? Personlighet er som mye annet i psykologien noe man ikke kan sette to streker under svaret på. Men vi vet en hel del om hva den består av, og hvordan den påvirkes. Kanskje dette showet kan hjelpe deg med å forstå på en ny måte hvorfor andre tenker og gjør som de gjør. Og ikke minst hvorfor du selv tenker og gjør som du gjør... Som vanlig kan det være at Hans Andreas og Svein inviterer med en gjest.Når ulven kommer er et konsept av psykologspesialistene Hans Andreas Knutsen og Svein Øverland. Ulven i denne sammenheng er de vansker og utfordringer rundt vår psykiske helse vi alle kan oppleve. Det kan være alt fra å føle seg litt sårbar til alvorlige psykiske vansker. I hvert møte adresserer de forskjellige temaer som er ønsket av publikum på en lun og forståelig måte. De vil gi en innføring i forskjellige deler av sinnet, men ønsker også å hjelpe med mer konkrete redskaper og strategier slik at man selv kan mestre og ha styringen på sine utfordringer.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
olveig Klæbo Reitan er lege, spesialist i psykiatri og har doktorgrad i immunologi. Hun jobber på St. Olavs Hospital og ved NTNU. Hun forsker bl.a på sammenhenger mellom immunsystemet og psyken. I dette foredraget tar hun oss med inn i et nytt spennende felt som tilbyr vitenskapelige forklaringer på sammenhenger mellom kropp og psyke «folk flest» kjenner men som vitenskapen ofte ikke har anerkjent. Dette åpner for forståelse og nye muligheter for forebygging og behandling av også psykiske plager.Psyken påvirkes av kjemiske stoffer som rusmidler og en rekke medisiner som for eksempel antidepressiver og antipsykotika. Da er det nærliggende å tenke at andre biologiske og kjemiske stoffer også kan påvirke hjernen.Immunsystemet skal beskytte oss mot virus, bakterier og andre inntrengere. Immunsystemet skal stoppe kreftutvikling og rydde opp i skadet vev. Da må det være sterkt. Samtidig må det ha god kontroll slik at ikke kaos med allergier og autoimmune sykdommer bryter ut. Immunsystemet må derfor være godt regulert. Reguleringen skjer i stor grad ved kjemiske signalstoffer immuncelle sender til hverandre. Kan disse signalstoffene også påvirke hjernen, psyken, følelsene våre og «hvordan vi har det»? Og hvilke konsekvenser har det?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I sentrum for samtalen står et stort spørsmål: Hvor langt skal vi strekke oss i å møte, forstå og hjelpe våre medmennesker, dypest sett verne om alt liv og alle skapninger? Budskapet om nestekjærlighet som vi finner i kristen tradisjon, har ikke alltid vunnet fram i historien, i konkurranse med begjær etter makt og penger, herredømme over mennesker og utnytting av naturen. Den Andre kan stå på hjørnet og vente – eller skjule seg i tid og rom… Kari Veiteberg er biskop i Oslo bispedømme, før dette ansatt i Kirkens bymisjon. Hun har vært prest en rekke steder omkring i landet, undervist i teologi og vært studierektor ved Liturgisk senter. Videre har hun skrevet en rekke bøker, holdt prekener og andakter i NRK og ivrig deltatt i debatter og samtaler om liv og tro. Særlig har hun virket i miljøer der vi finner de mest utsatte i samfunnet.Vi møter Veiteberg i samtale med Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis ved NTNU og initiativtaker til serien "Hva er da et menneske?"Dette er et innslag i serien «Hva er da et menneske?»
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I juni 2018 ble det publisert en artikkel fra Frischsenteret som hadde sett på IQ-data fra Forsvarets sesjon. Forskningen viser at norske menns IQ faller, og har gjort det siden midt på syttitallet. Forskningen fikk mye oppmerksomhet både i Norge og utlandet. Vi spør derfor, blir vi dummere?Vi har invitert psykolog Rolv Marvin Bøe, Nevropsykolog Eric Scott og filosof Morten Langfeldt Dahlback som stepper inn for Elise Djupedal. Mari Svenning er i rollen som ordstyrer.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Audun Myskja driver Senter for livshjelp i Ski og i Totenvika sammen med sin kone Reidun Myskja, et tverrfaglig prosjekt som legger vekt på hjelp til selvhjelp. Myskja har utviklet fagområdet mestringsmedisin, som fokuserer på å avdekke ressurser og gi individuelt tilpassede verktøy til mestring, både for mennesker med kroniske plager og for friske mennesker som ønsker vekst og selvinnsikt. Særlig har han arbeidet med musikkterapi for eldre. Han har vunnet flere priser, blant annet Den norske legeforenings Kvalitetspris. Videre har han skrevet en rekke fagbøker, blant dem Den musiske medisin, På vei mot en integrert medisin og Kunsten å dø.Dette er et foredrag i foredrags- og samtaleserien «Hva er da et menneske?»Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Richard Bærug, forfatteren av boka Putins presse - om russisk media og propaganda kommer til Litteraturhuset. Vi møter han i samtale med Geir Svardal, forfatter og journalist i Adresseavisen.I august i år reiste den norske forfatteren Richard Bærug til Russland. Reisen ble helt annerledes enn alle andre tidligere reiser til nabolandet i øst. Hvorfor? Etter all sannsynlighet var det Bærugs nye bok «Putins presse. Om russisk media og propaganda» som fikk russiske myndigheter til å se rødt.Det begynte med avhør i passkontrollen og overvåkning fra første stund. Da han steg av toget var han den eneste som ble stanset av politiet på jernbanestasjonen. Ett minutt etter at han hadde satt seg inn i den første drosjen, ble han stoppet av politiet og fikk en bot på 500 rubler for ikke å ha festet sikkerhetsbeltet skikkelig, mens drosjesjåføren kun fikk en advarsel. Da han som flere andre gikk over en tom gate fikk han umiddelbart nok en bot av politet for ikke å anvende fotgjengerovergangen flere hundre meter lenger borte. Den neste dagen ble han igjen stanset av politiet. Som alltid var dirigerende sivilkledde agenter fra FSB (arvtakeren til KGB) like ved. Denne gangen var «forbrytelsen» at han hadde forretningsvisum når han skulle gå en tur i fjellet. Det endte med rettsak senere på kvelden, en bot på 2000 rubler og utvisning fra landet.Statskontrollert russisk fjernsyn er kanskje hovednøkkelen til at Vladimir Putin fortsatt sitter ved makten og tidligere i år ble gjenvalgt som president i Russland. Mens russisk presse på 1990-tallet var friere enn noen gang, har informasjonskrig, propaganda og falske nyheter vokst jevnt og trutt siden Putin tok over makten nyttårsaften 1999. Med stadig større intensitet har Kreml benyttet russisk media for å få russere til å like, forstå og forsvare Putin og det russiske lederskapet, samt skape motvilje mot alt som er vestlig.Putins presse sammenlikner hvordan de statskontrollerte fjernsynskanalene og det som fortsatt er igjen av mer uavhengige russiske medier rapporterer om Krim, Ukraina, Norge, Baltikum, Tsjetsjenia, Georgia, historie, politikk og en rekke andre temaer. Boka er med på å forklare hvordan flertallet av russere ofte tenker annerledes enn andre europeere, og er en påminnelse om hva som skjer når man ikke lenger makter å tenke kritisk.Richard Bærug har doktorgrad innen medievitenskap, snakker flytende russisk og har i mange år bodd i Russland, Baltikum og Kaukasus.Sted: Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
